onsdag 23. september 2009

Gratis gjeldsrådgivning - en hjelpende hånd

Sliter du med høy gjeld? Har du problemer med overivrige kreditorer? I en slik situasjon er det mange som velger å oppsøke kommunal gjeldsrådgivning for hjelp. En god del vil også oppleve å få veldig god hjelp. Dette gjelder dessverre ikke alle.

Foreningen Fattignorge foretok i sommer en undersøkelse over tilstanden ved den kommunale gjeldsrådgivningen rundt om i det ganske land. 279 kommuner svarte – og hele 64 % av dem måtte innrømme at de ikke har ressurser nok til å drive denne tjenesten.

Gratis økonomisk rådgivning – for alle
I stedet for å vente på bedre tider og økte bevilgninger fra myndighetene tar Foreningen Fattignorge konsekvensen av dette og starter opp med egen gjeldsrådgivning.


– Vi skal begynne med gratis gjeldsrådgivning til alle. Tilbudet er i utgangspunktet nettbasert, men vi kan også bidra med hjelp og veiledning på telefon. Og hvis det er slik at gjeldsproblemene er så store at vi ikke får løst de der, så har vi gjeldsmedarbeidere som kan jobbe med kreditorer og få til nedbetalingsløsninger, og eventuelt søke om gjeldsordning, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge i Ålesund til TV 2

Gjeldstelefonen.no
Foreningen Fattignorge er i ferd med å starte opp tjenesten sin via nettstedet gjeldstelefonen.no. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor intensjonen er å gi deg som sliter med stor gjeld hjelp til budsjettering, håndtere postkasseangst, og å finne en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Gjeldstelefonen.no vil også hjelpe deg til å kontakte kreditorer for å få i stand en nedbetalingsordning, og dersom det ikke lykkes vil de hjelpe deg med søknad til Namsmannen om gjeldsordning.

Flott initiativ!
Det er kjempeflott at Foreningen Fattignorge ønsker å hjelpe dem som trenger det. All honør til dem før det! Etter det jeg kan lese meg til på nettsiden deres og uttalelsene til foreningens leder, Georg Rønning, så er ikke målsetningen å tilby noe som de offentlige gjeldsrådgiverne ikke kan tilby. De ønsker å være et supplement til, snarer enn en konkurrent til, den kommunale gjeldsrådgivningen.

Derfor, tror jeg, det vil være best å oppsøke gjeldsrådgiveren i din egen hjemkommune først. Skulle du derimot oppleve å ikke få den hjelpen du trenger, eller servicen du får er dårlig, så ikke nøl med å kontakte Foreningen Fattignorge og gjeldstelefonen.no.

Problemer på grunn av høy gjeld?
Siden du fortsatt leser så er du kanskje en av dem som opplever problemer på grunn av høy gjeld, eller du kjenner noen som er i en slik situasjon. I så fall ønsker journalist Ragnhild Hov i Bergens Tidende å snakke med deg. Ta kontakt med henne.

Relatert lesestoff:
Derfor er ikke du rik
Penger er et spørsmål om holdninger
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2
18 tegn på at du har dyskalkuli

11 kommentarer:

  1. Gjeld er noe dritt!

    SvarSlett
  2. Men takk for tipset foresten

    SvarSlett
  3. Ja, det er et flott initiativ - det bra at det finnes privat engasjement, og at ikke alt skal fikses av staten vha. skattepenger...

    SvarSlett
  4. @Anonym1&2: Ja, gjeld er ikke akkurat noe å trakte etter. Kanskje en burde tenkt på det før en tok opp gjeld? Men så er det også fryktelig lett å være etterpåklok...

    Håper du får nytte av gjeldstelefonen.no dersom det skulle være behov for det :)

    SvarSlett
  5. @Anonym3: Private initiativ er absolutt positivt. Men så er det dette med skattepengene da...er det fornuftig å bruke skattepenger på å hjelpe mennesker som ved egen "dummskap" har havnet i bunnløs gjeld?

    Mange mener det ikke er det. Jeg tror det er veldig fornuftig av flere grunner. For det første får staten regningen uansett, enten som hjelpetiltak før alt går over styr, eller som sosialhjelp etter at det har gått over styr. Jeg tror det første alternativet er billigst.

    I tillegg handler det om menneskeverd. Alle mennesker må ha muligheten til å trå feil her i livet, og likevel få muligheten til å komme seg på beina og leve videre som "normale" mennesker. Da må det finnes ordninger som gjør at gjeldsoffre kan legge problemene bak seg.

    Det må selvsagt ikke bli slik at det blir enkelt å la økonomien gå over styr, fordi "staten ordner opp for meg uansett". Det skal svi litt å gjøre opp for gamle synder, men det tror jeg jammen meg at det gjør også.

    Dessuten er det ikke staten som får den største regningen når folk ikke klarer å betale lånene sine. Den er det kreditorene (de som har lånt bort penger) som får.

    Selvsagt er det surt for bedrifter å tape penger på kunder som etterpå ikke klarer å gjøre opp for seg. Men det er nå en gang en del av virkeligheten ved å drive business, og noe som alle seriøse bedrifter alt har kalkulert inn i prisene sine.

    SvarSlett
  6. Vel, jeg har tydeligvis en annen politisk orientering enn deg, og har alltid ment at frihet er å leve med konsekvensene av ens valg. Vi har ansvar for oss selv her i livet, og trår vi feil, må vi selv ordne opp uten pappa stat. (Familien, venner, private organisasjoner, derimot, kan ha en rolle å spille.)

    Men det er ingen tvil om at din forståelse og dine synspunkter er mest utbredt i Norge. Jeg synes f.eks. at det er provoserende paternalistisk hvordan staten sørger for at dens barn får såkalte feriepenger; det er nemlig for krevende at folk selv skal ta ansvar, tenke fremover og spare...

    I Norge vil vi ikke bli voksne, og de facto 50% skatt betaler vi gjerne for å slippe...

    SvarSlett
    Svar
    1. Mye privatgjeld i USA og, hvor staten ikke har en farsrolle. Hvis folk blir begravd i bunnløs gjeld, for det blir all gjeld til slutt pga av rentersrente vil dette gå ut over samfunnet. Den gjeldstyngende får så stor eproblemer at den dropper ut av arbeidslivet, og null verdiskapning skapes. Mange som ikke har blitt lært ansvarlig pengestyring fra barnsben av, og da på et eller annet tidspunkt må dette læres.

      Det å bli voksen er en illusjon, men det å lære taansvar noe annet.

      Slett
  7. Nå har jeg lest gjennom min egen kommentar flere ganger, og jeg tror det er ekstremt få som vil finne den kontroversiell. Den er vel i grunnen så lite kontroversiell at det er mer eller mindre umulig å si noe om mitt politiske ståsted.

    Så vidt jeg kan forstå er det ingen av de etablerte partiene, fra SV til FrP, som ønsker å fjerne muligheten til gjeldsordning. Ei heller er det noen av dem som ønsker å avvikle ordningen med sosialhjelp for de som ikke er i stand til å forsørge seg selv.

    Hvis jeg skal ta det bokstavelig det du skriver, så er det kun familie, venner og private organisasjoner som skal spille en rolle for dem som faller utenfor i samfunnet, uansett hva som er årsaken til at de faller utenfor; dumskap, rus, ledighet, handikap, latskap, sykdom, alderdom osv.

    I så måte må vi vel konkludere med at du, i norsk sammenheng, tilhører en ekstremt marginal gruppe.

    Ang. feriepenger har du helt rett; det er for krevende for en stor del av befolkningen å spare, derfor har staten innført tvungen sparing via feriepenger. På akkurat samme måte som vi har en tvungen sparing du får igjen som halv skatt i desember.

    Jeg finner det dog ikke provoserende paternalistisk.

    SvarSlett
  8. I så måte må vi vel konkludere med at du, i norsk sammenheng, tilhører en ekstremt marginal gruppe.

    Ja, det er utvilsomt riktig.

    Jeg finner det dog ikke provoserende paternalistisk.

    Nei, det er det de færreste i Norge som gjør og det er jeg som er rar og annerledes her. Jeg gjentar uansett min påstand om at vi i dette landet ikke vil bli voksne, og derfor mer enn gjerne betaler de facto 50% skatt for å slippe. Og jeg kan til og med forstå det - jeg mener, det er smertefullt å bli voksen, men det er også litt patetisk å la være...

    SvarSlett
  9. Mener du i ramme alvor at vi skal avvikle ordningen med alderspensjon?

    Mener du at forledreløse barn skal bli overlatt til seg selv, eller at vi skal klamre oss til håpet om at en veldedig organisasjon forbarmer seg over dem?

    Skal fremtiden til psykisk utviklinghemmede være avhengig av foreldrenes økonomi?

    Er det et slikt samfunn du ønsker deg?

    Vi kommer nok neppe til å bli enige om dette tema, men jeg sette likevel stor pris på at du har tatt deg tid til å kommentere.

    SvarSlett
  10. Jeg synes initiativet til Foreningen Fattignorge var bra, og påpekte følgelig at det var positivt med privat engasjement og at ikke alt trenger å fikses av staten. Og du spør meg så om jeg vil avvikle ordningen med alderspensjon og om forledreløse barn skal bli overlatt til seg selv.

    Jeg er ikke spesielt imponert over dikotomien som konstrueres her, men jeg er samtidig skyldig i å ha bidratt til den selv. Imidlertid har mitt fokus i debatten vært på de som har blitt gjeldsofre. Jeg skrev jo at vi har ansvar for oss selv her i livet, og trår vi feil (husk kontekst), må vi selv ordne opp uten pappa stat. (Familien, venner, private organisasjoner, derimot, kan ha en rolle å spille.)

    Men, tilbake til dikotomien - det er naturligvis ikke slik at enten sørger staten for alt eller så gjør staten ingenting. Mitt syn er at velferdsstaten p.t. gjennomsyrer alt og går utover sitt naturlige mandat, og ser derfor helst at en betydelig del av makten overføres tilbake til familie, venner og privat engasjement. En slik endring, imidlertid, vil kreve mer av nasjonens borgere - man må ønske seg mer ansvar for seg selv og sine, og man må bli voksen.

    Mener du i ramme alvor at vi skal avvikle ordningen med alderspensjon?

    Tja, det er ikke her jeg først ville kuttet, men jeg ser ingen grunn til at folk ikke selv kan spare pensjon.

    Mener du at forledreløse barn skal bli overlatt til seg selv, eller at vi skal klamre oss til håpet om at en veldedig organisasjon forbarmer seg over dem?

    Det finnes langt flere som ønsker å adoptere i Norge enn det finnes foreldreløse barn, så det er ingen fare for at barn skal bli overlatt til seg selv. Spørsmålet tolker jeg derfor som et retorisk spill på følelser. Si meg, er du SV-mann? :-)

    Skal fremtiden til psykisk utviklinghemmede være avhengig av foreldrenes økonomi?

    Det virkelighetsnære svaret er at samtlige barns fremtid er avhengig av foreldrenes økonomi (og utdannelsesnivå, bosted, kontakter, osv, osv). Imidlertid, staten, i samarbeid med veldedige organisasjoner, har en rolle å spille dersom foreldrene ikke evner å ta seg av barna, og det ikke finnes noen slektninger som kan og vil påta seg ansvaret. Slike tilfeller ønsker jeg å bidra med skatt til.

    SvarSlett