torsdag 30. april 2009

Hvordan lage budsjett, del 1

Jeg traff på en gammel venn for noen dager siden og vi pratet en del om løst og fast før vi kom inn på tema budsjett og personlig økonomi. Du vet, den situasjonen hvor det ene tema tar det andre og så ender man opp med å snakke om noe helt annet enn det man startet med.

Fly fløy lavt over Manhattan blablabla, Air Force One blablabla, Obama vs. Bush, Obama vs. finanskrisen, finanskrisen vs. rente og forbruk, rente og forbruk vs. Luksusfellen, Luksusfellen vs. personlig budsjett. Omtrent på denne måte kom vi altså inn på tema. Det var da min gamle venn sa til meg:

- Jeg må forresten få takke deg for at jeg har så god råd for tiden
- Åh, svarer jeg mens jeg skanner harddisken for spor etter om jeg har lånt bort penger til vedkommende uten å kreve dem tilbake. For hvorfor skal det ellers være min ære at han har god råd? Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn.
- Husker du den gangen vi tok den siste utepilsen i høst? Du ble sittende å fortelle meg om hvordan du satt opp ditt budsjett og hvordan du ble inspirert til å ta fornuftige økonomiske avgjørelser bare ved at du hadde et budsjett.

Jeg måtte ærlig innrømme at jeg ikke husket akkurat den delen av samtalen, men jeg tviler ikke ett øyeblikk på at jeg har fortalt noe slikt. Av en eller annen grunn ender mange av mine samtaler opp i akkurat dette temaet. Min venn kunne videre fortelle at han alt dagen etter vår utepils satte opp et budsjett for sin egen økonomi, og at også han opplevde det som mye lettere å spare penger når bare budsjettet først var på plass.

Flere ganger hadde han stått inne i en butikk med ett eller annet fristende i hånden, og etter å ha minnet seg selv på at det ikke stod noe om denne fristelsen på budsjettet la han den pent på plass igjen. Før han satte opp budsjettet ville han ikke en gang tenkt tanken på å legge noe fristende tilbake. Den gang fantes det ikke noe skille mellom hva han ønsket seg og hva han faktisk trengte.

Dette er en situasjon jeg kjenner meg svært godt igjen i selv. Før jeg begynte å sette opp budsjett forsvant pengene mine ut gjennom en hel rekke med små ”hull” i økonomien min. Jeg har tidligere skrevet om det i innlegget Summen av små beløp.

Budsjettet hjalp min venn til å gjøre forskjellen mellom å ønske seg og å trenge noe veldig tydelig, og det hendte visst noen ganger at han hadde ønsket meg dit pepperen gror. Men det gikk fort over i følge ham selv. Særlig når han kunne se at bankkontoen vokste for hver eneste måned som gikk.

Vokser din bankkonto hver måned? Har du kontroll på alle utgifter og inntekter? Hvis ikke bør du lese videre. Nedenfor skal jeg gi deg noen tips og ideer til hvordan du kan sette opp et budsjett for din husholdning.

Hva som er den beste fremgangsmåten for å sette opp et personlig budsjett er litt avhengig av hvordan du har styrt økonomien din frem til i dag. For enkelthets skyld kan vi dele inn i to grupper av mennesker:

a)De som har oversikt over hva de har brukt pengene sine på tidligere, eller som er i stand til å rekonstruere pengestrømmene. Noen mennesker er veldig flinke til å ta vare på kviteringer, både fra butikker og betalte regninger, og disse har en stor fordel når de skal finne ut hva de egentlig har brukt av penger tidligere. Noen bruker også nesten utelukkende bankkort når de skal betale, og har derved den fordelen at kontoutskriften i nettbanken gir en meget god oversikt over hvor pengene har tatt veien.

b)Den andre gruppen er i en situasjon hvor rekonstruksjon av tidligere forbruk er svært vanskelig. Det kan for eksempel skyldes utstrakt bruk av kontanter i kombinasjon med at kviteringer ikke er blitt tatt vare på. Dermed viser kontoutskriften at du for eksempel tok ut 6 000 kroner i minibank i november, men du har ingen anelse om hvor mye av dette som er blitt brukt på mat, klær, bensin eller byturer.

For denne gruppen tar det litt lenger tid å lage et realistisk budsjett, men det er overhode ikke noe vanskeligere. Driver du i tillegg og betaler regninger kontant over disk (det finnes fortsatt noen som ikke har tatt i bruk nettbank) uten at du etterpå arkiverer kviteringene blir selv det å finne fjorårets strømutgifter en utfordring.

For å sette opp et budsjett bør du starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Og det er akkurat dette punktet som byr på en ekstra utfordring for de som ikke klarer å rekonstruere tidligere pengestrømmer. Kjøp deg en liten notisblokk og skriv ned absolutt alt du bruker penger på. Start nå! Hvert minste kronestykke du bruker fører du opp i notisboken etter hvert som pengene renner ut. Noter ned dato for kjøp/regningsbetaling og om pengene er brukt til dagligvarer, mobil, klær osv.

Etter noen uker begynner du å få en rimelig god oversikt over de daglige utgiftene dine. Dermed blir du også i stand til å gjøre et anslag på omtrent hvor mye penger du bruker på mat eller byturer per måned og år. Er du i den situasjonen at du ikke husker hvilke regninger som kommer når, eller hvor stor den enkelte er, så vil det kanskje gå så mye som et år før du har skaffet deg full oversikt over økonomien din. Nok en god grunn til at du bør starte i dag.

I tillegg vil jeg anbefale alle, både de med og de uten oversikt, om å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett som hjelpemiddel når du setter opp budsjettet ditt. Bare husk på at dette er et minimumsbudsjett helt uten utskeielser.

Nedenfor har jeg listet opp tre krav til et godt budsjett.

1. Budsjettet må være realistisk. Det sier seg selv at budsjettet må inneholde realistiske tall dersom det skal ha en hensikt. Spørsmålet blir selvsagt hva som er realistisk? Dersom du kartlegger hvor pengene dine tar veien i dag, har du et mye bedre utgangspunkt for å sette opp en fornuftig og realistisk oversikt over hvor du vil at pengene skal ta veien i fremtiden. For det er nettopp det et budsjett er: En oversikt over hva du skal bruke penger på i fremtiden.

De fleste mennesker er optimistiske av natur, og det betyr at vi ikke har så lett for å sette opp et realistisk budsjett sånn uten videre. Vi har en lei tendens til å overvurdere inntekter og undervurdere kostnader. Det betyr at du aldri skal budsjettere med lønn fra for eksempel overtidstimer som du håper at du skal få. Det finnes faktisk de som budsjetterer med tippegevinster. Galskap! Kun sikre inntekter skal med i budsjettet. De fleste av oss erfarer også at det i løpet av et år kommer en hel rekke kostnader som vi ikke hadde planlagt. Sånn er det hvert eneste år, så du kan like gjerne smøre ekstra tykt på når du stipulerer utgiftene dine.

2. Budsjettet må være romslig nok til utskeielser. En av hensiktene med et budsjett er at det skal virke motiverende på deg og din familie til å ta fornuftige beslutninger. Budsjettet er ditt verktøy for å sikre at du alltid har nødvendige midler på bankkonto til å betale alle løpende forpliktelser du har, samtidig som det skal hjelpe deg til å sette av penger til mer langsiktige målsetninger.

Dersom budsjettet er satt opp så stramt at det ikke finnes noe rom for kos og hygge så vil ikke budsjettet virke motiverende særlig lenge. Det kommer rett og slett til å bli en tvangstrøye for deg, og dermed øker også sannsynligheten for at du gir pokker i hele budsjettet. I tillegg: Du skal leve – ikke bare overleve! Sørg derfor for at du har rom for noen utskeielser en gang i blant.

3. Budsjettet må være stramt nok til at det går i pluss. Som hovedregel vil jeg si at du ikke har lov til å budsjettere med underskudd. Enkelt måneder kan gjerne gå i minus, det er en situasjon som de aller fleste oppleve fra tid til annen. Men året sett under ett bør absolutt ikke gå med underskudd. Da er du på en ekstremt farlig vei, som i beste fall fører til at du får hjelp av Luksusfellen, og i verste fall fører deg inn i bunnløs gjeld, samlivsbrudd og personlig konkurs.

Går budsjettet ditt likevel i minus bør du anstrenge deg ekstremt hardt for å finne måter å kutte kostnader. Kutt ut TV, si opp alt av abonnement og medlemskap (gjerne med unntak av fagforening), slutt å røyk, spar på strømutgiftene, reduser bensinutgiftene, spis mindre kjøtt og mer poteter eller makaroni, selg om mulig bilen, selg ting og tang på finn.no eller ebay.com. I tillegg bør du vurdere muligheten for å ta en ekstrajobb.

Hva ville det bety for din økonomi om du kunne hentet hjem et par tusen kroner ekstra hver måned? Et budsjett som går i pluss sikrer deg muligheten til å drive langsiktig sparing, og dermed også muligheten til at du kan realisere dine mål og drømmer. Og husk: Det er alltid et lys i enden av tunnelen.

Dette var den første av to deler om hvordan du kan lage er personlig budsjett for deg og din familie. I morgen kommer del 2 som går mer i detalj på hvordan du kan sette opp budsjettet og ikke minst hvordan du skal forholde deg til tallene som kommer frem der.
Gå rett videre til Hvordan lage budsjett, del 2
Foto: Sigurd Decroos, sxc.hu

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar