Summen av små beløp kan være skremmende. For noen år tilbake hadde jeg et problem. Et problem jeg delte med veldig mange andre. Jeg hadde en helt grei jobb og inntekt, men kontoen var alltid tom rett før lønningsdag. Hvor ble det av pengene mine?
Heldigvis kom jeg aldri i den situasjonen at jeg trengte forbrukslån, men det var mange ting jeg ønsket meg som jeg ikke hadde råd til. Drømmen om å eie egen bolig føltes urealistisk.
Jeg begynte å lete etter måter å spare penger på. Leiligheten jeg bodde i på den tiden var svært billig i forhold til den husleien jeg alternativt kunne fått om jeg hadde flyttet. Større grunn til at det burde vært penger til overs ved slutten av måneden. Riktignok sparte jeg litt penger. Hver lønningsdag ble kr 300,- automatisk trukket fra bankkontoen og satt inn i et aksjefond. Kr 3600,- i sparing per år er jo positivt. Men jeg kunne vel klare bedre enn det?
Bilen kostet meg en del penger per år. På denne tiden hadde jeg fortsatt lån på bilen, i tillegg til de andre utgiftene som bensin, bompenger, parkering, veiavgift og generelt vedlikehold. Offentlig kommunikasjon var ikke mye å skryte av i det området jeg bodde (derfor husleien var så lav), så jeg hadde ikke noe alternativ til å bruke bil til jobb og andre nødvendige ærend. Jeg kunne nok kanskje spart noen kroner på mer økonomisk kjøring, men de helt store beløpene ville det ikke vært snakk om.
Ikke er jeg noen moteløve heller. Som oftest kjøper jeg klær av god kvalitet med lang holdbarhet, og jeg har faktisk noen klesplagg som er over 10 år gamle – og fortsatt god nok til hjemmebruk. Matvanene mine var heller ikke spesielt ekstravagante. På den tiden var jeg ungkar og det gikk mye i enkel og hurtig mat. Grandiosa eller pølsemeny på 7-eleven får man jo til en overkommelig pris.
Så hvor ble det av pengene mine?
På samme tid ble jeg overtalt av en god venn til å skifte til Skandiabanken. Kanskje jeg er litt gammeldags av meg, men jeg hadde alltid vært skeptisk til å bruke en ren nettbank, uten mulighet til å møte noen av de bankansatte ansikt til ansikt. Men utsiktene til å få en helt gebyr fri bank fikk meg likevel til å skifte bank. Summen av sparte gebyrer og høyere rente forbedret finansene mine med nesten kr 1 500,- første året.
Men noe som hadde enda større innvirkning på økonomien min var da jeg tok i bruk en funksjon i Skandiabankens nettbank som heter «Min økonomi». Denne funksjonen gir deg muligheten til å sortere alle utgifter i ulike kategorier. Siden jeg i svært liten grad bruker kontanter finner jeg igjen (nesten) alle mine økonomiske disponeringer i kontoutskriften i nettbanken.
Dermed begynte jeg å fordele alle utgiftene mine i forskjellige kategorier som husholdning, klær og sko, ferie, bil, husleie osv. Jeg laget også en kategori som jeg kalte for «jobbmat». Her plasserte jeg alle utgiftene jeg hadde til kjøp av matpakke, pølse, salater, boller og brus i løpet av arbeidsdagen. Nå pleide jeg ikke å kjøpe alt dette på en og samme dag, men summen av dem ble likevel formidabel. De fleste måneder lå jeg et sted mellom kr 1 500,- og 2 000,-. Totalt ble det over kr 20 000 i året bare på jobbmat!
Dette ble en skikkelig tankevekker for meg. Jeg hadde aldri tenkt at summen av alle disse småkjøpene ville bli så stor. Faktisk hadde jeg vel heller aldri tenkt over hva dette kostet meg i det hele tatt. Det var jo bare småbeløp. En sjokolade her og en flaske vann der. Det var vel ingenting å bry seg om? Jo, det var akkurat det det var. Det var faktisk en av mine største utgiftsposter.
Etter dette fikk jeg en helt annen holdning til småutgifter. Jeg begynte å ta med meg matpakke på jobb. Og i steden for å kjøpe pølsemeny på bensinstasjonen 15 minutter før jeg var hjemme, så kjørte jeg rett forbi. Nå er selvsagt ikke maten hjemme gratis den heller, men i forhold til prisene på bensinstasjonen er det ikke langt unna.
Det var ikke bare «småutgiftene» til jobbmat jeg klarte å redusere. Før kunne jeg kjøpe både én og to løssalgsaviser fire til fem ganger i uken. Jeg brukte altså oppimot kr 5000,- per år bare på tabloide nyheter. I dag kjøper jeg løssalgsavis kanskje to til tre ganger i året. Tabloidavisene leser jeg gratis på Internett.
Har jeg gått glipp av mye viktig her i livet ved å velge bort VG, Dagbladet, Coca-Cola og ferdigsmurt Olapakke? Svært lite vil jeg tro.
Det handler rett og slett om holdning til penger og forbruk. Og det tar tid å endre holdninger. Til å begynne med sprakk jeg mange ganger. Og noen ganger gikk jeg på en kjempesmell, omtrent som en narkoman på avrusing. Litt etter litt ble jeg flinkere til å ta fornuftige beslutninger. Men nu går alt så meget bedre, som Kåre Willoch ikke ville sagt. I perioder er jeg svært flink til å kutte ned på alle unødvendige utgifter, mens i andre perioder sitter pengene løsere. Senest i dag kjøpte jeg en pølse på Narvesen til kr 30,-.
Ja, jeg var sulten. Og ja, det var lenge til jeg skulle hjem igjen. Med andre ord en god grunn til å spandere på seg en liten godbit. Eller? Nå hører det med til historien at da jeg kjøpte pølsa var det fortsatt mindre enn en halv time siden jeg dro hjemmefra. Hadde jeg vært litt smartere ville jeg spist før jeg dro. Så smart er jeg altså ikke.
Men jeg har i hverfall vært smart nok til å redusere «småutgiftene» mine med over kr 30 000,- per år. Billånet ble nedbetalt nesten to år før tiden, og den faste sparingen i aksjefond er økt med tigangen til kr 3000,- per måned. I tillegg er sivilstatusen endret fra «ungkar og spellemann» til «samboer og forlovet».
Til min store glede deler Fruen mine tanker om sparing og økonomisk planlegging. Riktignok har jeg noen års forsprang i å endre holdninger til forbruk, så av og til må jeg ut på (handle)strøket å dra henne med meg hjem på avrusning, etter at hun har funnet diverse gardiner og duker og tepper og topper og små søte kopper som var «SÅ billig» at hun ikke klarte å gå fra dem. Samtidig er hun min klippe her i livet som får meg på rett kjøl igjen når jeg selv får en sprekk.
Og nå er det alltid penger igjen på bankkontoen når måneden er over, noe som har medført at vi har klart å bygge oss en liten buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Selv om det kan være en ubehagelig øvelse så lønner det seg å finne summen av alle små beløp.
fredag 6. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bra!
SvarSlett