torsdag 14. mai 2009

En tøff måned så langt

Mai har vært en svært vanskelig måned så langt - både økonomisk og følelsesmessig. Da jeg skrev forrige månedsrapport for knappe to uker siden antydet jeg at service på bilen ville komme på rundt 10 000 kroner. Jeg tok feil. Regningen kom på over 15 000 kroner da mekanikeren underveis oppdaget noe ekstra som bare måtte fikses. Jeg er ingen ekspert på bil eller tekniske duppeditter så det er nok ikke så veldig vanskelig å lure meg på dette området – om noen skulle ønske det. Er jeg blitt lurt?

Jeg tror ikke det. Mekanikeren har jeg kjent i mange år, og han er en person jeg har stor tillit til. Det er også hovedgrunnen til at jeg har brukt det samme verkstedet i flere år. Vi har også mange felles venner, så jeg tviler på om jeg er den første han ville prøvd å lure. Men prisen synes jeg likevel er så pass høy at neste gang bilen skal på service eller reparasjon vil jeg hente inn pris fra flere andre verksted.

Dette er også en erfaring som Formuebyggern har gjort seg etter at også han fikk høyere verkstedsregning enn beregnet. En ulykke kommer sjelden alene skriver han – og der må jeg si meg helt enig. I mitt tilfelle kom den i form av en punktering her om dagen. Det har med andre ord blitt en kjempesprekk i bilbudsjettet denne måneden.

Dette er likevel for uvesentligheter å regne i forhold til hva annet mai måned har hatt å by på. Et nært familiemedlem har gått bort så alt for tidlig. En lang og slitsom kamp mot kreften er over. Selv om vi i flere måneder har visst hvilken vei det bar så klarer man aldri å bli helt forberedt på det som skal skje. Det føles så tomt og rart. Vakuum er kanskje det ordet som best beskriver min egen sinnstilstand om dagen. Samtidig føler jeg en enorm lettelse over at det nå er slutt – og det gir meg fryktelig dårlig samvittighet. Er det lov å føle slik når et menneske dør tretti år for tidlig?

Den siste tiden er vi flere familiemedlemmer som mer eller mindre har bodd på sykehuset og byttet på å våke ved sykesengen. Følelsesmessig var dette en veldig sterk opplevelse for både Fruen og meg selv. Og når døden kommer så nær gir det også et helt annet perspektiv på livet.

Dette er sikkert noe jeg kommer til å skrive mer om ved en senere anledning. Men akkurat nå tror jeg ikke at jeg klarer å sette ord på det. Jeg vet ikke helt om det er fordi opplevelsene er så ferske og sterke, eller om det er fordi det føles så privat.

Det har i hvert fall vært en slitsom periode. Vi har stort sett bare vært hjemme for å dusje og skifte klær. I over en uke tror jeg vi bare spiste ett eller to måltider hjemme, mens resten er blitt inntatt på sykehuskafeen eller en bensinstasjon i forbifarten. Det har med andre ord vært full skjærings når det kommer til ukemeny og fast handledag. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å summere opp enda, men det virker ganske åpenbart at også husholdningsbudsjettet får seg en kraftig knekk denne måneden. Alt det skal ordnes opp i. Men akkurat nå er økonomi og budsjetter og regninger så lite interessante som de kan få blitt. Planlegging av begravelse og tid sammen med familien er det som betyr noe nå.

9 kommentarer:

  1. Kondolere. Håper du kommer strekere tilbake når dette er kommet litt mer på avstand.

    SvarSlett
  2. Kondolerer.

    Bruk tiden på familien - den er viktigst.

    Når det gjelder økonomien, har du allerede gjort den viktigste jobben - bestemt deg for å få kontroll over den. Ja, budsjettet sprakk, men det henter du inn igjen.

    SvarSlett
  3. Takk Mona :)

    Sånn rent økonomisk regner jeg ikke med at det skal gå så veldig lang tid før vi er back on track. Men det er alltid hyggelig med noen oppmuntrende ord. Takk skal du ha :)

    SvarSlett
  4. Kondolerer så masse. Sender varme tanker og bønner ders vei.

    og ikke tenk på økonomien, til syvende og sist er det familien som gjør at man føler seg rik, ikke at man har penger i banken. ta vare på hverandre i tiden som kommer.

    SvarSlett
  5. Takk Tanteskrue. Du har helt rett i at det er familien (og venner) som gjør at en føler seg rik. Og har man en familie som tar godt vare på hverandre så vil en alltid føle seg rik.

    Men jeg kan ikke slutte helt å tenke på økonomien så lenge jeg ikke kan ta med et familiemedlem i banken og bruke denne til å betale regningene mine med :) (Lurer på hvem av dem jeg først ville brukt til å betale ned gjeld...)

    Jeg må nok fortsatt sørge for at det til en hver tid er tilstrekkelig med penger på konto til å betale løpende utgifter ;)

    SvarSlett
  6. Kondolerer, så trist... Håper det blir lettere etter hvert...

    SvarSlett
  7. håper dagene deres går litt lettere for hver dag :)
    måtte bare innom og kommentere at det du skrev fikk meg til å trekke litt på smilebåndene, det med at du lurte på hvem familiemedlem du ville brukt først til å nedbetale gjeld;) kanskje vi kan lage en tråd om det på nettet? ;)

    SvarSlett
  8. Plosiv: Takk for omtanken, det går bedre for dag. Regner med at neste blogpost kommer om ikke lenge :)

    Tanteskrue: hehe...du sier noe der. Hvem ville du brukt først? Du kan jo lage en tråd om det inne på Pengevett.com :)

    SvarSlett