Sparesmart.no

Jeg har grublet og tenkt en del i det siste på hvilken bankforbindelse jeg bør holde meg til. I innlegget ”Bør jeg bytte bank?” konkluderte jeg med at jeg ville forbli kunde i Skandiabanken og heller flytte en større andel av pengene mine over til rentefondet Skagen Høyrente. Begrunnelsen min var at Skandiabanken slett ikke har de beste rentebetingelsene lenger, mens Skagen Høyrente derimot er konkurransedyktig med de beste innskuddsrentene.

I skrivende stund er effektiv rente i Skagen Høyrente på 2,23 %. Effektiv rente i et rentefond er den avkastningen fondet vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg. Den effektive renten er dermed ingen garanti for hva den faktiske avkastningen kommer til å bli. Den kan bli høyere eller lavere enn det den effektive renten uttrykker i dag.

I Sparesmart.no er renten i øyeblikket 3,35 % (ned fra 3,60 % i juni). Renten er med andre ord over én prosentpoeng høyere enn effektiv rente i Skagen Høyrente. Sparesmart.no kan selvsagt heller ikke garantere at denne rentesatsen blir stående. Den vil opplagt endre seg i takt med resten av rentemarkedet. Det Sparesmart.no derimot gjør er å garantere at de alltid vil være blant de fem beste på innskuddsrente i oversikten til finansportalen.no

Jeg har derfor opprettet konto hos Sparesmart.no. Om du bruker BankID fra før så er det gjort på noen øyeblikk å opprette ny konto, men av en eller annen grunn tar det opp til to virkedager før du kan ta kontoen i bruk. Ventetiden er over for min del, og jeg har nettopp overført de første kronene til min sparesmartkonto. Jeg har ikke tenkt å bytte til sparesmart.no helt, men en del av bufferen min kommer til å bli plassert i denne banken.

Er det noen grunn til å tro at Sparesmart.no kommer til å fortsette å ha de beste innskuddsrentene? Ja faktisk, det tror jeg. Den er en helt ny aktør på markedet, etablert så sent som 15.mai 2009, og er fullstendig avhengig av å opparbeide seg et godt rykte. Det finnes om lag 130 banker i Norge, med stort og smått. Om Sparesmart.no skal han noen mulighet til å opparbeide seg en markedsandel er de rett og slett nødt til å være best.

Tilbyr de noe middelmådig vil ingen gidde å bli kunde og dermed vil veien til skifteretten bli kort. DnBNor derimot er så stor og vel etablert at de trygt kan levere produkter som ligger langt under middelmådighet, noe de også gjør, og fortsatt oppleve at kundene er lojale. Norske bankkunder er alt for sløve (meg selv inkludert).

Nettbanken til Sparesmart.no er veldig enkel. Her finnes ingen fancy grafikk eller finurlige tekniske løsninger. Alt er laget så enkelt som mulig, og det er tydelig at de anstrenger seg for å holde kostnadene lave. De tilbyr heller ingen andre produkter en Sparesmartkonto. Ingen boliglån, ingen billån, ingen kredittkort. Keep it Simple, Stupid.

Vi har fått nytt familiemedlem

For noen uker siden kom jeg over en liten kattepus som satt i veikanten et lite stykke unna der vi bor. Den så ut som en bitte liten ulldott der den satt helt forskremt og så på meg da jeg stanset bilen. Jeg kunne ikke se tegn til hverken kattemamma eller folk, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta kattungen med meg. Pus kunne ikke være mer en ca tre uker gammel, så den var hvert fall alt for liten til å være på tur på egenhånd. Alternativet til å ta med meg Pus ville være å la han ligge igjen for å dø.

Og det er det visst mange som gjør nå i ferietiden. I følge Dagbladet er sommeren høysesong for å dumpe kjæledyr. Om det er dette Pus er blitt et offer for er jeg ikke sikker på, men jeg klarer ikke finne så mange andre forklaringer. Det er hvert fall ingen som har tatt kontakt selv om vi har lagt lapp om funnet kattunge i samtlige postkasser i området.

Og dermed så har vi altså fått et nytt familiemedlem. Jeg har ingen erfaring med katt fra før, men Fruen hadde katt store deler av barndommen. Og hun er mildt sagt begeistret over at vi har fått Pus i hus. Til å begynne med var jeg mest bekymret over at Pus egentlig burde vært hos mammaen sin, men nå ser det ut til å gå veldig bra. Han vokser for hver dag som går, hopper og leker, og maler som en katt (bokstavelig talt). Og når han kommer krypende opp i halsgropen min og legger seg godt til rette mens jeg ligger på sofaen så er også jeg solgt. Pus er blitt en del av familien.

Alt første kvelden jeg fant Pus bar det av sted til dyrebutikken for å kjøpe morsmelkerstatning og fôr til kattunger. Til å begynne med måtte Pus mates med tåteflaske før vi gikk over til at han slurpet i seg fra en teskje. Nå eter han snart som en hest. Og dermed må vi også opprette en ny post i budsjettet. Men hva koster det i året å ha katt? Noen som har en formening om det?

Her finner vi også noe av forklaringen på at vi ikke har klart å hente oss inn igjen med fast handledag. Plutselig kommer vi på at det er noe Pus bare må ha, og så er det avsted til kjøpesenteret igjen. Og når vi først er der så kan vi jo bare stikke innom den butikken og den butikken. Vi er blitt utrolig flinke til å lure oss selv i det siste...

Jeg ser hvert fall alt nå at det ikke blir billig. Først så har det vært en del engangskostnader som kattehus, reisekasse, kattetoalett, matskåler og leketøy og jeg vet ikke hva. Så er det all kattematen vi må kjøpe. Og så er det ormekur og snart skal den vaksineres og sikkert kastreres. Er det forresten smart å kastrere katten? På den ene siden er det langt flere katter i verden enn det er etterspørsel etter, hvilket Pus er et levende bevis på. Og kastrering gjør hankatter roligere. Men på den andre side…skal ikke en mann få lov til å være mann?

Og veterinær er heller ikke billig. Det fikk vi erfare da Pus spiste av ene terrasseplanten til min mor. Det gikk ikke lang tid før Pus begynte å kaste opp og hive etter pusten. I løpet av de neste minuttene ble han helt slapp og livløs, og vi trodde rett og slett at han skulle dø i armene på oss. I hui og hast kastet vi oss i bilen og rakk akkurat nærmeste veterinær før stengetid. Pus ble straks lagt på operasjonsbordet hvor han fikk sprøyte og ble puttet full av kull som motgift. Deretter fikk han intravenøs næring for å komme til hektene igjen. Pris: 1 100 kroner.

Om det var verdt pengene? Mange vil si at det er tullete å bruke så mye penger på en katt. Du kan jo finne en ny kattunge helt gratis i grøftekanten… Jeg synes absolutt det er verdt pengene. Pus er tross alt blitt en del av familien.

Foto: Pengemannen

Dårlige rutiner og mye sløsing

I vår gjorde Fruen og meg en god jobb med å få på plass gode rutiner for innkjøp og reduksjon av svinn i husholdningen. Vi hadde én fast handledag per uke, og vi lagde ukemeny for hva vi skulle ha til middag. Resultatet var at vi klarte å kutte utgiftene til dagligvarer kraftig i forhold til vårt opprinnelige budsjett. På det meste var vi faktisk opp i 17 dager uten at vi hadde behov for å handle mat.

Dette har sklidd skikkelig ut etter hvert. Det startet i mai med dødsfall i nær familie. I en lengre periode bodde vi mer på sykehuset enn hjemme og alt som het rutiner skled ut. Etter det har vi aldri helt hentet oss inn igjen. Vi har hatt ukemeny og fast handledag hele veien. Problemet har vært at vi ikke har fulgt menyen, i tillegg til at vi har lagt inn noen ekstra turer på butikken. Vi har heller ikke vært like nøye med å skrive handleliste – med det resultat at andelen impulskjøp har skutt i været.

Og konsekvensen av impulskjøp merkes på flere måter. For det første har buksene en tendens til å bli trangere i livet av all den gode maten inkludert brus, chips og godteri som jeg drar i hus. Greit at jeg eier en liten del av Nidar og Kims Chips gjennom aksjene jeg har i Orkla. Men meningen er jo at du skal bruke pengene dine på disse produktene, ikke at jeg skal gjøre det selv. For det andre merker jeg at vi kaster mye mer mat i perioder hvor vi impulskjøper. Vi klarer rett og slett ikke spise opp all rekesalaten og skinkepålegget før det går ut på dato. Da er vi altså tilbake der vi startet tidligere i år, siden dette var en av grunnene til at vi innførte fast handledag i utgangspunktet. Dårlige rutiner fører til sløsing, og sløsing betyr penger tapt for alltid.

I juni og hittil i juli har vi brukt om lag dobbelt så mye på husholdningsutgifter som vi gjorde i mars og april. Det betyr at vi nå ligger litt i overkant av det vi opprinnelig budsjetterte med for i år. Men prosessen med innføring av fast handledag viste oss at vi fint kan klare oss med langt mindre. Vi skal tilbake dit!

Og som kloke hoder har sagt før meg: Er det noe du vil ha gjort så gjør det nå. Ikke vent til i morgen med det du kan gjøre i dag.

Her er 5 enkle trinn til å redusere matbudsjettet dit med tusenvis av kroner hvert år:

1. Bestem deg for én fast handledag
2. Heng opp en handleliste på kjøleskapet, eller dertil egnet sted
3. Før opp på handlelisten etter hvert som det minker kraftig, eller du går tom for ulike varer
4. Sett av litt tid (10-15 min) én gang per uke til å lage ukemeny for neste uke. Gjør det gjerne for to uker om gangen
5. Før opp på handlelisten alt som mangler for å kunne lage neste ukes meny

Gjør det. NÅ! (Men gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det går)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Foto: Ilker, sxc.hu

Få lavere mobilregning

Tjenesten til telepriser.no er helt genial når du skal finne ut hvilket abonnement som passer best for deg og ditt forbruk. Med ujevne mellomrom har jeg klikket meg inn der for å sjekke hvordan mitt abonnement hos Chess har lagt an i forhold til konkurrentene. Telepriser.no har en glimrendes kalkulator hvor du taster inn hvor mye du ringer, antall SMS du sender og hvor ivrig du er til å sende MMS eller laste ned data ved hjelp av mobilen. Deretter beregnes hvor stor mobilregningen din vil bli hos de ulike mobilselskapene. Resultatet blir naturligvis sortert etter lavest pris.

Feilen jeg gjorde hver gang var at jeg bare tok et sånn ca overslag over forbruket mitt. Jeg var for lat til å finne frem gamle mobilregninger for å finne ut hva forbruket mitt faktisk hadde vært. For en tid siden gjorde jeg jobben grundig. Jeg fant de fire siste mobilregningene mine og regnet ut mitt gjennomsnittlige forbruk. Tele2 kom suverent best ut for meg. Og forskjellen var så stor at jeg skiftet mobilselskap straks.

Hos Chess fikk jeg normalt en regning som lå et sted mellom 350-400 kroner. Den høyeste regningen jeg har fått fra Tele2 i løpet av de tre siste månedene er 125 kroner. Dermed ser det ut til at jeg vil spare ca 3 000 kroner per år ved å bytte fra Chess til Tele2. Det er en sum som merkes i budsjettet det. Hva er forresten et normalt mobilforbruk? Hvor mye ringer og SMS'er du for per måned?

For alt jeg vet kan det tenkes at med ditt forbruk vil du spare like mye om du bytter motsatt vei av det jeg har gjort. Eller om du bytter til et helt annet teleselskap. Om du ikke alt har gjort det: Finn frem noen gamle mobilfaktura og klikk deg inn på telepriser.no for å sjekke det ut.

For en familie med barn kan være svært mye å spare på å velge riktig teleoperatør. Prisforskjellen på kontantkort kan være formidabel. Så om du for eksempel har barn som er storforbrukere av kontantkort vil du fort kunne spare tusenvis av kroner ved å sjekke ut telepriser.no.

Men kanskje vel så mye kan vi spare ved å endre litt på holdningene og begynne å tenke oss om før vi løfter opp mobilen for å ringe eller sende SMS.

Større hus og lavere husleie

Vi har fått en kjempemulighet til å redusere kostnadene våre og øke livskvaliteten samtidig. Bestefar har flyttet på aldershjem og han har spurt om vi ønsker å bo i huset hans. Han vil ikke høre snakk om husleie, til nød kan vi få lov til å betale de faste kostnadene som forsikring og kommunale avgifter. Dette er barndomshjemmet som han har vært knyttet til i over 90 år og det er derfor uaktuelt for ham å selge. Det eneste han ønsker er at det skal bo folk der slik at hus og hage blir tatt vare på.

Vi har takket ja til tilbudet, både for å glede bestefar og for å spare kostnader. Og ikke minst vil det bedre vår egen bosituasjon. Dermed blir denne sommeren brukt til en del lettere oppussing før vi går i gang med selve flyttingen. Jeg kan i utgangspunktet ikke fordra å flytte. Alt arbeidet med å pakke ned og pakke ut klær og kopper og glass og nips og naps er ikke det som frister mest i sommervarmen. Denne gangen tror jeg derimot at det skal gå greit. Vi skal ikke flytte lenger enn at det er gangavstand. Gateadressen blir selvsagt ny, men postnummeret blir det samme. Så nå er jeg i gang med å gi tak og vegger et strøk maling, og det samme skal kjøkkeninnredningen få. Deretter er det bare å spasere bort med flyttelasset.

Selv om vi dekker kostnadene ved forsikring og kommunale avgifter regner vi med å spare om lag 4 000 kroner per måned på redusert husleie. Noe av dette kommer nok til å bli spist opp av høyere strømutgifter. Vi flytter tross alt fra en leilighet på 55 kvm til en enebolig med to fulle etasjer pluss kjeller og loft. I tillegg er huset gammelt og oppfyller neppe dagens krav til enøk. Så til høsten skal det bli interessant å se hvordan det går med utgiftene til strøm. Jeg skal hvertfall prøve å følge disse tipsene til strømsparing. Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal disponere pengene vi sparer, men det mest sannsynlige er at de vil gå med til å dekke noen av kostnadene ved neste års bryllup. Uansett kommer dette til å styrke budsjettet vårt ytterligere.

I tillegg til huset følger det med stor hage med ripsbusker, bringebær, stikkelsbær og epletre. Og som om ikke det er nok har hagen både en bekk og et lite drivhus hvor det akkurat er plass til tomatplantene mine. Dette må jo bare bli toppen av lykke. Veien til rikdom handler ikke bare om å skaffe seg størst mulig formue – verdien av livskvalitet er vanskelig å måle i penger.

Foto 1: Mike Wade, sxc.hu

Foto 2: Jotun.no

Trumf-bonus er gratis penger for tullinger

Det finnes mang slags fordelskort, bonuskort og lignende. Bensinstasjoner har det. Dagligvarehandelen har det. Hotellkjedene har det. Flyselskapene har det på utenlandsflyginger. Selv Narvesen har bonuskort. Og felles for dem alle er at de reduserer konkurransen i markedet med det resultat at du som forbruker må betale en høyere pris på varer og tjenester enn det du egentlig hadde trengt å gjøre. Det finnes ingen gratis lunsj!

Hver tiende bilvask er gratis… Tror du virkelig det? Du har selvsagt allerede betalt for den tiende bilvasken gjennom litt høyere pris på de ni første. ”Litt ditt” lyder reklamen fra Coop og lokker med kjøpsutbytte fra 1-3 %. Men selv med kjøpsutbytte er Coop dyrere enn Rema 1000. Når folk flest kaster seg over diverse fordelskort så har de kollektivt skutt seg selv i foten. Alle forbrukerne taper på det nettopp fordi konkurransen svekkes og dermed kan kjedene hente ut en større profitt.

Det er ikke uten grunn at Konkurransetilsynet la ned forbud mot bonuspoeng på flygninger innenlandsk da Norwegian etablerte seg. Hadde SAS fått lov til å fortsette med sitt fordelsprogram ville Norwegian aldri klart å etablere seg. De ville rett og slett gått konkurs før de hadde kommet i gang.

Derfor har jeg også alltid vært negativ til alle disse fordelskortene. Fremfor å binde med til en leverandør av en vare eller tjeneste har jeg hele tiden prøvd å finne den leverandøren som kan tilby meg den beste mixen av pris og kvalitet. På lang sikt tror jeg at jeg har tjent på det, selv om jeg nok også har gått glipp av mange svært gode tilbud. I tillegg har jeg aldri orket å holde styr på en hel drøss med ulike kort og rabattkuponger. Det enkleste er ofte det beste!

Men nå har det altså skjedd – jeg har skaffet meg et bonuskort. Jeg er blitt Trumf-medlem. Ikke fordi jeg har endret oppfatning om bonuskort. Langt der i fra! Trumf er fortsatt en uting som gjør varene i alle Norgesgruppens butikker dyrere enn de hadde trengt å være. Nei, bonuskortene kommer nok til å bestå uansett hvor hardt lille meg boikotter dem.

Dermed har jeg også måttet innse at jeg taper ”gratis penger” om jeg handler på for eksempel Kiwi uten å være Trumf-medlem. De aller meste av dagligvarene handler vi på Rema 1000, men det hender også at vi gjør noen innkjøp på Kiwi eller i en av de andre butikkene i Norgesgruppen. Og da er det jo dumt å ikke få med seg bonusen som jeg vitterlig har krav på. Men det ergrer meg at folk flest sin dumskap tvinger meg til å opptre like dumt for ikke å tape penger på det.

Det som var den utløsende faktoren for å bli Trumf-medlem var at jeg kan knytte bankkortet mitt rett til Trumf, og bonusen kan jeg overføre rett til bankkonto når det måtte passe meg. Jeg trenger med andre ord ikke flere kort enn det bankkortet som jeg uansett ville brukt for å betale med.

Og på den korte tiden jeg har vært medlem har bonusen min vokst til litt over 15 kroner. Penger som ville blitt en del av overskuddet til Kiwi om jeg ikke hadde hatt Trumf, men som nå finner veien tilbake til min bankkonto. Hadde derimot ingen hatt Trumf ville de 15 kronene aldri ha forlatt kontoen min i utgangspunktet. Tenk på det neste gang du får et uimotståelig godt tilbud om et ”fordelskort”.

Status per 01. juli 2009

I forrige statusrapport skrev jeg at juni mest sannsynlig ville bli en god måned. Og jeg fikk rett. Faktisk viste det seg at juni ble min beste måned hittil i år. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

For det første fikk jeg tilbake 22 000 kroner på skatten. For det andre fikk jeg utbetaling for en ekstrajobb jeg har utført i løpet av våren. Derimot fikk jeg ingen feriepenger slik folk flest fikk. Ikke fordi jeg manglet jobb i fjor, men rett og slett fordi måten jeg er ansatt på gjør at jeg får feriepengene utbetalt hver eneste måned.

Resultatet for juni ble en økning i formuen på 44 000 kroner. Siden årsskiftet har formuen økt med hele 130 000 kroner. Dette er den største økningen jeg har opplevd på ett enkelt halvår noensinne.

Status per 01. juli var som følger:

Sum eiendeler: kr 309 000 (+ 17 % i juni, + 66 % siste halvår)
Sum gjeld: kr 388 000 (+ 0,5 % i juni, - 1,8 % siste halvår)
Sum formue: - kr 78 000 (+ 36 % i juni, + 63 % siste halvår)

En økning i formuen på 63 % siste halvår høres mye mer fantastisk ut enn det egentlig er. Kunne jeg fortsatt med slike tall ville jeg snart tatt igjen Warren Buffet. Nei, forklaringen er nok så enkel som at med slike lave tall som jeg opererer med så skal det ikke så mange tusenlapper til før det blir en del prosenter ut av det.

Ved halvårsskiftet fordelte eiendelene mine seg med kr 173 000 i kontanter, kr 110 000 i aksjer og aksjefond og kr 27 000 oppspart i OTP. Jeg har tidligere skrevet at jeg ønsker å øke aksjeandelen betydelig. Dette er en prosess som tar tid, fordi jeg er redd for å havne i en situasjon hvor bufferen min ikke er tilstrekkelig.

Siden mars måned har jeg likevel klart å øke aksjeandelen fra 27 % til 35 % av eiendelene. I kroner og ører utgjør dette en økning på 54 000 i løpet av de fire siste måneder. Aksjeandelen skal fortsatt økes, men jeg må hele tiden passe på at jeg bygger opp bufferen min parallelt.

Årsaken til det er todelt. På den ene siden liker jeg ikke å ta for mye risiko. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. På den andre siden ser jeg noen mørke skyer i horisonten. Juli ser ut til å bli en helt ok måned, trolig noe under gjennomsnittet. Inntektsmessig vil august bli en katastrofe, og september blir trolig ikke mye bedre. Jeg er derfor avhengig av å ha en solid buffer i tiden som kommer.