Veien til rikdom går ikke via lønnsinntekt alene. Til det har døgnet alt for få timer og de fleste av oss, meg selv inkludert, alt for liten arbeidskapasitet. Det har jo ikke noen hensikt å bli rik og uavhengig om helsa blir ødelagt på veien.Skal jeg nå målet mitt om økonomisk frihet må jeg leve et liv med nøysomhet slik at kostnadene er mindre enn inntektene. Jeg må altså ha en positiv kontantstrøm, eller Cashflow som det heter på nynorsk. Dette er jeg godt i gang med, og inntekten min har vært en del høyere enn utgiftene mine en tid nå. Det betyr ikke at det er slik hver eneste måned – langt der i fra. Det er flere måneder i året hvor jeg går kraftig i minus, men totalt sett for hele året er kontantstrømmen godt over på plussiden.
Overskriften kan kanskje få enkelte lesere til å tro at jeg vasser i penger uten anelse for hvordan jeg skal bli kvitt dem. Det er ikke tilfelle – dessverre. Poenget er at overskuddspengene som kommer inn på bankkonto ikke bør bli værende akkurat der særlig lenge. Pengene må settes i arbeid slik at de kan være med å skape enda mer inntekt. Kapitalen kan settes i arbeid på mange forskjellige måter. Den vanligste – og minst lønnsomme er å la pengene stå på en vanlig bankkonto. Men selv da jobber pengene for deg. Du får betalt, i form av renteinntekt, for å låne bort pengene dine til banken, som igjen låner penger videre til andre. Selvsagt er det mindre lønnsomt å gå rundt med pengene i lommeboka, for da jobber jo ikke pengene i det hele tatt.
På lang sikt er det mye mer lønnsomt å eie aksjer. Kortsiktig kan selvsagt tapene bli stor, men på lang sikt kan vi regne med at aksjer vil gi rundt 10 % avkastning, mens penger i banken kanskje gir 4 %. Muligheten til å tape mye penger på kort tid er også grunnen til at jeg aldri vil gå inn i aksjemarkedet for å prøve å hente en kortsiktig gevinst. Hver gang jeg blir fristet av kortsiktige og risikofylte prosjekter, som skal føre til raske penger, må jeg minne meg selv på Warren Buffett sine to viktigste regler for pengeplassering: Regel nummer 1; ”Tap aldri penger”, og regel nummer 2: ”Glem aldri regel nummer 1.” Jeg vil derimot mer enn gjerne være i aksjemarkedet for å ta del i den langsiktige verdiskapningen som bedriftene står for.
Størsteparten av eiendelene mine er en boligtomt. Pengene som er bundet opp i den kan øke i verdi, men de kan like fullt synke. Hva verdien er akkurat nå er i grunnen høyst usikkert. Den nest største posten av eiendeler er ulike former for kontanter; bankkonto, BSU og pengemarkedsfond. BSU er bundet opp langsiktig, men kombinasjonen høy rente og skattefradrag gjør dette til en svært gunstig spareform. Brukskonto og pengemarkedsfond gir begge deler moderat til lav avkastning, men de har den fordelen at pengene er tilgjengelig på kort varsel om jeg skulle ha behov for det. Det er altså her jeg har plassert bufferen min. Aksjer og aksjefond, som gir høyest langsiktig avkastning, utgjør under 15 % av alle mine eiendeler. (11 % i enkeltaksjer og aksjefond pluss at 70 % av pensjonsmidlene er plassert i aksjer.) Denne andelen må jeg øke kraftig i årene som kommer, men først må jeg få på plass en buffer som er tilstrekkelig stor til at jeg aldri blir tvunget til å selge aksjer på et ugunstig tidspunkt. Akkurat her kunne nok eks-milliardær Idar Vollvik ha litt å lære.
Verdien på boligtomten er som sagt usikker, mens alle de andre eiendelene kan jeg finne eksakt verdi på hver eneste dag. Dette har fått meg til å tenke på om tomten burde vært trukket ut av hele regnestykket. Det har ikke så stor hensikt å ha med verdien av boligtomten så lenge verdien er fastsatt etter tenk-på-et-tall-metoden. Om jeg gjør det ser fordelingen av eiendelene mine ut som på figuren til venstre. Aksjeandelen stiger da til om lag 1/3 av de totale verdiene (27 % pluss 70 % av 9 %), mens kontantene utgjør hele 64 %. Ideelt sett burde aksjeandelen vært på nærmere 90 % av min finansformue. Det skal den også bli – men det tar litt tid når en skal bygge framtiden stein på stein.Foto: rore_d sxc.hu
Innlegg
