mandag 27. juli 2009

Vi har fått nytt familiemedlem

For noen uker siden kom jeg over en liten kattepus som satt i veikanten et lite stykke unna der vi bor. Den så ut som en bitte liten ulldott der den satt helt forskremt og så på meg da jeg stanset bilen. Jeg kunne ikke se tegn til hverken kattemamma eller folk, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta kattungen med meg. Pus kunne ikke være mer en ca tre uker gammel, så den var hvert fall alt for liten til å være på tur på egenhånd. Alternativet til å ta med meg Pus ville være å la han ligge igjen for å dø.

Og det er det visst mange som gjør nå i ferietiden. I følge Dagbladet er sommeren høysesong for å dumpe kjæledyr. Om det er dette Pus er blitt et offer for er jeg ikke sikker på, men jeg klarer ikke finne så mange andre forklaringer. Det er hvert fall ingen som har tatt kontakt selv om vi har lagt lapp om funnet kattunge i samtlige postkasser i området.

Og dermed så har vi altså fått et nytt familiemedlem. Jeg har ingen erfaring med katt fra før, men Fruen hadde katt store deler av barndommen. Og hun er mildt sagt begeistret over at vi har fått Pus i hus. Til å begynne med var jeg mest bekymret over at Pus egentlig burde vært hos mammaen sin, men nå ser det ut til å gå veldig bra. Han vokser for hver dag som går, hopper og leker, og maler som en katt (bokstavelig talt). Og når han kommer krypende opp i halsgropen min og legger seg godt til rette mens jeg ligger på sofaen så er også jeg solgt. Pus er blitt en del av familien.

Alt første kvelden jeg fant Pus bar det av sted til dyrebutikken for å kjøpe morsmelkerstatning og fôr til kattunger. Til å begynne med måtte Pus mates med tåteflaske før vi gikk over til at han slurpet i seg fra en teskje. Nå eter han snart som en hest. Og dermed må vi også opprette en ny post i budsjettet. Men hva koster det i året å ha katt? Noen som har en formening om det?

Her finner vi også noe av forklaringen på at vi ikke har klart å hente oss inn igjen med fast handledag. Plutselig kommer vi på at det er noe Pus bare må ha, og så er det avsted til kjøpesenteret igjen. Og når vi først er der så kan vi jo bare stikke innom den butikken og den butikken. Vi er blitt utrolig flinke til å lure oss selv i det siste...

Jeg ser hvert fall alt nå at det ikke blir billig. Først så har det vært en del engangskostnader som kattehus, reisekasse, kattetoalett, matskåler og leketøy og jeg vet ikke hva. Så er det all kattematen vi må kjøpe. Og så er det ormekur og snart skal den vaksineres og sikkert kastreres. Er det forresten smart å kastrere katten? På den ene siden er det langt flere katter i verden enn det er etterspørsel etter, hvilket Pus er et levende bevis på. Og kastrering gjør hankatter roligere. Men på den andre side…skal ikke en mann få lov til å være mann?

Og veterinær er heller ikke billig. Det fikk vi erfare da Pus spiste av ene terrasseplanten til min mor. Det gikk ikke lang tid før Pus begynte å kaste opp og hive etter pusten. I løpet av de neste minuttene ble han helt slapp og livløs, og vi trodde rett og slett at han skulle dø i armene på oss. I hui og hast kastet vi oss i bilen og rakk akkurat nærmeste veterinær før stengetid. Pus ble straks lagt på operasjonsbordet hvor han fikk sprøyte og ble puttet full av kull som motgift. Deretter fikk han intravenøs næring for å komme til hektene igjen. Pris: 1 100 kroner.

Om det var verdt pengene? Mange vil si at det er tullete å bruke så mye penger på en katt. Du kan jo finne en ny kattunge helt gratis i grøftekanten… Jeg synes absolutt det er verdt pengene. Pus er tross alt blitt en del av familien.

Foto: Pengemannen

8 kommentarer:

  1. Åh, for en nydelig liten skapning!

    Jeg skjønner godt at du falt pladask. Jeg syns kattunger er kjempesøte. Voksne katter, derimot...

    Jeg aner ikke hva en katt koster, men det finner du vel ut.

    Dragen

    SvarSlett
  2. Men du - med de emneordene du har lagt til dennne posten, kan det se ut som du har tenkt å bruke katten til mat etter hvert.

    SvarSlett
  3. Haha...jeg ser det nå. Men det var altså ikke det som var tanken. Det var mer kattematen jeg tenkte på.

    Fruen har funnet ut at Pus trenger en lekekamerat, så i dag har hun kontaktet Dyrebeskyttelsen for å se om vi kanskje kan overta en katt som trenger et nytt hjem. Vi får se hvordan det går.

    SvarSlett
  4. Oppdatering: Vi har vært hos Dyrebeskyttelsen og fått oss en kattunge til. Så nå er det full fart med hæla i taket og tenna i tapeten. Og dobbelt så mye kos fra kattungen våre :-)

    SvarSlett
  5. Katt er hyggelig, vi har katt selv, men en utgiftspost, da. Jeg kaller katten "kostnaden med pels".

    SvarSlett
  6. @Anonym: Ja, jeg merker allerede på denne korte tiden at det koster å ha katt. Men har du noengang regnet på hvor mye det faktisk koster?

    SvarSlett
  7. Ja, jeg har regnet på det. Katten spiser gjennomsnittlig for 60,- per uke. Det blir 3120,- per år. I tillegg kommer slikt som medisiner, og for å kjøpe dem, må man betale for resept. Totalt sett er det minst 4000,- i året.

    Det var forøvrig omstendighetene som gjorde at vi fikk katten. Naboen levde over evne, måtte selge boligen og bare dro fra dyret.

    Imidlertid er ikke populært at jeg regner på det, og det er et poeng at kostnaden må ses i sammenheng med den grad av utility katten bringer med seg.

    SvarSlett
  8. Ja, jeg er helt enig med deg i at katten bringer stor glede med seg og derfor spiller det ikke så stor rolle hva den egentlig koster.

    Men jeg er nå likevel typen som liker å vite hva mine fremtidige utgifter består av, uansett om de er fornuftige eller ei. Siden vi nå har fått to katter så må jeg da altså regne med minst 8000 kroner per år. Nå første året blir det trolig enda litt ekstra.

    Vi har allerede brukt over 3000 på veterinær. Og snart er det minste katten sin tur til å vaksineres, og om noen måneder skal de begge kastreres.

    SvarSlett