lørdag 28. februar 2009

Første uke med fast handledag over

Da er første uken med bare én handledag over. Vi hadde en runde med storhandel forrige lørdag, og etter det et selvpålagt forbud mot å oppsøke en dagligvarebutikk før i dag. Og det er med aldri så lite stolthet jeg kan fortelle at dette har vi klart å gjennomføre. Jeg tror vi har spart noen kroner som ellers ville gått med til diverse impulskjøp.
På toppen av det igjen så er vi på besøk hos mine foreldre denne helgen, så lørdagshandelen blir forskjøvet til førstkommende mandag. Det vil si at når vi handler mat på mandag så blir det første gang på ni dager at vi går inn dørene på en dagligvarehandel. Jeg tror det må være svært mange år siden sist noe slikt har skjedd. Dette viser også at det ikke skal så veldig stor innsats til for å endre vår atferd i positiv retning.

torsdag 26. februar 2009

Betale ned gjeld eller spare?

Nå som renta på boliglån har gått kraftig ned, og mest sannsynlig vil synke ytterligere, er det mange familier som må ta stilling til hvordan de skal bruke rentebesparelsen. Porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holbergfondene har regnet ut at en familie med to millioner i gjeld får redusert sine renteutgifter med kr 47 000,- etter skatt. Spørsmålet for mange blir om de skal spare dette beløpet for fremtiden, eller om de skal bruke det til forbruk i dag.

Dagens Næringsliv refererer i dag til en undersøkelse Synovate har gjort for DnB Nor hvor 32 % svarer at de ”helt sikkert” eller ”antagelig” vil øke forbruket de neste månedene, mens 45 % svarer det samme på spørsmålet om de vil spare mer. Det er altså en god del flere som sier at de vil spare, enn det er folk som sier at de vil øke forbruket. Hele artikkelen kan leses i papirutgaven av DN. Nettutgaven har en forkortet versjon.

Nå er det som kjent ikke uvanlig at folk svarer en ting i en undersøkelse og gjør noe helt annet i virkeligheten. Spørsmålet blir jo da om folk kommer til å spare mer eller mindre enn det de sier at de vil gjøre. Jeg tror ganske sikkert at folk kommer til å spare mindre. Det er litt med sparing som det er med nyttårsforsetter. Tanken og intensjonene er gode, men det har en tendens til å skjære seg i den praktiske gjennomføringen.

Da de samme spørsmålene ble stilt i november svarte bare 21 % at de ville bruke mer. Andelen som ville øke sparingen den gang var 56 %. Nå er det for så vidt ikke underlig at flere ønsker å bruke mer penger nå enn midt i den verste finansstormen i høst. Den gang var usikkerhet mye større en i dag, samtidig som det er mange som har fått bedre råd siden den gang. Jeg er likevel overrasket over hvor få det er som ønsker å spare mer. Må ikke dette bety at folk har en forventning om at dagens lave rente skal vedvare? I så fall tror jeg folk tar feil. Jeg tror ikke at jeg er en bedre spåmann enn resten av befolkningen, og jeg vet ikke noe mer enn andre om hvor lenge denne økonomiske nedturen skal vare. Men jeg forstår at så snart krisen er over så må renten tilbake til et normalt nivå. Dess kortere tid krisen varer, dess kortere tid til renten skal opp igjen. Dette bør være et godt argument for å øke sparingen i dag. Skulle renten holde seg lav lenge så er det nettopp på grunn av at krisen blir langvarig. Og med en langvarig krise vil mange som i dag tror at de har trygge jobber likevel oppleve oppsigelser. Dette bør være et argument for mange om likevel å øke sparingen selv om de tror at renten vil holde seg lav lenge. Unntaket vil selvsagt være for dem som har svært sikre jobber også i nedgangstider, slik som mange i offentlig sektor har.

Sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen mener at folk bør benytte rentenedgangen til å betale ned ekstra på boliglånet. Begrunnelsen er at du har høyere rente på boliglånet enn det du har i innskuddsrente. Følgelig vil du komme bedre ut av det ved å nedbetale gjeld. Dette har selvsagt Andreassen helt rett i. Men han glemmer noe veldig viktig. Hva skjer om du mister jobben? Tror du banken kommer til å være ekstra snill med deg om du mister jobben i 2010, fordi du betalte ned ekstra på lånet ditt i 2009? Neppe! Hans Petter Skogstad, daglig leder i analysebyrået Makrosikt, mener at folk heller bør utnytte lavere lånekostnader til å styrke sin egen buffer, nettopp for å ha noe i reserve om du skulle risikere å bli arbeidsledig.

Her tror jeg Skogstad er inne på noe veldig fornuftig. La meg vise hvorfor ved et lite eksempel: Fru Gjeldfri og Herr Sparesen kjøper hver sin halvpart av en tomannsbolig. Ingen av dem har egenkapital så begge låner hele kjøpesummen på 2 millioner. Gjeldfri og Sparesen er kollega i samme firma og tjener akkurat like mye. Mens Gjeldfri er livredd boliglån, og betaler ned så mye ekstra hun klarer hver måned, er Sparesen livredd for ikke å ha penger i bakhånd. Sparesen betaler derfor bare akkurat det han må på lånet, og sparer resten som en krisebuffer i banken. Etter en viss periode sitter Sparesen med et boliglån på kr 1,9 mill og kr 300 000,- i banken. Fru Gjeldfri har i samme periode klart å redusere sitt boliglån til kr 1,6 mill, mens bankkontoen fortsatt er tom. Begge to har altså spart kr 300 000,- ekstra, men de har spart på ulik måte. Samtidig som dette har skjedd har boligmarkedet havarert, og begge to opplever at boligen deres har falt med 20 % i verdi.

Så skjer det tragiske at arbeidsgiveren til Gjeldfri og Sparesen går konkurs. Begge blir arbeidsledige, og ingen av dem klarer å finne nytt arbeid på kort sikt. Og siden de for tiden er uten inntekt, så er det heller ingen av dem som får ta opp nye lån i banken. Sparesen har penger i en krisebuffer og klarer fortsatt å betjene lånet sitt i noen måneder. Gjeldfri har ingenting i reserve og misligholder lånet sitt alt ved neste forfall.

Hvem sitt hus tror du havner først på tvangssalg? Det er helt opplagt at Gjeldfri mister huset sitt først. Og det kunne faktisk skjedd også om Sparesen ikke var flink å spare opp en buffer, men tvert i mot hadde ”sløst bort” de tre hundretusen på sydenturer og flatskjerm. Hvorfor? Jo, tenk deg saken fra bankens side. To kunder har misligholdt låneforpliktelsene sine. I det ene tilfelle skylder kunden oss 1,6 millioner kroner som er omtrent det samme vi kan få for boligen på tvangssalg (2 mill minus 20 %). Ved å sende Gjeldfris hus på tvangssalg får vi med andre ord tilbake hele lånebeløpet. Den andre kunden skylder oss 1,9 millioner kroner, men om vi begjærer huset tvangssolgt så kommer vi til å tape tre hundretusen (1,9 mill minus 1,6 mill). Vil du tape null, eller vil du tape tre hundretusen? Selvsagt ønsker vi ikke å tape mer penger enn vi må. Derfor tvangsselger vi først Gjeldfri sitt hus, og så håper vi i det lengste at markedet bedrer seg slik at vi slipper å realisere et tap på huset til Sparesen. Resultatet kan faktisk bli at den flittige og pliktoppfyllende bankkunden må gå fra gård og grunn lenge før kunden som brukte alle pengene sine på sydenturer og flatskjermer.

Om du nå tror at moralen er å kjøpe flatskjerm fremfor å nedbetale lån så har du dessverre missforstått. Moralen er at en krisebuffer er noe av det viktigste du kan skaffe deg her i livet. Og den bør være stor!

mandag 23. februar 2009

Leke med penger

I Skandiabanken slipper du å vente til 31. desember med å få utbetalt rente på pengene dine. Du får faktisk utbetalt rentene hver eneste måned. Dette var jeg ikke klar over da jeg skiftet til Skandiabanken for noen år siden, men i dag er jeg svært fornøyd med den ordningen. Hver første dag i måneden er liksom lønningsdag.

Til å begynne med forsvant de månedlige renteutbetalingene i det store sluket sammen med resten av pengene. Etter hvert begynte jeg å filosofere over hvor mye jeg fikk i renter, og hvor mye dette ville vokst til om jeg hadde latt rentene stå urørt. Så i tillegg til den vanlige brukskontoen og en regningskonto som jeg hadde fra før, opprettet jeg en egen konto for renteinntekter. For hver måned som gikk flyttet jeg renteinntektene over fra både bruks- og sparekontoen til rentekontoen. Og dermed så begynte jo rentekontoen også å gi renter. Jeg får altså renter på rentene mine.

Den aller første overføringen gjorde jeg i februar 2005, og den måneden gav rentekontoen den fantastiske sum av fem øre i renter. Trofast fortsatte jeg å flytte renteinntekten over på rentekontoen hver eneste måned. Saldoen vokste sakte men sikkert, og dermed så vokste også den månedlige renteinntekten fra denne kontoen. På slutten av 2005 hadde renteinntekten vokst til 36 øre. Summen av all rentesrente ble kr 2,16 dette første året.

Allerede neste år vokste dette beløpet til kr 7,18. Men det var først i januar 2007 at rentesrenten passerte en hel krone på en måned. Totale renteinntekter for rentekontoen ble kr 26,47 dette året, og kr 76,46 i 2008. Fortsatt ikke de store pengebeløp å snakke om. Men husk at dette bare er renter på renter. Penger som tidligere bare forsvant i det store intet. Saldoen på kontoen har nå vokst til kr 2180,-. Dette er altså summen av de rentene jeg har fått fra brukskontoen og regningskontoen siden jeg startet denne lille pengeleken. Totale renteinntekter for rentekontoen er kr 112,27.

Det som vel i grunnen er mer interessant enn selve kronebeløpet, er hvor mye raskere rentene vokser etter hvert som de får litt tid på seg. Kraften av rentesrente er formidabel. Det som startet med en renteinntekt på fem øre gir nå en 8-9 kroner i rente per måned.
Se stigningen på grafen. Beløpet vokser bare fortere og fortere.

Som dere ser i figuren så er inntekten gått litt ned på slutten. Dette skyldes den kraftige rentenedgangen vi hadde før jul. Jeg kunne med noen tastetrykk fått mer rente på pengene om jeg hadde flyttet dem til en annen bank. Skandiabanken har i dag langt fra så bra betingelser som de engang hadde. Før var de blant de aller beste bankene i landet - nå er de mer midt på treet. Derfor prøver jeg også å beholde så liten saldo som mulig på brukskonto og regningskonto, men renteskontoen er der mest for moroskyld så den kommer jeg ikke til å flytte. Hvert fall ikke før noen andre banker kan tilby meg månedlig utbetaling av rentene.
Selv om dette bare er en liten lek med penger så har renteskontoen vært god å ha. To ganger har jeg vært nødt til å rane den; en gang i 2005 der jeg rett og slett var tom for kontanter, og rentekontoen var den eneste bufferen jeg hadde; den andre gangen var i 2008 der jeg hadde glemt å overføre penger fra et pengemarkedsfond til regningskontoen i tide. Dermed så måtte jeg bruke av rentepengene for å betale en regning ved forfall. Dette er forklaringen på den store "dumpen" i grafen i begynnelsen av 2008. I dag regner jeg denne kontoen for å være en liten, men viktig del av bufferen min. Og jeg vet ikke helt hva det er, men jeg får en sånn barnlig glede av å se kontoen vokse for hver måned som går.

søndag 22. februar 2009

Fast handledag

Vi har ikke alltid vært så flinke til å planlegge alle innkjøp - Fruen og meg. Derfor har vi også endt opp med å sløse en god del på mat. Akkurat hvor stort beløp vi sløser for er ikke så enkelt å tallfeste, men jeg har en følelse av at beløpet er mye høyere enn det jeg finner komfortabelt. Vi kaster mat mer eller mindre daglig. Ofte kan jeg finne varer i kjøleskapet som er gått ut på dato, på tross av at de ikke er åpnet en gang. Impulshandling må ta mye av skylden.

La oss si at jeg på vei hjem fra jobb en dag kommer på at det er tomt for majones. I mitt kosthold er majones en viktig ingrediens og absolutt ikke noe vi bør gå tomt for. Så dermed svinger jeg rett innom butikken. For å kjøpe majones. Og kommer ut igjen med majones og fem-seks andre varer. Fersk leverpostei, røkelaks, potetsalat og hva annet som falt i smak akkurat den dagen. Problemet er jo at det allerede finnes masse mat i kjøleskapet. Og resultatet er at vi ikke klarer å sette til livs all maten før den ender sine dager i søppelbøtta.



I et forsøk på å hindre denne ukontrollerte ødslingen med penger har jeg fått Fruen med på at vi innfører lørdagen som en fast handledag. Alle andre dager i uka har vi begge forbud mot å oppsøke en dagligvareforretning. Dette krever selvsagt litt planlegging om det skal fungere, men ikke veldig mye. Vi brukte en liten halvtime på å bli enige om hva vi skal ha til middag i den kommende uken, og deretter sette opp handleliste over hva vi trengte å handle inn. Siden det har vært veldig mye småhandling i den siste tiden, og tilsvarende lenge siden vi har hatt en storhandel, så benyttet vi også dagen i dag til å fylle opp i skuffer og skap med en del varer som har lang holdbarhet; hermetikk, suppeposer, frysevarer og så videre. Dermed så har vi handlet en god del mer enn én ukes forbruk, og forhåpentligvis vil det vises på lavere handlebeløp senere.

Kassalappen i dag kom på ca 970,-, og det gir et håp om at vi skal klare å holde oss innenfor kr 4000,- i husholdningutgifter per måned. Det vil i såfall være en kraftig reduksjon i forhold til fjoråret, og også godt under hva vi har budsjettert med for i år. I følge standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning trenger et voksent par kr 4 210,- per måned til mat og drikke pluss kr 640,- til andre dagligvarer/husholdningsartikler. Utfordingen fremover blir å gjennomføre en handledag per uke i praksis. Vi prøvde å gjøre det samme en gang for lenge siden, men det skle raskt ut. Planleggingen ble gjort for dårlig, slik at vi alt for ofte gikk tom for nødvendige varer, og dermed måtte vi innom butikken for å fylle på. Og når vi først var på butikken var det jo bare dumt å ikke handle de andre tingene vi visste at vi trengte, ikke sant. Sånn at det ble litt mindre å bære når "handledagen" kom. Yeh right! Sånn kan en holde på å lure seg selv ganske lenge. Men nå er det slutt!

Hver uke skal jeg avgi rapport her på Veien til Rikdom om hvor mye penger som er brukt på dagligvarer. Og skulle jeg eller Fruen mot formodning sprekke og foreta noen impulskjøp så lover jeg at det også skal bli rapportert. Det er nå rikelig med majones i kjøleskapet så inntil videre bør det gå bra!

Foto: Rafal Swidzinski sxc.hu

torsdag 19. februar 2009

Hvor ble det av fokus?

Jeg driver stadig vekk og forteller meg selv hvor viktig det er å ha fokus på et mål, slik at ikke spontane innfall hindrer meg på veien. Innimellom har jeg noen ekstra lange arbeidsdager, og i dag har vært en slik dag. Vanligvis pleier jeg da å spise gratis middag på en café rett rundt hjørnet hvor arbeidsgiver har bedriftsavtale, noe som også var planen min i dag.

Slik gikk det dog ikke. Like før jeg skulle ut for å spise ringte Fruen og fortalte at hun var rett i nærheten av jobben min. Hun har hatt fri i dag, og hadde brukt mesteparten av tiden på shopping. Nå ville hun at vi to skulle spise sammen. Og jeg er i grunnen ikke vanskelig å be når det kommer til mat. Så det som kunne blitt en gratis middag endte i stedet opp på kr 280,-. Under middagen viste Fruen meg noe av det hun hadde shoppet, og jeg nikket og smilte og var helt enig i at det var fine ting hun hadde kjøpt.

Klok av skade stillte jeg ikke de avgjørende kontrollspørsmålene: 1. Trengte du/jeg/vi disse tingene? 2. Var det noe som helst av det som ble kjøpt som stod oppført på handlelisten eller budsjettet? 3. Hva kostet dette?

Jeg tror Fruen ville svart et klart og tydelig ja på spørsmål 1, men det skyldes nok at hun ikke helt har sett forskjellen mellom ønsker og trenger. På spørsmål 2 måtte nok også Fruen svart nei. Det siste spørsmålet vil jeg helst ikke tenke på.

Men nå skal ikke jeg sitte her og late som om jeg er så mye bedre selv. Senest i går kjøpte jeg nye Ilse Jakobsen støvler til Fruen. Der gikk det en god tusenlapp ut av kontoen. Ikke det - hun trengte virkelig støvler, men kjøpet var overhode ikke planlagt. Det var en ren impulshandling. Impulshandel er et tegn på dårlig selvdisiplin, og med dårlig selvdisiplin kommer veien til rikdom til å bli fryktelig bratt. Det er på tide at jeg tar meg selv i nakken og finner igjen fokus.

tirsdag 17. februar 2009

Sett pengene i arbeid


Penger kan brukes på mange forskjellige måter. Du kan gi de bort til andre, eller du kan kjøpe noe for dem. Om du velger å kjøpe noe for dem, så kan du enten kjøpe noe som faller i verdi og tilslutt blir brukt opp, eller du kan kjøpe noe som over tid øker i verdi og samtidig genererer enda flere penger.

Aksjer kan være et eksempel på sist nevnte. Hvis du bruker av pengene dine til å kjøpe aksjer så kjøper du eierandeler i en bedrift. Og som deleier av bedriften eier du også en andel av bedriftens overskudd. Så om dette er en solid bedrift som med stor grad av sannsynlighet vil tjene godt med penger i fremtiden ligger der en god mulighet for at pengene dine kan vokse ”av seg selv”. Forutsetningen er selvsagt at bedriftens aksjer selges til en fornuftig pris i dag.

Dette er noe av det jeg finner mest fascinerende med penger – de kan jobbe for deg. Du kan ligge på sofaen og se på Frustrerte fruer, eller du kan leke med ungene mens pengene dine er ute og produserer. Og det pengene produserer er flere penger. Dette kalles for kapitalinntekter, i motsetning til lønnsinntekt som du får av å selge arbeidskraften din.

Hvem er det som blir rik i samfunnet? De som har kapitalinntekt, eller de som har lønnsinntekt? All erfaring tilsier at det er førstnevnte. Døgnets 24 timer setter en grense for hvor mye du kan jobbe, og dermed også en grense for hva som er realistisk at du kan ha i lønnsinntekt. Jo da, du kan selvsagt ha en ekstremt høy timebetaling, men bare de færreste har en kompetanse som gjør at de havner i denne kategorien. Har du derimot kapital som jobber for deg, så er det ingen grense for hvor mye det kan jobbes. Hvert eneste kronestykke kan jobbe 24/7 for deg. Spørsmålet er bare hvor mange kronestykker du kan sette i arbeid.

Jeg innser at om jeg noensinne skal nå målet om økonomisk frihet så trenger jeg flere kronestykker som jobber for meg. Lave levekostnader blir et nøkkelord for å frigjøre flere kroner som kan settes i arbeid. Og muligheten til å jobbe overtid, eller ta en og annen ekstrajobb bør utnyttes bedre. Etter hvert som pengene produserer flere penger, så er det ekstremt viktig at også disse settes i arbeid.

Omtrent 15 % av eiendelene mine er i dag plassert som eierandeler i ulike bedrifter verden over. Det betyr at 15 % av pengene mine er ute og jobber for meg akkurat nå. Først når denne andelen er kommet nærmere 100 % samtidig som kapitalinntekten er stor nok til at jeg kan opprettholde ønsket levestandard kan jeg virkelig kalle meg økonomisk fri.

Veien til rikdom kommer til å bli lang og lærerik.
Foto: Clix sxc.hu

søndag 15. februar 2009

Hva koster ei krone?

For et par dager siden hadde jeg en liten budsjettsprekk. Jeg kjøpte meg en Coca-cola mens jeg var på jobb, men det er kanskje ingen big deal. Budsjettet er ikke trangere enn at det er plass til en god del slike små lekkasjer.

Da er det vel i grunnen verre med buksene. De er trange nok fra før, og har overhode ikke godt av at jeg heller innpå flere slike kaloribomber.

Men det som er poenget, er at jeg ble sittende og tenke over hva den Coca-cola'n egentlig kostet meg. For selv om butikken skulle ha 14 kroner for brusen, så kostet den meg egentlig mer. Mye mer!

Alternativet til å kjøpe brus for de 14 kronestykkene kunne være å sette dem i banken, eller investere i aksjer. Rentene i banken er i skrivende stund i fritt fall fra en topp på over 7 % i høst. Men la oss si at jeg på lang sikt kan få 4 % rente på pengene i banken. På ti år ville de 14 kronene da ha vokst til ca kr 21,-, etter tjue år kr 31,-, etter tretti år kr 45,-, og førti år i banken ville fått dem til å vokse til kr 67,-.

Kanskje ikke noe å rope hurra for? Men de aller fleste av oss har så uendelig mange flere budsjettsprekker enn bare én Coca-cola, eller kaffe, en sjelden gang. Om du bare har 2 slike i måneden blir det likevel kr 336,- per år, eller kr 1 090,- etter tretti år i banken. Ei krone koster mye mer enn ei krone. Ei krone brukt koster tapte renteinntekter for resten av livet ditt!

Om de 14 kronene ikke blir satt i banken, men investert i aksjemarkedet så vil avkastningen kunne bli mye høyere. På lang sikt må vi kunne regne med at aksjer gir ca 10 % årlig. Kr 14 vokser da til kr 36,- på ti år, kr 94,- på tjue år, kr 244,- på tretti år, og kr 634 på førti år. Fortsatt ikke skremt?

Hva om du bruker 14 kroner hver arbeidsdag, året rundt. Fra du fyller 27 år og til du går av med pensjon førti år senere. Med 230 arbeidsdager i et år så ender du opp med en Coca-cola regning på kr 128 800,-. Som jeg har skrevet om før så er summen av små beløp formidabel.

Naboen er litt smartere. Han sparer det samme beløpet i aksjer hvert år (kr 14*230 dager = kr 3 220,-) og får i snitt 10 % avkastning. Etter førti år har første års sparebeløp vokst til over kr 145 000,-. Jeg gjentar - første års sparebeløp!

Naboen kaster seg ikke på kaffekarusellen etter første året. Neida, han fortsetter å spare. Mens vi andre kaster småpengene våre etter Rema-Reitan, Friele-faen og hver bidige brusautomat som kommer innenfor vår rekkevidde, så sparer naboen jevnt og trutt. Etter førti år så sitter han med aksjer verdt over kr 1 570 000,-. Du og meg har minus kr 128 800,-.

Naboen har altså 1,7 millioner kroner mer enn meg og deg. Ikke fordi han har tjent mer enn oss, ikke fordi han har arvet mer enn oss, ikke fordi han har hatt mer flaks enn oss, men fordi han har oppført seg annerledes. Han har ganske enkelt brukt mindre enn oss. Dette blir på samme måte som vi kan tolke Charles Darwin:

"It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but rather the one most adaptable to change."


Naboen er hverken sterkere eller mer intelligent - han har bare vært flinkere til å tilpasse seg virkeligheten. Å bli millionær på ei helt alminnelig inntekt er ingen umulighet. Det handler om gode holdninger som gjør at du bruker penger med fornuft, god tålmodighet som gjør deg villig til å ha lang sparehorisont, og fokus på målet som gjør at du unngår tullete lekkasjer i budsjettet. Er du klar for å endre atferd slik at du blir blant de "most adaptable to change"?
Foto: Barbara Helgason Dreamstime.com

tirsdag 10. februar 2009

Spar tusenlapper på økokjøring

Endre kjørestilen din og spar flere tusen kroner i året. Jeg har tidligere skrevet her på Veien til Rikdom at jeg ikke har så mye å spare på økonomisk kjøring. Og det var vel kanskje en litt overivrig påstand. Regnskapet mitt for i fjor viser at drivstoffutgiftene var på over kr 12 000,-. En gjennomsnittsjåfør kan spare opptil 20 % av drivstofforbruket ved å legge om til en økonomisk kjørestil.

Jeg liker selv å innbille meg at jeg er en god sjåfør. Men akkurat hvordan mine kjøreferdigheter er i forhold til resten av befolkningen skal jeg overlate til andre å bedømme. Samtidig vet vi at det er undersøkelser som viser at over 90 % av alle bilførere selv tror at de er bedre enn gjennomsnittet. Da kan vi hvert fall trekke den konklusjon at svært mange bilførere har dårlig selvinnsikt.

Så la meg nå i et øyeblikk av selvinnsikt påstå at jeg er akkurat like god som gjennomsnittet. Da kan jeg spare rundt kr 2 500,- om jeg lærer meg å kjøre økonomisk. Og jeg sier ikke nei takk til et par tusen ekstra kroner å rutte med, så nå skal det bli andre boller i trafikken.

Etter å ha lest rundt på ulike nettsider har jeg samlet sammen en del råd for økonomisk kjøring, og disse inkludere blant annet:



  • Hold jevn fart
    Se lang frem, og skaff deg best mulig oversikt over trafikkbildet. Dette gjør det mye enklere å få til en jevn kjøring, uten alt for mange og kraftige oppbremsinger og akselerasjoner. Jeg må vel innrømme at jeg av og til har det litt travelt i trafikken, så her kan jeg sikkert spare inn noen kroner på bensinbudsjettet.


  • Hold god avstand til bilen foran. Fylkessekretær i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Jan Anker-Goli, gjennomførte i fjor en testkjøring og kommenterte følgende til Mediaplanet Online :


    "Jeg kjørte veldig nær en bil over en distanse. Jeg opplevde å være urolig med gasspedalen og stresset fordi jeg skulle følge bilen foran. Deretter lot jeg bilen foran få avstand, samme distanse. Her fikk jeg en buffersone og tid til bedre å regulere farten. Jeg fikk i snitt 18 prosent lavere forbruk og hadde bedre oversikt i trafikkbildet."



  • Unngå unødvendig stans. Størst drivstofforbruk har du når bilen skal settes i bevegelse fra 0. Så all stans som kan unngås er positivt. Det har selvsagt ingen hensikt å gi gass om trafikklyset litt lenger fremme lyser rødt (eller skifter til rødt før du er gjennom krysset), likevel er det mange som gjør det. Da er det bedre å slippe gassen å bare la bilen trille frem mot krysset. Da har du null forbruk frem til krysset, og er du heldig så skifter det til grønt før bilen har stanset. Dermed kan du legge inn andre eller tredje gir og bare fortsette kjøreturen. Samme taktikk kan du bruke i nedoverbakker. Legg bilen i høyeste gir, slipp gassen helt og nyt en gratis trilletur. Ja, bilen bruker faktisk mer drivstoff om du setter den i fri, og lar den trille. Bare husk å bremse før du kjører inn i rumpa på bilen foran deg.


  • Kjør maks én til to billengder i første gir. Bruk andre giret til å akselerere til ønsket hastighet, og hopp rett over i femte gir. Så snart du er over i andre gir er drivstofforbruket halvert, og med dagens biler kan du fint kjøre i femte gir allerede ved 50 km/t. Akkurat dette punktet er jeg ganske flink til.


  • Unngå at motoren går på tomgang. Kjøreturen skal starte straks motoren er igang. Kald motor har mye høyere drivstoffbruk, og den raskeste måten å varme opp motoren er å kjøre. Her synder jeg mye nå om vinteren. Det første jeg gjør er å starte motoren og sette på vifte og varme i sete. Deretter er det ut å måke snø og skrape is før kjøreturen endelig kan starte. Er det skikkelig kaldt og jeg mot formodning har god tid på morgenkvisten, så hender det faktisk at jeg setter meg inn i bilen med vifta på fullt og så sitter jeg der da og hører på radio mens isen langsomt smelter på frontruta. Dette skal det bli en slutt på. Fra nå av skal det først måkes snø og skrape is - så skal motoren startes.


  • Unngå unødvendig last. Økt vekt gir økt drivstofforbruk. Er dette et hint om at jeg bør sette meg selv på en slankekur?


  • Ikke bruk skiboks/takstativ uten at er helt nødvendig. Økt vindmotstand gir økt drivstofforbruk.


  • Samme resultat får du av å kjøre med åpne vinduer og takluke. Bruk aircondition.


  • Regelmessig kontroll av dekk og dekktrykk.


  • Gjennomfør alle servicer på bilen.

I tillegg til at dette gir lavere drivstofforbruk så er det jo naturlig nok positivt for miljøet. Spar penger og miljø samtidig. Fint, ikke sant?

Kjørestilen som kreves for at du skal klare å redusere forbruket med opptil 20 % har enda flere fordeler; belastning på motor og slitasjedeler blir mindre. Dermed vil vedlikeholdskostnadene gå ned og bilens levetid vil øke. Så hva venter du på?

God tur – og kjør pent!

Foto: Daino sxc.hu

mandag 9. februar 2009

Buffer – en nødvendighet

Har du en buffer? Hva gjør du om bilen og vaskemaskinen ryker samtidig? Noen er så ”heldig” at de har familie eller (dum)snille venner som stadig stiller opp for en, men alt for mange må ty til dyre forbrukslån og kreditter.

Alle trenger penger i bakhånd i tilfelle uforutsette utgifter. Hvis du ikke har en bufferkonto så start sparingen – i dag! Om det så bare er kr 100,- i måneden du klarer å spare så gjør det! Summen av mange hundrelapper blir etter hvert stor.

Inne på forumet Pengevett.com har det vært en diskusjon om hvor mange som har en bufferkonto, og hvor mye hver enkelt har i bakhånd. Noen har ikke buffer i det hele tatt, men jobber iherdig med saken. Det ser ut som de fleste likevel har en eller annen form for buffer. Om dette gjelder befolkningen for øvrig også, eller om det skyldes at medlemmene på forumet er over gjennomsnittlig opptatt av økonomi er jeg ikke sikker på.

Det som likevel slå meg er hvor liten buffer folk har. Mange har, eller har som målsetning å få, en buffer på ca kr 10 000,-. Men er det nok?

Hvor stor buffer trenger man egentlig?

Hele poenget med en buffer er at du skaffer deg en trygghet for at du klarer å dekke alle dine forpliktelser også om forpliktelsene skulle gjøre et plutselig hopp, eller inntekten gjør et plutselig svalestup.

Flere amerikanske nettsteder om personlig økonomi anbefaler at man har opptil 6 måneders levekostnader tilgjengelig på en bufferkonto. Og for amerikanere med et spinkelt velferdssystem, så er nok det et beløp man absolutt trenger. I Norge har vi heldigvis et godt fungerende sikkerhetsnett som fanger oss opp om det roter seg til for oss, uansett om det er vår egen feil, eller det skyldes utenforliggende årsaker. Så de fleste vil nok klare seg med en mindre buffer enn 6 måneders levekostnader.

Hva skjer om du mister jobben? Du får selvsagt ledighetstrygd fra NAV. Men tiden fra du melder deg ledig til første utbetaling er gjerne to måneder. Hva skal du leve av i mellomtiden? Er kr 10 000,- nok til å dekke alle utgiftene dine i to måneder? For de aller fleste vil ikke dette beløpet være i nærheten av det som er nødvendig. Og en ulykke kommer sjelden alene. Så hva om bilen og kjøleskapet ryker samtidig? Og hva om du eller et familiemedlem må til tannlegen i samme periode? Da har du ikke så mange andre muligheter enn å pådra deg forbrukslån. En ting er hvert fall sikkert: Veien til rikdom går overhode ikke via forbrukslån. Unntaket er selvsagt om det er du som låner ut pengene dine til desperate mennesker til 30 % rente.

Min egen krisebuffer ligger for øyeblikket et sted mellom kr 20-30 000,-. Det er en situasjon jeg ikke er komfortabel med. Nå har jeg riktignok mer penger som kan hentes frem om det er virkelig krise; aksjefond kan selges, BSU kontrakten kan brytes, tomten kan selges til spotpris.

Men alle slike må-gjøre-en-eiendel-om-til-kontanter-fort-krumspring har en kostnad. Aksjefond må kanskje selges med tap, eventuelt at jeg får gevinstbeskatning på et ugunstig tidspunkt. Og når den akutte krisen er over risikerer jeg å måtte kjøpe meg inn igjen i aksjefondene på en mye høyere kurs. Å bryte BSU kontrakten vil gi meg straffeskatt (skattefordelen må betales tilbake), samtidig som vi senere vil gå glipp av bankens gunstige lånerente for BSU kunder. På toppen av det igjen vil sparingen til egen bolig bli satt kraftig tilbake. Å selge boligtomten i dagens marked vil trolig bli svært vanskelig, og jeg ville risikert å måtte gå langt ned i pris for å bli kvitt den.

For at en buffer skal ha full verdi så må det altså være verdier som raskt kan gjøres om i rede penger uten at du får en ekstra kostnad av det. En buffer bør derfor, etter min mening, bestå av bankinnskudd og/eller pengemarkedsfond.

Så selv om jeg sitter på verdier som overstiger mange måneders levekostnader er jeg ikke fornøyd med tingenes tilstand. Jeg har for små verdier som er kostnadsfritt tilgjengelig i krisetider. Dette er et av satsingsområdene mine for 2009.

For å få det til så må jeg bli enda flinkere til å leve under evne. Og så må jeg stadig minne meg selv på summen av alle små beløp.

søndag 8. februar 2009

Tips til strømsparing

Spar strøm med enkle tiltak. De fleste av oss sløser unødvendig mye med strøm, meg selv inkludert. Nordmenn bruker omtrent dobbelt så mye strøm til lys som det svenskene gjør. Er det så mye mørkere i Norge enn Sverige at vi trenger dobbelt så mye lys? Selvsagt ikke.

Her kommer en liste med 40 måter du kan spare strøm på:


1. Reduser romtemperaturen. For hver grad du reduserer temperaturen sparer du ca 5 % av kostnadene til oppvarming
2. Kle på deg og finn frem ullteppe – senk temperaturen med ytterligere en grad
3. Rom som sjelden brukes bør ha enda lavere temperatur
4. Slå av unødvendig lys. Du trenger ikke lys i et rom hvor ingen befinner seg. Må alle lysene være på i stua for at du skal klare å drikke kaffen din? Dim ned lysene om du kan. Da sparer du strøm og forlenger levetiden på lyspærene. En halogenpære fordobler levetiden om du dimmer lyset med 5 %.
5. Lysrør er den mest effektive lyskilden. Velg lysrør om du kan.
6. Skift til sparepærer der du ikke har lysrør. En 11 Watt sparepære som lyser døgnet rundt vil bruke strøm for ca. 70,- kr i løpet av et år, mens en 60 Watt vanlig pære som lyser døgnet rundt bruker strøm for ca. 370,- kr i løpet av et år.
7. Luft kort og effektivt. Sett vinduet på fult gap i 5 minutter for å skifte ut luften i rommet. Vindu som står på gløtt vil kjøle ned vegger og gulv lenge før luften er skiftet ut.
8. Ha full fryser og kjøleskap. Halvtom fryser kjøleskap trenger mer strøm for å holde nede temperaturen.
9. Trekk for gardiner om kvelden. Dette redusere varmetapet.
10. Monter tettelister rundt dører og vindu.
11. Bruk klessnor istedenfor tørketrommel
12. Slå alltid av elektriske apparat som ikke er i bruk. Ikke la TV og Pc stå i ”stand by”. Selv om mobiltelefonen ikke står i laderen så trekker laderen strøm så lenge den er plugget i veggen.
13. Hell ferdig kaffe/te over på termos og slå av kaffetrakteren
14. Vask klær på lavere temperatur. Temperaturen som er angitt på vaskeanvisningen forteller bare den maksimale temperatur tekstilene tåler. Det betyr ikke at du må vaske på 60 eller 90 grader for at det skal bli rent.
15. Senk temperaturen på varmtvannstanken til 65 grader. Men aldri under 60 grader – da kan legionella bakterien utvikle seg.
16. Bruk sparedusj
17. Bytt pakning på dryppende vannkraner
18. Skal du bytte/kjøpe nye hvitevarer så kjøp kun produkter som har energimerke ”A”
19. Kjør kun fulle oppvask- og vaskemaskiner.
20. Vask opp for hånd innimellom
21. Ikke skyll oppvasken i varmt vann
22. Installer termostater med nattsenkning på panelovner
23. Bruk en ekstra dyne eller teppe om vinteren. Dermed kan du redusere temperaturen på soverommet med enda et par grader.
24. Fjern lo fra filteret i tørketrommelen hver gang den har vært i bruk. Dermed vil tørketrommelen jobbe mer effektiv.
25. Må du bruke tørketrommel så hiv innpå et par rene og tørre håndklær sammen med de våte klærne. Dette vil redusere tørketiden og energiforbruket betraktelig.
26. Rengjør rillene på kondensatoren bak på kjøleskapet. Dette reduserer mengden strøm som trengs for å holde ønsket temperatur i kjøleskapet.
27. Rim av kjøleskap og fryseboks med jevne mellomrom.
28. Slå av komfyr og kokeplater noen minutter før maten er ferdig. La den opparbeidede varmen gjøre resten av jobben. Det gjør kanskje at middagslagingen tar 30 sekunder lenger tid, men sparer deg for noen kroner i løpet av et år.
29. Installer bevegelsessensor for utelys. Lyset slår seg på når noen kommer innefor sensorens område. Hvorfor betale for lys ute når det ikke er noen der?
30. Dekk til alle middagsrester som du setter i kjøleskapet. Kondensen fra maten gjør bare at kjøleskapet må jobbe enda hardere for å holde nede temperaturen.
31. Vent med å sette matrester i kjøleskapet til maten er kald. Ingen grunn til å betale for nedkjøling som du får gratis om du bare venter litt.
32. Bruk lokk på gryter og panner. Gir kraftig reduksjon i koke- og steketid.
33. Ikke forvarm stekeovn uten at det er nødvendig
34. Mikrobølgeovn bruker mye mindre strøm enn komfyren. Bruk mikrobølgeovn når du kan.
35. Installer varmepumpe
36. Bytt til rentbrennende vedovn
37. Ved fra bøk og eik gir mest varme pr volumenhet
38. Bruk tørr ved og sørg for god trekk
39. Sett ikke møbler foran verken vedovner eller elektriske ovner. Det reduserer varmesirkulasjonen og er i tillegg brannfarlig.
40. Hold rundt hverandre.

Noen av disse punktene er vi ganske flinke til følge. Men det er absolutt rom for en del forbedringer slik at strømregningen kan bli ytterligere redusert.

lørdag 7. februar 2009

Økonomisk oversikt per 01. februar 2009

Hver måned kommer jeg til å legge ut en oversikt over statusen for min personlige økonomi. For min egendel synes jeg det er nyttig å hele tiden ha en oversikt over hvordan privatøkonomien utvikler seg.


Status per 01. februar var som følger:


  • Sum eiendeler: kr 478 000.-
  • Sum gjeld: kr 396 000,-
  • Sum egenkapital: kr 82 000,-

Eiendeler fordeler seg med kr 104 000,- i bankinnskudd og rentefond. Aksjer og aksjefond utgjør ca kr 55 000,-. Verdien på obligatorisk tjenestepensjon ligger rundt kr 19 000,-. De resterende kr 300 000,- er verdien av en boligtomt jeg eier.

Akkurat denne posten synes jeg det er svært vanskelig å verdsette. Nabotomten ble solgt for kr 500 000,- i 2007, lenge før finanskrise og fallende boligpriser var et hett tema. Så markedsverdien på tomten i dag er høyst usikker. For mitt vedkommende spiller ikke det noen stor rolle siden jeg ikke har tenkt å selge. Men jeg tviler på at jeg overdriver når jeg setter verdien til kr 300 000,-.

Gjeld består hovedsaklig av studielån. Og så har jeg et lite privat rentefritt lån, som snart skal betales tilbake.

fredag 6. februar 2009

Leve-etter-evne-bløffen

Å leve etter evne er en bløff, men helt fra vi vi var små er vi blitt lurt til å tro at dette er smart. Det samme gjelder ordtaket om å sette tæring etter næring.

I generasjon etter generasjon er det norske folk blitt lært opp til at vi ikke må forbruke (tære) mer enn vi skaper av inntekter (næring). Men om bankkontoen din er tom dagen før lønning så har du faktisk levd etter evne og bokstaveligtalt satt tæring etter næring.

Og sånn kan du holde på måned etter måned, år etter år, helt til noe uforusett skjer. Og er det en ting du kan være sikker på så er det at noe uforutsett kommer til å skje på ett eller annet tidspunkt. Og har du levd hele livet etter evne så har du ingen penger i reserve til slike situasjoner. Du mangler en buffer.

Skal du klarer å bygge opp en buffer, og videre spare penger til ulike mål her i livet, så må du fortest glemme barnelærdommen om å leve etter evne.

Du må lære deg å leve under evne.

Først når du konsekvent bruker mindre enn du tjener kan du begynne å legge opp penger til en buffer, eller et "krisefond" om du vil. Når krisefondet er på plass kan du begynne å spare til mer langsiktige mål.

Selv om de fleste finner dette logisk, så er det utrolig mange som ikke klarer å gjennomføre det i praksis. Og det er kanskje ikke rart når forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR fortsatt oppfordrer foreldre til å lære sine barn å sette tæring etter næring, framfor å lære dem å leve under evne.

Summen av små beløp

Summen av små beløp kan være skremmende. For noen år tilbake hadde jeg et problem. Et problem jeg delte med veldig mange andre. Jeg hadde en helt grei jobb og inntekt, men kontoen var alltid tom rett før lønningsdag. Hvor ble det av pengene mine?

Heldigvis kom jeg aldri i den situasjonen at jeg trengte forbrukslån, men det var mange ting jeg ønsket meg som jeg ikke hadde råd til. Drømmen om å eie egen bolig føltes urealistisk.

Jeg begynte å lete etter måter å spare penger på. Leiligheten jeg bodde i på den tiden var svært billig i forhold til den husleien jeg alternativt kunne fått om jeg hadde flyttet. Større grunn til at det burde vært penger til overs ved slutten av måneden. Riktignok sparte jeg litt penger. Hver lønningsdag ble kr 300,- automatisk trukket fra bankkontoen og satt inn i et aksjefond. Kr 3600,- i sparing per år er jo positivt. Men jeg kunne vel klare bedre enn det?

Bilen kostet meg en del penger per år. På denne tiden hadde jeg fortsatt lån på bilen, i tillegg til de andre utgiftene som bensin, bompenger, parkering, veiavgift og generelt vedlikehold. Offentlig kommunikasjon var ikke mye å skryte av i det området jeg bodde (derfor husleien var så lav), så jeg hadde ikke noe alternativ til å bruke bil til jobb og andre nødvendige ærend. Jeg kunne nok kanskje spart noen kroner på mer økonomisk kjøring, men de helt store beløpene ville det ikke vært snakk om.

Ikke er jeg noen moteløve heller. Som oftest kjøper jeg klær av god kvalitet med lang holdbarhet, og jeg har faktisk noen klesplagg som er over 10 år gamle – og fortsatt god nok til hjemmebruk. Matvanene mine var heller ikke spesielt ekstravagante. På den tiden var jeg ungkar og det gikk mye i enkel og hurtig mat. Grandiosa eller pølsemeny på 7-eleven får man jo til en overkommelig pris.

Så hvor ble det av pengene mine?

På samme tid ble jeg overtalt av en god venn til å skifte til Skandiabanken. Kanskje jeg er litt gammeldags av meg, men jeg hadde alltid vært skeptisk til å bruke en ren nettbank, uten mulighet til å møte noen av de bankansatte ansikt til ansikt. Men utsiktene til å få en helt gebyr fri bank fikk meg likevel til å skifte bank. Summen av sparte gebyrer og høyere rente forbedret finansene mine med nesten kr 1 500,- første året.

Men noe som hadde enda større innvirkning på økonomien min var da jeg tok i bruk en funksjon i Skandiabankens nettbank som heter «Min økonomi». Denne funksjonen gir deg muligheten til å sortere alle utgifter i ulike kategorier. Siden jeg i svært liten grad bruker kontanter finner jeg igjen (nesten) alle mine økonomiske disponeringer i kontoutskriften i nettbanken.

Dermed begynte jeg å fordele alle utgiftene mine i forskjellige kategorier som husholdning, klær og sko, ferie, bil, husleie osv. Jeg laget også en kategori som jeg kalte for «jobbmat». Her plasserte jeg alle utgiftene jeg hadde til kjøp av matpakke, pølse, salater, boller og brus i løpet av arbeidsdagen. Nå pleide jeg ikke å kjøpe alt dette på en og samme dag, men summen av dem ble likevel formidabel. De fleste måneder lå jeg et sted mellom kr 1 500,- og 2 000,-. Totalt ble det over kr 20 000 i året bare på jobbmat!

Dette ble en skikkelig tankevekker for meg. Jeg hadde aldri tenkt at summen av alle disse småkjøpene ville bli så stor. Faktisk hadde jeg vel heller aldri tenkt over hva dette kostet meg i det hele tatt. Det var jo bare småbeløp. En sjokolade her og en flaske vann der. Det var vel ingenting å bry seg om? Jo, det var akkurat det det var. Det var faktisk en av mine største utgiftsposter.

Etter dette fikk jeg en helt annen holdning til småutgifter. Jeg begynte å ta med meg matpakke på jobb. Og i steden for å kjøpe pølsemeny på bensinstasjonen 15 minutter før jeg var hjemme, så kjørte jeg rett forbi. Nå er selvsagt ikke maten hjemme gratis den heller, men i forhold til prisene på bensinstasjonen er det ikke langt unna.

Det var ikke bare «småutgiftene» til jobbmat jeg klarte å redusere. Før kunne jeg kjøpe både én og to løssalgsaviser fire til fem ganger i uken. Jeg brukte altså oppimot kr 5000,- per år bare på tabloide nyheter. I dag kjøper jeg løssalgsavis kanskje to til tre ganger i året. Tabloidavisene leser jeg gratis på Internett.

Har jeg gått glipp av mye viktig her i livet ved å velge bort VG, Dagbladet, Coca-Cola og ferdigsmurt Olapakke? Svært lite vil jeg tro.

Det handler rett og slett om holdning til penger og forbruk. Og det tar tid å endre holdninger. Til å begynne med sprakk jeg mange ganger. Og noen ganger gikk jeg på en kjempesmell, omtrent som en narkoman på avrusing. Litt etter litt ble jeg flinkere til å ta fornuftige beslutninger. Men nu går alt så meget bedre, som Kåre Willoch ikke ville sagt. I perioder er jeg svært flink til å kutte ned på alle unødvendige utgifter, mens i andre perioder sitter pengene løsere. Senest i dag kjøpte jeg en pølse på Narvesen til kr 30,-.

Ja, jeg var sulten. Og ja, det var lenge til jeg skulle hjem igjen. Med andre ord en god grunn til å spandere på seg en liten godbit. Eller? Nå hører det med til historien at da jeg kjøpte pølsa var det fortsatt mindre enn en halv time siden jeg dro hjemmefra. Hadde jeg vært litt smartere ville jeg spist før jeg dro. Så smart er jeg altså ikke.

Men jeg har i hverfall vært smart nok til å redusere «småutgiftene» mine med over kr 30 000,- per år. Billånet ble nedbetalt nesten to år før tiden, og den faste sparingen i aksjefond er økt med tigangen til kr 3000,- per måned. I tillegg er sivilstatusen endret fra «ungkar og spellemann» til «samboer og forlovet».

Til min store glede deler Fruen mine tanker om sparing og økonomisk planlegging. Riktignok har jeg noen års forsprang i å endre holdninger til forbruk, så av og til må jeg ut på (handle)strøket å dra henne med meg hjem på avrusning, etter at hun har funnet diverse gardiner og duker og tepper og topper og små søte kopper som var «SÅ billig» at hun ikke klarte å gå fra dem. Samtidig er hun min klippe her i livet som får meg på rett kjøl igjen når jeg selv får en sprekk.

Og nå er det alltid penger igjen på bankkontoen når måneden er over, noe som har medført at vi har klart å bygge oss en liten buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Selv om det kan være en ubehagelig øvelse så lønner det seg å finne summen av alle små beløp.

onsdag 4. februar 2009

Velkommen til Veien til Rikdom

Denne bloggen vil stort sett handle om personlig økonomi. Som så mange andre mennesker har jeg en drøm om å bli økonomisk uavhengig, men jeg har ingen urealistiske forventninger til at det skal skje over natten. Derimot er jeg stor tilhenger av å bygge stein på stein. Hver dag, hver lille økonomiske avgjørelse skal føre meg ett lite skritt nærmere målet.

Og det er jo gjerne lettere sagt enn gjort. For det er fryktelig mange skritt å gå før jeg kan kalle meg økonomisk uavhengig.

Med økonomisk uavhengig mener jeg friheten til å slutte å jobbe og bare leve av oppsparte midler. Hvor stor formue trengs for å pensjonere seg? Vel, det kommer jo an på svært mange faktorer. Men la oss si at jeg ønsker 300 000,- å leve for per år (etter skatt). Og siden alt dette må komme fra kapitalinntekter blir skattesatsen 28 %. Det vil si at jeg må ha en bruttoinntekt på ca 417 000,- (300000/(1-0,28) = 417000). Og la oss videre anta at formuen blir plassert slik at den gir en avkastning på 5 %. Da trenger jeg en formue på ca 8,3 millioner for å oppnå ønsket inntekt.

Nå kan det godt være at jeg kan klare meg med mindre enn 300 000,- netto, eller at avkastningen på en så stor formue vil overstige 5 %. I så fall vil jeg nå målet om økonomisk uavhengighet med en lavere formue. Men av natur liker jeg å ha en viss sikkerhetsmargin. Så la meg likegodt runde hele beløpet opp til 10 millioner. Målet mitt er altså å skape en formue på kr 10 000 000,-

Dette kommer til å ta tid...

Nå er jeg riktignok ikke alene om å dette. Min kjære Fru er også med på denne planen. Det vil si – den ene dagen er hun helt enig i at vi skal bli flinkere til å spare og bruke mindre penger på unødvendigheter – den neste dagen er hun på shopping. Jeg har en følelse at det vil komme flere poster om akkurat det tema her på bloggen.