fredag 26. juni 2009

Penger tilbake på skatten

I går kom skattepengene mine inn på konto. Siden mars måned har jeg ventet på at 21 000 kroner skulle komme i retur fra kemneren. Og med rentene har beløpet nå vokst til 22 000 kroner.

22 000 blanke kroner som venter på å bli brukt. Nå har jeg riktignok ingen planer om å bruke opp pengene sånn helt umiddelbart. Noe vil bli brukt til å bygge videre på bufferen og noe blir brukt til langsiktig sparing.

Jeg lurer på hvordan andre som har fått tilgode på skatten disponerer sine. For det er store beløp som er deles ut i disse dager. Hele 2,3 millioner nordmenn får tilbake til sammen 25 milliarder kroner. Det kan bli mange flatskjermer og sydenturer for det beløpet.

torsdag 25. juni 2009

Bør jeg bytte bank?

Nå har jeg vært kunde i Skandiabanken i en god del år. Og det har vært et kundeforhold jeg har vært svært godt fornøyd med. Men nå er jeg ikke sikker på om jeg er like fornøyd lenger.

Den gang jeg ble kunde var Skandiabanken alltid blant de beste på rentebetingelsene – både innskudd og utlån. Slik er det ikke lenger. I en lang periode nå så har Skandiabanken havnet godt nede på lista over beste rentebetingelser. De har riktig nok krøpet litt oppover på lista over boliglån etter de siste renteendringene fra Norges Bank.

Men jeg har ikke lån på hverken bil eller bolig, og dermed så er det innskuddsrenta som er mest interessant for meg. Og fra 1. juli er den kun 0,85 %. Dette i motsetning til Sparesmart.no som tilbyr en rente på 3,60 % og yA Bank som ligger på 3,3 %.

Jeg kan altså få 2,75 % bedre innskuddsrente ved å bytte til Sparesmart.no. Bør jeg bytte bank?

I utgangspunktet ser det slik ut. Ved å ha gjennomsnittlig kr 20 000,- på lønnskonto vil jeg få en rentegevinst på kr 550,- per år ved å bytte bank. Og det er jo absolutt penger å ta med seg. Nå har jeg ikke finregnet på hvor stort beløp jeg i gjennomsnitt har stående på lønnskonto, men jeg vil tro at det kan ligge rundt det beløpet. Dette er penger som Sparesmart.no er villig til å gi meg, men som Skandiabanken ikke vil gi meg.

Penger jeg ikke har hatt behov for i den nærmeste fremtid har jeg satt inn på rentefond i Skagen Høyrente. Her plasserer jeg penger som jeg regner med å trenge mellom én og 12 måneder frem i tid.

Hittil i år har Skagen Høyrente gitt en avkastning på 2,18 %, og siste året har avkastningen vært 6,02 %. Et rentefond gir altså en avkastning (rente) som er fullt på høyde med de beste innskuddsrentene hos bankene.

Så i stedet for å bytte bank bør jeg kanskje heller redusere gjennomsnittlig innskudd i Skandiabanken, og øke innskuddet i Skagen Høyrente tilsvarende?

Fordelen ved det er at jeg slipper å bytte bank. Dermed så unngår jeg ”stresset” med nye kort og koder, og jeg slipper å varsle arbeidsgiver og andre om nytt kontonummer.

Ulempen er at jeg vil få litt trangere likviditet. Pengesummen tilgjengelig for forbruk vil til enhver tid være noe lavere enn jeg har vent meg til. Og det kan jo kanskje bidra til å bremse ned noe av det unødvendige forbruket? Jeg må også bli mye flinkere til å planlegge pengebruken slik at jeg hele tiden kan overføre riktig beløp fra Skagen Høyrente og tilbake til brukskonto etter hvert som behovet for penger oppstår.

”Å bli flinkere til å planlegge pengebruken” kan vel neppe regnes som en ulempe? Og det samme må vel også sies om nedbremsing av unødvendig forbruk. Det kan altså se ut som om ulempene ved denne strategien egentlig ikke er noen ulemper – tvert i mot.

Konklusjonen min blir derfor at jeg inntil videre blir værende som kunde i Skandiabanken, men at jeg reduserer innskuddet mitt og øker tilsvarende i Skagen Høyrente.
Foto: Gravity X9, sxc.hu

tirsdag 2. juni 2009

Status per 01. juni 2009


Mai ble en trist og slitsom måned. Tapet av et familiemedlem som dør så alt for tidlig er tung å bære, og det flytter i høyeste grad fokus over fra økonomiske verdier til mer ”myke” og menneskelige verdier.

Nå er likevel Veien til Rikdom et sted hvor jeg vil holde fokus på nettopp de økonomiske verdiene. Og på tross av at mai økonomisk sett var en utfordrende måned så endte den likevel godt over på plussiden. Dette skyldes i hovedsak kraftig verdistigning på mine to aksjefond. Verdien på aksjefondene og pensjonsparingen har økt med ca 19 000 kroner som er akkurat samme beløp som eiendelene har økt med siste måned.

Gjelden har hatt en liten nedgang som skyldes at mai er en av de måneder hvor Lånekassen skal ha sitt. Tilbake i 2007 tror jeg det var, bandt jeg renta på studielånet på 5,1 % for fem år. Og det har vært lønnsomt helt frem til nå. Hvor ulønnsomt det blir i tiden som kommer vil være avhengig av hvor lenge den økonomiske nedturen varer. Blir nedturen lengre enn ventet vil rentenivået holde seg lavt lenge, og følgelig vil tapet for min del bli tilsvarende større. Dersom økonomien blir raskt bedre vil også rentenivået sprette raskt opp igjen.

Motivasjonen min for å binde renta den gangen var å skape forutsigbarhet i privatøkonomien min. Jeg vet i dag at jeg skal betale kr 32 692,- til Statens Lånekasse i år 2011 uansett hva som måtte skje med rentenivå, finanskrise, oljepris og atomprøvesprengning i Nord Korea. I det lange løp vil en (nesten) alltid tjene penger på å beholde flytende rente, men da må en også være forberedt på å takle store svingninger i rentenivået. I dag ville jeg tålt vesentlig større svingninger i rentenivået enn hva jeg kunne for et par år siden. Men jeg måtte nok også beregnet en større buffer om jeg skulle hatt flytende rente, rett og slett fordi det ville betydd enda en usikkerhetsfaktor.

Og større buffer i dag ville betydd mindre kapital til å kjøpe aksjer og fond for. Og som jeg skrev i forrige månedsrapport finner jeg i dag så mange gode og billige selskaper at jeg prøver å kjøpe mest mulig før prisene stiger for mye.

Status per 01. juni var som følger:

Sum eiendeler: kr 264 000 (+ 4,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 122 000 (+ 13,5 %)

Formuen har altså bedret seg med 19 000 kroner i løpet av mai måned på tross av blant annet en verkstedsregning på bilen på over 15 000 kroner. For å dekke inn dette ble jeg nødt til å bruke noe av bufferen som jeg har spart opp. Uten en solid buffer ville jeg blitt nødt til å selge aksjefond eller enkeltaksjer på et svært ugunstig tidspunkt.

Juni vil mest sannsynlig bli en god måned. Jeg får ca 21 000 kroner tilbake på skatten, og disse pengene skal komme inn på konto mot slutten av måneden. Og om alt går etter planen vil også inntekten fra en ekstrajobb jeg har holdt på med i vår komme inn denne måneden.

Det som kan ødelegge økonomien i juni er selvsagt flere uforutsette utgifter (jeg har ikke råd til å fikse bil for 15 000 kroner hver måned). Jeg skal også på en utenlandstur med jobben om ikke lenge. De viktigste utgiftene er selvsagt dekket av jobben, men all erfaring tilsier at det blir brukt noen kroner privat også. Jeg har for eksempel ikke tenkt å komme hjem igjen uten en pen gave til Fruen. Det har hun absolutt fortjent. Forslag til gaver mottas med takk i kommentarfeltet. Så for det heller våge seg at denne turen ikke står oppført i noe budsjett.