Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.
Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.
Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.
Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.
To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.
Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).
Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).
Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.
Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.
På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!
La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.
Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).
Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.
Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.
Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.
Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.
Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.
Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.
Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.
Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.
To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.
Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).
Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).
Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.
Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.
På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!
La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.
Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).
Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.
Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.
Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.
Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.
Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.
Veldig bra innlegg. Særlig treffende for noen som prøver å spare inn nettopp på småhandlingen sin.
SvarSlettTakk Dragen. Ja, du må passe deg for hvor mye du bruker på kaffe og jobbmat ;)
SvarSlettJeg prøver å stramme inn selv etter at det ble litt høyt pengeforbruk forrige måned. Det var vel i grunnen slik jeg fikk idéen til innlegget.
Dette var et skikkelig bra innlegg, bra skrevet! Og takk for linken tilbake ;)
SvarSlettSupert innlegg. Skal ha det i bakhodet neste gang jeg er fristet til å handle noe jeg egnetlig ikke trenger.
SvarSlettPengemannen - hvorfor er ikke logoen din klikkbar? Når klikker der det står Veien til rikdom, øverst til venstre, har jeg en forventning om å komme til forsiden av bloggen din.
SvarSlett@Formuebygging: Takk for det og bare hyggelig
SvarSlett@Bodil: Du er ikke den eneste. Jeg må prøve å ha det i bakhode selv. 40 kroner er alt som skal til.
@Dragen: Jeg aner ikke. Det har irritert meg selv i lang tid. Har prøvd å finne ut av det, men min tekniske kompetanse kommer til kort. Om det er noen andre der ute som vet svaret så setter jeg umåtelig stor pris på en tilbakemelding.
Flott innlegg:)
SvarSlettDu tenker akkurat slik jeg tenker. og jeg elsker også å eksperimentere og simulere ulike situasjoner slik i excel. Godt å se at jeg ikke er den eneste;)
Veldig bra. Tenkte alltid på en krone her og en krone der... studielån ble satt i bank og ble en liten formue på 80-tallet med høye renter.
SvarSlett@Halar: Eksperimentering i Excel er artig :) Jeg lager stadig noen "hva hvis"-simuleringer for å se hvilke alternativer jeg egentlig står overfor. Takk for tilbakemeldingen!
SvarSlett@Anonym: Takk for at du tok deg tid til å kommentere :) Fornuftig å ta opp fullt studielån og sette det i banken dersom en har andre andre inntektskilder å leve av under studietiden.
Én krone her og én krone der blir fort til tre kroner om du plasserer dem fornuftig.
Takk for at jeg fant deg og bloggen din! :) jeg har lagt link til den på blog'en min. Ja, jeg sitter også med regneark og simulerer alt fra huskjøp til ferieturer. På den måten har vi hatt utrolig masse penger til drømmeferier, som er vår prioritering. Jeg liker å kjøpe FirstPrice-produkter og syns jeg peker litt nese av de andre på den måten :) Nå er vi i ferd med å planlegge nytt kjøkken, fordi jeg trenger større fryser for å få handlet og lagret mer de gangenge vi er på Svinesund.
SvarSlettDrømmen er også å bygge et godt gammeldags spiskammers, så jeg kan kjøpe 17 bokser fiskeboller på tilbud etc. hehe.
Mitt budsjett sier at jeg skal ha 14.000 blanke kroner i overskudd hver eneste måned - det har jeg med 3 barn i huset aldri klart å oppnå, - men nå flytter ungdommen på Folkehøyskole, så det skal bli spennende å se om det vil gjøre utslag. 14.000 x 12 er jo helt utrolig mange penger på et år da :) da burde man brukt det man trengte på årets ferie, og så kjørt resten ned på huslånet. Planer har jeg i alle fall :)
Skal bli artig å følge med på denne blog'en :)
Ja, det er viktig å tenke på de små tingene. I det siste har jeg sluttet med flytende Lano håndsåpe og gått over til First Price såpestykker. De selges i 4 pk., koster 10,- og er laget i England av kvegfett. God, gammeldags såpe med mye glycerol. Det skummer som bare det.
SvarSlettUansett, et såpestykke varer i to uker og koster 2,50,-. TV-lisensen er vel på 2500,- i året; altså kan man få 1000 såpestykker for den prisen, og da kan man vaske hendene i knappe 40 år.
Det er tankekors. Nå må jeg bare få med min samboer på å kvitte oss med TV-en...
@Sissel: Takk for at du fant meg og bloggen min :) Så flott at dere har klart å prioritere det dere har mest lyst til. Utrolig mange som ikke klarer det. Jeg har selv vært en av dem.
SvarSlettPlanlegging og bevisstgjøring er definitivt avgjørende om en skal oppnå den en virkelig ønsker seg her i livet.
Tror det er veldig mange flere som hadde spist First Price eller Landlord-produkter om de bare var klar over hvilke økonomiske konsekvenser det har på lengre sikt.
Lykke til med å finne igjen de 14 000 kronene per måned. Hold oss oppdatert på om det er ungene som lager budsjettlekkasjen eller om det er andre årsaker :)
@Anonym: Haha, 40 års håndvask i bytte for ett års TV-lisens. Det er ikke dårlig. Tenk hvilken forandring 10 år uten TV kan gjøre for økonomien til en vanlig familie!
Tviler på om jeg noensinne klarer å få min bedre halvdel med på å kaste ut TV-en. Takk for at du tok deg tid til å kommentere :)
Hvor kjøper du aksjer fra, og hvordan bestemmer du hvilke aksjer du skal kjøpe, long eller short, hvor mange, når, hvordan minimerer du risiko, og ikke minst hva slags exit-strategi har du?
SvarSlettDet ble kanskje vel mange spørsmål.
@Anonym: Takk for mange og gode spørsmål. Tror nesten jeg må lage et eget innlegg på akkurat dette tema. Men her kommer kortversjonen:
SvarSlettHar tidligere kjøpt aksjer gjennom Skandiabanken. Har byttet til Netfonds.
Jeg er definitivt long i aksjer. Der er jeg vel omtrent på linje med Warren Buffett som sier at "Our favorite holding period is forever". Dermed har jeg vel også svart på spørsmålet om exit-strategi. Men det er klart, føles prisen overvurdert så selger jeg.
Jeg prøver å minimere risiko ved å lete etter undervurderte selskaper. Om jeg kan få kjøpe ei krone for 70 øre blir jeg i meget godt humør. Men i valget mellom et ok selskap til en fantastisk pris, eller et fantastisk selskap til ok pris så velger jeg sistnevnte.
Når det er sagt, så må det presiseres at det strengt tatt kun er småpenger jeg har til rådighet for å handle aksjer. Planen er å øke det beløpet etter hvert som økonomien min tillater det.
Håper det var svar på noen av spørsmålene dine. Hvis ikke, så spør igjen.
Takk for godt svar. Jeg var også en såkalt buy-and-hold-investor, men har lest Swing trading for Dummies for en stund siden, og har dermed forandret strategi en del. Jeg trader også fra Netfonds. Mitt fremtidige mål er å spare opp nok penger til å leve av aksjer.
SvarSletthttp://books.google.com/books?id=UMSMqxaRHvMC&dq=swing+trading+for+dummies&printsec=frontcover&source=bl&ots=JBFrIij46c&sig=PXqHuDLT4yqQDZVoCondMp61NjM&hl=no&ei=rleEStLcGcuFsAbx_5CZCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4#v=onepage&q=&f=false
Takk for linken. Skal sjekke ut den boken :)
SvarSlettFlott bok. Ta en titt på Chapter 1, og se hva du synes. Forresten, har du økonomiutdannelse?
SvarSlettCand.mag i økonomi og administrasjon. Men det begynner å bli noen år siden. I dag kaller jeg meg selv bare for hobbyøkonom.
SvarSlettDette innlegget var utrolig bra! Kan jeg legge det ut på min blogg (jeg skriver litt om økonomi innimellom) og linke til deg? Jeg synes det var en så flott illustrasjon over hvor mye et så lite beløp hver dag har å si over lengre tid... ;)
SvarSlettHei Victoria! Hyggelig å høre at du likte innlegget. Ja, det er utrolig hvor mye selv små beløp vokser til over tid.
SvarSlettOm du legger ut innlegget i sin helhet vil søkemotoren til google gå bananas. Når den finner to identiske innlegg vil den ta den for å være en kopi og bare kutte den ut fra søkeresultatene, så de anbefaler jeg ikke.
Men du kan jo kanskje ta noen utdrag/sitater, legge til litt egen tekst/kommentarer og så linke til orginalinnelgget?
fila shoes
SvarSletthermes online
stephen curry shoes
michael kors outlet online
air max
jordan shoes
golden goose outlet
curry 6 shoes
yeezy boost 350
nike air max 270