søndag 15. februar 2009

Hva koster ei krone?

For et par dager siden hadde jeg en liten budsjettsprekk. Jeg kjøpte meg en Coca-cola mens jeg var på jobb, men det er kanskje ingen big deal. Budsjettet er ikke trangere enn at det er plass til en god del slike små lekkasjer.

Da er det vel i grunnen verre med buksene. De er trange nok fra før, og har overhode ikke godt av at jeg heller innpå flere slike kaloribomber.

Men det som er poenget, er at jeg ble sittende og tenke over hva den Coca-cola'n egentlig kostet meg. For selv om butikken skulle ha 14 kroner for brusen, så kostet den meg egentlig mer. Mye mer!

Alternativet til å kjøpe brus for de 14 kronestykkene kunne være å sette dem i banken, eller investere i aksjer. Rentene i banken er i skrivende stund i fritt fall fra en topp på over 7 % i høst. Men la oss si at jeg på lang sikt kan få 4 % rente på pengene i banken. På ti år ville de 14 kronene da ha vokst til ca kr 21,-, etter tjue år kr 31,-, etter tretti år kr 45,-, og førti år i banken ville fått dem til å vokse til kr 67,-.

Kanskje ikke noe å rope hurra for? Men de aller fleste av oss har så uendelig mange flere budsjettsprekker enn bare én Coca-cola, eller kaffe, en sjelden gang. Om du bare har 2 slike i måneden blir det likevel kr 336,- per år, eller kr 1 090,- etter tretti år i banken. Ei krone koster mye mer enn ei krone. Ei krone brukt koster tapte renteinntekter for resten av livet ditt!

Om de 14 kronene ikke blir satt i banken, men investert i aksjemarkedet så vil avkastningen kunne bli mye høyere. På lang sikt må vi kunne regne med at aksjer gir ca 10 % årlig. Kr 14 vokser da til kr 36,- på ti år, kr 94,- på tjue år, kr 244,- på tretti år, og kr 634 på førti år. Fortsatt ikke skremt?

Hva om du bruker 14 kroner hver arbeidsdag, året rundt. Fra du fyller 27 år og til du går av med pensjon førti år senere. Med 230 arbeidsdager i et år så ender du opp med en Coca-cola regning på kr 128 800,-. Som jeg har skrevet om før så er summen av små beløp formidabel.

Naboen er litt smartere. Han sparer det samme beløpet i aksjer hvert år (kr 14*230 dager = kr 3 220,-) og får i snitt 10 % avkastning. Etter førti år har første års sparebeløp vokst til over kr 145 000,-. Jeg gjentar - første års sparebeløp!

Naboen kaster seg ikke på kaffekarusellen etter første året. Neida, han fortsetter å spare. Mens vi andre kaster småpengene våre etter Rema-Reitan, Friele-faen og hver bidige brusautomat som kommer innenfor vår rekkevidde, så sparer naboen jevnt og trutt. Etter førti år så sitter han med aksjer verdt over kr 1 570 000,-. Du og meg har minus kr 128 800,-.

Naboen har altså 1,7 millioner kroner mer enn meg og deg. Ikke fordi han har tjent mer enn oss, ikke fordi han har arvet mer enn oss, ikke fordi han har hatt mer flaks enn oss, men fordi han har oppført seg annerledes. Han har ganske enkelt brukt mindre enn oss. Dette blir på samme måte som vi kan tolke Charles Darwin:

"It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but rather the one most adaptable to change."


Naboen er hverken sterkere eller mer intelligent - han har bare vært flinkere til å tilpasse seg virkeligheten. Å bli millionær på ei helt alminnelig inntekt er ingen umulighet. Det handler om gode holdninger som gjør at du bruker penger med fornuft, god tålmodighet som gjør deg villig til å ha lang sparehorisont, og fokus på målet som gjør at du unngår tullete lekkasjer i budsjettet. Er du klar for å endre atferd slik at du blir blant de "most adaptable to change"?
Foto: Barbara Helgason Dreamstime.com

4 kommentarer:

  1. Det er vel kanskje på tide å endre atferd ja. Men hvordan kan jeg være sikker på at jeg får 10 % på aksjer da. Synes de svinger fryktelig mye jeg.

    SvarSlett
  2. Hei Anonym. Vi kan aldri være sikker på at vi får 10 % på aksjeinvesteringer. Selv om gjennomsnittet over lang tid er på rundt ti prosent så er det svært sjeldent at avkastningen blir akkurat det. Den kan være mye lavere (sånn som den har vært siste året) eller den kan være mye høyere (som den har vært tidligere, og garantert kommer til å bli igjen en dag).

    Disse svingningene, som jo også er svært vanskelig å forutse, gjør at man ikke bør investere i aksjer dersom man ikke har en lang sparehorisont. Kjøper du aksjer for å bli rik i morgen blir du mest sannsynlig skuffet. Kjøper du aksjer for å få god avkastning de neste tjue-tredve årene, så gjør du mest sannsynlig en god investering.

    SvarSlett
  3. Du kan aldri være sikker på å få mye.
    Men hvis du sparer eller rett og slett kaster bort pengene og dermed ikke kjøper cola, søtsaker, tobak, fete retter og det som verre er, kan du være rimelig sikker på å få flere gode leveår og færre år med dårlig helse senilitet og annen fornedrelse. Kanskje du til og med slipper å bruke halve livet på å drasse rundt på en håpløst overvektig kropp også....

    SvarSlett
  4. I eksempelet ditt får du 4% avkastning over X år, men du nevner ikke inflasjonen, og det er noe en absolutt må ta med.
    Så synes eksempelet er ganske missvisende...

    Tar du med 2,5% inflasjon så går faktisk halve rentegevinsten opp der...

    Men uansett, en skal selvfølgelig plassere pengene der de gir mest avkastning (justert for evnt risiko selvsagt)

    SvarSlett