onsdag 30. desember 2009

Siste frist for BSU

Det begynner å haste om du vil ha med deg skattefradraget for sparing i BSU. Og det vil du jo selvsagt. Forutsetningen er at du er 33 år eller yngre, og at du har skattbar inntekt.

Du kan spare inntil 20 000 kroner hvert år, og dette vil gi deg et skattefradrag på 4 000 kroner (Tilsvarer 20 %). Kombinasjonen av skattefradrag og høy rente på BSU-konto gjøre dette til en ekstremt gunstig spareform.

Faktisk er det så gunstig at det kan lønne seg å låne penger. Men med mindre du har meget god kontroll, og ikke minst selvdisiplin, vil jeg ikke anbefale deg å bruke kredittkortet til å betale BSU. Har du derimot foreldre, besteforeldre eller andre nærstående som kan yte deg et kortsiktig lån bør du absolutt gjøre det.

Klarer du ikke skrape sammen 20 000 kroner uansett hvordan du snur og vrir deg, så spar det du klarer. Du får 20 % skattefradrag for hver eneste krone du setter inn på BSU før nyttår.

For å få skattefradraget for inneværende år MÅ betalingen være registrert av banken før årsskiftet. Det er ikke nok at du har lagt den inn til betaling i nettbanken. De ulike bankene har ulike frister for registrering av regninger før nyttår. Nedenfor følger en oversikt over fristene i noen av bankene:

Handelsbanken
Handelsbanken kommer (sammen med Sparebanken Vest og Sparebanken Øst) dårligst ut i denne uhøytidlige testen av betalingsfrister. Her må betalingene være registrert i nettbanken innen kl. 11.30 den 31.12 for at du skal være sikker på å få betalingen godkjent for 2009.

Sparebanken Vest
Betalinger som skal bokføres hos betaler og oversendes betalingsmottaker i 2009, må være registrert i nettbanken eller telefonbanken FØR kl 11.30 torsdag den 31.12.2009. Dette gjelder også overføringer mellom egne konti, som f.eks sparing til BSU.

Sparebanken Øst
Alle betalinger som skal betales i 2009 må registreres i nettbank og telebank innen 31.12.2009 kl. 11.30

Skandiabanken
Frist for vanlig regningsbetaling er kl. 12.15 nyttårsaften. For overføring til BSU-konto fra en av dine egne konti (i Skandiabanken) er fristen kl. 21.30. Om du har tenkt å flytte BSU-kontoen din fra annen bank til Skandiabanken, anbefaler de på sine nettsider, at du først betaler inn årets sparebeløp i ”gammel” bank før du ber om at kontoen flyttes.

Jeg vil tro at det sammen skulle gjelde også om du skulle ønske å flytte BSU-konto mellom andre banker.

DnBNor
Betalinger innenlands som ønskes postert på mottakers konto i 2009, må være registrert i nettbanken innen kl. 12.00 torsdag 31. desember og ha dato samme dag. For BSU er fristen kl. 20.

Fokus Bank
Siste nettbankbelastning før nyttår skjer kl. 12.00 den 31. desember.

Nordea
Nordea er testens vinner. Betalingsfristen for ordinære regninger er kl. 13 nyttårsaften. For overføring til egen BSU kan du drøye helt til kl 22.

Sjekk med egen bank
Som du ser så har de ulike bankene ulike frister. Er du kunde i en annen bank bør du derfor sjekke hvilken frist som gjelder for deg.

Vil du betale inn ekstra på bil- eller boliglån før nyttår kan det tenkes at du alt er for sent ute. Fristen for slike betalinger i Skandiabanken var i går. Betalinger etter dette registreres først i 2010.

Foto: Chris Johnson, sxc.hu

Da vil jeg ønske alle lesere av Veien til Rikdom et riktig god nytt spareår.

mandag 28. desember 2009

Halv skatt i desember – trodde du!

Mange går rundt i den villfarelse og tror at staten er snill og gir oss halv skatt i desember. Du trodde kanskje det du også? I så fall tar du feil.

Nå tenker du kanskje at jeg er på villspor, for du ble da vitterlig trukket halv skatt i desember. Og du kan bare slappe av! Du ble trukket mindre i skatt i desember. Men den eneste grunnen til at så skjedde var at du betalte for mye skatt resten av året. Jepp, det er sant. Fra januar til november blir du trukket mer i skatt enn det inntekten din skulle tilsi, slik at du slipper å betale full skatt i desember.

Hvorfor?
Svaret er at dette er en tvungen sparing til jul slik at staten skal slippe å få halve befolkningen rekendes inn dørene på sosialkontoret i desember. Erfaring viser at en viss andel av befolkningen er dårlige til å planlegge økonomien sin, og derfor er ute av stand til å spare opp en buffer til de økte utgiftene som desember og julefeiring normalt fører med seg – på tross av at alle vet i god tid hvor desember er plassert i kalenderen.

Ekstra skatt resten av året er altså statens måte å gi befolkingen en livbøye slik at den skal komme seg helskinnet gjennom juleshoppingen.

Lurer seg selv
Jeg har noen kollegaer som var svært gira på å jobbe overtid i denne siste måneden av året, for som de sa: ”det er jo halv skatt!”. Resten av året er det så som så med viljen til å jobbe ekstra. De har rett og slett ikke forstått hvordan skatten beregnes.

Når du får tilsendt skattekortet fra likningskontoret er det beregnet at du vil ha en stabil inntekt gjennom hele året. På det grunnlaget blir det beregnet hvor mange kroner du skal betale for mye i skatt fra januar til november. Om du så jobber ekstra mye i desember ender du bare opp med å ha blitt trukket for lite de foregående månedene. Resultat: Baksmell til neste år.

Konklusjon
Det spiller ingen rolle om du tjener lønna di i en måned med full eller halv skatt. Skatten du må betale for hele året blir den samme uansett.

Du kan selvsagt argumentere med at mye jobbing i desember gir deg et forskudd, siden du ikke trenger å betale inn restskatten før langt ut i neste år. Og det er jo til en viss grad korrekt – gitt at du setter pengene til side og lar de forente seg i mellomtiden.

Men da vil jeg argumentere med at om alle lærte seg å spare fornuftig kunne vi sluppet halv skatt i desember, og heller fått lavere skatt resten av året. Med sunn fornuft og gode sparerutiner ville du tjent på det økonomisk. Sagt med andre ord: Du som er flink å spare betaler prisen for at andre er noen rotehoder.

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

PS! Akkurat det samme gjelder når det kommer til feriepenger.

mandag 14. desember 2009

Status for min økonomi per 1.desember

De økonomiske pilene peker i riktig retning for tiden. Verdien på eiendelene mine var ved månedsskiftet 16 000 kroner høyere enn måneden før. Samtidig er gjelden redusert med nesten 7 000 kroner. Formuen har dermed økt med pene 23 000 kroner på én måned.



Status
Status for min økonomi per 1.desember var:

Sum eiendeler: kr 312 000 (+ 5,4 %)
Sum gjeld: kr 379 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 67 000 (+ 25 %)

Langt til mål
Målsetningen min for inneværende år er å øke formuen med 170 000 kroner. For å få det til må jeg ha en økning på hele 39 000 nå i desember. Og som jeg skrev i forrige statusrapport blir det vanskelig. Ikke umulig – men vanskelig. Lønnen i desember ligger godt over gjennomsnittet for året, og gir dermed et viktig bidrag til å nå målet. Men lønn minus faste kostnader ligger likevel langt under det magiske beløpet på 39 000.

Det betyr at eneste måten jeg kan nå målsetningen er om noen av aksjene eller aksjefondene stiger vesentlig i verdi frem mot årsskiftet. Det er jo lov å håpe, men uansett hvordan jeg snur og vrir på det så er det forhold som ligger utenfor min kontroll.

Faktisk håper jeg på det motsatte – at aksjemarkedet synker. Kontantbeholdningen er stor nok til at jeg kan sette flere penger i arbeid gjennom investeringer i aksjer. Jeg har vurdert å øke den månedlige sparingen i aksjefond, men kommet frem til at jeg heller vil kjøpe meg opp i enkeltaksjer.

Langsiktighet
Fordelen med sistnevnte er at jeg slipper unna det årlige forvaltningsgebyret til fondsforvalteren. Dess lengre tid en sitter med andeler i et aksjefond, dess større betydning har de årlige kostnadene. Og siden jeg regner med selv som en langsiktig investor vil det absolutt være en fordel for meg å bygge opp en liten portefølje av aksjer ved siden av fondsinvesteringene.

Ulempen er at jeg ikke har noen å skylde på om jeg foretar en feilinvestering.

Fordelingen mellom fond og enkeltaksjer er i øyeblikket ca 80/20. Slik sett er det nok fornuftig å investere i enkeltaksjer.

Selv om det finnes de som mestrer daytrading og klarer å gjøre raske penger på den måten så foretrekker jeg den trygge og sikre veien til rikdom – å bygge stein på stein.

Veien videre
Innimellom alle juleforberedelsene har jeg en plan om å sette nye mål for 2010, samt sette opp nytt budsjett. Så får tiden vise om jeg klarer å lokke Fruen med i budsjettprosessen. Det er til tider noe vanskelig å få henne engasjert i økonomi, men siden vi skal gifte oss til sommeren er vi bare nødt til å ha et godt og oversiktelig budsjett. Og når det kommer til bryllupsforberedelser er hun sjelden vanskelig å be, så jeg får bruke det som innfallsvinkel.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

tirsdag 1. desember 2009

Språk er makt – et par viktige ord om økonomi

Dragen har vært ute og reist med jobben. Igjen. Denne gangen gikk turen til Utlandet. Utlandet er verdens største land, både hva folketall og areal angår.

Ettersom det var et formål med turen, og opptil mange timers arbeid hver dag, var alle utgifter dekket. Det er likevel ikke til å unngå at det går noen kroner underveis. Ikke så mange, men litt ble det da. En kjole, hverdagskjole denne gangen, og den er flittig brukt. Jeg har den på meg i skrivende stund. Den kostet 40 euro. Ingen formue, i hvert fall ikke for meg som bare går i kjoler på jobb, og som er forpliktet til å kle meg litt skikkelig. Jeg står inne for kjøpet av kjolen.

Nuvel – det jeg skulle snakke om, var de to utenlandske ordene jeg lærte meg på turen. Det ene så jeg på en minibank. Minibank er jo et bra og forståelig ord på norsk, men i denne avdelingen av Utlandet heter minibank noe langt mer talende, nemlig Geldautomat.

Tar du ut penger du egentlig ikke har, fra dette hullet i veggen, setter du deg i enda mer gjeld.

Jeg syns det var et veldig bra navn på en innretning vi er så vant til å se rundt oss at vi knapt nok legger merke til den. Nå for tiden tror nemlig ikke barna at penger vokser på trær lenger, de tror penger kommer ut av hull i veggen. Det er jo sant det – gitt at man faktisk har pengene på konto.

Det å hente penger fra kredittkort og ut av et hull i veggen trenger jeg vel ikke kommentere en gang. Det er dyrt og unødvendig..

Totalt bedrag

Jeg har en stor last – designerkaffe. Designerkaffe er kaffe som er blandet med varm melk. Noen ganger inneholder den sjokoladesirup i tillegg til espresso og melk. Navnet designerkaffe kommer av at den er oppskrytt og overpriset, samtidig som mange gjerne vil ha sånt. Undertegnede er intet unntak. Koffein er det beste av de lovlige rusmidler, og lastenes sum er konstant. Men likevel. Jeg burde gjøre noe med denne lasten.

Der stod jeg da, i Utlandet, og bestilte denne overprisede herligheten, på en verdensomspennende kjede. Riktignok lager de god mokka, men 4 euro? Det er mye penger for en skvett kakao blandet med espresso.

På kvitteringen stod det andre utenlandske ordet jeg merket meg; Betrag. Det er sikkert sant det som stod på kvitteringen for designerkaffen: total Betrag.

Pengemannens anm.: Siden Dragen sikkert har sendt både kvitteringer og betrag videre til arbeidsgiver for utgiftsdekning ble jeg nødt til å stjele et bilde fra nettet. Og det viser på en utmerket måte at også pengespillet Keno er det reneste betrag.
Her kan du lese tidligere gjesteinnlegg fra Dragen.

mandag 16. november 2009

Derfor betaler jeg ikke ekstra ned på studielånet

I kommentarfeltet til den siste månedsrapporten for min økonomi fikk jeg et spørsmål fra Abeltveit om hvorfor jeg ikke betaler ned ekstra på lånet mitt. Det finnes mange argumenter både for og mot å bruke sparepengene til å nedbetale gjeld. Tilbake i februar gav jeg noen argumenter for hvorfor det kunne være lurt å bruke det lave rentenivået til å bygge en buffer fremfor å betale ekstra ned på boliglånet.

Studielån eller boliglån?
Årsaken til at jeg ikke betaler ekstra ned på studielånet mitt er at vi (Fruen og meg) etter all sannsynlighet kommer til å ta opp boliglån lenge før jeg klarer å betale ned hele studielånet.

La oss si at jeg klarer å betale ned 100 000 kroner ekstra på studielånet frem til den tid. Da må vi i så fall ha et boliglån som er 100 000 kroner høyere når den tid kommer.

Og i valget mellom 100 000 i studielån eller 100 000 i boliglån er det rimelig opplagt at førstnevnte er å foretrekke.

Gratis gjeldsforsikring
Årsaken til det er at studielån har rekke fordeler innebygget. Bl.a. rett til betalingsutsettelse uavhengig av årsak. Det er også rentefritak ved arbeidsledighet, sykdom, eller omsorgsansvar over tre mnd. Skulle jeg bli mer enn 50 % ufør vil også hele eller deler av gjelden bli slettet.

Og skulle jeg dø før lånet er ferdig betalt så slettes restgjelden. Slike betingelser får du ikke noen steder på boliglånet ditt uten å kjøpe en gjeldsforsikring.

Alle disse elementene av innebygget "gjeldsforsikring" er så gunstige at jeg foretrekker et høyere studielån i dag og heller et lavere fremtidig boliglån.

Egenkapital
Som om ikke det er nok; 100 000 kroner i sparepenger kan brukes som egenkapital ved lån til bolig. 100 000 i nedbetalt studielån teller ikke som egenkapital.

torsdag 5. november 2009

Status for min økonomi per 1. november

Etter tre måneder med nedgang i formuen kom det en etterlengtet oppgang i oktober måned. Formuen min økte med 6 000 kroner, hvilket er en god del mindre enn planlagt. Jeg sløser fortsatt for mye med penger.

Den siste måneden har det foregått mye både på jobben og i privatlivet som har krevd tid og krefter (og penger). Dermed har det blitt lite tid igjen til å lese, skrive og filosofere over økonomi, og resultatet er at pengene ser ut til å få egne ben å gå på.

Binde meg til masten
Jeg tror at noen av det viktigste jeg kan gjøre for å bedre økonomien min er å sette av mer tid til akkurat slike aktiviteter; lese, skrive og filosofere over både min egen og andres privatøkonomi. Når jeg leser om andres fiaskoer så tenker jeg ”den fellen der skal hvert fall ikke jeg gå i!”, og når jeg leser om andres suksess så tenker jeg ”så genialt! Det der skal jeg også lære meg/prøve å gjøre”. Begge deler gir meg inspirasjon til å styre mine egne penger på en mer fornuftig måte.

Og jeg merker at jeg har vært alt for lite inne på forumet pengevett.com den siste tiden. Akkurat nå er det 147 diskusjonstråder med nye innlegg jeg ikke har fått tid til å lese, og langt mindre kommentere.

Å skrive om økonomi hjelper meg å omsette inspirasjonen i praktiske handlinger. Jeg er jo tvunget (selvpålagt sådan) til å rapportere om mine egne økonomiske suksesser og fiaskoer hver eneste måned i statusrapportene. Slik prøver jeg å binde meg selv til masten.

Og den siste tiden har altså min mentale innsats vært rettet inn mot andre ting enn økonomi, med den konsekvens at hjernen min overhode ikke har følt seg bundet til noen mast. Dette er ren psykologi, men så er jo også penger i stor grad et psykologisk fenomen.

Status
Status for min privatøkonomi per 1. november var som følger:

Sum eiendeler: kr 296 000,- (+ 2,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000,- (+ 0,5 %)
Sum formue: - kr 90 000,- (+ 6,2 %)

Siden nyttår har formuen økt med litt over 118 000 kroner, eller omtrent 12 000 kroner per måned. Det er ikke så aller verst, men jeg tror likevel jeg kan vinke farvel til målet mitt om en økning på 170 000 kroner for året sett under ett. Hver av årets to siste måneder må føre til en økning i formuen min på 26 000 kroner om jeg skal nå målet, og når snittet hittil ligger under det halve av dette så er dette ikke lenger realistisk. Særlig ikke når vi tar i betraktning at det er to dyre måneder som ligger foran oss; julegavene vil gjøre et innhugg på bankkontoen i november og selve julefeiringen vil kreve sitt i desember.

Nytt mål?
Bør jeg sette meg et nytt mål for hva formuen skal øke med i 2009 all den tid jeg erkjenner at eksisterende mål ikke lar seg innfri? Kanskje burde jeg det. Men vil ikke det bare være en måte å lure meg selv?

La oss si at jeg setter et nytt mål om å øke formuen med 120 000 kroner totalt for 2009. Da mangler jeg kun 2 000 kroner for å nå målet. I januar kan jeg høylytt proklamere at jeg har vært flink og levert et resultat som overgår målsetningen, alle har glemt den opprinnelige målsetningen jeg satte meg, og jeg får muligheten til å sole meg i glansen av min egen dyktighet.

Jeg tror ikke det vil sette meg i bedre stand til å nå nye mål for 2010 (som snart skal settes). Kanskje tvert i mot. Da blir det jo ikke så viktig å nå målet da – jeg kan jo bare sette meg et nytt om det ikke funker.

Nei, jeg holder fast på målsetningen om å øke formuen med 170 000 kroner i inneværende år, og så håper jeg at min egen frykt for ydmykelsen ved å rapportere fiasko ved årsskiftet vil binde meg fastere til masten enn noen gang.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Foto: Kriss Szkurlatowski, sxc.hu

onsdag 4. november 2009

Bør skattelistene være offentlige?

For et par uker siden ble skattelistene lagt frem, og tradisjonen tro dukket også debatten om offentliggjøring opp. Det er kanskje ikke så rart. Selv myndighetene har vinglet frem og tilbake i denne saken.

Først var skattelistene hemmelige, så ble de offentlige, så ble det innført restriksjoner hvor du måtte taste inn fullt navn, alder og postnummer for å få frem opplysninger. I tillegg måtte du taste inn en kode for hvert eneste søk. Skattelistene var også tilgjengelige i kun noen få uker etter offentliggjøringen. Nå er altså skattelistene atter offentlige.

Jeg har slitt med å bli enig med meg selv om jeg synes at skattelistene bør være offentlige eller ikke, men jeg har tilslutt tvilt meg frem til en konklusjon.

Hensynet til personvern
Et av argumentene mot å offentliggjøre inntekt, skatt og formue for hver enkelt er hensynet til personvernet. Kriminelle kan bruke (og har brukt) opplysningene i jakten på passende ofre. Det kan være både ”småkriminelle” som lurer på hvilket hus de skal bryte seg inn i, eller det kan dreie seg om ID-tyveri hvor personer mister kontroll over post, nettbank og betalingskort.

Et annet argument er at opplysningene føles private. ”Naboen min har ingenting med hvor mye jeg tjener. Dette er en sak mellom meg og skattemyndighetene.” Det er åpenbart at mange av søkene som bli gjort i skattelisten skyldes ren kikkerlyst.

Kikkermentalitet
Jeg har selv sjekket både kollegaer, familiemedlemmer og venner. Har jeg strengt tatt et behov for disse opplysningene? Kanskje med unntak av kollegaer hvor opplysningene kan brukes i egne lønnsforhandlinger, kan det neppe forsvares at jeg TRENGER å vite hva andre tjener.

Men nysgjerrigheten og kikkerlysten er stor. Det viste seg også i kommentarfeltet på Dragens siste gjesteinnlegg, hvor en anonym kommentator var svært giret på å få vite hvor stor inntekt Dragen har.

Jeg har forståelse for argumentene mot offentliggjøring, men jeg ser også gode argumenter for.

Å ha en velferdsstat er som å spise tapas
Tenk deg en gjeng som er på restaurant (samfunnet) og spiser 10 retters tapas (nyter velferdsgoder). På forhånd blir de enige om at alle kan spise til de er mett (de som har størst behov får flest velferdsgoder) og at de vil dele regningen slik at den som tjener mest skal betale en forholdsvis større andel enn de andre (progressiv beskatning). Hvor mye hver enkelt spiser av de ulike rettene (skole, barnehage, sykehus, veier, BSU, statssubsidierte boliglån osv.) vil selvsagt variere etter hvor sulten den enkelte er. Etter måltidet er over kommer servitøren (Sigbjørn Johnsen) med regningen. Noen av gjestene insisterer på å betale til servitøren i hemmelighet. De ønsker rett og slett ikke å fortelle sine medgjester hvor mye de har betalt for sin del av måltidet. Er det underlig om dette skaper missnøye rundt bordet?

Skatteinntektene er et fellesgode. Er det da urimelig å få vite hvor mye hver enkelt har bidratt med? Jeg synes ikke det. Så lenge det store flertallet er enig om at vi skal ha en velferdsstat er det også fornuftig at vi har muligheten til å se hvor mye hver enkelt har bidratt med til fellesskapet.

Logisk brist
Men her kommer det opp et moment som gir meg noen utfordringer. Dersom det er logisk at alle som har spist av samme måltid har rett til å få vite hvor mye hver av de andre har betalt, burde det ikke da også være en rettighet å få vite hvor mye hver enkelt har spist?

Hvis dette prinsippet skulle gjennomføres så holder det ikke å bare offentliggjøre betalt skatt. Vi måtte også få vite hvor mye velferdsgoder hver enkelt har konsumert. Hvor mye fikk naboen i trygd? Hvor mye fikk kollegaen i sykepenger, og hvor mange kroner fikk sjefen i rentefradrag? Hvor mye koster spesialundervisningen til Herr Hansens barn, og hvor store subsidier fikk Fru Pettersen på sine medisiner på blå resept?

Denne type opplysninger mener jeg at ikke bør offentliggjøres. Men jeg har altså tvilt meg fremt til at skattelistene bør være offentlig tilgjengelige, selv om jeg ser at det er en logisk brist i å publisere det ene uten å publisere det andre.

Hva mener du? Bør skattelistene var offentlige?

PS! Min skattbare inntekt var i fjor 371 000 kroner og jeg betalte 129 000 kroner i skatt. Formuen er kroner null.

PPS! På torsdag kommer statusoversikten for min økonomi forrige måned.

torsdag 22. oktober 2009

Skattelister på nett

Gjesteinnlegg fra Dragen. Hun har som så mange andre vært inne og sjekket skattelistene.
I går ble skattelistene for 2008 lagt ut på nett. Alle kan se hvor mye du hadde i nettoinntekt i fjor. Sjekker de riktig kilde, kan de finne ut både hvor mye du tjente i fjor, og hvor du bor. Dette kan visst være litt problematisk for dem som tjener veldig mye. Jeg er ikke i den gruppen, så jeg er ikke overvettes bekymret.

Jeg har sjekket inntekten min, og konstatert at jeg ligger midt i mellom to kjendiser på lista. At skatten jeg betalte i fjor er nok til en knapp utgave av Dagsavisen.

Det er imidlertid en ting skattelistene ikke forteller, som jeg syns er mye viktigere enn det som står i lista: hvordan jeg disponerer de midlene jeg har til rådighet. Det spiller nemlig ingen rolle hvor mye man tjener hvis man ikke klarer å forvalte inntektene sine på et fornuftig vis. Det er fullt mulig å tjene enorme summer og likevel leve fra lønning til lønning.

Jeg tjente mer i fjor enn i året før, og har planer om å tjene enda litt mer i år. Hvis det kan få noen til å føle seg bedre, må de gjerne sjekke. Det er ikke hemmelig.

onsdag 21. oktober 2009

Ryddig økonomi – hvordan begynne?

Av og til er livet ekstra hektisk. Det kan være jobben som er krevende, et parforhold som skranter, økonomien som har gått over styr, eller helt andre ting som gir noen ekstra utfordringer for deg. I øyeblikket føles det som om jobben krever meg døgnet rundt.

Misforstå meg rett - jeg elsker jobben min, men den lille tiden som er igjen prøver jeg å bruke sammen med min elskede. Derfor er jeg også umåtelig glad for at Dragen skriver så blekket spruter. Denne gangen gir hun deg noen tips til hvordan du kan få orden i økonomien din:


Jeg vet ikke helt om det er det som er å bli voksen. Eller når ønsket dukker opp, men jeg har inntrykk av at de fleste på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å rydde opp i økonomien sin. Enten fordi de er helt nødt, eller fordi de rett og slett ser det positive i å ha litt bedre råd.

Jeg har sett luksusfellen på tv. De er enige med meg. Jeg har testet det selv også – for å rydde opp i økonomien din må du først skaffe deg oversikt over den. For å fikse noe, må du først erkjenne det. Din økonomi er ditt ansvar. Ta kontroll over den.

Merk at jeg ikke sier at dette nødvendigvis er enkelt eller fort gjort. Men for å få kontroll over din egen økonomi, må du rett og slett ta grep. Skaff deg oversikt. Det er gratis, og det er en fin ting å gjøre mens du venter på bedre tider.

Orden i papirene

Begynn med det enkle – samle alle regninger på et sted, etter hvert som de dukker opp. Dediker en liten hylle eller kurv eller skuff. Jeg har en brevholder i tre etasjer. I øverste ligger ubetalte regninger. I den mellomste ligger de som er betalt. I den nederste ligger kvitteringer. Jeg har permer til regningene også, men samler ikke på kopiene i så lang tid lenger – det er tilgang til arkiv i nettbanken.

Hvordan forholde seg til alle disse regningene?

Legg dem inn i nettbanken. Enten på forfallsdato, eller, hvis det er enklere til å begynne med, legg inn alle regninger med forfall dagen før lønningsdag. Da vil samtlige regninger betales i det øyeblikk du får lønn, gitt at du får nok penger til dem. Så ser du hva du har igjen å rutte med etterpå. Metoden vil virke, med mindre økonomien din virkelig er skakkjørt. Men det er verdt et forsøk uansett.

Hvor blir det av pengene – hull i lønnskontoen?

Hvis du lurer på hvor alle pengene dine blir av, må du rett og slett spore dem. Det er to måter å gjøre det på – hvis du bruker kort, kan du se på forrige måneds kontoutskrift. Finn ut hva pengene dine går til. Vurder om du kan kutte ned på noe.

Jeg vet ikke om alle nettbanker har den funksjonen, men i min er det iallefall mulig å sortere kontoutskriften på tekst ved å klikke øverst på kolonnen. Da vil du få en pekepinn om hva pengene er brukt til.

Bruker du kontanter, så kan du skrive opp hva du bruker penger til i en måned. Skriv ned hver minste lille utgift. Syns du det blir mye å skrive, så bør du kanskje vurdere om du bruker penger litt for ofte? Hvor mange ting trenger du egentlig? Kan du kutte ned forbruket litt?

Når du har funnet ut hvor pengene dine blir av, er det på tide å gå over til å fortelle dem hvor de skal. Sett opp et budsjett. Pengemannen gir gode tips om hvordan du kan få det til. Jeg nøyer meg med å si at økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Men det hjelper å begynne.

Foto: Piotr Bizior, sxc.hu

søndag 11. oktober 2009

Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:
  • Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.

  • Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.

  • Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.

  • Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.

  • Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.

  • Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

  • Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?

  • Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.

  • Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

mandag 5. oktober 2009

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.
Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).
Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.
I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.
Relaterte lesestoff:

torsdag 1. oktober 2009

Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu

onsdag 23. september 2009

Gratis gjeldsrådgivning - en hjelpende hånd

Sliter du med høy gjeld? Har du problemer med overivrige kreditorer? I en slik situasjon er det mange som velger å oppsøke kommunal gjeldsrådgivning for hjelp. En god del vil også oppleve å få veldig god hjelp. Dette gjelder dessverre ikke alle.

Foreningen Fattignorge foretok i sommer en undersøkelse over tilstanden ved den kommunale gjeldsrådgivningen rundt om i det ganske land. 279 kommuner svarte – og hele 64 % av dem måtte innrømme at de ikke har ressurser nok til å drive denne tjenesten.

Gratis økonomisk rådgivning – for alle
I stedet for å vente på bedre tider og økte bevilgninger fra myndighetene tar Foreningen Fattignorge konsekvensen av dette og starter opp med egen gjeldsrådgivning.


– Vi skal begynne med gratis gjeldsrådgivning til alle. Tilbudet er i utgangspunktet nettbasert, men vi kan også bidra med hjelp og veiledning på telefon. Og hvis det er slik at gjeldsproblemene er så store at vi ikke får løst de der, så har vi gjeldsmedarbeidere som kan jobbe med kreditorer og få til nedbetalingsløsninger, og eventuelt søke om gjeldsordning, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge i Ålesund til TV 2

Gjeldstelefonen.no
Foreningen Fattignorge er i ferd med å starte opp tjenesten sin via nettstedet gjeldstelefonen.no. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor intensjonen er å gi deg som sliter med stor gjeld hjelp til budsjettering, håndtere postkasseangst, og å finne en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Gjeldstelefonen.no vil også hjelpe deg til å kontakte kreditorer for å få i stand en nedbetalingsordning, og dersom det ikke lykkes vil de hjelpe deg med søknad til Namsmannen om gjeldsordning.

Flott initiativ!
Det er kjempeflott at Foreningen Fattignorge ønsker å hjelpe dem som trenger det. All honør til dem før det! Etter det jeg kan lese meg til på nettsiden deres og uttalelsene til foreningens leder, Georg Rønning, så er ikke målsetningen å tilby noe som de offentlige gjeldsrådgiverne ikke kan tilby. De ønsker å være et supplement til, snarer enn en konkurrent til, den kommunale gjeldsrådgivningen.

Derfor, tror jeg, det vil være best å oppsøke gjeldsrådgiveren i din egen hjemkommune først. Skulle du derimot oppleve å ikke få den hjelpen du trenger, eller servicen du får er dårlig, så ikke nøl med å kontakte Foreningen Fattignorge og gjeldstelefonen.no.

Problemer på grunn av høy gjeld?
Siden du fortsatt leser så er du kanskje en av dem som opplever problemer på grunn av høy gjeld, eller du kjenner noen som er i en slik situasjon. I så fall ønsker journalist Ragnhild Hov i Bergens Tidende å snakke med deg. Ta kontakt med henne.

Relatert lesestoff:
Derfor er ikke du rik
Penger er et spørsmål om holdninger
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2
18 tegn på at du har dyskalkuli

søndag 20. september 2009

Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Dragen.

Dersom du skal få orden på økonomien din, er noe av det første du bør gjøre, å bygge opp en buffer. Hvor stor buffer du må ha, avhenger selvsagt av hva slags levestandard du legger opp til. Men i første omgang bør du begynne med å spare en buffer på 10 000,- kroner. Etter hvert bør du ha en buffer som dekker det du har av faste utgifter i tre, eller kanskje til og med seks måneder.

Du bør spare opp en buffer selv om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån fra før. Hvorfor spare når du heller burde betalt det du skylder? Jo, fordi bufferen er til for å dekke uforutsette utgifter. Litt av poenget med å bygge buffer er nemlig at du ikke skal ta opp mer lån. Følgelig er 10 000,- et greit mål å starte med, det er ikke aldeles uoverkommelig, samtidig som det er nok til å dekke en og annen uforutsett utgift. Merk at bufferen er til uforutsette utgifter, de faste utgiftene skal dekkes med faste inntekter.

Vanskelig å spare til buffer?

Ja, det kan så være. Men – hadde du eller barnet ditt trengt en viktig operasjon om seks måneder, som du måtte betale selv, hadde du ganske sikkert klart å spare en ganske stor sum. Prøv å bruke noe av den motivasjonen når du skal bygge en buffer. Til å begynne med er det kanskje vanskelig, men etter hvert vil det gå litt sport i det. Gi det et forsøk!

Hvordan begynne buffersparingen?

Først av alt: opprett en egen bufferkonto. En som ikke har tilhørende kort. Det skal nemlig ikke være for lettvint å ta ut penger fra den.

Noen tips til økonomiske innstramminger for å starte buffersparingen:

- Selg unna det du ikke trenger. Finn.no er genialt. Som Dave Ramsey sier: ”Selg så mye at ungene tror de er det neste på lista!” Pengene skal rett inn på bufferkonto. Ikke la dem mellomlande på brukskontoen, der har pengene en tendens til å forsvinne.

- Øv deg på å gå forbi kiosken. Eller bokhandelen. Eller platebutikken. Eller nettbutikken. For hver gang du greier å gå forbi, klapper du deg selv på skulderen, og overfører noen kroner til bufferkontoen. Hvis du ikke klarer det, så er det viktig å huske på at du trenger ikke vente til neste uke med å fortsette sparingen, du kan bare fortsette akkurat der det glapp. Økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Det hjelper med jevn innsats.

- Be folk hjem til deg på middag istedenfor å gå ut og spise. Mye billigere, og mye hyggeligere også. Finn fram et brettspill – det kan jo bli koselig.

- Når du får lønnspålegg – for det får du jo selvsagt når sjefen merker hvor flink og ivrig du er, og hvordan selvdisiplinen din har tatt seg opp - sett opp et automatisk trekk av mellomlegget mellom gammel og ny lønn. Trekket skal gå rett til bufferkonto. På lønningsdag. Du trenger nemlig ikke å øke forbruket selv om du får noen kroner ekstra i måneden.

- Hver gang du er innom nettbanken, så rund ned til nærmeste ti eller hundre og sett noen kroner over til bufferkontoen.

- Inviter noen på frokost, smør matpakke, og gå ut i skogen. Billig, sunt, og kanskje til og med hyggelig.

- Ta med vannflaske. Mange små impulskjøp kan unngås hvis du ikke er tørst. Før du kjøper den brusen eller kaffen til tredve kroner, hell i deg en halv liter vann. Deretter venter du fem minutter, og kjenner etter om du fortsatt har lyst på kaffe eller brus. Hvis du klarer å la være, vet du jo hvor du skal overføre pengene.

- Du har jo biblioteket. Det er gratis. Hvis du liker best å eie bøkene selv, så kan du jo prøvelese bibliotekets eksemplar først, før du bestemmer deg for å kjøpe.

- Finn andre møtesteder enn kjøpesentre. Det er jo ikke nødvendig å vasse i fristelser. Må du på kjøpesentret, så sørg for å ha en handleliste. Hvis du ikke vet hva du skal ha, er sannsynligheten ganske stor for at du strengt tatt ikke trenger noe.

- Sist men ikke minst: send aldri sulten kvinne i butikken alene. Handleliste og middagsplan må til. Det er ikke dermed sagt at man skal ta livet av all spontanitet. Det kan være greit å holde såpass styr på økonomien at man etter hvert kan være spontan med god samvittighet. Fordi man har råd til det. Fordi man har tatt styringen over sin egen økonomi.

Kort sagt: et viktig skritt på veien til økonomisk uavhengighet er å bygge en buffer. Begynn i dag!


Vil du lese mer av Dragen kan du ta turen inn på forumet Pengevett.com, hvor hun skriver jevnt og trutt. Registrer deg som medlem i dag, helt gratis, og delta i diskusjonene.

Likte du dette innlegget? Legg igjen en melding til Dragen i kommentarfeltet - så kanskje hun får lyst å skrive mer, og du kan få gleden av å lese flere av innleggene hennes.

Foto: Maurice van der Velden, sxc.hu

fredag 18. september 2009

Ukeshandling

Vi er back on track med middagsliste og ukeshandling. Det vil si; vi sliter fortsatt litt med å finne én fast handledag. Grunnen til det er at vi begge to jobber til varierende tider, og da særlig Fruen som innimellom har en del nattevakter. Dermed blir det litt vanskelig å finne én dag som passer hver eneste uke.

Nå er det selvsagt ikke noe problem at bare en av oss drar på butikken, men det har nå likevel utviklet seg til en tradisjon at det er noe vi gjør sammen. På den ene siden får vi mer tid med hverandre, på den andre siden blir handlingen mer effektiv. To personer som finner frem varene som skal oppi vognen, og ved kassen er det en som pakker i poser mens den andre laster varene opp på båndet.

Forrige handlerunde endte på ganske nøyaktig 1 000 kroner. Da har vi mer enn nok mat til et stykke ut i neste uke. Men så har det dukket opp et behov for noen nødvendighetsvarer som ikke kan vente til neste uke, og dermed ser det ut som vi må en tur på butikken senere i dag. Jeg regner med at vi da kommer til å handle for en ny uke, på tross av at det fortsatt bare er noen få dager siden sist vi var på butikken. Både Fruen og jeg har fri i dag, så da passer det i grunnen utmerket å handle midt på dagen før helgerushet setter inn.

Tidligere har vi vært helt oppe i 17 dager uten å handle mat. Det gikk fint det, men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være et mål i seg selv. Hensikten med fast handledag har for vårt vedkommende vært å redusere impulshandlingen, og sørge for bedre balanse mellom mengde som kjøpes inn og mengde som spises opp. Det koster noen tusenlapper i året å kaste en tredjedel av leverposteien, servelatpølsa og alt annet som er innom kjøleskapet.

På tross av at vi i øyeblikket ikke har en fast handledag, så har vi i hvert fall eliminert småhandlingen. Det som kjøpes inn nå er det som står på handlelista. Det som ikke står på handlelista blir heller ikke kjøpt inn.

Selv om vi har vært flink til å følge handlelista på butikken, er det ikke så lenge siden jeg var innom Narvesen. Det var varmt og fint vær og jeg fikk et plutselig anfall av sukkersyke. Ikke den sukkersyken du får stilt som diagnose hos legen. Derimot ble jeg angrepet av en type sukkersyke som på overnaturlig vis *kremt* dro meg inn i kiosken og nærmest tvang meg til å kjøpe en sjokolade.

Om jeg lider av anger og dårlig samvittighet? Overhodet ikke. Slike små utskeielser er det god plass til på budsjettet, i tillegg til at de er viktig for livskvaliteten. Plass til utskeielser er ett av de tre kravene til et godt budsjett. Et husholdningsbudsjett skal virke motiverende, og da er det viktig at du ikke føler budsjettet blir en tvangstrøye. Blir det slik vil nok det gå ut over humøret til de fleste av oss.

Og penger har liten verdi om jeg skulle gått rundt og vært sur og grinete hele tiden. Penger er ikke målet – de er et middel til å nå målet: Økt livskvalitet.

Foto: Nidar
PS! Det var ikke en Hobby-sjokolade fra Nidar jeg kjøpte her om dagen, selv om det er denne sjokoladen som har fått æren av å illustrere dette innlegget. Derimot eier jeg aksjer i Orkla, som eier Nidar. Om du, etter å ha sett bildet, blir fristet til å løpe ut og kjøpe deg en deilig Hobby-sjokolade så er det med andre ord bare flott ;-)

søndag 13. september 2009

Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?


Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

torsdag 10. september 2009

Personligbudsjett.no

Fra tid til annen kommer jeg over andre blogger eller nettsider som virkelig fanger oppmerksomheten min. For et par dager siden kom jeg over en slik side. Personligbudsjett.no er en nystartet blogg, fortsatt mindre enn én måned gammel.

Du finner noen poster med sparetips og informasjon om hvorfor budsjett er viktig, men det som virkelig er imponerende er en nedlastbar budsjettmal. Budsjettmalen kan lastes ned helt gratis, og er et av de mest omfattende personlige budsjettprogram jeg har sett – i hvert fall på norsk.

Budsjettet kan du laste ned som en Excel-fil og lagre på din egen PC. Dersom du bruker en nettbank hvor du kan laste ned din egen kontoutskrift som en Excel-fil kan denne raskt og enkelt limes inn i regnskapsdelen av budsjettet.

Selv om mye av regnearket er selvforklarende, så har arkitekten bak personligbudsjett.no laget et omfattende hjelpeark med bruksanvisning. Forklaringene er laget så enkle og grundige at det ikke trengs noen økonomisk utdannelse for å forstå hvordan du skal fylle ut budsjettet.


Standard husholdningsbudsjett fra SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) er bygget inn i regnearket, og det lages automatisk en sammenligning over hvordan dine utgifter er i forhold til standardbudsjettet. For mange av oss vil jo det gi en grei pekepinn på om vi er flinke til å spare eller om vi sløser unødvendig mye.


Foreløpig har jeg ikke kommet lengre enn til å sitte og leke meg litt med regnearket. Jeg håper å få satt av en liten time i løpet av helgen til å fylle inn budsjett og regnskap med reelle tall. En ting er hvert fall sikkert; denne budsjettmalen er langt mer omfattende enn det budsjettet jeg selv lager i Excel. Dersom jeg er like fornøyd etter og ha prøvd det en stund så sier jeg takk for et flott budsjett. Last det ned helt gratis.

Se forøvrig:
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2

søndag 6. september 2009

Ukeshandling og egendyrkede tomater

I går laget vi middagsliste for kommende uke før vi dro av sted på butikken for å gjøre de nødvendige innkjøp. Av ulike grunner (latskap og manglende selvdisiplin er to av dem) har det blitt så som så med fast handledag i det siste. Vi er nesten tilbake på rett kjøl, men det gjenstår fortsatt litt.

Kommende uke skal jeg IKKE innom en eneste dagligvarebutikk. Ikke en gang om vi skulle gå tom for majones. De som har fulgt Veien til Rikdom en stund vet at majones er en viktig del av mitt kosthold. Problemet mitt er at om jeg drar på butikken bare for å handle majones så kommer jeg som oftest hjem igjen med majones, laks, sjokolade, brus, krydderskinke og diverse andre matvarer som akkurat der og da fikk tennene mine til å løpe i vann.

Ideelt sett skulle selvdisiplinen min vært så god at det ikke var noe problem å stikke innom butikken for å handle noen småting ved behov. Men siden jeg vet at selvdisiplinen min ikke er god nok – enda – må jeg rett å slett unngå å sette meg i en situasjon hvor jeg utsettes for fristelser.

Kassaapparatet hos Rema 1000 stoppet i går på 584 kroner, hvilket er under budsjett. Mesteparten av kommende ukes middager ligger alt i frysen, så innkjøpene i går var stort sett pålegg og andre husholdningsutgifter. Deriblant noen sparepærer av den nye typen. 75 kroner for en lyspære er mye mer enn hva vi er vant med fra tidligere. Men med 8 års levetid på lyspærene så blir det kanskje ikke så dumt i lengden likevel.

Vi har også en niese i tenårene som har bodd hos oss noen uker, og som fortsatt skal bo hos oss en stund til. Hun har selvsagt sine favoritter blant pålegg og middager, som vi må ta hensyn til. I tillegg begynner vi å merke noen av de utfordringene tenåringsforeldre står overfor til daglig. Dette er med andre ord strålende trening til vi en dag selv blir foreldre.

Jeg har også høstet inn sesongens første tomater i dag. Tre tomatplanter holder oss med alle de tomater vi klarer å konsumere i flere uker fremover. Faktisk blir det mer tomater enn vi klarer å spise opp, så vi får se om vi ikke skal lage noe hjemmelaget tomatpuré eller pizzafyll av resten. Greit å ha i fryseren ut over vinteren.

Egendyrkede tomater smaker himmelsk godt. For å unngå at tomatene skal bli råtne før de når grønnsaksdisken på butikken blir de høstet inn før de er modne, og så ettermodnes de under transport og lagring. Men det er nettopp de siste dagene av modningsprosessen som setter den virkelig gode smaken på tomatene. Og den smaken får du kun om du har tilgang på hjemmedyrkede tomater. I tillegg er de garantert fri for sprøytemidler.
Og det er veldig enkelt å gjøre det selv. Plant tomatene i en ti-litersbøtte med jord og sørg for at det får nok vann og litt gjødsel innimellom. I år har jeg frilandstomater og de krever veldig lite stell. I fjor hadde jeg Cherry-tomater, og når sant skal sies ble det de beste tomatene jeg noensinne har smakt. Men avlingen ble så liten at alle tomatene ble spist rett i fra busken. I år skal de havne i salater, på brødskivene og på Pengemannens hjemmelagede pizza.
Matauk kalte bestemor det for. Hobby kaller jeg det for.

Foto 1: Typofi, scx.hu
Foto 2: Pengemannen

onsdag 2. september 2009

Status per 01. september 2009

August ble som ventet en måned med fall i egenkapitalen. Nedgangen ble på hele 19 %. Forrige måned hadde jeg null i inntekt samtidig som kostnadene løp som normalt, og jeg ble derfor nødt til å la bufferkontoen finansiere levekostnadene. Kontantbeholdningen sank med 30 000 kroner i løpet av måneden. Dette inkluderer det jeg har brukt til alminnelige levekostnader i tillegg til nedbetaling av gjeld og fast sparing i aksjefond.

I bransjen hvor jeg jobber er sommeren typisk lavsesong, med der tilhørende lave inntekter. Tidligere år har jeg stoppet sparingen i aksjefond i denne perioden, fordi jeg ikke var flink nok til å sette av penger på forhånd. Jeg hadde for liten buffer og budsjettet mitt var for dårlig. Heldigvis lærer jeg av mine egne feil. Av og til. Så i år var jeg godt forberedt med en solid buffer slik at jeg fikk kjøpt min månedlige dose med aksjefond likevel.

På grunn av gjeld som ble nedbetalt og verdipapirer som steg i verdi, sank egenkapitalen med ”kun” 15 000 kroner. ”Kun” i hermetegn fordi jeg synes tallet er for stort. Selv om jeg i lang tid har visst at formuen min skulle krympe denne måneden er det like fullt ubehagelig å se tallet svart på hvitt.

Status per 01. september var som følger:

Sum eiendeler: kr 286 000 (- 7,5 % siste måned)
Sum gjeld: kr 381 000 (- 2,0 % siste måned)
Sum formue: - kr 95 000 (- 19 % siste måned)

Siden juli, som hittil er min beste måned, har formuen sunket med 19 000 kroner, mens jeg fortsatt ligger på pluss 112 000 kroner siden januar. September vil etter all sannsynlighet bli en bedre måned enn august, selv om også dette er en utfordrende måned med lav inntekt. Fra og med oktober og ut året ser det derimot bra ut.

Målsetningen min for 2009 er å øke formuen med 170 000 kroner totalt. Om jeg klarer det vil formuen min være ca 40 000 på minussiden ved årsskiftet. For å nå målet må jeg gå med litt over 14 000 i pluss hver måned resten av året.. Med litt disiplin ut over høsten bør det kunne gå bra.

lørdag 15. august 2009

Røverkjøp – og andre eventyr

Noen ganger kommer vi over tilbud som er så bra at vi bare må slå til. En eller annen ting som du har behov for, og som du har siklet etter lenge, ligger plutselig foran deg til en uslåelig billig pris. Fantastisk! Gratulerer, du har gjort et røverkjøp!

Eller?

Joda, slike situasjoner oppstår, og da bør du også slå til. En av grunnene til at det er fornuftig å ha en romslig buffer er nettopp muligheten til å slå til når du kommer over slike gode tilbud. Det mange ser ut til å glemme er at hele forutsetningen for at dette skal være fornuftig er at gjenstanden du kjøper faktisk er noe du har behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er stor forskjell på å ønske seg noe, og det å ha behov for den sammen tingen.

Ønske det, men trenge det?
Her skal du få en liste over noen ting jeg ønsker meg, men ikke har behov for, og derfor heller ikke eier:

Flatskjerm TV. Vi har fortsatt en TV av den gode gamle klumpete sorten. Stygg som pokker, men så lenge den virker nekter jeg å kaste den. Men jeg har veldig lyst på flatskjerm. Veldig.

Tørketrommel. Vi har god plass på loftet til å tørke klær, og enda bedre plass får vi når vi snart flytter inn i større hus (Riktig nok blir det bedre plass til en tørketrommel også…). Et par dager i året opplever vi et akutt behov for tørketrommel, men det blir dyr tørking om den kun skulle blitt brukt noen få ganger per år. Om vi først hadde skaffet en trommel så ville den ganske sikkert blitt hyppig brukt, med tilhørende økt strømregning og slitasje på klær.

DVD-spiller. Dette har jeg ønsket meg i mange år, men nå er det vel snart for sent. DVD er på vei ut, og Blue-Ray er på full fart inn. Jeg har aldri prioritert å bruke penger på egen DVD-spiller av den enkle grunn at jeg kan spille av DVD-plater på PC-en.

Ipod. Jeg er ikke spesielt avhengig av musikk. Når sant skal sies er jeg veldig lite interessert i musikk, men noen ganger er det likevel ok å få litt rytme i hjernebarken. Da hender det at jeg savner en Ipod. Jeg har forresten heller aldri eid en Discman, men langt tilbake på 80-tallet hadde jeg en Walkman. Den ble ikke mye brukt så hvorfor prøver jeg å innbille meg at en Ipod ville blitt mer brukt?

Takboks til bil. Noen ganger er bilen så fullastet at det ville vært riktig bra med en takboks. Men når sant skal sies så er det ikke ofte. Og det har vel heller aldri skjedd at vi ikke har klart å få med oss det vi har hatt behov for. Ergo har jeg heller ikke noe reelt behov for en takboks. Dessuten fører en takboks til høyere forbruk av drivstoff.

Surround-anlegg. Kjekt å ha, kjekt å ha. Får sikkert brukt for det en vakker da’. Neppe!

Playstation/Xbox. Noen ganger ville det vært riktig flott å ha en spillmaskin for underholdningen sin del. Men trenger jeg det? Egentlig ikke. I tillegg er jeg typen som gjerne gror fast foran en playstation om den først kommer innen rekkevidde. Og siden jeg stort sett har det travelt nok i hverdagen er det kanskje like greit at jeg ikke eier en.

PC. Jepp, det er sant. Jeg eier ingen PC. Laptopen tilhører arbeidsgiver, og den stasjonære har jeg lånt av min bror.

Svin på skogen
Men jeg har ikke alltid vært så disiplinert at jeg har klart å styre unna alt jeg har hatt lyst på. På ferie i utlandet for noen år siden kom jeg over en stor flott hengekøye på et marked. Idylliske bilder med meg selv døsende i hengekøyen i sommervarmen flimret over netthinnen min. Etter heftig pruting fikk jeg kjøpt den for slikk og ingenting. I farten glemte jeg at jeg ikke hadde to trær å henge den mellom. Hengekøyen ligger på loftet et sted.

For to år siden kjøpte jeg meg også en handsfree øreplugg til mobiltelefonen. Den var på tilbud da jeg kjøpte meg ny telefon. Pinlig å innrømme det, men den er fortsatt ikke pakket ut av esken.

Jeg har en aldri så liten lidenskap for bøker. Har jeg behov for å slå i hel et par timer så går jeg gjerne inn i en bokhandel og koser meg ved å lese litt her og bla litt der. Selv om det hender så er det sjeldent jeg kjøper noe i bokhandelen. Det er for dyrt. Nei, da handler jeg heller bøker på Internett, eller aller helst fra brukthandlere og Fretex. Der finnes mange godbiter! Billig! Resultatet er at jeg eier et par hyllemeter med bøker jeg aldri har fått tid til å lese. Men en dag… da skal jeg lese dem alle sammen. Når jeg blir pensjonist. Kanskje.

Den nevnte stasjonære PC-en, som jeg har lånt av min bror, har en gammeldags skjerm som tar utrolig stor plass. I lang tid har jeg gått og talt på knappene om jeg ikke burde kjøpe meg en nett liten flatskjerm til PC-en. Og så: for to dager siden forble skjermen helt svart etter at jeg hadde startet PC-en. Strålende! Endelig hadde jeg ikke bare lyst på, men faktisk et reelt behov for ny flatskjerm. Av sted til butikken bar det, og en liten time senere var skjermen kommet i hus og koblet til. PC-en startes på nytt bare for å oppdage at den nye skjermen var akkurat like svart som den gamle. Det er PC-en som har kræsjet – ikke skjermen! Dermed forsvant 1400 kroner rett ut vinduet. Beløpet er bokført på konto for livserfaring.

Kjøper dyrt, selger billig
Jeg er heldigvis langt fra alene om å kaste bort penger på ting jeg ikke trenger. På ”Torget” på finn.no får du 5704 treff om du bruker søkeordet ”ubrukt”, 2621 treff på ”ikke brukt” og ”helt ny” gir 2661 treff. Mange av annonsene inneholder ordet ”nesten” foran søkeordene jeg brukte. Altså; nesten ubrukt, nesten helt ny osv. Men likevel, det er over 10 000 tilnærmet nye gjenstander som bys ut for salg. Mange av dem til en brøkdel av nypris.

Hvordan og hvorfor har de havnet der?

Min hypotese er at mesteparten skyldes folk som har kommet over et kanonbra tilbud på en eller annen ting som de hadde veldig lyst på og virkelig ønsket seg. Et riktig røverkjøp med andre ord. I farten glemte folk at de overhodet ikke trengte tingen, og bruker derfor finn.no til å bli kvitt faenskapet igjen.

Eller så kan det være at de aldri har lest noen av innleggene til Dragen inne på Pengevett-forumet. Som signatur på alle sine innlegg skriver hun: ”Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?” Jeg elsker dette sitatet. (Dette innlegget er forresten et resultat av en utfordring jeg fikk av Dragen inne på forumet)

Det finnes selvsagt en god del eksempler hvor behovet faktisk er til stede, men hvor viljen til å benytte utstyret mangler. Ja, jeg snakker om treningsutstyr. Har du ikke tid til å jogge trenger du ikke lure deg selv til å tro at om du bare hadde hatt en ergometersykkel… Det er for øvrig rundt hundre ergometersykler og tredemøller til salgs på finn.no i øyeblikket. Gudene vet hvor mange som står og støver ned på loft og i kjellere.

Finn.no har også et stort antall annonser med flunkende nye både barneklær og dameklær, som kan bli dine til langt under hundrelappen. Her finnes det noe for et hvert budsjett.

Mange har gjort seg rik på kjøp og salg. Men å kjøpe noe til 1000 kroner, for så å selge det videre for 200, er en sikker vei til evig fattigdom (Før du løper inn på finn.no for å kjøpe deg et eller annet: Det blir ikke bedre butikk av at du kjøper det for 200, for siden å kaste det eller gi det bort).

Gjør gjerne et røverkjøp på finn.no, eller oppsøk ditt lokale kjøpesenter neste gang det er nattåpent med masse gode tilbud. Bare husk følgende fra ord fra Kasper, Jesper og Jonatan:



”Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver- Vi røver bare det vi må, og det som vi behøver.”


Gjør du et røverkjøp på noe du ikke behøver, så er det kun deg selv du røver i fra – uansett hvor billig du fikk kjøpt det for.

Har du forresten hørt om mannen som fant hundefôr på tilbud? Det var så billig at han bare ble nødt til å kjøpe seg hund.

PS! Fyll gjerne opp kommentarfeltet med historier om mer eller mindre gode røverkjøp du har gjort.

Foto: Vladik, sxc.hu