Leve-etter-evne-bløffen

Å leve etter evne er en bløff, men helt fra vi vi var små er vi blitt lurt til å tro at dette er smart. Det samme gjelder ordtaket om å sette tæring etter næring.

I generasjon etter generasjon er det norske folk blitt lært opp til at vi ikke må forbruke (tære) mer enn vi skaper av inntekter (næring). Men om bankkontoen din er tom dagen før lønning så har du faktisk levd etter evne og bokstaveligtalt satt tæring etter næring.

Og sånn kan du holde på måned etter måned, år etter år, helt til noe uforusett skjer. Og er det en ting du kan være sikker på så er det at noe uforutsett kommer til å skje på ett eller annet tidspunkt. Og har du levd hele livet etter evne så har du ingen penger i reserve til slike situasjoner. Du mangler en buffer.

Skal du klarer å bygge opp en buffer, og videre spare penger til ulike mål her i livet, så må du fortest glemme barnelærdommen om å leve etter evne.

Du må lære deg å leve under evne.

Først når du konsekvent bruker mindre enn du tjener kan du begynne å legge opp penger til en buffer, eller et "krisefond" om du vil. Når krisefondet er på plass kan du begynne å spare til mer langsiktige mål.

Selv om de fleste finner dette logisk, så er det utrolig mange som ikke klarer å gjennomføre det i praksis. Og det er kanskje ikke rart når forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR fortsatt oppfordrer foreldre til å lære sine barn å sette tæring etter næring, framfor å lære dem å leve under evne.