onsdag 15. april 2009

Luksusfellen

I likhet med tusenvis av andre har også jeg fulgt med på Luksusfellen på TV3 om onsdagskveldene. Programmet er både lærerikt, skremmende og til tider morsomt. Selv om vi har ganske god kontroll på vår privatøkonomi så lærer både Fruen og jeg stadig vekk noe nytt ved å se på Luksusfellen. Ikke minst blir vi inspirert til fortsatt å holde stø kurs mot en trygg økonomisk fremtid.

Av og til når jeg ser på programmet blir jeg rett og slett skremt over hvordan noen av deltakerne har rotet seg opp i bunnløs gjeld. Tror de virkelig at kredittkortet er en utømmelig minibank?

Tidlig i programmet får deltakerne alltid spørsmål fra Luksusfellens økonomer om hvor stor gjeld de egentlig har. Alle sammen har en formening om hvor mye de skylder, og når det kommer til bil- og boliglån så viser det seg også at deltakerne har rimelig god kontroll på hvor mye gjeld de har. Når det kommer til forbrukslån og overtrekte kredittkort så bommer de fleste stygt. Flere av dem får fullstendig hakeslepp når økonomene kan opplyse at den totale gjelden er flere hundre tusen kroner høyere enn hva deltakeren selv trodde.

Tilsvarende er det når deltakerne skal sette opp en oversikt over hva de bruker pengene sine på. Folk vet hva de betaler i husleie, og det vet hva bilen koster. Men mange av dem har ingen anelse om hvor mye penger de bruker på mat, klær og andre dagligdagse småting. Det vil si: det fleste har en formening om hvor stort forbruket er, men de fleste bommer stygt også her.

En ting som slår meg hver eneste gang jeg ser programmet: Det er ikke kjøp av boblebad, cabriolet og Munch-malerier som gjør at folk havner i luksusfellen. Det er rett og slett at de ikke forstår hvor stor summen av små beløp er. I tillegg virker det også på meg som deltakerne i luksusfellen fullstendig mangler forståelsen av hva ei krone egentlig koster. Ja, for du vet vel at ei krone koster mye mer en ei krone? Nøysomhet er visst et fremmedord for mange.
Så også for kveldens deltaker, Sean Helge Hoem. I lengre tid har han levd et utsvevende liv med svært høyt personlig forbruk. Middag på restaurant, taxi, ferieturer. Med andre ord forbruket er rettet mot objekter som kun har en økonomisk verdi akkurat i konsumøyeblikket. Ingenting av det han har brukt penger på kan selges etterpå. Det er ikke de som har kjøpt en litt for stor hytte som havner i luksusfellen. Ei hytte kan selges. Sean Helge kjørte taxi for 120 000 kroner på ett år! Dette er penger rett ut vinduet. I likhet med de fleste andre deltakerne manglet også Sean Helge oversikt over egen gjeld. Han trodde selv at gjelda var på ca 300 000 kroner uten om boliglånet, mens i virkeligheten var skattekrav og inkassogjeld vokst til over 900 000.

Alle episodene av luksusfellen har en happy ending, og det er jo fint og flott. Deltakerne får opp øynene for hvordan forbruket deres totalt har ødelagt privatøkonomien, de får hjelp til å håndtere gjeld og kreditorer, og de får hjelp til å sette opp et realistisk budsjett. Det jeg lurer veldig på er om de over tid klarer å gjennomføre det de har lært i programmet. Tror det kunne vært interessant med en programserie til: Luksusfellen – ett år etter.

6 kommentarer:

  1. tanteskrueapril 15, 2009

    meget bra innlegg!
    ja jeg lurer også på hvordan det egentlig går med de som var med sist sesong, sparing er som trening, det er såååå gøy den første tiden men etter en liten stund så er det plutselig ikke så gøy lengre og man sitter der i sofaen med potetgullet igjen...

    hilsen TanteSkrue :)

    SvarSlett
  2. hehe, ja det er absolutt en fare for at man mister fokus etter en tid. Selv opprettholder jeg motivasjonen til å spare ved å skrive på bloggen og jeg får masse inspirasjon ved å lese på andres blogger og forum.

    SvarSlett
  3. Meget bra innlegg. Jeg syns også at Luksusfellen er et meget bra program og at jeg lærer mye. Må innrømme at jeg hadde problemer med økonomien for noen år siden da jeg drev eget firma.

    Vet ikke om dere husker episoden om han som drev eget firma og som måtte ta opp lån for betale forskuddskatt? Er jo nesten litt flaut, men jeg hadde slik selv (nesten hvertfall) og søkte råd til en rådgiver. Jeg fikk mage råd, men det beste var: Start akjseselskap. Etter at jeg starta et Aksjeselslkap uten krav til akksjekapital, dvs NUF foretak, så ble det mye enklere for meg å styre økonomien. Jeg betaler skatt som å være ansatt, jeg blir ikke personlig straffget om jeg ikke klarer å betale regninger og mnage bedre betingelser hvis jeg blir syk enn i mitt tidligere enkeltmannsforetak.

    Anbefaler alle å sette opp et personlig budsjett og alltid holde seg bli fristet til å bruke mer enn man har bestemt seg for. Jeg går til personlig rådgiver en gang per 6 mnd og anbefales, jeg betaler kun 590 kr for en time som er nok,

    SvarSlett
  4. Takk for det anonym.

    Enig med deg i at det ofte er lurt å skille privatøkonomien fra bedriftsøkonomien. Og et NUF kan være løsningen for den som sliter med å reise 100 000 kroner i aksjekapital.

    Bakdelen med et NUF er at det ofte kan være vanskelig å få lån i banken. Hvem ønsker vel å låne bort penger til et selskap hvor det ikke finnes egenkapital? Men for selskaper hvor det ikke er behov for å låne særlig med penger så kan nok NUF være en god løsning.

    SvarSlett
  5. Tror de virkelig at kredittkortet er en utømmelig minibank?Det jeg tror er et problem for mange er at de rett og slett ikke har en skikkelig forståelse av konseptene kredit og debet og forskjellene mellom disse.

    Historie fra virkeligheten: En kollega av meg snakket med en yngre mann han kjenner, en kar på rundt de 30. En skikkelig Luksusfelle-type, hvis dere skjønner hva jeg mener. ;-) Han var forvirret angående en regning han hadde fått, han skjønte ikke hvorfor han hadde fått den ... han hadde jo allerede betalt den tingen det gjaldt med MasterCard'et sitt ... o_O

    I sånne situasjoner må man jo nesten spørre seg, Hvor dum går det egentlig an å bli? Personlig mener jeg at det bør innføres et obligatorisk økonomifag i skolen hvor det ble undervist i privatøkonomi og samfunnsøkonomi. Det kunne løst en god del problemer, tror jeg. For mange av disse økonomiske problemene som privatpersoner sliter med skyldes nok dessverre at de mangler grunnleggende forståelse av økonomi.

    SvarSlett
  6. Leisha: Du har sikkert et poeng der. Det finnes nok utrolig mange der ute som ikke aner forskjell på debet og kredit. Men dedt er i grunnen ikke så rart heller kanskje. De virker av og til som om de eneste som snakker om tema er selgerne som prøver å pushe Mastercard (el.l) Og deres versjon av sannheten er nok ofte av tvilsom karakter.

    Tror også at mange problemer ville blitt løst ved å få inn økonomi som skolefag

    SvarSlett