Skaff deg en hønsefarm - kjøp aksjefond

Etter regn kommer det alltid solskinn, og det vil det garantert gjøre etter finanskrisen og børsmassakren også. Om vi alt har sett bunnen eller om den fortsatt er et stykke unna er ikke så godt å si. For alt jeg vet så kan vi være flere år unna bunnen. Det som er viktig å huske på er at formuer skapes når markedet er på bunn og tapes på topp. Så om du har en plan om å skape deg en bedre økonomisk fremtid bør du vurdere å ta plass på toget nå.

Om du ikke har særlig med kunnskap om aksjer og vet hvordan du skal analysere et bedriftsregnskap bør du holde deg unna enkeltaksjer. Da bør du heller investere i et aksjefond, hvor du overlater til profesjonelle å studere regnskapene og foreta valg av investeringsobjekt.

Men selv investering i et aksjefond er ikke risikofritt. I tillegg til at det generelle aksjemarkedet kan synke finnes det mange forvaltere der ute som gjør en dårlig jobb.)

Mange småsparere, både de som investerer i aksjefond og de som investerer i enkeltaksjer, prøver å time markedet. De prøver med andre ord å kjøpe på bunn og selge på topp. Tanken er god og fornuftig, men i praksis er det en tilnærmet håpløs oppgave. Ingen kan vite hva som er toppen eller bunnen før etter at den er passert – naturligvis. Å time markedet handler altså om å forutsi eller spå noe som svært få andre klarer. Har du tenkt å bedrive den idretten bør du stille deg spørsmålet om hvilke forutsetninger du har for å lykkes som andre mangler.

En investeringstrategi som er langt lettere å lykkes med, og som i tillegg ikke krever noen spesiell kompetanse er å spare fast i aksjefond, for eksempel hver måned. Da er du med på alle topper og alle bunner i markedet, og over tid vil du ende opp med en avkastning som er rundt gjennomsnittet av det markedet gir. Sannsynligheten for at du skal tjene uhorvelige mengder med penger er ikke stor, og det er også en av grunnene til at så mange dropper denne strategien og heller prøver å plukke vinneraksjene selv. De aller fleste som prøver på det ender opp med lavere avkastning enn oss som sparer jevnt og trutt.

Når fondet stiger så stiger også verdien på andelene dine, men til gjengjeld får du færre nye andeler for hver måned som går (gitt at du sparer et fast beløp). Og når fondet synker i verdi så får du flere andeler hver måned, som igjen vil gi deg en større verdiøkning når fondet på nytt stiger til gamle høyder. Og det vil det! For aksjemarkedet består av en evigvarende rekke av kursrekorder – avbrutt av midlertidige nedturer.

La oss ta et lite eksempel. Du sparer 100 kroner fast hver måned i et fond hvor andelsverdien også er 100 kroner. Med andre ord så kjøper du én andel hver måned. La oss leke at fondet ikke endrer seg i verdi de første 10 månedene. Da sitter du altså med 10 andeler som totalt er verdt 1 000 kroner, og i øyeblikket har du verken gevinst eller tap. Så synker andelsverdien til 50 kroner. Nå er dine 10 andeler kun verdt 500 kroner, og du har et (urealisert) tap på 500 kroner. Avisene skriver at ragnarok er nær, og i panikk selger folk andelene sine for i hvertfall å redde de siste hundrelappene fra å fordufte.

Du er heldigvis fornuftig og har lært deg at du skal være langsiktig i aksjemarkedet. I tillegg er du svært glad i å handle ting på tilbud, og derfor bestemmer du deg for å holde fast på strategien om å spare fast 100 kroner hver måned. Så la oss videre anta at verdien på andelene holder seg på 50 kroner i ytterligere 10 måneder. I denne perioden får du to nye andeler hver måned, og tilslutt sitter du nå med 30 andel som til sammen er verdt kr 1 500. Tapet er fortsatt kr 500, eller 25 % av en total investering på kr 2000. Så stiger andelskursen tilbake til det opprinnelige beløpet på kr 100. Dine 30 andeler er da plutselig verdt 3000 kroner, hvilket faktisk utgjør en (urealisert) gevinst på 50 % - på tross av at aksjemarkedet kun er tilbake der sparingen din opprinnelig startet.

Eksemplet beskriver en situasjon hvor du handler på topp, så synker markedet til bunns, før det på ny stiger til toppen igjen. Vi kan selvsagt tenke oss en motsatt situasjon. Du starter på bunn, markedet stiger til topps, før det kræsjer inn i en bunn.

Regnestykket kan da se ut som følger: Du sparer 100 kroner i måneden i ti måneder. Andelskursen er kr 100 og du sitter da med 10 andeler som til sammen er verdt 1 000 kroner. Så stiger andelsverdien til kr 200 (og blir der i 10 måneder). I perioden hvor andelsverdien er på topp får du kun en halv andel for hver hundrelapp du investere, så ved periodens slutt sitter du totalt på 15 andeler til en verdi av kr 3 000. Investeringen din er fortsatt bare 2 000 kroner (kr 100 ganger 20 måneder). Så kræsjer markedet og andelsverdien synker tilbake til kr 100. Nå er dine 15 andeler bare verdt 1 500 kroner, og du har et tap på 25 %. So what?

Dersom du har tenkt til (eller blir tvunget til) å selge andelene dine på dette tidspunktet så er det jo trist. Derfor bør du heller aldri være i aksjemarkedet med penger som du trenger i overskuelig fremtid. Men så lenge sparehorisonten din er tilstrekkelig lang bør du fortsette å spare selv om markedet stuper, for du kan være trygg på at det atter vil komme solskinn etter regn.

For enkeltaksjer kan dette slå fullstendig feil. Solen vil aldri mer skinne for Lehman Brothers, Kaupthing, Exense eller Norsk Data… Dette er enda en grunn til at du ikke bør investere i enkeltaksjer uten at du besitter et minimum av kunnskaper. Sprer du derimot pengene dine ut i et aksjefond blir du deleier i en lang rekke selskaper, og du er ikke lenger så sårbar om ett av selskapene skulle svikte totalt.

Før påske sluttet hovedindeksen på Oslo Børs på 220 poeng. Ingen av oss kan med sikkerhet si om bunnen er nådd i aksjemarkedet, eller om vi fortsatt står på kanten av stupet. Jeg har ingen anelse om den neste hundrepoengsendringen på børsen er opp eller ned, men jeg kan garantere deg at den neste 1000 poengsendringen vil være opp. Og den oppturen akter jeg å være med på. Derfor blir også nå en stor andel av overskuddslikviditeten min pløyd inn i aksjemarkedet.

En fornuftig strategi for en langsiktig investor er å gå langsomt inn og langsomt ut av aksjemarkedet. Kjøp deg gradvis inn i et aksjefond. Om du så bare har et par hundrelapper til overs hver måned så er det en fantastisk begynnelse. Du skal se at over tid så bygger selv små beløp seg opp til store beløp.

Det er et gammelt ordtak som sier at du ikke skal selge høner i regnvær. Årsaken er enkel: i regnvær ser hønene syke og pjuskete ut, og derfor er det vanskelig å få høy pris på dem. Mens i virkeligheten er de akkurat like god og velsmakende som i solskinn. Så være heller litt smart og kjøp pjuskete høner (aksjer) når andre står der ute på torget (Oslo Børs) og byr dem ut for salg i regnvær til en billig penge. Men selv ikke pjuskete høner bør du kjøpe for mange av på en gang. Kjøp litt etterhvert og gradvis kan du bygge deg opp en hønsefarm. Eggene fra farmen kan du spise eller du kan bytte dem mot andre ting du trenger.

Når det igjen blir solskinn og alle ser at de fleste hønene faktisk var friske og fine, så vil selgerne angre på at de solgte og de kommer løpende til deg for å kjøpe tilbake hønene sine.

Og er du fornøyd med mengden egg fra hønsefarmen kan du bare pent si nei takk til å selge. Er du ikke fornøyd med mengden egg kan du i solskinn fint selge hele hønseflokken tilbake til full pris – og vel så det.

Foto: Malgorzata Litorowicz, sxc.hu