BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Halv skatt i desember – trodde du!

Mange går rundt i den villfarelse og tror at staten er snill og gir oss halv skatt i desember. Du trodde kanskje det du også? I så fall tar du feil.

Nå tenker du kanskje at jeg er på villspor, for du ble da vitterlig trukket halv skatt i desember. Og du kan bare slappe av! Du ble trukket mindre i skatt i desember. Men den eneste grunnen til at så skjedde var at du betalte for mye skatt resten av året. Jepp, det er sant. Fra januar til november blir du trukket mer i skatt enn det inntekten din skulle tilsi, slik at du slipper å betale full skatt i desember.

Hvorfor?
Svaret er at dette er en tvungen sparing til jul slik at staten skal slippe å få halve befolkningen rekendes inn dørene på sosialkontoret i desember. Erfaring viser at en viss andel av befolkningen er dårlige til å planlegge økonomien sin, og derfor er ute av stand til å spare opp en buffer til de økte utgiftene som desember og julefeiring normalt fører med seg – på tross av at alle vet i god tid hvor desember er plassert i kalenderen.

Ekstra skatt resten av året er altså statens måte å gi befolkingen en livbøye slik at den skal komme seg helskinnet gjennom juleshoppingen.

Lurer seg selv
Jeg har noen kollegaer som var svært gira på å jobbe overtid i denne siste måneden av året, for som de sa: ”det er jo halv skatt!”. Resten av året er det så som så med viljen til å jobbe ekstra. De har rett og slett ikke forstått hvordan skatten beregnes.

Når du får tilsendt skattekortet fra likningskontoret er det beregnet at du vil ha en stabil inntekt gjennom hele året. På det grunnlaget blir det beregnet hvor mange kroner du skal betale for mye i skatt fra januar til november. Om du så jobber ekstra mye i desember ender du bare opp med å ha blitt trukket for lite de foregående månedene. Resultat: Baksmell til neste år.

Konklusjon
Det spiller ingen rolle om du tjener lønna di i en måned med full eller halv skatt. Skatten du må betale for hele året blir den samme uansett.

Du kan selvsagt argumentere med at mye jobbing i desember gir deg et forskudd, siden du ikke trenger å betale inn restskatten før langt ut i neste år. Og det er jo til en viss grad korrekt – gitt at du setter pengene til side og lar de forente seg i mellomtiden.

Men da vil jeg argumentere med at om alle lærte seg å spare fornuftig kunne vi sluppet halv skatt i desember, og heller fått lavere skatt resten av året. Med sunn fornuft og gode sparerutiner ville du tjent på det økonomisk. Sagt med andre ord: Du som er flink å spare betaler prisen for at andre er noen rotehoder.

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

PS! Akkurat det samme gjelder når det kommer til feriepenger.

Bør skattelistene være offentlige?

For et par uker siden ble skattelistene lagt frem, og tradisjonen tro dukket også debatten om offentliggjøring opp. Det er kanskje ikke så rart. Selv myndighetene har vinglet frem og tilbake i denne saken.

Først var skattelistene hemmelige, så ble de offentlige, så ble det innført restriksjoner hvor du måtte taste inn fullt navn, alder og postnummer for å få frem opplysninger. I tillegg måtte du taste inn en kode for hvert eneste søk. Skattelistene var også tilgjengelige i kun noen få uker etter offentliggjøringen. Nå er altså skattelistene atter offentlige.

Jeg har slitt med å bli enig med meg selv om jeg synes at skattelistene bør være offentlige eller ikke, men jeg har tilslutt tvilt meg frem til en konklusjon.

Hensynet til personvern
Et av argumentene mot å offentliggjøre inntekt, skatt og formue for hver enkelt er hensynet til personvernet. Kriminelle kan bruke (og har brukt) opplysningene i jakten på passende ofre. Det kan være både ”småkriminelle” som lurer på hvilket hus de skal bryte seg inn i, eller det kan dreie seg om ID-tyveri hvor personer mister kontroll over post, nettbank og betalingskort.

Et annet argument er at opplysningene føles private. ”Naboen min har ingenting med hvor mye jeg tjener. Dette er en sak mellom meg og skattemyndighetene.” Det er åpenbart at mange av søkene som bli gjort i skattelisten skyldes ren kikkerlyst.

Kikkermentalitet
Jeg har selv sjekket både kollegaer, familiemedlemmer og venner. Har jeg strengt tatt et behov for disse opplysningene? Kanskje med unntak av kollegaer hvor opplysningene kan brukes i egne lønnsforhandlinger, kan det neppe forsvares at jeg TRENGER å vite hva andre tjener.

Men nysgjerrigheten og kikkerlysten er stor. Det viste seg også i kommentarfeltet på Dragens siste gjesteinnlegg, hvor en anonym kommentator var svært giret på å få vite hvor stor inntekt Dragen har.

Jeg har forståelse for argumentene mot offentliggjøring, men jeg ser også gode argumenter for.

Å ha en velferdsstat er som å spise tapas
Tenk deg en gjeng som er på restaurant (samfunnet) og spiser 10 retters tapas (nyter velferdsgoder). På forhånd blir de enige om at alle kan spise til de er mett (de som har størst behov får flest velferdsgoder) og at de vil dele regningen slik at den som tjener mest skal betale en forholdsvis større andel enn de andre (progressiv beskatning). Hvor mye hver enkelt spiser av de ulike rettene (skole, barnehage, sykehus, veier, BSU, statssubsidierte boliglån osv.) vil selvsagt variere etter hvor sulten den enkelte er. Etter måltidet er over kommer servitøren (Sigbjørn Johnsen) med regningen. Noen av gjestene insisterer på å betale til servitøren i hemmelighet. De ønsker rett og slett ikke å fortelle sine medgjester hvor mye de har betalt for sin del av måltidet. Er det underlig om dette skaper missnøye rundt bordet?

Skatteinntektene er et fellesgode. Er det da urimelig å få vite hvor mye hver enkelt har bidratt med? Jeg synes ikke det. Så lenge det store flertallet er enig om at vi skal ha en velferdsstat er det også fornuftig at vi har muligheten til å se hvor mye hver enkelt har bidratt med til fellesskapet.

Logisk brist
Men her kommer det opp et moment som gir meg noen utfordringer. Dersom det er logisk at alle som har spist av samme måltid har rett til å få vite hvor mye hver av de andre har betalt, burde det ikke da også være en rettighet å få vite hvor mye hver enkelt har spist?

Hvis dette prinsippet skulle gjennomføres så holder det ikke å bare offentliggjøre betalt skatt. Vi måtte også få vite hvor mye velferdsgoder hver enkelt har konsumert. Hvor mye fikk naboen i trygd? Hvor mye fikk kollegaen i sykepenger, og hvor mange kroner fikk sjefen i rentefradrag? Hvor mye koster spesialundervisningen til Herr Hansens barn, og hvor store subsidier fikk Fru Pettersen på sine medisiner på blå resept?

Denne type opplysninger mener jeg at ikke bør offentliggjøres. Men jeg har altså tvilt meg fremt til at skattelistene bør være offentlig tilgjengelige, selv om jeg ser at det er en logisk brist i å publisere det ene uten å publisere det andre.

Hva mener du? Bør skattelistene var offentlige?

PS! Min skattbare inntekt var i fjor 371 000 kroner og jeg betalte 129 000 kroner i skatt. Formuen er kroner null.

PPS! På torsdag kommer statusoversikten for min økonomi forrige måned.

Skattelister på nett

Gjesteinnlegg fra Dragen. Hun har som så mange andre vært inne og sjekket skattelistene.

I går ble skattelistene for 2008 lagt ut på nett. Alle kan se hvor mye du hadde i nettoinntekt i fjor. Sjekker de riktig kilde, kan de finne ut både hvor mye du tjente i fjor, og hvor du bor. Dette kan visst være litt problematisk for dem som tjener veldig mye. Jeg er ikke i den gruppen, så jeg er ikke overvettes bekymret.

Jeg har sjekket inntekten min, og konstatert at jeg ligger midt i mellom to kjendiser på lista. At skatten jeg betalte i fjor er nok til en knapp utgave av Dagsavisen.

Det er imidlertid en ting skattelistene ikke forteller, som jeg syns er mye viktigere enn det som står i lista: hvordan jeg disponerer de midlene jeg har til rådighet. Det spiller nemlig ingen rolle hvor mye man tjener hvis man ikke klarer å forvalte inntektene sine på et fornuftig vis. Det er fullt mulig å tjene enorme summer og likevel leve fra lønning til lønning.

Jeg tjente mer i fjor enn i året før, og har planer om å tjene enda litt mer i år. Hvis det kan få noen til å føle seg bedre, må de gjerne sjekke. Det er ikke hemmelig.

Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?

Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

Status per 01. juli 2009

I forrige statusrapport skrev jeg at juni mest sannsynlig ville bli en god måned. Og jeg fikk rett. Faktisk viste det seg at juni ble min beste måned hittil i år. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

For det første fikk jeg tilbake 22 000 kroner på skatten. For det andre fikk jeg utbetaling for en ekstrajobb jeg har utført i løpet av våren. Derimot fikk jeg ingen feriepenger slik folk flest fikk. Ikke fordi jeg manglet jobb i fjor, men rett og slett fordi måten jeg er ansatt på gjør at jeg får feriepengene utbetalt hver eneste måned.

Resultatet for juni ble en økning i formuen på 44 000 kroner. Siden årsskiftet har formuen økt med hele 130 000 kroner. Dette er den største økningen jeg har opplevd på ett enkelt halvår noensinne.

Status per 01. juli var som følger:

Sum eiendeler: kr 309 000 (+ 17 % i juni, + 66 % siste halvår)
Sum gjeld: kr 388 000 (+ 0,5 % i juni, - 1,8 % siste halvår)
Sum formue: - kr 78 000 (+ 36 % i juni, + 63 % siste halvår)

En økning i formuen på 63 % siste halvår høres mye mer fantastisk ut enn det egentlig er. Kunne jeg fortsatt med slike tall ville jeg snart tatt igjen Warren Buffet. Nei, forklaringen er nok så enkel som at med slike lave tall som jeg opererer med så skal det ikke så mange tusenlapper til før det blir en del prosenter ut av det.

Ved halvårsskiftet fordelte eiendelene mine seg med kr 173 000 i kontanter, kr 110 000 i aksjer og aksjefond og kr 27 000 oppspart i OTP. Jeg har tidligere skrevet at jeg ønsker å øke aksjeandelen betydelig. Dette er en prosess som tar tid, fordi jeg er redd for å havne i en situasjon hvor bufferen min ikke er tilstrekkelig.

Siden mars måned har jeg likevel klart å øke aksjeandelen fra 27 % til 35 % av eiendelene. I kroner og ører utgjør dette en økning på 54 000 i løpet av de fire siste måneder. Aksjeandelen skal fortsatt økes, men jeg må hele tiden passe på at jeg bygger opp bufferen min parallelt.

Årsaken til det er todelt. På den ene siden liker jeg ikke å ta for mye risiko. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. På den andre siden ser jeg noen mørke skyer i horisonten. Juli ser ut til å bli en helt ok måned, trolig noe under gjennomsnittet. Inntektsmessig vil august bli en katastrofe, og september blir trolig ikke mye bedre. Jeg er derfor avhengig av å ha en solid buffer i tiden som kommer.

Penger tilbake på skatten

I går kom skattepengene mine inn på konto. Siden mars måned har jeg ventet på at 21 000 kroner skulle komme i retur fra kemneren. Og med rentene har beløpet nå vokst til 22 000 kroner.

22 000 blanke kroner som venter på å bli brukt. Nå har jeg riktignok ingen planer om å bruke opp pengene sånn helt umiddelbart. Noe vil bli brukt til å bygge videre på bufferen og noe blir brukt til langsiktig sparing.

Jeg lurer på hvordan andre som har fått tilgode på skatten disponerer sine. For det er store beløp som er deles ut i disse dager. Hele 2,3 millioner nordmenn får tilbake til sammen 25 milliarder kroner. Det kan bli mange flatskjermer og sydenturer for det beløpet.

Du får økt skatt

I morgen senker trolig Norges Bank styringsrenta enda en gang. Siden rentetoppen i fjor høst har sentralbanksjef Svein Gjedrem redusert syringsrenta med 3,75 %, og bankene har fulgt opp med tilsvarende kutt i renta på boliglån. Når renta går ned har du rett på mindre skattefradrag. Skattekortet du fikk tilsendt i desember er beregnet ut fra at snittrenta for hele 2009 skulle bli 6 prosent. Så langt har den faktiske snittrenta vært 3,9 % i følge Dine Penger.

Det betyr at om du har 2 millioner kroner i boliglån så ligger du i øyeblikket an til å få redusert renteutgiftene dine med 42 000 kroner i år i forhold til det Skatteetaten så for seg i desember. Dermed vil også skattefradraget ditt, alt annet likt, bli 11 760 kroner lavere enn beregnet.

De reduserte renteutgiftene vil nok komme godt med for mange familier. Noen vil bruke pengene til å betale ned ekstra på boliglånet. Andre vil pusse opp huset, eller ta seg en velfortjent ferietur. Alt dette kan, i gitte situasjoner, være svært fornuftig bruk av penger. Det som er viktig å huske på er at Staten vil ha en tusenlapp ekstra av deg i skatt per måned dette året – inkludert de månedene som alt er passert. Det betyr at om du endrer skattetrekket ditt først i juni så må du betale ca 1 700 kroner ekstra i skatt per måned resten av året.

Dersom Norges Bank setter ned renta som forventet i morgen, og bankene følger opp med nye reduksjoner i utlånsrenta, vil skatteskjerpelsen bli enda større for deg.

Per 1. april hadde 522 000 skatteytere bedt om nytt skattekort. Samtidig er det om lag 2,5 millioner nordmenn som har gjeld. Det er med andre ord svært mange som ligger an til lavere skattefradrag i år enn i fjor.

Så da er mitt spørsmål til deg: Har du husket å justere skattetrekket ditt?

Så lenge du ønsker å sette opp skattetrekket trenger du ikke bestille nytt skattekort. Da holder det å gi beskjed til arbeidsgiver om hvor mye mer du vil trekkes i skatt. Velger du ikke å endre skattetrekket ditt får du hele skatteskjerpelsen som baksmell til neste år. Da håper jeg for din del at du ikke har pusset opp boligen for hele rentegevinsten.

Få gratis skattetips av Hallgeir Kvadsheim

Er du en av dem som ikke har levert selvangivelsen enda? Siste frist er torsdag 30. april. Skatteekspert og forfatter av boka ”Spar skatt”, Hallgeir Kvadsheim stiller til nettmøte hos Dagbladet mandag 27. april klokken 11.

Selv om vi får en ferdig utfylt selvangivelse i posten så er det fortsatt mange av oss som kan spare mange tusen kroner på å gjøre endringer. Spørsmål til Hallgeir Kvadsheim kan sendes inn alt nå. Om du synes det er noe kjent med navnet Hallgeir Kvadsheim så har du nok helt rett. Han er den skallede økonomen i Luksusfellen på TV3.

Brevet jeg alltid har drømt om å skrive

Kroner 21 000 tilbake på skatten

I går fikk jeg et hyggelig brev fra Skatteetaten hvor de kunne informere meg om at jeg i år ligger an til å få tilbake i overkant av 21 000 kroner på skatten. Det var jo selvsagt hyggelig, men dog ingen overraskelse.

De siste årene har jeg jevnlig vært inne på nettsidene til Skatteetaten og lekt meg med funksjonen Enkel skatteberegning. Her er det bare å fylle inn opplysninger om inntekt, formue og fradrag og så får du straks svar på hvor mye du skal betale i skatt for inneværende år. Legg inn opplysninger om hvor mye du har betalt i skatt hittil og så ser du hvor mye som gjennstår resten av året.

På bakgrunn av disse opplysningene har jeg enten bedt arbeidsgiver øke skattetrekket mitt, eller jeg har fått endret skattekortet. Jobben min er slik at det kan være en del svingninger i inntektene fra år til år, og derfor er det også vanskelig å si på forhånd hva jeg vil tjene i løpet av året. For å unngå å komme på etterskudd med skatten endrer jeg alltid skattekortet i januar, og starter da med et anslag på egen inntekt i øvre sjikt av hva som er sannsynlig. Dermed betaler jeg forholdsvis mye i skatt tidlig på året, og slipper å betale en skyhøy skatteprosent mot slutten, og jeg kan føle meg trygg på at utbetalingene er til å leve av også siste del av året.

I september 2007 var jeg inne og brukte den enkle skatteberegningen til skattetaten, og kunne da se at jeg alt var ferdig med å betale skatt for det året. Bestillte straks nytt skattekort og betalte kroner null i skatt i oktober, november og desember - pluss at jeg fikk noen hundrelapper igjen året etter. Jeg synes denne tjenesten fra skatteetaten rett og slett er genial, og anbefaler den på det sterkeste til de som ikke har prøvd den enda. Etter at jeg begynte å bruke den har jeg aldri fått restskatt.

Nå finnes det helt sikkert en del situasjoner som dette programmet ikke tar hensyn til, og derfor er det nok en del personer som kan ende opp med høyere eller lavere skatt enn det programmet indikerer. Men for 95 % av oss vil jeg tro at programmet treffer meget godt. Og dermed har vi også kun oss selv å takke om vi ender opp med restskatt.

Nå kan det jo selvsagt tenkes at enkelte ønsker/trenger ekstra kapital i løpet av året og derfor spekulerer i å få restskatt. Og det er jo for så vidt greit nok det så lenge vedkommende er klar over hva han gjør, og har pengene tilgjengelig for å betale restskatten når den tid kommer.

Da er det verre å gjøre som en kollega av meg. Han tok en del ekstrajobber i fjor, uten å øke skattetrekket, og endte opp med 25 000 i baksmell. Det var tydelig at dette kom som et sjokk på ham, og i dag vekslet humøret hans mellom sinne og ren fortvilelse. Han er ikke i nærheten av å ha 25 000 kroner liggende til å betale restskatten, for pengene han tjente på ekstrajobbingen er rett og slett brukt opp på to sydenturer, ny flatskjerm og et eller annet oppussingsprosjekt.

I et øyeblikk eller to syntes jeg faktisk litt synd på ham, men det er det strengt tatt ingen grunn til. Han er en oppegående mann med høy utdannelse og burde visst bedre enn å la seg friste av øyeblikkets glede. Nå er det ingenting galt i å la seg friste dersom du bare forstår konsekvensene av det, og har både vilje og evne til å bære dem. Det har ikke min kollega.

Foto: Steve Woods sxc.hu

Pass på fra mandag

På mandag starter Skatteetaten utsendelse av selvangivelsen for 2008. Da får du en god pekepinn på om du får restskatt eller penger tilbake. For de aller fleste av oss er selvangivelsen nå ferdig utfylt, men det betyr ikke at det du får tilsendt i posten er feilfritt. Så pass på og kontroller alle tallene opp i mot årsoppgavene du har fått fra arbeidsgiver, banker, forsikringsselskaper, fondsselskaper og så videre.

I tillegg til feil i årsoppgavene så finnes det noen andre feil som rett og slett skyldes deg selv. I noen tilfeller må du selv varsle ligningskontoret om endringer for at de i det hele tatt skal kunne vite hva som er riktig skatt for deg. De vanligste områdene hvor folk trenger å gjøre endringer er i følge DineSider:

• Skatteklasse
• Sykdomsfradrag
• Reisefradrag
• Renter
• Valutalån
• Aksjer
• Bolig i utlandet
• Privat barnepass
• Lønns- og trekkoppgaver
• Gaver til veldedige organisasjoner

Det er to grunner til at det er svært viktig at du melder fra om endringer innenfor disse områdene:For det første ender du opp med å betale mer i skatt enn du trenger å gjøre dersom endringene er til din fordel. Dersom endringene ikke er til din fordel, altså at skatten din øker som følge av dem, så kan du bare glemme å prøve å lure Skatteetaten. Det er bare et spørsmål om tid før de finner ut av det, og da sitter du der med straffeskatt og tom bankkonto. Og skulle det vise seg at du faktisk klarer å lure ligningskontoret, så stjeler du samtidig penger fra meg og alle andre som betaler den skatten vi er pålagt å gjøre.

Ingen av oss ønsker å betale mer skatt enn det vi må, men det er nå en gang skattepengene som finansierer velferdstilbudet vi alle nyter godt av, og dermed er det å undra seg skatt det samme som å stjele fra fellesskapet.