Hva er overkurs og underkurs?

Dersom du har inngått avtale om fast rente på lånet ditt – det være seg boliglån eller studielån – må du forholde deg til begrepene overkurs og underkurs. Det ene kan gi deg en gevinst, det andre kan påføre deg en stor ekstraregning. Men hvilket gir hva, og hvorfor?

Her skal du få et kræsjkurs i overkurs og underkurs sånn at du ikke plutselig får deg en ubehagelig overraskelse.

Utgangspunktet er at du har fastrenteavtale på lånet ditt, og så ønsker du å betale inn ekstra på lånet. Eventuelt at du ønsker å innfri hele lånet før tiden. (Har du flytende rente trenger du ikke tenke på hverken overkurs eller underkurs.)

Hva er overkurs?
Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder taper banken penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs.

Hva er underkurs?
Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder tjener banken penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten får du. Banken kaller dette for underkurs og det kommer som fratrekk i restgjelden din.

Hvorfor tjener eller taper banken på at jeg betaler ekstra?
Tenk deg at du er banken. Så kommer jeg til deg og ber om å få et lån til fast rente. Ut i fra markedsforholdene og min økonomi finner du ut at du kan tilby meg et fastrentelån til for eksempel 5 % rente i tre år.

Tiden går og markedsforholdene endrer seg. Etter en tid tilbyr du fastrente til 4 % til nye kunder. Det har altså vært en rentenedgang. Er du happy for at du lånte ut penger til meg til 5 % rente? Selvsagt er du det. Du får jo én prosent bedre betalt på pengene du lånte til meg enn det du får fra nye kunder.

Blir du glad om jeg vil betale inn ekstra på lånet mitt? Nei. For pengene som jeg betaler inn (som du hit til har tjent 5 % på) må du låne ut igjen til en lavere rente til nye kunder. Tapet du får må jeg som lånekunde dekke.

Dersom rentenivået øker ville situasjonen vært helt motsatt. Tenk deg at renten øker til 10 %. Du får altså 10 % på alle fastrenteavtaler du inngår med nye kunder. Er du nå glad for at du lot meg låne penger til 5 % rente? Neppe! Trolig sitter du og river deg i håret over at Pengemannen fikk låne penger av deg i fjor når du kunne fått dobbelt så godt betalt om du lånte ut pengene i dag. Følgelig blir du også i meget godt humør om jeg sier at jeg vil betale inn en tusenlapp ekstra. Du kan jo bare snu deg rundt til neste kunde og låne ut igjen tusenlappen til en mye høyere rente.

Hvor mye i overkurs eller underkurs?
Hvor mye du får i overkurs eller underkurs er avhengig av flere faktorer:

• Hvor mye du betaler inn ekstra på lånet


• Hvor lang gjenstående bindingstid du har


• Hvor mye høyere eller lavere dagens fastrente er i forhold til din fastrente

Dersom du har to år igjen av en fastrenteavtale med for eksempel Lånekassen og du betaler inn 10 000 kroner ekstra vil lånet ditt øke (reduseres) med ca 200 kroner dersom dagens fastrente er én prosent lavere (høyere) enn det du har avtalt.

Din ekstra innbetaling på 10 000 kroner medfører altså at lånet kun reduseres med 9 800 dersom rentenivået har sunket med én prosent, mens den samme ekstra innbetalingen reduserer lånet ditt med hele 10 200 kroner dersom rentenivået har økt.

Et par hundre kroner til eller fra spiller kanskje ikke så stor rolle. Velger du derimot å bryte fastrenteavtalen med banken din for å flytte boliglånet ditt på et par millioner til annen bank snakker vi fort om flere titusener i overkurs eller underkurs.

Hvis du vil regne på hvor mange kroner dette kan utgjøre for deg anbefaler jeg denne kalkulatoren laget av Bjørn Einarsen, høyskolelektor i økonomi og IT ved Høyskolen i Oslo.

Foto: Bob Smith, sxc.hu