torsdag 30. april 2009

Hvordan lage budsjett, del 1

Jeg traff på en gammel venn for noen dager siden og vi pratet en del om løst og fast før vi kom inn på tema budsjett og personlig økonomi. Du vet, den situasjonen hvor det ene tema tar det andre og så ender man opp med å snakke om noe helt annet enn det man startet med.

Fly fløy lavt over Manhattan blablabla, Air Force One blablabla, Obama vs. Bush, Obama vs. finanskrisen, finanskrisen vs. rente og forbruk, rente og forbruk vs. Luksusfellen, Luksusfellen vs. personlig budsjett. Omtrent på denne måte kom vi altså inn på tema. Det var da min gamle venn sa til meg:

- Jeg må forresten få takke deg for at jeg har så god råd for tiden
- Åh, svarer jeg mens jeg skanner harddisken for spor etter om jeg har lånt bort penger til vedkommende uten å kreve dem tilbake. For hvorfor skal det ellers være min ære at han har god råd? Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn.
- Husker du den gangen vi tok den siste utepilsen i høst? Du ble sittende å fortelle meg om hvordan du satt opp ditt budsjett og hvordan du ble inspirert til å ta fornuftige økonomiske avgjørelser bare ved at du hadde et budsjett.

Jeg måtte ærlig innrømme at jeg ikke husket akkurat den delen av samtalen, men jeg tviler ikke ett øyeblikk på at jeg har fortalt noe slikt. Av en eller annen grunn ender mange av mine samtaler opp i akkurat dette temaet. Min venn kunne videre fortelle at han alt dagen etter vår utepils satte opp et budsjett for sin egen økonomi, og at også han opplevde det som mye lettere å spare penger når bare budsjettet først var på plass.

Flere ganger hadde han stått inne i en butikk med ett eller annet fristende i hånden, og etter å ha minnet seg selv på at det ikke stod noe om denne fristelsen på budsjettet la han den pent på plass igjen. Før han satte opp budsjettet ville han ikke en gang tenkt tanken på å legge noe fristende tilbake. Den gang fantes det ikke noe skille mellom hva han ønsket seg og hva han faktisk trengte.

Dette er en situasjon jeg kjenner meg svært godt igjen i selv. Før jeg begynte å sette opp budsjett forsvant pengene mine ut gjennom en hel rekke med små ”hull” i økonomien min. Jeg har tidligere skrevet om det i innlegget Summen av små beløp.

Budsjettet hjalp min venn til å gjøre forskjellen mellom å ønske seg og å trenge noe veldig tydelig, og det hendte visst noen ganger at han hadde ønsket meg dit pepperen gror. Men det gikk fort over i følge ham selv. Særlig når han kunne se at bankkontoen vokste for hver eneste måned som gikk.

Vokser din bankkonto hver måned? Har du kontroll på alle utgifter og inntekter? Hvis ikke bør du lese videre. Nedenfor skal jeg gi deg noen tips og ideer til hvordan du kan sette opp et budsjett for din husholdning.

Hva som er den beste fremgangsmåten for å sette opp et personlig budsjett er litt avhengig av hvordan du har styrt økonomien din frem til i dag. For enkelthets skyld kan vi dele inn i to grupper av mennesker:

a)De som har oversikt over hva de har brukt pengene sine på tidligere, eller som er i stand til å rekonstruere pengestrømmene. Noen mennesker er veldig flinke til å ta vare på kviteringer, både fra butikker og betalte regninger, og disse har en stor fordel når de skal finne ut hva de egentlig har brukt av penger tidligere. Noen bruker også nesten utelukkende bankkort når de skal betale, og har derved den fordelen at kontoutskriften i nettbanken gir en meget god oversikt over hvor pengene har tatt veien.

b)Den andre gruppen er i en situasjon hvor rekonstruksjon av tidligere forbruk er svært vanskelig. Det kan for eksempel skyldes utstrakt bruk av kontanter i kombinasjon med at kviteringer ikke er blitt tatt vare på. Dermed viser kontoutskriften at du for eksempel tok ut 6 000 kroner i minibank i november, men du har ingen anelse om hvor mye av dette som er blitt brukt på mat, klær, bensin eller byturer.

For denne gruppen tar det litt lenger tid å lage et realistisk budsjett, men det er overhode ikke noe vanskeligere. Driver du i tillegg og betaler regninger kontant over disk (det finnes fortsatt noen som ikke har tatt i bruk nettbank) uten at du etterpå arkiverer kviteringene blir selv det å finne fjorårets strømutgifter en utfordring.

For å sette opp et budsjett bør du starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Og det er akkurat dette punktet som byr på en ekstra utfordring for de som ikke klarer å rekonstruere tidligere pengestrømmer. Kjøp deg en liten notisblokk og skriv ned absolutt alt du bruker penger på. Start nå! Hvert minste kronestykke du bruker fører du opp i notisboken etter hvert som pengene renner ut. Noter ned dato for kjøp/regningsbetaling og om pengene er brukt til dagligvarer, mobil, klær osv.

Etter noen uker begynner du å få en rimelig god oversikt over de daglige utgiftene dine. Dermed blir du også i stand til å gjøre et anslag på omtrent hvor mye penger du bruker på mat eller byturer per måned og år. Er du i den situasjonen at du ikke husker hvilke regninger som kommer når, eller hvor stor den enkelte er, så vil det kanskje gå så mye som et år før du har skaffet deg full oversikt over økonomien din. Nok en god grunn til at du bør starte i dag.

I tillegg vil jeg anbefale alle, både de med og de uten oversikt, om å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett som hjelpemiddel når du setter opp budsjettet ditt. Bare husk på at dette er et minimumsbudsjett helt uten utskeielser.

Nedenfor har jeg listet opp tre krav til et godt budsjett.

1. Budsjettet må være realistisk. Det sier seg selv at budsjettet må inneholde realistiske tall dersom det skal ha en hensikt. Spørsmålet blir selvsagt hva som er realistisk? Dersom du kartlegger hvor pengene dine tar veien i dag, har du et mye bedre utgangspunkt for å sette opp en fornuftig og realistisk oversikt over hvor du vil at pengene skal ta veien i fremtiden. For det er nettopp det et budsjett er: En oversikt over hva du skal bruke penger på i fremtiden.

De fleste mennesker er optimistiske av natur, og det betyr at vi ikke har så lett for å sette opp et realistisk budsjett sånn uten videre. Vi har en lei tendens til å overvurdere inntekter og undervurdere kostnader. Det betyr at du aldri skal budsjettere med lønn fra for eksempel overtidstimer som du håper at du skal få. Det finnes faktisk de som budsjetterer med tippegevinster. Galskap! Kun sikre inntekter skal med i budsjettet. De fleste av oss erfarer også at det i løpet av et år kommer en hel rekke kostnader som vi ikke hadde planlagt. Sånn er det hvert eneste år, så du kan like gjerne smøre ekstra tykt på når du stipulerer utgiftene dine.

2. Budsjettet må være romslig nok til utskeielser. En av hensiktene med et budsjett er at det skal virke motiverende på deg og din familie til å ta fornuftige beslutninger. Budsjettet er ditt verktøy for å sikre at du alltid har nødvendige midler på bankkonto til å betale alle løpende forpliktelser du har, samtidig som det skal hjelpe deg til å sette av penger til mer langsiktige målsetninger.

Dersom budsjettet er satt opp så stramt at det ikke finnes noe rom for kos og hygge så vil ikke budsjettet virke motiverende særlig lenge. Det kommer rett og slett til å bli en tvangstrøye for deg, og dermed øker også sannsynligheten for at du gir pokker i hele budsjettet. I tillegg: Du skal leve – ikke bare overleve! Sørg derfor for at du har rom for noen utskeielser en gang i blant.

3. Budsjettet må være stramt nok til at det går i pluss. Som hovedregel vil jeg si at du ikke har lov til å budsjettere med underskudd. Enkelt måneder kan gjerne gå i minus, det er en situasjon som de aller fleste oppleve fra tid til annen. Men året sett under ett bør absolutt ikke gå med underskudd. Da er du på en ekstremt farlig vei, som i beste fall fører til at du får hjelp av Luksusfellen, og i verste fall fører deg inn i bunnløs gjeld, samlivsbrudd og personlig konkurs.

Går budsjettet ditt likevel i minus bør du anstrenge deg ekstremt hardt for å finne måter å kutte kostnader. Kutt ut TV, si opp alt av abonnement og medlemskap (gjerne med unntak av fagforening), slutt å røyk, spar på strømutgiftene, reduser bensinutgiftene, spis mindre kjøtt og mer poteter eller makaroni, selg om mulig bilen, selg ting og tang på finn.no eller ebay.com. I tillegg bør du vurdere muligheten for å ta en ekstrajobb.

Hva ville det bety for din økonomi om du kunne hentet hjem et par tusen kroner ekstra hver måned? Et budsjett som går i pluss sikrer deg muligheten til å drive langsiktig sparing, og dermed også muligheten til at du kan realisere dine mål og drømmer. Og husk: Det er alltid et lys i enden av tunnelen.

Dette var den første av to deler om hvordan du kan lage er personlig budsjett for deg og din familie. I morgen kommer del 2 som går mer i detalj på hvordan du kan sette opp budsjettet og ikke minst hvordan du skal forholde deg til tallene som kommer frem der.
Gå rett videre til Hvordan lage budsjett, del 2
Foto: Sigurd Decroos, sxc.hu

mandag 27. april 2009

Få gratis skattetips av Hallgeir Kvadsheim

Er du en av dem som ikke har levert selvangivelsen enda? Siste frist er torsdag 30. april. Skatteekspert og forfatter av boka ”Spar skatt”, Hallgeir Kvadsheim stiller til nettmøte hos Dagbladet mandag 27. april klokken 11.

Selv om vi får en ferdig utfylt selvangivelse i posten så er det fortsatt mange av oss som kan spare mange tusen kroner på å gjøre endringer. Spørsmål til Hallgeir Kvadsheim kan sendes inn alt nå. Om du synes det er noe kjent med navnet Hallgeir Kvadsheim så har du nok helt rett. Han er den skallede økonomen i Luksusfellen på TV3.

søndag 26. april 2009

I morgen stiger bensinprisen voldsomt

Ved lunsjtider i morgen kommer bensinprisen til å gjøre et plutselig hopp. Hvordan jeg vet det? Fordi det skjer hver eneste mandag, og det har det gjort siden påsken 2004. Ut over i uka synker prisen gradvis til den når en bunn søndag kveld eller mandag morgen, før den altså gjør et voldsomt byks opp midt på dagen på mandag.

Det er de to forskerne ved Norges Handelshøyskole Øystein Foros og Frode Steen som først avdekket dette prismønsteret i Norge. Undersøkelsene deres viser at prisbevisste bilister i snitt sparer 50 øre til 1,50 per liter på å handle i helgen eller mandag morgen før klokken 11.00. Før påsken 2004 var det torsdagen som var den dyreste bensindagen i Norge, men helt plutselig skiftet dette altså til mandag. Mønsteret gjelder alle bensinstasjoner fra alle kjeder, og Foros og Steen hevdet at dette var organisert prissamarbeid fra bensinselskapenes side. Påstanden deres underbygget de blant annet med at marginene til bensinstasjonene ble 14-23 prosent høyere etter påsken 2004.

Konkurransetilsynet har konkludert med at det ikke foreligger et ulovlig prissamarbeid, selv om også tilsynet ser at det foreligger et klart prismønster.

”Konkurransetilsynet har vurdert det slik at ukemønsteret kan virke skjerpende
på konkurransen, og komme forbrukerne til gode. Årsaken til dette er at
prisbevisste kunder lettere kan forutberegne når en kan fylle rimelig drivstoff,
og flytte sin etterspørsel til dager med lavere priser.”

Det er også noe jeg har forsøkt å gjøre siden jeg første gang leste om undersøkelsen til Foros og Steen for vel et år siden. En sjelden gang hender det likevel at jeg må fylle bensin andre dager, men i det store og hele tror jeg at jeg har spart en god del kroner på å fylle bensin på søndager og mandags morgen.
Figuren er bare ment som en illustrasjon på prismønsteret.

onsdag 22. april 2009

Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Hver eneste dag bombarderes vi av både betalt og gratis reklame. Vi ser naboen bære inn kilovis med poser og kasser etter en runde på shoppingsenteret, men kjenner vi at det lukter Luksusfellen lang vei?
I mange tilfeller gjør vi det – når vi ser naboen lukter vi Luksusfellen, men ikke når vi ser på oss selv. For straks vi treffer venner som eier både det ene og det andre, får vi også en slik underlig trang til å skaffe oss både dette og hint.

Det er kanskje ikke så rart heller. Hva du eier og har av materielle goder er blitt en vesentlig del av din identitet – og en vesentlig del av hvordan naboen ser på deg. Hvem har ikke egentlig lyst på ny bil, båt, PC, stereoanlegg, TV, kjøkkenmaskin, bukse, ferietur, pupper, playstation, kjøkkenservise og annet snadder som koster penger? Selvsagt ønsker vi dette!

Men trenger vi alt dette? På forumet pengevett.com har det vært en diskusjon om du egentlig trenger TV. Flere har kvittet seg med TV-en for lenge siden, og dermed sparer de også utgiftene til både NRK-lisens og andre kanalpakker. Det blir noen tusenlapper i løpet av et år det. Ingenting galt i å kjøpe noen av tingene på lista over – dersom du trenger det og har råd til det. Problemet oppstår når du kjøper mer enn det du har råd til.

Vi lever i et kjøp og kast samfunn, og at kjøpepresset blir for stort for mange. Og det kan nok også diskuteres lenge og vel hva som er de ulike årsakene til at det er blitt slik. Jeg tror én viktig årsak rett og slett er at folk ikke er bevisst forskjellen på de to verbene å ønske og å trenge.

Så også med kveldens deltaker i Luksusfellen. Tommy Torsvik har i flere år kjøpt alt han har hatt lyst på uten å ofre en eneste tanke på om dette er ting han virkelig trenger – deriblant en ATV firhjuling. Når impulsene styrer over fornuften på denne måten blir ofte resultatet som i Tommy Torsvik sitt tilfelle; kjøpene blir finansiert ved hjelp av stadig nye kredittkort og forbrukslån med rente på opptil 30 %. I likhet med forrige deltaker i Luksusfellen driver Tommy og betaler på gammel moro. Denne gjelden har Tommy dratt med seg inn i et nytt samboerforhold med Bodil, noe som vanskeliggjør deres felles drøm om å eie egen bolig.

Om dette er noe Tommy virkelig ønsker seg ville det gitt ham svært stor glede på lang sikt. Likevel har denne drømmen bare blitt mer og mer urealistisk fordi Tommy har prioritert kortsiktig glede her og nå.
I tillegg til at mange mennesker har problemer med forskjellen på å ønske noe og å trenge noe, så er det også mange som sliter når det står overfor et valg mellom to gjensidig utelukkende alternativer. Altså en situasjon hvor det å velge et alternativ i dag hindrer deg i å ta et annet valg på et senere tidspunkt. (Kjøper du is for en tier i dag kan du ikke kjøpe sjokolade for den samme tieren i morgen). Undersøkelser viser at i slike situasjoner er folk tilbøyelige til å foretrekke det alternativet som gir mest mulig glede eller nytte på kort sikt. Og det gjør de også selv om gleden og nytten på lang sikt ville vært mye større om de valgte det andre alternativet.

Mennesket er ikke rasjonelt som mange økonomer hevder. Vi styres av impulser og lar kortsiktig glede overstyre det vi egentlig ønsker oss på lang sikt. Vil du unngå å gå i samme felle bør du sette opp et realistisk budsjett – et som går i pluss i løpet av året, og så tvinge deg til å følge budsjettet (tilnærmet) slavisk. Og det som er til overs må du spare slik at du en dag kan oppnå det du virkelig ønsker deg.

Foto: Michal Zacharzewski, sxc.hu

Bytt forsikringsselskap og spar penger

Jeg har nettopp skiftet forsikringsselskap, og det medførte en reduksjon på over 2 000 kroner per år. Denne gangen flyttet jeg forsikringene fra If til TrygVesta, men det kan godt tenkes at du sparer enda mer penger på å flytte dine forsikringer motsatt vei. Alt ble ordnet på telefon, og det hele var gjort på rundt en halvtime.

Årsaken til at det er så mye å spare er ganske enkel: De aller fleste forsikringsselskap gir deg introduksjonstilbud og spesielle rabatter for nye kunder, selv om selskapet benekter at kunden har fått spesialrabatt. Dette var noen en bekjent fortalte meg for en stund siden. Han har jobbet mesteparten av livet med forsikring og kunne videre fortelle at disse rabattene normalt trappes gradvis ned, men i noen tilfeller kuttes de tvert av allerede det andre året du er kunde.

De siste årene har vi nesten ikke hatt inflasjon i Norge, og den langsiktige målsetningen til myndighetene er at prisene skal stige med 2,5 % per år. Finn fram gamle kontoutskrifter, kviteringer eller forsikringspoliser og sjekk om din forsikringspremie har økt vesentlig mer enn inflasjonen. I så fall er det stor sannsynlighet for at det er noen rabatter du tidligere har hatt som selskapet nå har kuttet bort.

Da er det bare å løfte opp telefonrøret og begynne å ringe rundt til en håndfull forsikringsselskaper, eller bruke nettsidene deres. Det kan vises seg at du får svært god timebetaling for den enkle jobben.

I tillegg til introduksjonsrabatt er det flere av forsikringsselskapene som gir deg ett bonusnivå høyere når du flytter bilforsikringen. Er du ung sjåfør, eller har vært uheldig og hatt noen bonusreduserende skader, så kan du faktisk skifte forsikringsselskap hvert halvår med det resultat at du kommer dobbelt så fort opp i maks bonus.

Foto: zvon, sxc.hu

tirsdag 21. april 2009

17 dager uten å handle mat!

I dag var Fruen og jeg og handlet mat for første gang på 17 dager. Det tror jeg må være ny rekord for oss to. Vi har tidligere snakket om å endre matinnkjøpene fra én gang per uke til kun én gang hver annen uke, og det gikk helt uten problemer.

Det var faktisk ikke engang planlagt at vi skulle gå så lang tid uten å handle, men etterhvert som tiden gikk og det fortsatt var rikelig med mat igjen så har vi bare utsatt og utsatt handleturen.

Mangel på mat har det overhode ikke vært. Tvert i mot. Senest for noen dager siden måtte jeg kaste kjøttpålegg som var blitt dårlig før vi rakk å spise det opp. Vi gikk riktignok tom for melk i slutten av forrige uke, men siden både Fruen og meg fint kan gå noen dager uten så var ikke det god nok grunn til å dra på butikken.

En svært positiv side ved at det gikk så lang tid mellom innkjøpene er at vi endelig har fått spist litt ut av fryseren, men det ser ikke ut som om den ville gått tom med det første uansett. Lurer på om det finnes en bunn i den fryseren i det hele tatt? Lenge siden jeg har sett den hvert fall.

Forrige handletur var lørdag før Palmesøndag, og da endte kassalappen på 1050 kroner. Og den handlevogna har altså holdt i 17 dager for oss to voksne. Det betyr med andre ord at hver av oss har spist mat for 30 kroner og 90 øre per dag - inkludert godteri og påskeegg. Slå den da folkens! Ikke har vi spist simpel mat heller. Kostholdet har vært variert, sunt og godt.

Handlevognen i dag var stor og velfylt, men likevel stoppet kassaapparatet på 1 210 kroner. Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Jeg har et håp om at vi kan drøye med neste innkjøp til langt ut i neste uke en gang. Det forutsetter riktig nok at jeg kaster meg rundt og begynner å bake brød igjen. Det har vært litt slapt på den fronten i det siste, så her trengs det en skjerpings.

Jeg undrer meg bare mer og mer over hva i all verden det var vi sløste bort pengene våre på før? I øyeblikket ser det ut som at matbudsjettet blir halvert i forhold til i fjor. Det er mye penger spart!

Årsaken er like enkel som den er genial. Vi setter opp meny over hva vi skal ha til middag kommende uke sånn at det blir enklere å planlegge hva vi trenger å kjøpe inn. Og vi skriver alltid en detaljert handleliste før vi drar butikken.

Hvis du ikke allerede gjør det, så prøv det du også. Få med deg din bedre halvdel, eller bare gjør det på egenhånd, og så skal du se hvor mye penger du kan spare ved å ta noen helt enkle grep i hverdagen.


Foto: Robbie Owen-Wahl, sxc.hu

søndag 19. april 2009

Man blir ikke mett av gratis vareprøver

For en del uker tilbake fortalte jeg om et reklametilbud om å få gratis Vita hjertego’ sendt hjem i postkassen. Rett før påske kom pakken. Først ble det en stor skuffelse. Tre små porsjonspakker med margarin var alt Mills ville sende til meg. Dette ble liksom ikke den store besparelsen på husholdningsbudsjettet som jeg hadde fantasert om. Jeg er ikke helt sikker på hva det var jeg egentlig fantasert om, men jeg tror det innebar en liten lastebil fra DHL.

Men så dukket det opp noe annet i pakken som fanget min oppmerksomhet: En handleliste med kjøleskapsmagnet. Ikke det store bidraget til budsjettet dette heller, men desto mer praktisk. Takk til Mills for den sjenerøse gaven.

Nei, jeg må nok finne en annen måte å bli rik på, for det er tvilsomt at veien til rikdom går via gratis vareprøver. Men det skal innrømmes at andre har gjort dette med større suksess enn meg før. På nittitallet fantes det en studentgruppe ved NTNU i Trondheim hvis formål var å snylte til seg mest mulig på kortest mulig tid – til mest mulig egen vinning. NTNU Snyltegruppa som gjengen kalte seg satte snylting inn i et befriende herlig system. De tok kontakt med bedrifter og organisasjoner som de trodde kunne ha noe av verdi å gi bort, og tigget og ba om ikke de også kunne få. Her er lista over det de satt igjen med etter tiggerferden:


53 T-skjorter, skopussesett, minisekker, sparebøsser, våtservietter,
klistremerker, lekebiler, isskraper, tannpirkere, målebånd, fargeblyanter,
reflekser, ballonger, øljekker, ølhåndklær, ølbrikker, postkort, almanakker,
kalendere, nøkkelringer, en sekk, en akvarell, klistremerker, pins, tøymerker,
brosjyrer, nåler, en SOHO-sjokolade, fyrstikker, multifunskjonelle verktøy, 143
penner, bankkort-holdere, KRUS, brosjyrer, innmeldingsblanketter, lightere,
flere T-skjorter, masse drops, store klistremerker, finere penn-etui, 12 glass,
rumpetasker, skyggeluer, bukseseler, Parker-penner, 6 gratis
internett-abonnement, kortstokker, musmatter, kombinerte
kalender/bindersholdere, visittkortholdere med ringelyd, lappeholdere full av
lapper, Makaroni, ost, spaghettisaus, cornflakes, brus, CDer !! (6 stk),
mintdrops, skriveblokker, nøkkelringer med lys, bæreposer, pizza, lommelykter,
pengebøker, slips, sjokoladekake, 10 gratis OLC-medlemskap (verdi kr 1000),
linjaler, blyanter, viskelær, pannebånd, nuppefjernere, solbriller, en
Oakley-cap, en videofilm, samt 2 kasser Flux Soda Brus.




Dette viser hvert fall at det er mulig å oppnå økonomisk vinning ved å tigge rundt omkring, men jeg tror likefullt at jeg skal satse på en annen metode for fremtiden enn gratis vareprøver.

onsdag 15. april 2009

Luksusfellen

I likhet med tusenvis av andre har også jeg fulgt med på Luksusfellen på TV3 om onsdagskveldene. Programmet er både lærerikt, skremmende og til tider morsomt. Selv om vi har ganske god kontroll på vår privatøkonomi så lærer både Fruen og jeg stadig vekk noe nytt ved å se på Luksusfellen. Ikke minst blir vi inspirert til fortsatt å holde stø kurs mot en trygg økonomisk fremtid.

Av og til når jeg ser på programmet blir jeg rett og slett skremt over hvordan noen av deltakerne har rotet seg opp i bunnløs gjeld. Tror de virkelig at kredittkortet er en utømmelig minibank?

Tidlig i programmet får deltakerne alltid spørsmål fra Luksusfellens økonomer om hvor stor gjeld de egentlig har. Alle sammen har en formening om hvor mye de skylder, og når det kommer til bil- og boliglån så viser det seg også at deltakerne har rimelig god kontroll på hvor mye gjeld de har. Når det kommer til forbrukslån og overtrekte kredittkort så bommer de fleste stygt. Flere av dem får fullstendig hakeslepp når økonomene kan opplyse at den totale gjelden er flere hundre tusen kroner høyere enn hva deltakeren selv trodde.

Tilsvarende er det når deltakerne skal sette opp en oversikt over hva de bruker pengene sine på. Folk vet hva de betaler i husleie, og det vet hva bilen koster. Men mange av dem har ingen anelse om hvor mye penger de bruker på mat, klær og andre dagligdagse småting. Det vil si: det fleste har en formening om hvor stort forbruket er, men de fleste bommer stygt også her.

En ting som slår meg hver eneste gang jeg ser programmet: Det er ikke kjøp av boblebad, cabriolet og Munch-malerier som gjør at folk havner i luksusfellen. Det er rett og slett at de ikke forstår hvor stor summen av små beløp er. I tillegg virker det også på meg som deltakerne i luksusfellen fullstendig mangler forståelsen av hva ei krone egentlig koster. Ja, for du vet vel at ei krone koster mye mer en ei krone? Nøysomhet er visst et fremmedord for mange.
Så også for kveldens deltaker, Sean Helge Hoem. I lengre tid har han levd et utsvevende liv med svært høyt personlig forbruk. Middag på restaurant, taxi, ferieturer. Med andre ord forbruket er rettet mot objekter som kun har en økonomisk verdi akkurat i konsumøyeblikket. Ingenting av det han har brukt penger på kan selges etterpå. Det er ikke de som har kjøpt en litt for stor hytte som havner i luksusfellen. Ei hytte kan selges. Sean Helge kjørte taxi for 120 000 kroner på ett år! Dette er penger rett ut vinduet. I likhet med de fleste andre deltakerne manglet også Sean Helge oversikt over egen gjeld. Han trodde selv at gjelda var på ca 300 000 kroner uten om boliglånet, mens i virkeligheten var skattekrav og inkassogjeld vokst til over 900 000.

Alle episodene av luksusfellen har en happy ending, og det er jo fint og flott. Deltakerne får opp øynene for hvordan forbruket deres totalt har ødelagt privatøkonomien, de får hjelp til å håndtere gjeld og kreditorer, og de får hjelp til å sette opp et realistisk budsjett. Det jeg lurer veldig på er om de over tid klarer å gjennomføre det de har lært i programmet. Tror det kunne vært interessant med en programserie til: Luksusfellen – ett år etter.

mandag 13. april 2009

Skaff deg en hønsefarm - kjøp aksjefond

Etter regn kommer det alltid solskinn, og det vil det garantert gjøre etter finanskrisen og børsmassakren også. Om vi alt har sett bunnen eller om den fortsatt er et stykke unna er ikke så godt å si. For alt jeg vet så kan vi være flere år unna bunnen. Det som er viktig å huske på er at formuer skapes når markedet er på bunn og tapes på topp. Så om du har en plan om å skape deg en bedre økonomisk fremtid bør du vurdere å ta plass på toget nå.

Om du ikke har særlig med kunnskap om aksjer og vet hvordan du skal analysere et bedriftsregnskap bør du holde deg unna enkeltaksjer. Da bør du heller investere i et aksjefond, hvor du overlater til profesjonelle å studere regnskapene og foreta valg av investeringsobjekt.

Men selv investering i et aksjefond er ikke risikofritt. I tillegg til at det generelle aksjemarkedet kan synke finnes det mange forvaltere der ute som gjør en dårlig jobb.)

Mange småsparere, både de som investerer i aksjefond og de som investerer i enkeltaksjer, prøver å time markedet. De prøver med andre ord å kjøpe på bunn og selge på topp. Tanken er god og fornuftig, men i praksis er det en tilnærmet håpløs oppgave. Ingen kan vite hva som er toppen eller bunnen før etter at den er passert – naturligvis. Å time markedet handler altså om å forutsi eller spå noe som svært få andre klarer. Har du tenkt å bedrive den idretten bør du stille deg spørsmålet om hvilke forutsetninger du har for å lykkes som andre mangler.

En investeringstrategi som er langt lettere å lykkes med, og som i tillegg ikke krever noen spesiell kompetanse er å spare fast i aksjefond, for eksempel hver måned. Da er du med på alle topper og alle bunner i markedet, og over tid vil du ende opp med en avkastning som er rundt gjennomsnittet av det markedet gir. Sannsynligheten for at du skal tjene uhorvelige mengder med penger er ikke stor, og det er også en av grunnene til at så mange dropper denne strategien og heller prøver å plukke vinneraksjene selv. De aller fleste som prøver på det ender opp med lavere avkastning enn oss som sparer jevnt og trutt.

Når fondet stiger så stiger også verdien på andelene dine, men til gjengjeld får du færre nye andeler for hver måned som går (gitt at du sparer et fast beløp). Og når fondet synker i verdi så får du flere andeler hver måned, som igjen vil gi deg en større verdiøkning når fondet på nytt stiger til gamle høyder. Og det vil det! For aksjemarkedet består av en evigvarende rekke av kursrekorder – avbrutt av midlertidige nedturer.

La oss ta et lite eksempel. Du sparer 100 kroner fast hver måned i et fond hvor andelsverdien også er 100 kroner. Med andre ord så kjøper du én andel hver måned. La oss leke at fondet ikke endrer seg i verdi de første 10 månedene. Da sitter du altså med 10 andeler som totalt er verdt 1 000 kroner, og i øyeblikket har du verken gevinst eller tap. Så synker andelsverdien til 50 kroner. Nå er dine 10 andeler kun verdt 500 kroner, og du har et (urealisert) tap på 500 kroner. Avisene skriver at ragnarok er nær, og i panikk selger folk andelene sine for i hvertfall å redde de siste hundrelappene fra å fordufte.

Du er heldigvis fornuftig og har lært deg at du skal være langsiktig i aksjemarkedet. I tillegg er du svært glad i å handle ting på tilbud, og derfor bestemmer du deg for å holde fast på strategien om å spare fast 100 kroner hver måned. Så la oss videre anta at verdien på andelene holder seg på 50 kroner i ytterligere 10 måneder. I denne perioden får du to nye andeler hver måned, og tilslutt sitter du nå med 30 andel som til sammen er verdt kr 1 500. Tapet er fortsatt kr 500, eller 25 % av en total investering på kr 2000. Så stiger andelskursen tilbake til det opprinnelige beløpet på kr 100. Dine 30 andeler er da plutselig verdt 3000 kroner, hvilket faktisk utgjør en (urealisert) gevinst på 50 % - på tross av at aksjemarkedet kun er tilbake der sparingen din opprinnelig startet.

Eksemplet beskriver en situasjon hvor du handler på topp, så synker markedet til bunns, før det på ny stiger til toppen igjen. Vi kan selvsagt tenke oss en motsatt situasjon. Du starter på bunn, markedet stiger til topps, før det kræsjer inn i en bunn.

Regnestykket kan da se ut som følger: Du sparer 100 kroner i måneden i ti måneder. Andelskursen er kr 100 og du sitter da med 10 andeler som til sammen er verdt 1 000 kroner. Så stiger andelsverdien til kr 200 (og blir der i 10 måneder). I perioden hvor andelsverdien er på topp får du kun en halv andel for hver hundrelapp du investere, så ved periodens slutt sitter du totalt på 15 andeler til en verdi av kr 3 000. Investeringen din er fortsatt bare 2 000 kroner (kr 100 ganger 20 måneder). Så kræsjer markedet og andelsverdien synker tilbake til kr 100. Nå er dine 15 andeler bare verdt 1 500 kroner, og du har et tap på 25 %. So what?

Dersom du har tenkt til (eller blir tvunget til) å selge andelene dine på dette tidspunktet så er det jo trist. Derfor bør du heller aldri være i aksjemarkedet med penger som du trenger i overskuelig fremtid. Men så lenge sparehorisonten din er tilstrekkelig lang bør du fortsette å spare selv om markedet stuper, for du kan være trygg på at det atter vil komme solskinn etter regn.

For enkeltaksjer kan dette slå fullstendig feil. Solen vil aldri mer skinne for Lehman Brothers, Kaupthing, Exense eller Norsk Data… Dette er enda en grunn til at du ikke bør investere i enkeltaksjer uten at du besitter et minimum av kunnskaper. Sprer du derimot pengene dine ut i et aksjefond blir du deleier i en lang rekke selskaper, og du er ikke lenger så sårbar om ett av selskapene skulle svikte totalt.

Før påske sluttet hovedindeksen på Oslo Børs på 220 poeng. Ingen av oss kan med sikkerhet si om bunnen er nådd i aksjemarkedet, eller om vi fortsatt står på kanten av stupet. Jeg har ingen anelse om den neste hundrepoengsendringen på børsen er opp eller ned, men jeg kan garantere deg at den neste 1000 poengsendringen vil være opp. Og den oppturen akter jeg å være med på. Derfor blir også nå en stor andel av overskuddslikviditeten min pløyd inn i aksjemarkedet.
En fornuftig strategi for en langsiktig investor er å gå langsomt inn og langsomt ut av aksjemarkedet. Kjøp deg gradvis inn i et aksjefond. Om du så bare har et par hundrelapper til overs hver måned så er det en fantastisk begynnelse. Du skal se at over tid så bygger selv små beløp seg opp til store beløp.

Det er et gammelt ordtak som sier at du ikke skal selge høner i regnvær. Årsaken er enkel: i regnvær ser hønene syke og pjuskete ut, og derfor er det vanskelig å få høy pris på dem. Mens i virkeligheten er de akkurat like god og velsmakende som i solskinn. Så være heller litt smart og kjøp pjuskete høner (aksjer) når andre står der ute på torget (Oslo Børs) og byr dem ut for salg i regnvær til en billig penge. Men selv ikke pjuskete høner bør du kjøpe for mange av på en gang. Kjøp litt etterhvert og gradvis kan du bygge deg opp en hønsefarm. Eggene fra farmen kan du spise eller du kan bytte dem mot andre ting du trenger.

Når det igjen blir solskinn og alle ser at de fleste hønene faktisk var friske og fine, så vil selgerne angre på at de solgte og de kommer løpende til deg for å kjøpe tilbake hønene sine.

Og er du fornøyd med mengden egg fra hønsefarmen kan du bare pent si nei takk til å selge. Er du ikke fornøyd med mengden egg kan du i solskinn fint selge hele hønseflokken tilbake til full pris – og vel så det.
Foto: Malgorzata Litorowicz, sxc.hu

søndag 5. april 2009

Handletur kom inn på budsjett

Denne ukas lørdagshandel endte på 1050 kroner - en skarve femtilapp over budsjettet. Med tanke på at vi har lagt vesentlig under budsjett de siste ukene så var vel ikke det noe annet enn ventet. Handlekurven inkluderte også mye ekstra kos til påskeuka, som brus og sjokolade og pils og diverse annet småsnacks. Sånn sett er det i grunnen godt gjort at det ikke ble enda dyrere. Årsaken til det er rett og slett at fryseren inneholder middag for lang tid fremover. Vi har fortsatt igjen både pinnekjøtt og ribbe fra julehelga, så vi fant ut at var unødvendig med innkjøp av noe ekstra festmat til langhelga.

I dag har Pengemannen droppet brødbaking til fordel for kjøttkakelaging. Og kjøttkakene har jeg laget av kyllingkjøttdeig. Kyllingkjøttkaker er ikke den mest utbredte middagsretten, og må nok regne med å være lillebror til de tradisjonelle kjøttkakene i lang tid. Googler du kyllingkjøttkaker får du 290 treff - mot ca 57 200 for bare kjøttkaker, og det er nok en grunn til det også. For å sitere Fruen: ”Det er ikke det at det smaker vondt. Det er bare det at det smaker annerledes.” Det må innrømmes at kjøttkaker av vanlig kjøttdeig smaker bedre.

En ikke fullt så bra nyhet er at vi har brutt vårt selvpålagte midt-i-uka-butikk-besøksforbud. Først fordi forrige ukes brødbakst rett og slett ikke ble særlig vellykket. Vi spiste av brødet én dag før vi gav opp og Fruen gikk til bakeren og skaffet ekte vare. Andre gangen var rett og slett fordi vi var godtesyke begge to. OK da, jeg var mest godtesyk, og så overtalte jeg Fruen til at vi kunne unne oss noen søtsaker. Og vips så ble 150 kroner overført til Kiwi i bytte mot en pose med chips og sjokolade og brus og lakris. Og det smakte utrolig godt – men det gikk ikke så veldig lang tid før det var tomt. Rart det der. Holdbar til august 2009 står det på pakken - og så holder det ikke en hel kveld en gang.

torsdag 2. april 2009

Status per 01.april 2009

Mars måned ble nok en god måned for min personlige økonomi, selv om formuen er omtrent 286 000 kroner lavere enn hva jeg rapporterte for en måned siden. Årsaken til det er rett og slett at jeg har besluttet å trekke en boligtomt ut av regnestykke.

Alle andre verdier jeg oppgir er målbare dag for dag, mens verdien på boligtomten fremkom ved ”tenk på et tall” metoden. Da tror jeg det blir mer korrekt å fjerne hele boligtomten fra oversikten min, selv om det sender meg langt over på den negative siden når det gjelder formue. Formuen min er nå minus kr 165 000. Når jeg justerer de foregående månedene for verdien av boligtomten viser mars en økning i verdiene på kr 14 000, mens økningen siden nyttår har vært kr 43 000.

Status per 01.april var som følger:
  • Sum eiendeler: kr 226 000 (+ 7,6 %)

  • Sum gjeld: kr 391 000 (+ 0,3 %)

  • Sum formue: - kr 165 000 (+ 7,9 %)
Økningen i formue siste måned fordeler seg med omtrent 7 000 kroner hver på bank og aksjer. Av eiendelene utgjør bufferen nå ca 50 000 kroner. Dette er nok til å dekke de fleste uforutsette utgifter som kan dukke opp, men like fullt synes jeg beløpet er for lavt i det lange løp. Den langsiktige målsetningen om å bygge opp en buffer på ca 6 måneders levekostnader ligger fortsatt fast. Men jeg tror nok at det kommer til å gå en god del tid å komme dit. En av grunnene er at jeg tror svært mange selskaper på verdens børser nå er meget lavt priset. Jeg vil derfor øke sparingen i aksjer og fond i tiden som kommer, og hastigheten på buffersparingen vil derfor bli merkbart lavere i de kommende månedene.