Status for min økonomi per 1.desember

De økonomiske pilene peker i riktig retning for tiden. Verdien på eiendelene mine var ved månedsskiftet 16 000 kroner høyere enn måneden før. Samtidig er gjelden redusert med nesten 7 000 kroner. Formuen har dermed økt med pene 23 000 kroner på én måned.

Status
Status for min økonomi per 1.desember var:

Sum eiendeler: kr 312 000 (+ 5,4 %)
Sum gjeld: kr 379 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 67 000 (+ 25 %)

Langt til mål
Målsetningen min for inneværende år er å øke formuen med 170 000 kroner. For å få det til må jeg ha en økning på hele 39 000 nå i desember. Og som jeg skrev i forrige statusrapport blir det vanskelig. Ikke umulig – men vanskelig. Lønnen i desember ligger godt over gjennomsnittet for året, og gir dermed et viktig bidrag til å nå målet. Men lønn minus faste kostnader ligger likevel langt under det magiske beløpet på 39 000.

Det betyr at eneste måten jeg kan nå målsetningen er om noen av aksjene eller aksjefondene stiger vesentlig i verdi frem mot årsskiftet. Det er jo lov å håpe, men uansett hvordan jeg snur og vrir på det så er det forhold som ligger utenfor min kontroll.

Faktisk håper jeg på det motsatte – at aksjemarkedet synker. Kontantbeholdningen er stor nok til at jeg kan sette flere penger i arbeid gjennom investeringer i aksjer. Jeg har vurdert å øke den månedlige sparingen i aksjefond, men kommet frem til at jeg heller vil kjøpe meg opp i enkeltaksjer.

Langsiktighet
Fordelen med sistnevnte er at jeg slipper unna det årlige forvaltningsgebyret til fondsforvalteren. Dess lengre tid en sitter med andeler i et aksjefond, dess større betydning har de årlige kostnadene. Og siden jeg regner med selv som en langsiktig investor vil det absolutt være en fordel for meg å bygge opp en liten portefølje av aksjer ved siden av fondsinvesteringene.

Ulempen er at jeg ikke har noen å skylde på om jeg foretar en feilinvestering.

Fordelingen mellom fond og enkeltaksjer er i øyeblikket ca 80/20. Slik sett er det nok fornuftig å investere i enkeltaksjer.

Selv om det finnes de som mestrer daytrading og klarer å gjøre raske penger på den måten så foretrekker jeg den trygge og sikre veien til rikdom – å bygge stein på stein.

Veien videre
Innimellom alle juleforberedelsene har jeg en plan om å sette nye mål for 2010, samt sette opp nytt budsjett. Så får tiden vise om jeg klarer å lokke Fruen med i budsjettprosessen. Det er til tider noe vanskelig å få henne engasjert i økonomi, men siden vi skal gifte oss til sommeren er vi bare nødt til å ha et godt og oversiktelig budsjett. Og når det kommer til bryllupsforberedelser er hun sjelden vanskelig å be, så jeg får bruke det som innfallsvinkel.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Ryddig økonomi – hvordan begynne?

Av og til er livet ekstra hektisk. Det kan være jobben som er krevende, et parforhold som skranter, økonomien som har gått over styr, eller helt andre ting som gir noen ekstra utfordringer for deg. I øyeblikket føles det som om jobben krever meg døgnet rundt.

Misforstå meg rett - jeg elsker jobben min, men den lille tiden som er igjen prøver jeg å bruke sammen med min elskede. Derfor er jeg også umåtelig glad for at Dragen skriver så blekket spruter. Denne gangen gir hun deg noen tips til hvordan du kan få orden i økonomien din:

Jeg vet ikke helt om det er det som er å bli voksen. Eller når ønsket dukker opp, men jeg har inntrykk av at de fleste på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å rydde opp i økonomien sin. Enten fordi de er helt nødt, eller fordi de rett og slett ser det positive i å ha litt bedre råd.

Jeg har sett luksusfellen på tv. De er enige med meg. Jeg har testet det selv også – for å rydde opp i økonomien din må du først skaffe deg oversikt over den. For å fikse noe, må du først erkjenne det. Din økonomi er ditt ansvar. Ta kontroll over den.

Merk at jeg ikke sier at dette nødvendigvis er enkelt eller fort gjort. Men for å få kontroll over din egen økonomi, må du rett og slett ta grep. Skaff deg oversikt. Det er gratis, og det er en fin ting å gjøre mens du venter på bedre tider.

Orden i papirene

Begynn med det enkle – samle alle regninger på et sted, etter hvert som de dukker opp. Dediker en liten hylle eller kurv eller skuff. Jeg har en brevholder i tre etasjer. I øverste ligger ubetalte regninger. I den mellomste ligger de som er betalt. I den nederste ligger kvitteringer. Jeg har permer til regningene også, men samler ikke på kopiene i så lang tid lenger – det er tilgang til arkiv i nettbanken.

Hvordan forholde seg til alle disse regningene?

Legg dem inn i nettbanken. Enten på forfallsdato, eller, hvis det er enklere til å begynne med, legg inn alle regninger med forfall dagen før lønningsdag. Da vil samtlige regninger betales i det øyeblikk du får lønn, gitt at du får nok penger til dem. Så ser du hva du har igjen å rutte med etterpå. Metoden vil virke, med mindre økonomien din virkelig er skakkjørt. Men det er verdt et forsøk uansett.

Hvor blir det av pengene – hull i lønnskontoen?

Hvis du lurer på hvor alle pengene dine blir av, må du rett og slett spore dem. Det er to måter å gjøre det på – hvis du bruker kort, kan du se på forrige måneds kontoutskrift. Finn ut hva pengene dine går til. Vurder om du kan kutte ned på noe.

Jeg vet ikke om alle nettbanker har den funksjonen, men i min er det iallefall mulig å sortere kontoutskriften på tekst ved å klikke øverst på kolonnen. Da vil du få en pekepinn om hva pengene er brukt til.

Bruker du kontanter, så kan du skrive opp hva du bruker penger til i en måned. Skriv ned hver minste lille utgift. Syns du det blir mye å skrive, så bør du kanskje vurdere om du bruker penger litt for ofte? Hvor mange ting trenger du egentlig? Kan du kutte ned forbruket litt?

Når du har funnet ut hvor pengene dine blir av, er det på tide å gå over til å fortelle dem hvor de skal. Sett opp et budsjett. Pengemannen gir gode tips om hvordan du kan få det til. Jeg nøyer meg med å si at økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Men det hjelper å begynne.

Foto: Piotr Bizior, sxc.hu

Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:

• Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.


• Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.


• Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.


• Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.


• Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.


• Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

• Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?


• Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.


• Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.

Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).

Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.

I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.

Relaterte lesestoff:

Status per 01. september 2009

Status per 01. august 2009

Status per 01. juli 2009

Status per 01. juni 2009

Status per 01. mai 2009

Status per 01.april 2009

Status per 01. mars 2009

Økonomisk oversikt per 01. februar 2009

Ukeshandling

Vi er back on track med middagsliste og ukeshandling. Det vil si; vi sliter fortsatt litt med å finne én fast handledag. Grunnen til det er at vi begge to jobber til varierende tider, og da særlig Fruen som innimellom har en del nattevakter. Dermed blir det litt vanskelig å finne én dag som passer hver eneste uke.

Nå er det selvsagt ikke noe problem at bare en av oss drar på butikken, men det har nå likevel utviklet seg til en tradisjon at det er noe vi gjør sammen. På den ene siden får vi mer tid med hverandre, på den andre siden blir handlingen mer effektiv. To personer som finner frem varene som skal oppi vognen, og ved kassen er det en som pakker i poser mens den andre laster varene opp på båndet.

Forrige handlerunde endte på ganske nøyaktig 1 000 kroner. Da har vi mer enn nok mat til et stykke ut i neste uke. Men så har det dukket opp et behov for noen nødvendighetsvarer som ikke kan vente til neste uke, og dermed ser det ut som vi må en tur på butikken senere i dag. Jeg regner med at vi da kommer til å handle for en ny uke, på tross av at det fortsatt bare er noen få dager siden sist vi var på butikken. Både Fruen og jeg har fri i dag, så da passer det i grunnen utmerket å handle midt på dagen før helgerushet setter inn.

Tidligere har vi vært helt oppe i 17 dager uten å handle mat. Det gikk fint det, men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være et mål i seg selv. Hensikten med fast handledag har for vårt vedkommende vært å redusere impulshandlingen, og sørge for bedre balanse mellom mengde som kjøpes inn og mengde som spises opp. Det koster noen tusenlapper i året å kaste en tredjedel av leverposteien, servelatpølsa og alt annet som er innom kjøleskapet.

På tross av at vi i øyeblikket ikke har en fast handledag, så har vi i hvert fall eliminert småhandlingen. Det som kjøpes inn nå er det som står på handlelista. Det som ikke står på handlelista blir heller ikke kjøpt inn.

Selv om vi har vært flink til å følge handlelista på butikken, er det ikke så lenge siden jeg var innom Narvesen. Det var varmt og fint vær og jeg fikk et plutselig anfall av sukkersyke. Ikke den sukkersyken du får stilt som diagnose hos legen. Derimot ble jeg angrepet av en type sukkersyke som på overnaturlig vis *kremt* dro meg inn i kiosken og nærmest tvang meg til å kjøpe en sjokolade.

Om jeg lider av anger og dårlig samvittighet? Overhodet ikke. Slike små utskeielser er det god plass til på budsjettet, i tillegg til at de er viktig for livskvaliteten. Plass til utskeielser er ett av de tre kravene til et godt budsjett. Et husholdningsbudsjett skal virke motiverende, og da er det viktig at du ikke føler budsjettet blir en tvangstrøye. Blir det slik vil nok det gå ut over humøret til de fleste av oss.

Og penger har liten verdi om jeg skulle gått rundt og vært sur og grinete hele tiden. Penger er ikke målet – de er et middel til å nå målet: Økt livskvalitet.

Foto: Nidar

PS! Det var ikke en Hobby-sjokolade fra Nidar jeg kjøpte her om dagen, selv om det er denne sjokoladen som har fått æren av å illustrere dette innlegget. Derimot eier jeg aksjer i Orkla, som eier Nidar. Om du, etter å ha sett bildet, blir fristet til å løpe ut og kjøpe deg en deilig Hobby-sjokolade så er det med andre ord bare flott ;-)

Personligbudsjett.no

Fra tid til annen kommer jeg over andre blogger eller nettsider som virkelig fanger oppmerksomheten min. For et par dager siden kom jeg over en slik side. Personligbudsjett.no er en nystartet blogg, fortsatt mindre enn én måned gammel.

Du finner noen poster med sparetips og informasjon om hvorfor budsjett er viktig, men det som virkelig er imponerende er en nedlastbar budsjettmal. Budsjettmalen kan lastes ned helt gratis, og er et av de mest omfattende personlige budsjettprogram jeg har sett – i hvert fall på norsk.

Budsjettet kan du laste ned som en Excel-fil og lagre på din egen PC. Dersom du bruker en nettbank hvor du kan laste ned din egen kontoutskrift som en Excel-fil kan denne raskt og enkelt limes inn i regnskapsdelen av budsjettet.

Selv om mye av regnearket er selvforklarende, så har arkitekten bak personligbudsjett.no laget et omfattende hjelpeark med bruksanvisning. Forklaringene er laget så enkle og grundige at det ikke trengs noen økonomisk utdannelse for å forstå hvordan du skal fylle ut budsjettet.

Standard husholdningsbudsjett fra SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) er bygget inn i regnearket, og det lages automatisk en sammenligning over hvordan dine utgifter er i forhold til standardbudsjettet. For mange av oss vil jo det gi en grei pekepinn på om vi er flinke til å spare eller om vi sløser unødvendig mye.

Foreløpig har jeg ikke kommet lengre enn til å sitte og leke meg litt med regnearket. Jeg håper å få satt av en liten time i løpet av helgen til å fylle inn budsjett og regnskap med reelle tall. En ting er hvert fall sikkert; denne budsjettmalen er langt mer omfattende enn det budsjettet jeg selv lager i Excel. Dersom jeg er like fornøyd etter og ha prøvd det en stund så sier jeg takk for et flott budsjett. Last det ned helt gratis.

Se forøvrig:
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2

Ukeshandling og egendyrkede tomater

I går laget vi middagsliste for kommende uke før vi dro av sted på butikken for å gjøre de nødvendige innkjøp. Av ulike grunner (latskap og manglende selvdisiplin er to av dem) har det blitt så som så med fast handledag i det siste. Vi er nesten tilbake på rett kjøl, men det gjenstår fortsatt litt.

Kommende uke skal jeg IKKE innom en eneste dagligvarebutikk. Ikke en gang om vi skulle gå tom for majones. De som har fulgt Veien til Rikdom en stund vet at majones er en viktig del av mitt kosthold. Problemet mitt er at om jeg drar på butikken bare for å handle majones så kommer jeg som oftest hjem igjen med majones, laks, sjokolade, brus, krydderskinke og diverse andre matvarer som akkurat der og da fikk tennene mine til å løpe i vann.

Ideelt sett skulle selvdisiplinen min vært så god at det ikke var noe problem å stikke innom butikken for å handle noen småting ved behov. Men siden jeg vet at selvdisiplinen min ikke er god nok – enda – må jeg rett å slett unngå å sette meg i en situasjon hvor jeg utsettes for fristelser.

Kassaapparatet hos Rema 1000 stoppet i går på 584 kroner, hvilket er under budsjett. Mesteparten av kommende ukes middager ligger alt i frysen, så innkjøpene i går var stort sett pålegg og andre husholdningsutgifter. Deriblant noen sparepærer av den nye typen. 75 kroner for en lyspære er mye mer enn hva vi er vant med fra tidligere. Men med 8 års levetid på lyspærene så blir det kanskje ikke så dumt i lengden likevel.

Vi har også en niese i tenårene som har bodd hos oss noen uker, og som fortsatt skal bo hos oss en stund til. Hun har selvsagt sine favoritter blant pålegg og middager, som vi må ta hensyn til. I tillegg begynner vi å merke noen av de utfordringene tenåringsforeldre står overfor til daglig. Dette er med andre ord strålende trening til vi en dag selv blir foreldre.

Jeg har også høstet inn sesongens første tomater i dag. Tre tomatplanter holder oss med alle de tomater vi klarer å konsumere i flere uker fremover. Faktisk blir det mer tomater enn vi klarer å spise opp, så vi får se om vi ikke skal lage noe hjemmelaget tomatpuré eller pizzafyll av resten. Greit å ha i fryseren ut over vinteren.

Egendyrkede tomater smaker himmelsk godt. For å unngå at tomatene skal bli råtne før de når grønnsaksdisken på butikken blir de høstet inn før de er modne, og så ettermodnes de under transport og lagring. Men det er nettopp de siste dagene av modningsprosessen som setter den virkelig gode smaken på tomatene. Og den smaken får du kun om du har tilgang på hjemmedyrkede tomater. I tillegg er de garantert fri for sprøytemidler.

Og det er veldig enkelt å gjøre det selv. Plant tomatene i en ti-litersbøtte med jord og sørg for at det får nok vann og litt gjødsel innimellom. I år har jeg frilandstomater og de krever veldig lite stell. I fjor hadde jeg Cherry-tomater, og når sant skal sies ble det de beste tomatene jeg noensinne har smakt. Men avlingen ble så liten at alle tomatene ble spist rett i fra busken. I år skal de havne i salater, på brødskivene og på Pengemannens hjemmelagede pizza.

Matauk kalte bestemor det for. Hobby kaller jeg det for.

Foto 1: Typofi, scx.hu

Foto 2: Pengemannen

Status per 01. september 2009

August ble som ventet en måned med fall i egenkapitalen. Nedgangen ble på hele 19 %. Forrige måned hadde jeg null i inntekt samtidig som kostnadene løp som normalt, og jeg ble derfor nødt til å la bufferkontoen finansiere levekostnadene. Kontantbeholdningen sank med 30 000 kroner i løpet av måneden. Dette inkluderer det jeg har brukt til alminnelige levekostnader i tillegg til nedbetaling av gjeld og fast sparing i aksjefond.

I bransjen hvor jeg jobber er sommeren typisk lavsesong, med der tilhørende lave inntekter. Tidligere år har jeg stoppet sparingen i aksjefond i denne perioden, fordi jeg ikke var flink nok til å sette av penger på forhånd. Jeg hadde for liten buffer og budsjettet mitt var for dårlig. Heldigvis lærer jeg av mine egne feil. Av og til. Så i år var jeg godt forberedt med en solid buffer slik at jeg fikk kjøpt min månedlige dose med aksjefond likevel.

På grunn av gjeld som ble nedbetalt og verdipapirer som steg i verdi, sank egenkapitalen med ”kun” 15 000 kroner. ”Kun” i hermetegn fordi jeg synes tallet er for stort. Selv om jeg i lang tid har visst at formuen min skulle krympe denne måneden er det like fullt ubehagelig å se tallet svart på hvitt.

Status per 01. september var som følger:

Sum eiendeler: kr 286 000 (- 7,5 % siste måned)
Sum gjeld: kr 381 000 (- 2,0 % siste måned)
Sum formue: - kr 95 000 (- 19 % siste måned)

Siden juli, som hittil er min beste måned, har formuen sunket med 19 000 kroner, mens jeg fortsatt ligger på pluss 112 000 kroner siden januar. September vil etter all sannsynlighet bli en bedre måned enn august, selv om også dette er en utfordrende måned med lav inntekt. Fra og med oktober og ut året ser det derimot bra ut.

Målsetningen min for 2009 er å øke formuen med 170 000 kroner totalt. Om jeg klarer det vil formuen min være ca 40 000 på minussiden ved årsskiftet. For å nå målet må jeg gå med litt over 14 000 i pluss hver måned resten av året.. Med litt disiplin ut over høsten bør det kunne gå bra.

Røverkjøp – og andre eventyr

Noen ganger kommer vi over tilbud som er så bra at vi bare må slå til. En eller annen ting som du har behov for, og som du har siklet etter lenge, ligger plutselig foran deg til en uslåelig billig pris. Fantastisk! Gratulerer, du har gjort et røverkjøp!

Eller?

Joda, slike situasjoner oppstår, og da bør du også slå til. En av grunnene til at det er fornuftig å ha en romslig buffer er nettopp muligheten til å slå til når du kommer over slike gode tilbud. Det mange ser ut til å glemme er at hele forutsetningen for at dette skal være fornuftig er at gjenstanden du kjøper faktisk er noe du har behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er stor forskjell på å ønske seg noe, og det å ha behov for den sammen tingen.

Ønske det, men trenge det?
Her skal du få en liste over noen ting jeg ønsker meg, men ikke har behov for, og derfor heller ikke eier:

Flatskjerm TV. Vi har fortsatt en TV av den gode gamle klumpete sorten. Stygg som pokker, men så lenge den virker nekter jeg å kaste den. Men jeg har veldig lyst på flatskjerm. Veldig.

Tørketrommel. Vi har god plass på loftet til å tørke klær, og enda bedre plass får vi når vi snart flytter inn i større hus (Riktig nok blir det bedre plass til en tørketrommel også…). Et par dager i året opplever vi et akutt behov for tørketrommel, men det blir dyr tørking om den kun skulle blitt brukt noen få ganger per år. Om vi først hadde skaffet en trommel så ville den ganske sikkert blitt hyppig brukt, med tilhørende økt strømregning og slitasje på klær.

DVD-spiller. Dette har jeg ønsket meg i mange år, men nå er det vel snart for sent. DVD er på vei ut, og Blue-Ray er på full fart inn. Jeg har aldri prioritert å bruke penger på egen DVD-spiller av den enkle grunn at jeg kan spille av DVD-plater på PC-en.

Ipod. Jeg er ikke spesielt avhengig av musikk. Når sant skal sies er jeg veldig lite interessert i musikk, men noen ganger er det likevel ok å få litt rytme i hjernebarken. Da hender det at jeg savner en Ipod. Jeg har forresten heller aldri eid en Discman, men langt tilbake på 80-tallet hadde jeg en Walkman. Den ble ikke mye brukt så hvorfor prøver jeg å innbille meg at en Ipod ville blitt mer brukt?

Takboks til bil. Noen ganger er bilen så fullastet at det ville vært riktig bra med en takboks. Men når sant skal sies så er det ikke ofte. Og det har vel heller aldri skjedd at vi ikke har klart å få med oss det vi har hatt behov for. Ergo har jeg heller ikke noe reelt behov for en takboks. Dessuten fører en takboks til høyere forbruk av drivstoff.

Surround-anlegg. Kjekt å ha, kjekt å ha. Får sikkert brukt for det en vakker da’. Neppe!

Playstation/Xbox. Noen ganger ville det vært riktig flott å ha en spillmaskin for underholdningen sin del. Men trenger jeg det? Egentlig ikke. I tillegg er jeg typen som gjerne gror fast foran en playstation om den først kommer innen rekkevidde. Og siden jeg stort sett har det travelt nok i hverdagen er det kanskje like greit at jeg ikke eier en.

PC. Jepp, det er sant. Jeg eier ingen PC. Laptopen tilhører arbeidsgiver, og den stasjonære har jeg lånt av min bror.

Svin på skogen
Men jeg har ikke alltid vært så disiplinert at jeg har klart å styre unna alt jeg har hatt lyst på. På ferie i utlandet for noen år siden kom jeg over en stor flott hengekøye på et marked. Idylliske bilder med meg selv døsende i hengekøyen i sommervarmen flimret over netthinnen min. Etter heftig pruting fikk jeg kjøpt den for slikk og ingenting. I farten glemte jeg at jeg ikke hadde to trær å henge den mellom. Hengekøyen ligger på loftet et sted.

For to år siden kjøpte jeg meg også en handsfree øreplugg til mobiltelefonen. Den var på tilbud da jeg kjøpte meg ny telefon. Pinlig å innrømme det, men den er fortsatt ikke pakket ut av esken.

Jeg har en aldri så liten lidenskap for bøker. Har jeg behov for å slå i hel et par timer så går jeg gjerne inn i en bokhandel og koser meg ved å lese litt her og bla litt der. Selv om det hender så er det sjeldent jeg kjøper noe i bokhandelen. Det er for dyrt. Nei, da handler jeg heller bøker på Internett, eller aller helst fra brukthandlere og Fretex. Der finnes mange godbiter! Billig! Resultatet er at jeg eier et par hyllemeter med bøker jeg aldri har fått tid til å lese. Men en dag… da skal jeg lese dem alle sammen. Når jeg blir pensjonist. Kanskje.

Den nevnte stasjonære PC-en, som jeg har lånt av min bror, har en gammeldags skjerm som tar utrolig stor plass. I lang tid har jeg gått og talt på knappene om jeg ikke burde kjøpe meg en nett liten flatskjerm til PC-en. Og så: for to dager siden forble skjermen helt svart etter at jeg hadde startet PC-en. Strålende! Endelig hadde jeg ikke bare lyst på, men faktisk et reelt behov for ny flatskjerm. Av sted til butikken bar det, og en liten time senere var skjermen kommet i hus og koblet til. PC-en startes på nytt bare for å oppdage at den nye skjermen var akkurat like svart som den gamle. Det er PC-en som har kræsjet – ikke skjermen! Dermed forsvant 1400 kroner rett ut vinduet. Beløpet er bokført på konto for livserfaring.

Kjøper dyrt, selger billig
Jeg er heldigvis langt fra alene om å kaste bort penger på ting jeg ikke trenger. På ”Torget” på finn.no får du 5704 treff om du bruker søkeordet ”ubrukt”, 2621 treff på ”ikke brukt” og ”helt ny” gir 2661 treff. Mange av annonsene inneholder ordet ”nesten” foran søkeordene jeg brukte. Altså; nesten ubrukt, nesten helt ny osv. Men likevel, det er over 10 000 tilnærmet nye gjenstander som bys ut for salg. Mange av dem til en brøkdel av nypris.

Hvordan og hvorfor har de havnet der?

Min hypotese er at mesteparten skyldes folk som har kommet over et kanonbra tilbud på en eller annen ting som de hadde veldig lyst på og virkelig ønsket seg. Et riktig røverkjøp med andre ord. I farten glemte folk at de overhodet ikke trengte tingen, og bruker derfor finn.no til å bli kvitt faenskapet igjen.

Eller så kan det være at de aldri har lest noen av innleggene til Dragen inne på Pengevett-forumet. Som signatur på alle sine innlegg skriver hun: ”Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?” Jeg elsker dette sitatet. (Dette innlegget er forresten et resultat av en utfordring jeg fikk av Dragen inne på forumet)

Det finnes selvsagt en god del eksempler hvor behovet faktisk er til stede, men hvor viljen til å benytte utstyret mangler. Ja, jeg snakker om treningsutstyr. Har du ikke tid til å jogge trenger du ikke lure deg selv til å tro at om du bare hadde hatt en ergometersykkel… Det er for øvrig rundt hundre ergometersykler og tredemøller til salgs på finn.no i øyeblikket. Gudene vet hvor mange som står og støver ned på loft og i kjellere.

Finn.no har også et stort antall annonser med flunkende nye både barneklær og dameklær, som kan bli dine til langt under hundrelappen. Her finnes det noe for et hvert budsjett.

Mange har gjort seg rik på kjøp og salg. Men å kjøpe noe til 1000 kroner, for så å selge det videre for 200, er en sikker vei til evig fattigdom (Før du løper inn på finn.no for å kjøpe deg et eller annet: Det blir ikke bedre butikk av at du kjøper det for 200, for siden å kaste det eller gi det bort).

Gjør gjerne et røverkjøp på finn.no, eller oppsøk ditt lokale kjøpesenter neste gang det er nattåpent med masse gode tilbud. Bare husk følgende fra ord fra Kasper, Jesper og Jonatan:

”Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver- Vi røver bare det vi må, og det som vi behøver.”

Gjør du et røverkjøp på noe du ikke behøver, så er det kun deg selv du røver i fra – uansett hvor billig du fikk kjøpt det for.

Har du forresten hørt om mannen som fant hundefôr på tilbud? Det var så billig at han bare ble nødt til å kjøpe seg hund.

PS! Fyll gjerne opp kommentarfeltet med historier om mer eller mindre gode røverkjøp du har gjort.

Foto: Vladik, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Status per 01. august 2009

Det er på tide å gjøre opp status for juli måned. Forrige måned sank egenkapitalen min med 3 000 kroner. Det største fallet kom i kontant-beholdningen med 12 000 kroner. Dette var jeg forberedt på, men fallet ble noe større enn jeg hadde ventet for en måned siden. Det er flere årsaker til dette.

For det første ble inntekten noe lavere enn jeg trodde. Antall arbeidstimer i begynnelsen av juli var en god del lavere enn beregnet. Dette var den samme perioden hvor vi virkelig hadde et nydelig sommervær med temperaturer opp mot tretti grader. Med andre ord en fantastisk herlig tid å ha ferie på. Så jeg er ikke så veldig lei meg for at det ikke ble så mye jobbing akkurat da. Men litt surt er det likevel at budsjettet sprekker.

Jeg må visst også sette meg ned å sjekke om budsjettet mitt faktisk oppfyller alle tre krav til et godt budsjett. Det kan nemmelig se ut som jeg selv har syndet mot krav nr. 1. Budsjettet trenger uansett en oppdatering etter at vi har fått to nye familiemedlemmer.

Den andre årsaken er at vi har hatt noen utgifter som jeg ikke kunne forutse da jeg skrev forrige statusrapport. Vi er i ferd med å overta huset til min bestefar, og i den forbindelse har vi hatt en del utlegg til oppussing. Det er ikke noe omfattende arbeid, men det koster likevel noen tusenlapper å kjøpe maling, sparkel, verktøy og så videre. Og som om ikke det er nok ble det en del sløsing med penger i løpet juli måned.

Neste betaling av studielånet er først 15. august. Siden jeg ikke betaler inn ekstra på lånet, men kun betaler det jeg skal – når jeg skal, så øker gjelden min i Lånekassen ved hvert månedsskifte.

Status per 01. august var som følger:

Sum eiendeler: kr 308 000 (- 0,3 % siste måned)
Sum gjeld: kr 389 000 (+ 0,4 % siste måned)
Sum formue: - kr 81 000 (- 3,6 % siste måned)

Mesteparten av fallet i kontantbeholdningen er blitt kompensert ved at verdien på aksjer og aksjefond har økt med 7 000 kroner. Pensjonssparingen har også økt litt i verdi slik at sluttresultatet ble et fall i egenkapitalen på 3 000 kroner.

Likviditetsmessig blir august en katastrofe. Inntekten blir tilnærmet lik null, mens alle faste kostnader løper som normalt. Og så er jo august en av månedene hvor Lånekassen skal ha sine tusenlapper. Vi vil nok trolig også få en del ekstra utgifter i forbindelse med flytting til ny og større bolig. Det kreves tross alt noe mer møbler å innrede to fulle etasjer enn tre rom og kjøkken. Nå er det slett ikke sikkert at vi kommer til å kjøpe alle møblene i løpet av denne måneden, men noe blir det sikkert. Vi kommer heller ikke til å kjøpe alt nytt. Det finnes utrolig mye bra til salgs på finn.no, og to nye sofaer har vi alt kjøpt på Fretex. 1 450 kroner for én treseter og én toseter som er helt feilfrie synes jeg var et godt kjøp.

Selv om jeg kommer til å gå med dundrende underskudd i august sover jeg godt om natten, for jeg har etter hvert fått en brukbar buffer. Jeg har lenge visst hvordan inntektssituasjonen vil bli og derfor lagt penger til side jevnt og trutt gjennom hele året. Om nødvendig kan jeg i øyeblikket frembringe 85 000 kroner i kontanter uten å selge aksjer eller bryte BSU-kontrakten. Skulle jeg finne på å selge aksjer og aksjefond øker beløpet til over 200 000 kroner – fortsatt uten å bryte BSU-kontrakten. Nå er det riktig nok svært lite aktuelt å selge aksjer eller fond med det første.

Ser jeg litt lenger frem vil også september bli en måned med inntekt langt under gjennomsnittet. Først fra oktober av, og ut året, vil inntekten mest sannsynlig bli meget behagelig. Disse siste månedene av året må jeg altså bruke til å bygge opp igjen bufferkontoen. Men selv om jeg tror at dette er slik høsten vil bli kan jeg aldri vite sikkert. Derfor kommer det nok til å bli lenge til du hører meg si at bufferkontoen min er stor nok.

Vi har fått nytt familiemedlem

For noen uker siden kom jeg over en liten kattepus som satt i veikanten et lite stykke unna der vi bor. Den så ut som en bitte liten ulldott der den satt helt forskremt og så på meg da jeg stanset bilen. Jeg kunne ikke se tegn til hverken kattemamma eller folk, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta kattungen med meg. Pus kunne ikke være mer en ca tre uker gammel, så den var hvert fall alt for liten til å være på tur på egenhånd. Alternativet til å ta med meg Pus ville være å la han ligge igjen for å dø.

Og det er det visst mange som gjør nå i ferietiden. I følge Dagbladet er sommeren høysesong for å dumpe kjæledyr. Om det er dette Pus er blitt et offer for er jeg ikke sikker på, men jeg klarer ikke finne så mange andre forklaringer. Det er hvert fall ingen som har tatt kontakt selv om vi har lagt lapp om funnet kattunge i samtlige postkasser i området.

Og dermed så har vi altså fått et nytt familiemedlem. Jeg har ingen erfaring med katt fra før, men Fruen hadde katt store deler av barndommen. Og hun er mildt sagt begeistret over at vi har fått Pus i hus. Til å begynne med var jeg mest bekymret over at Pus egentlig burde vært hos mammaen sin, men nå ser det ut til å gå veldig bra. Han vokser for hver dag som går, hopper og leker, og maler som en katt (bokstavelig talt). Og når han kommer krypende opp i halsgropen min og legger seg godt til rette mens jeg ligger på sofaen så er også jeg solgt. Pus er blitt en del av familien.

Alt første kvelden jeg fant Pus bar det av sted til dyrebutikken for å kjøpe morsmelkerstatning og fôr til kattunger. Til å begynne med måtte Pus mates med tåteflaske før vi gikk over til at han slurpet i seg fra en teskje. Nå eter han snart som en hest. Og dermed må vi også opprette en ny post i budsjettet. Men hva koster det i året å ha katt? Noen som har en formening om det?

Her finner vi også noe av forklaringen på at vi ikke har klart å hente oss inn igjen med fast handledag. Plutselig kommer vi på at det er noe Pus bare må ha, og så er det avsted til kjøpesenteret igjen. Og når vi først er der så kan vi jo bare stikke innom den butikken og den butikken. Vi er blitt utrolig flinke til å lure oss selv i det siste...

Jeg ser hvert fall alt nå at det ikke blir billig. Først så har det vært en del engangskostnader som kattehus, reisekasse, kattetoalett, matskåler og leketøy og jeg vet ikke hva. Så er det all kattematen vi må kjøpe. Og så er det ormekur og snart skal den vaksineres og sikkert kastreres. Er det forresten smart å kastrere katten? På den ene siden er det langt flere katter i verden enn det er etterspørsel etter, hvilket Pus er et levende bevis på. Og kastrering gjør hankatter roligere. Men på den andre side…skal ikke en mann få lov til å være mann?

Og veterinær er heller ikke billig. Det fikk vi erfare da Pus spiste av ene terrasseplanten til min mor. Det gikk ikke lang tid før Pus begynte å kaste opp og hive etter pusten. I løpet av de neste minuttene ble han helt slapp og livløs, og vi trodde rett og slett at han skulle dø i armene på oss. I hui og hast kastet vi oss i bilen og rakk akkurat nærmeste veterinær før stengetid. Pus ble straks lagt på operasjonsbordet hvor han fikk sprøyte og ble puttet full av kull som motgift. Deretter fikk han intravenøs næring for å komme til hektene igjen. Pris: 1 100 kroner.

Om det var verdt pengene? Mange vil si at det er tullete å bruke så mye penger på en katt. Du kan jo finne en ny kattunge helt gratis i grøftekanten… Jeg synes absolutt det er verdt pengene. Pus er tross alt blitt en del av familien.

Foto: Pengemannen

Dårlige rutiner og mye sløsing

I vår gjorde Fruen og meg en god jobb med å få på plass gode rutiner for innkjøp og reduksjon av svinn i husholdningen. Vi hadde én fast handledag per uke, og vi lagde ukemeny for hva vi skulle ha til middag. Resultatet var at vi klarte å kutte utgiftene til dagligvarer kraftig i forhold til vårt opprinnelige budsjett. På det meste var vi faktisk opp i 17 dager uten at vi hadde behov for å handle mat.

Dette har sklidd skikkelig ut etter hvert. Det startet i mai med dødsfall i nær familie. I en lengre periode bodde vi mer på sykehuset enn hjemme og alt som het rutiner skled ut. Etter det har vi aldri helt hentet oss inn igjen. Vi har hatt ukemeny og fast handledag hele veien. Problemet har vært at vi ikke har fulgt menyen, i tillegg til at vi har lagt inn noen ekstra turer på butikken. Vi har heller ikke vært like nøye med å skrive handleliste – med det resultat at andelen impulskjøp har skutt i været.

Og konsekvensen av impulskjøp merkes på flere måter. For det første har buksene en tendens til å bli trangere i livet av all den gode maten inkludert brus, chips og godteri som jeg drar i hus. Greit at jeg eier en liten del av Nidar og Kims Chips gjennom aksjene jeg har i Orkla. Men meningen er jo at du skal bruke pengene dine på disse produktene, ikke at jeg skal gjøre det selv. For det andre merker jeg at vi kaster mye mer mat i perioder hvor vi impulskjøper. Vi klarer rett og slett ikke spise opp all rekesalaten og skinkepålegget før det går ut på dato. Da er vi altså tilbake der vi startet tidligere i år, siden dette var en av grunnene til at vi innførte fast handledag i utgangspunktet. Dårlige rutiner fører til sløsing, og sløsing betyr penger tapt for alltid.

I juni og hittil i juli har vi brukt om lag dobbelt så mye på husholdningsutgifter som vi gjorde i mars og april. Det betyr at vi nå ligger litt i overkant av det vi opprinnelig budsjetterte med for i år. Men prosessen med innføring av fast handledag viste oss at vi fint kan klare oss med langt mindre. Vi skal tilbake dit!

Og som kloke hoder har sagt før meg: Er det noe du vil ha gjort så gjør det nå. Ikke vent til i morgen med det du kan gjøre i dag.

Her er 5 enkle trinn til å redusere matbudsjettet dit med tusenvis av kroner hvert år:

1. Bestem deg for én fast handledag
2. Heng opp en handleliste på kjøleskapet, eller dertil egnet sted
3. Før opp på handlelisten etter hvert som det minker kraftig, eller du går tom for ulike varer
4. Sett av litt tid (10-15 min) én gang per uke til å lage ukemeny for neste uke. Gjør det gjerne for to uker om gangen
5. Før opp på handlelisten alt som mangler for å kunne lage neste ukes meny

Gjør det. NÅ! (Men gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det går)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Foto: Ilker, sxc.hu

Få lavere mobilregning

Tjenesten til telepriser.no er helt genial når du skal finne ut hvilket abonnement som passer best for deg og ditt forbruk. Med ujevne mellomrom har jeg klikket meg inn der for å sjekke hvordan mitt abonnement hos Chess har lagt an i forhold til konkurrentene. Telepriser.no har en glimrendes kalkulator hvor du taster inn hvor mye du ringer, antall SMS du sender og hvor ivrig du er til å sende MMS eller laste ned data ved hjelp av mobilen. Deretter beregnes hvor stor mobilregningen din vil bli hos de ulike mobilselskapene. Resultatet blir naturligvis sortert etter lavest pris.

Feilen jeg gjorde hver gang var at jeg bare tok et sånn ca overslag over forbruket mitt. Jeg var for lat til å finne frem gamle mobilregninger for å finne ut hva forbruket mitt faktisk hadde vært. For en tid siden gjorde jeg jobben grundig. Jeg fant de fire siste mobilregningene mine og regnet ut mitt gjennomsnittlige forbruk. Tele2 kom suverent best ut for meg. Og forskjellen var så stor at jeg skiftet mobilselskap straks.

Hos Chess fikk jeg normalt en regning som lå et sted mellom 350-400 kroner. Den høyeste regningen jeg har fått fra Tele2 i løpet av de tre siste månedene er 125 kroner. Dermed ser det ut til at jeg vil spare ca 3 000 kroner per år ved å bytte fra Chess til Tele2. Det er en sum som merkes i budsjettet det. Hva er forresten et normalt mobilforbruk? Hvor mye ringer og SMS'er du for per måned?

For alt jeg vet kan det tenkes at med ditt forbruk vil du spare like mye om du bytter motsatt vei av det jeg har gjort. Eller om du bytter til et helt annet teleselskap. Om du ikke alt har gjort det: Finn frem noen gamle mobilfaktura og klikk deg inn på telepriser.no for å sjekke det ut.

For en familie med barn kan være svært mye å spare på å velge riktig teleoperatør. Prisforskjellen på kontantkort kan være formidabel. Så om du for eksempel har barn som er storforbrukere av kontantkort vil du fort kunne spare tusenvis av kroner ved å sjekke ut telepriser.no.

Men kanskje vel så mye kan vi spare ved å endre litt på holdningene og begynne å tenke oss om før vi løfter opp mobilen for å ringe eller sende SMS.

Større hus og lavere husleie

Vi har fått en kjempemulighet til å redusere kostnadene våre og øke livskvaliteten samtidig. Bestefar har flyttet på aldershjem og han har spurt om vi ønsker å bo i huset hans. Han vil ikke høre snakk om husleie, til nød kan vi få lov til å betale de faste kostnadene som forsikring og kommunale avgifter. Dette er barndomshjemmet som han har vært knyttet til i over 90 år og det er derfor uaktuelt for ham å selge. Det eneste han ønsker er at det skal bo folk der slik at hus og hage blir tatt vare på.

Vi har takket ja til tilbudet, både for å glede bestefar og for å spare kostnader. Og ikke minst vil det bedre vår egen bosituasjon. Dermed blir denne sommeren brukt til en del lettere oppussing før vi går i gang med selve flyttingen. Jeg kan i utgangspunktet ikke fordra å flytte. Alt arbeidet med å pakke ned og pakke ut klær og kopper og glass og nips og naps er ikke det som frister mest i sommervarmen. Denne gangen tror jeg derimot at det skal gå greit. Vi skal ikke flytte lenger enn at det er gangavstand. Gateadressen blir selvsagt ny, men postnummeret blir det samme. Så nå er jeg i gang med å gi tak og vegger et strøk maling, og det samme skal kjøkkeninnredningen få. Deretter er det bare å spasere bort med flyttelasset.

Selv om vi dekker kostnadene ved forsikring og kommunale avgifter regner vi med å spare om lag 4 000 kroner per måned på redusert husleie. Noe av dette kommer nok til å bli spist opp av høyere strømutgifter. Vi flytter tross alt fra en leilighet på 55 kvm til en enebolig med to fulle etasjer pluss kjeller og loft. I tillegg er huset gammelt og oppfyller neppe dagens krav til enøk. Så til høsten skal det bli interessant å se hvordan det går med utgiftene til strøm. Jeg skal hvertfall prøve å følge disse tipsene til strømsparing. Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal disponere pengene vi sparer, men det mest sannsynlige er at de vil gå med til å dekke noen av kostnadene ved neste års bryllup. Uansett kommer dette til å styrke budsjettet vårt ytterligere.

I tillegg til huset følger det med stor hage med ripsbusker, bringebær, stikkelsbær og epletre. Og som om ikke det er nok har hagen både en bekk og et lite drivhus hvor det akkurat er plass til tomatplantene mine. Dette må jo bare bli toppen av lykke. Veien til rikdom handler ikke bare om å skaffe seg størst mulig formue – verdien av livskvalitet er vanskelig å måle i penger.

Foto 1: Mike Wade, sxc.hu

Foto 2: Jotun.no

En tøff måned så langt

Mai har vært en svært vanskelig måned så langt - både økonomisk og følelsesmessig. Da jeg skrev forrige månedsrapport for knappe to uker siden antydet jeg at service på bilen ville komme på rundt 10 000 kroner. Jeg tok feil. Regningen kom på over 15 000 kroner da mekanikeren underveis oppdaget noe ekstra som bare måtte fikses. Jeg er ingen ekspert på bil eller tekniske duppeditter så det er nok ikke så veldig vanskelig å lure meg på dette området – om noen skulle ønske det. Er jeg blitt lurt?

Jeg tror ikke det. Mekanikeren har jeg kjent i mange år, og han er en person jeg har stor tillit til. Det er også hovedgrunnen til at jeg har brukt det samme verkstedet i flere år. Vi har også mange felles venner, så jeg tviler på om jeg er den første han ville prøvd å lure. Men prisen synes jeg likevel er så pass høy at neste gang bilen skal på service eller reparasjon vil jeg hente inn pris fra flere andre verksted.

Dette er også en erfaring som Formuebyggern har gjort seg etter at også han fikk høyere verkstedsregning enn beregnet. En ulykke kommer sjelden alene skriver han – og der må jeg si meg helt enig. I mitt tilfelle kom den i form av en punktering her om dagen. Det har med andre ord blitt en kjempesprekk i bilbudsjettet denne måneden.

Dette er likevel for uvesentligheter å regne i forhold til hva annet mai måned har hatt å by på. Et nært familiemedlem har gått bort så alt for tidlig. En lang og slitsom kamp mot kreften er over. Selv om vi i flere måneder har visst hvilken vei det bar så klarer man aldri å bli helt forberedt på det som skal skje. Det føles så tomt og rart. Vakuum er kanskje det ordet som best beskriver min egen sinnstilstand om dagen. Samtidig føler jeg en enorm lettelse over at det nå er slutt – og det gir meg fryktelig dårlig samvittighet. Er det lov å føle slik når et menneske dør tretti år for tidlig?

Den siste tiden er vi flere familiemedlemmer som mer eller mindre har bodd på sykehuset og byttet på å våke ved sykesengen. Følelsesmessig var dette en veldig sterk opplevelse for både Fruen og meg selv. Og når døden kommer så nær gir det også et helt annet perspektiv på livet.

Dette er sikkert noe jeg kommer til å skrive mer om ved en senere anledning. Men akkurat nå tror jeg ikke at jeg klarer å sette ord på det. Jeg vet ikke helt om det er fordi opplevelsene er så ferske og sterke, eller om det er fordi det føles så privat.

Det har i hvert fall vært en slitsom periode. Vi har stort sett bare vært hjemme for å dusje og skifte klær. I over en uke tror jeg vi bare spiste ett eller to måltider hjemme, mens resten er blitt inntatt på sykehuskafeen eller en bensinstasjon i forbifarten. Det har med andre ord vært full skjærings når det kommer til ukemeny og fast handledag. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å summere opp enda, men det virker ganske åpenbart at også husholdningsbudsjettet får seg en kraftig knekk denne måneden. Alt det skal ordnes opp i. Men akkurat nå er økonomi og budsjetter og regninger så lite interessante som de kan få blitt. Planlegging av begravelse og tid sammen med familien er det som betyr noe nå.

Hvordan lage budsjett, del 2

Dette er den andre delen av hvordan du kan lage budsjett for deg og din familie og vil omhandle den praktiske gjennomføringen av å lage et budsjett. I tillegg vil jeg prøve å gi deg noen tanker og ideer til hvordan du bør forholde deg til tallene som kommer frem i budsjettet ditt. Og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg som leser. Den første delen om hvordan lage budsjett finner du her.

I går sa jeg at du bør starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Du kan enten starte med en oversikt for et helt år som du siden bryter ned på den enkelte måned. Eller du kan fordele inntektene og utgiftene på hver av årets måneder fra starten av. Dersom du har en viss minimumskunnskap i bruk av regneark vil jeg på det sterkeste anbefale deg å bruke dette til å sette opp budsjettet ditt. På nettet finnes det i tillegg flere gratis budsjettmaler du kan bruke.

• På Økonomiguiden finner du en slik mal både for Excel og OpenOffice.


• Eller du kan bruke Sparebank1 sitt standardbudsjett.


• Et annet nyttig budsjettprogram er Buddi. Dette er et gratis budsjett og regnskapsprogram beregnet for personlig økonomi. Programmet kommer med norsk språk og er, i følge Kai H (mannen bak Økonomiguiden), enkelt å bruke. Her kan du lese Kai H sin anmeldelse av programmet, og her gir han deg instruksjoner til hvordan du skal installere og bruke Buddi.

Men det funker helt fint å bruke penn og papir også. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du faktisk gjør det!

Å lage budsjett for bare én måned og tro at du nå har et budsjett du kan bruke hver måned blir fiasko, fordi inntektene og utgiftene dine varierer i løpet av året. Feriepengene kommer vanligvis i juni, veiavgiften kommer i mars, NRK-lisensen kommer i januar og juli, forsikringene dine kan komme én eller 12 ganger i året, og julefeiringen har en lei tendens til å komme i desember.

Husk å få med alle inntekter som lønn, feriepenger, barnetrygd, andre typer stønader og eventuelle kapitalinntekter. Lønnen du fører opp skal være nettolønn (etter skatt) av den enkle grunn at du ikke kan kjøpe mat eller betale regninger med de pengene du alt har betalt i skatt. Det er med andre ord uinteressant hva du tjener før skatt.

Lag deretter en oversikt over alle utgifter du har. Velger du å begynne med en årsoversikt så ganger du alle månedsbeløp med 12. Går du rett på månedsoversikten må du lage deg 12 kolonner, én for hver måned, og så fylle inn utgiftene på rett plass. Lista nedenfor kan være et eksempel på utgifter en standard familie har:

• Husleie


• Boliglån


• Billån


• Forbrukslån


• Studielån


• Strøm: Husk at du bruker mest strøm i vinterhalvåret


• Forsikringer; hus, innbo, bil, reise, liv osv.


• Barnehage/SFO


• Helseutgifter: lege, medisiner, tannlege, kiropraktor, fysioterapi osv.


• Driftsutgifter til bil: bensin, bompenger, parkering, veiavgift, EU-kontroll, vedlikehold, service og reparasjoner


• Kollektivtransport


• Mat og andre husholdningsutgifter


• Telefon/Mobil


• TV/ Internett: NRK-lisens, digital-tv, satellitt, bredbånd osv.


• Klær og sko


• Personlig velvære: kosmetikk, solarium, aromaterapi osv.


• Medlemskap/kontingenter


• Gaver til jul og bursdager


• Spise ute: Restauranter, kafé, fastfood, take-away, jobbmat osv.


• Fornøyelser: Uteliv, bar, kino, konserter osv


• Oppussing: Materialer, maling, verktøy


• Møbler


• Interiør: gardiner, sengetøy, håndklær, duker, lysestaker, nips osv.


• Fritidsaktiviteter


• Ferie


• Sparing. Selv om sparing er en betaling til deg selv bør du ta den med i budsjettet ditt. Har du plassert 1 000 kroner i langsiktig sparing denne måneden, bør du ikke ta pengene ut igjen neste måned for å betale strømregningen.


• Diverse: Alle må ha en post for diverse utgifter i budsjettet sitt. Og for de fleste bør den være romslig.

Det sier seg selv at denne lista ikke passer for alle. Dette er bare et eksempel. Du må gjøre de endringene som får det til å passe for deg og din familie. Har du ikke barn så skal du selvsagt ikke budsjettere med utgifter til barnehage, og tilsvarende om du ikke har bil. Derimot er det stor sannsynlighet for at du har en del utgifter som ikke står på lista over. Har du hytte eller campingvogn så går det en del til drift og vedlikehold der. Samme om du har båt. Abonnerer du på avis eller kjøper regelmessig ukeblad/magasiner så bør det være med i budsjettet ditt. Det står ingenting om frisør i lista. En familie på fire hvor alle skal klippe seg hos frisør hver sjette uke vil bruke flerfoldige tusen kroner i året. Finn ut hvilke utgifter din husholdning har!

Når du har gjort de endringene som er nødvendig for deg og din familie summerer du alle inntektene og alle utgiftene. Tallet du sitter igjen med etter at du har trukket utgiftene fra inntektene kalles for likviditetsoverskudd (eventuelt likviditetsunderskudd om tallet er negativt). Du skal finne likviditetsoverskuddet for hver enkelt måned og totalt for hele året.

Dette tallet forteller hvor mye bankkontoen din skal vokse med i løpet av en bestemt måned, eller året sett under ett, dersom virkeligheten blir akkurat slik du har budsjettert. Tallet sier ingenting om hvor mye rikere eller fattigere du er blitt, for huset ditt kan jo enten ha steget eller sunket i verdi. Det samme kan ha skjedd med en lang rekke andre eiendeler du har. Tallet forteller utelukkende hvor mye mer eller mindre kontanter du har tilgjengelig til å betale dine løpende utgifter.

Og forhåpentligvis går budsjettet ditt i pluss slik at altså inntektene dine større enn utgiftene. Hvis ikke må du gå kritisk gjennom alle utgiftene og se hvor du kan kutte ned. Trenger du virkelig den dyreste kanalpakken? Trenger du TV i det hele tatt? Kan du klare deg uten bil? Kjøper du nye klær fordi du trenger det, eller fordi du ønsker det? Kan du få lavere forsikringspremie? Kan du kutte strømutgiftene dine? Kan du spare inn på bensinforbruket? Må det stå Gilde, Delikat, Prior osv. på matvarene dine, eller kan du bytte til et av billigmerkene? Det er utrolig mye penger å spare på å være litt nøysom og endre litt på holdningene.

Mange vil også oppleve at budsjettet viser et stort overskudd, men vet likevel av erfaring at bankkontoen aldri vokser med like mye som budsjettet indikerer. Kanskje er du i den situasjonen at bankkontoen stort sett er tom like før lønning, selv om budsjettet dit viser at det (i teorien) skulle være rikelig å gå på?

Da har du en budsjettlekkasje ett eller annet sted. Du bruker mer penger enn du er klar over. En av utgiftspostene dine er satt for lavt i forhold til det du faktisk har brukt tidligere, eller så er det en utgiftspost du rett og slett har glemt. En av mine store budsjettlekkasjer tidligere var kjøp av jobbmat. I løpet av et år forsvant det godt over 20 000 kroner bare til dette formålet. Hva er det som skaper lekkasje i ditt budsjett?

Kjøper du normalt en CD eller to i uka så er det klart at det må med i budsjettet – gitt at du har tenkt å fortsette å kjøpe like mye musikk. Finn ut hvor pengene dine tar veien, og tett igjen uønskede hull. Klarer du det kommer bankkontoen din til å vokse med like mye som du har regnet ut at likviditetsoverskuddet ditt skal være. Har du forresten husket å føre opp røyk/tobakk i budsjettet ditt? Kanskje like greit å slutte å røyke når du ser hva det faktisk koster deg…

De aller fleste vil oppleve at noen måneder går i pluss og noen måneder går i minus. Men det at du har penger til overs en måned betyr ikke at nå er det bare å bestille sydentur eller gå i gang med oppussing. Overskuddet den ene måneden skal brukes til å dekke underskuddet du har i andre måneder.

Overskuddet du sitter igjen med på årsbasis kan du selvsagt bruke til å øke forbruket ditt. Men med mindre overskuddet er svært stort eller du har levd et svært stusselig liv vil jeg ikke anbefale deg det. Sørg først for at du får bygget opp en romslig og langsiktig buffer som sikrer at du har penger i bakhånd også det året hvor du går på en skikkelig smell og budsjettet ditt sprekker så det synger. Det kommer til å skje en gang. Kanskje ikke i år, kanskje ikke neste år. Men før eller siden…

Når du har fått på plass en krisebuffer er det på tide å tenke på hvordan du vil disponere pengene dine på mellomlang sikt. Vet du at poden skal konfirmeres neste år kan du like godt begynne å sette av penger til dette alt nå - fremfor å ty til kredittkort eller forbrukslån til neste år. Tilsvarende kan en del av det månedlige likviditetsoverskuddet brukes til å spare til neste års ferie, eller til det planlagte skifte av bil om tre år.

Når bufferen har fått en behagelig størrelse, og du ser at utgiftene på mellomlang sikt er under kontroll, kan det være på tide å sette av en del av likviditetsoverskuddet ditt til virkelig langsiktig sparing. Hvordan ser livet ditt ut om 10 år? 20 år? Har du tenkt å jobbe til du blir 67 år? Jeg har fortsatt ikke fått egne barn, men jeg vet alt nå at jeg en dag vil bruke mye tid sammen med barnebarna (om lykken står oss bi). Hvordan tror du din alderdom blir?

Det du (forhåpentligvis) er i gang med nå er en prosess hvor du, og eventuelt resten av familien, tenker grundig gjennom hva som er viktigst for dere. Vil dere reise til Syden i sommer, eller vil dere pusse opp kjellerstua til neste år? Det er ikke sikkert dere har råd til begge deler. Kanskje drømmer du om å gå ned i stillingsprosent for å få mer tid sammen med barna, eller mer tid til å drive på med en hobby?

Og dette er en av de viktigste grunnene til at du trenger et skikkelig budsjett: Det hjelper deg til å få en oversikt over hvilke av dine ønsker som er gjennomførbare, og det synliggjør konsekvensene av å valgene du gjør. Dermed blir det lettere å prioritere de tingene som virkelig er viktig for deg og dine. Jeg kan garantere at livskvaliteten din kommer til å øke etter hvert som du begynner å ta valg som er i tråd med dine innerste drømmer og ikke bare et resultat av et øyeblikks spontanitet.

Foto: linusb4, sxc.hu

Hvordan lage budsjett, del 1

Jeg traff på en gammel venn for noen dager siden og vi pratet en del om løst og fast før vi kom inn på tema budsjett og personlig økonomi. Du vet, den situasjonen hvor det ene tema tar det andre og så ender man opp med å snakke om noe helt annet enn det man startet med.

Fly fløy lavt over Manhattan blablabla, Air Force One blablabla, Obama vs. Bush, Obama vs. finanskrisen, finanskrisen vs. rente og forbruk, rente og forbruk vs. Luksusfellen, Luksusfellen vs. personlig budsjett. Omtrent på denne måte kom vi altså inn på tema. Det var da min gamle venn sa til meg:

- Jeg må forresten få takke deg for at jeg har så god råd for tiden
- Åh, svarer jeg mens jeg skanner harddisken for spor etter om jeg har lånt bort penger til vedkommende uten å kreve dem tilbake. For hvorfor skal det ellers være min ære at han har god råd? Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn.
- Husker du den gangen vi tok den siste utepilsen i høst? Du ble sittende å fortelle meg om hvordan du satt opp ditt budsjett og hvordan du ble inspirert til å ta fornuftige økonomiske avgjørelser bare ved at du hadde et budsjett.

Jeg måtte ærlig innrømme at jeg ikke husket akkurat den delen av samtalen, men jeg tviler ikke ett øyeblikk på at jeg har fortalt noe slikt. Av en eller annen grunn ender mange av mine samtaler opp i akkurat dette temaet. Min venn kunne videre fortelle at han alt dagen etter vår utepils satte opp et budsjett for sin egen økonomi, og at også han opplevde det som mye lettere å spare penger når bare budsjettet først var på plass.

Flere ganger hadde han stått inne i en butikk med ett eller annet fristende i hånden, og etter å ha minnet seg selv på at det ikke stod noe om denne fristelsen på budsjettet la han den pent på plass igjen. Før han satte opp budsjettet ville han ikke en gang tenkt tanken på å legge noe fristende tilbake. Den gang fantes det ikke noe skille mellom hva han ønsket seg og hva han faktisk trengte.

Dette er en situasjon jeg kjenner meg svært godt igjen i selv. Før jeg begynte å sette opp budsjett forsvant pengene mine ut gjennom en hel rekke med små ”hull” i økonomien min. Jeg har tidligere skrevet om det i innlegget Summen av små beløp.

Budsjettet hjalp min venn til å gjøre forskjellen mellom å ønske seg og å trenge noe veldig tydelig, og det hendte visst noen ganger at han hadde ønsket meg dit pepperen gror. Men det gikk fort over i følge ham selv. Særlig når han kunne se at bankkontoen vokste for hver eneste måned som gikk.

Vokser din bankkonto hver måned? Har du kontroll på alle utgifter og inntekter? Hvis ikke bør du lese videre. Nedenfor skal jeg gi deg noen tips og ideer til hvordan du kan sette opp et budsjett for din husholdning.

Hva som er den beste fremgangsmåten for å sette opp et personlig budsjett er litt avhengig av hvordan du har styrt økonomien din frem til i dag. For enkelthets skyld kan vi dele inn i to grupper av mennesker:

a)De som har oversikt over hva de har brukt pengene sine på tidligere, eller som er i stand til å rekonstruere pengestrømmene. Noen mennesker er veldig flinke til å ta vare på kviteringer, både fra butikker og betalte regninger, og disse har en stor fordel når de skal finne ut hva de egentlig har brukt av penger tidligere. Noen bruker også nesten utelukkende bankkort når de skal betale, og har derved den fordelen at kontoutskriften i nettbanken gir en meget god oversikt over hvor pengene har tatt veien.

b)Den andre gruppen er i en situasjon hvor rekonstruksjon av tidligere forbruk er svært vanskelig. Det kan for eksempel skyldes utstrakt bruk av kontanter i kombinasjon med at kviteringer ikke er blitt tatt vare på. Dermed viser kontoutskriften at du for eksempel tok ut 6 000 kroner i minibank i november, men du har ingen anelse om hvor mye av dette som er blitt brukt på mat, klær, bensin eller byturer.

For denne gruppen tar det litt lenger tid å lage et realistisk budsjett, men det er overhode ikke noe vanskeligere. Driver du i tillegg og betaler regninger kontant over disk (det finnes fortsatt noen som ikke har tatt i bruk nettbank) uten at du etterpå arkiverer kviteringene blir selv det å finne fjorårets strømutgifter en utfordring.

For å sette opp et budsjett bør du starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Og det er akkurat dette punktet som byr på en ekstra utfordring for de som ikke klarer å rekonstruere tidligere pengestrømmer. Kjøp deg en liten notisblokk og skriv ned absolutt alt du bruker penger på. Start nå! Hvert minste kronestykke du bruker fører du opp i notisboken etter hvert som pengene renner ut. Noter ned dato for kjøp/regningsbetaling og om pengene er brukt til dagligvarer, mobil, klær osv.

Etter noen uker begynner du å få en rimelig god oversikt over de daglige utgiftene dine. Dermed blir du også i stand til å gjøre et anslag på omtrent hvor mye penger du bruker på mat eller byturer per måned og år. Er du i den situasjonen at du ikke husker hvilke regninger som kommer når, eller hvor stor den enkelte er, så vil det kanskje gå så mye som et år før du har skaffet deg full oversikt over økonomien din. Nok en god grunn til at du bør starte i dag.

I tillegg vil jeg anbefale alle, både de med og de uten oversikt, om å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett som hjelpemiddel når du setter opp budsjettet ditt. Bare husk på at dette er et minimumsbudsjett helt uten utskeielser.

Nedenfor har jeg listet opp tre krav til et godt budsjett.

1. Budsjettet må være realistisk. Det sier seg selv at budsjettet må inneholde realistiske tall dersom det skal ha en hensikt. Spørsmålet blir selvsagt hva som er realistisk? Dersom du kartlegger hvor pengene dine tar veien i dag, har du et mye bedre utgangspunkt for å sette opp en fornuftig og realistisk oversikt over hvor du vil at pengene skal ta veien i fremtiden. For det er nettopp det et budsjett er: En oversikt over hva du skal bruke penger på i fremtiden.

De fleste mennesker er optimistiske av natur, og det betyr at vi ikke har så lett for å sette opp et realistisk budsjett sånn uten videre. Vi har en lei tendens til å overvurdere inntekter og undervurdere kostnader. Det betyr at du aldri skal budsjettere med lønn fra for eksempel overtidstimer som du håper at du skal få. Det finnes faktisk de som budsjetterer med tippegevinster. Galskap! Kun sikre inntekter skal med i budsjettet. De fleste av oss erfarer også at det i løpet av et år kommer en hel rekke kostnader som vi ikke hadde planlagt. Sånn er det hvert eneste år, så du kan like gjerne smøre ekstra tykt på når du stipulerer utgiftene dine.

2. Budsjettet må være romslig nok til utskeielser. En av hensiktene med et budsjett er at det skal virke motiverende på deg og din familie til å ta fornuftige beslutninger. Budsjettet er ditt verktøy for å sikre at du alltid har nødvendige midler på bankkonto til å betale alle løpende forpliktelser du har, samtidig som det skal hjelpe deg til å sette av penger til mer langsiktige målsetninger.

Dersom budsjettet er satt opp så stramt at det ikke finnes noe rom for kos og hygge så vil ikke budsjettet virke motiverende særlig lenge. Det kommer rett og slett til å bli en tvangstrøye for deg, og dermed øker også sannsynligheten for at du gir pokker i hele budsjettet. I tillegg: Du skal leve – ikke bare overleve! Sørg derfor for at du har rom for noen utskeielser en gang i blant.

3. Budsjettet må være stramt nok til at det går i pluss. Som hovedregel vil jeg si at du ikke har lov til å budsjettere med underskudd. Enkelt måneder kan gjerne gå i minus, det er en situasjon som de aller fleste oppleve fra tid til annen. Men året sett under ett bør absolutt ikke gå med underskudd. Da er du på en ekstremt farlig vei, som i beste fall fører til at du får hjelp av Luksusfellen, og i verste fall fører deg inn i bunnløs gjeld, samlivsbrudd og personlig konkurs.

Går budsjettet ditt likevel i minus bør du anstrenge deg ekstremt hardt for å finne måter å kutte kostnader. Kutt ut TV, si opp alt av abonnement og medlemskap (gjerne med unntak av fagforening), slutt å røyk, spar på strømutgiftene, reduser bensinutgiftene, spis mindre kjøtt og mer poteter eller makaroni, selg om mulig bilen, selg ting og tang på finn.no eller ebay.com. I tillegg bør du vurdere muligheten for å ta en ekstrajobb.

Hva ville det bety for din økonomi om du kunne hentet hjem et par tusen kroner ekstra hver måned? Et budsjett som går i pluss sikrer deg muligheten til å drive langsiktig sparing, og dermed også muligheten til at du kan realisere dine mål og drømmer. Og husk: Det er alltid et lys i enden av tunnelen.

Dette var den første av to deler om hvordan du kan lage er personlig budsjett for deg og din familie. I morgen kommer del 2 som går mer i detalj på hvordan du kan sette opp budsjettet og ikke minst hvordan du skal forholde deg til tallene som kommer frem der.

Gå rett videre til Hvordan lage budsjett, del 2

Foto: Sigurd Decroos, sxc.hu