BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Siste frist for BSU

Det begynner å haste om du vil ha med deg skattefradraget for sparing i BSU. Og det vil du jo selvsagt. Forutsetningen er at du er 33 år eller yngre, og at du har skattbar inntekt.

Du kan spare inntil 20 000 kroner hvert år, og dette vil gi deg et skattefradrag på 4 000 kroner (Tilsvarer 20 %). Kombinasjonen av skattefradrag og høy rente på BSU-konto gjøre dette til en ekstremt gunstig spareform.

Faktisk er det så gunstig at det kan lønne seg å låne penger. Men med mindre du har meget god kontroll, og ikke minst selvdisiplin, vil jeg ikke anbefale deg å bruke kredittkortet til å betale BSU. Har du derimot foreldre, besteforeldre eller andre nærstående som kan yte deg et kortsiktig lån bør du absolutt gjøre det.

Klarer du ikke skrape sammen 20 000 kroner uansett hvordan du snur og vrir deg, så spar det du klarer. Du får 20 % skattefradrag for hver eneste krone du setter inn på BSU før nyttår.

For å få skattefradraget for inneværende år MÅ betalingen være registrert av banken før årsskiftet. Det er ikke nok at du har lagt den inn til betaling i nettbanken. De ulike bankene har ulike frister for registrering av regninger før nyttår. Nedenfor følger en oversikt over fristene i noen av bankene:

Handelsbanken
Handelsbanken kommer (sammen med Sparebanken Vest og Sparebanken Øst) dårligst ut i denne uhøytidlige testen av betalingsfrister. Her må betalingene være registrert i nettbanken innen kl. 11.30 den 31.12 for at du skal være sikker på å få betalingen godkjent for 2009.

Sparebanken Vest
Betalinger som skal bokføres hos betaler og oversendes betalingsmottaker i 2009, må være registrert i nettbanken eller telefonbanken FØR kl 11.30 torsdag den 31.12.2009. Dette gjelder også overføringer mellom egne konti, som f.eks sparing til BSU.

Sparebanken Øst
Alle betalinger som skal betales i 2009 må registreres i nettbank og telebank innen 31.12.2009 kl. 11.30

Skandiabanken
Frist for vanlig regningsbetaling er kl. 12.15 nyttårsaften. For overføring til BSU-konto fra en av dine egne konti (i Skandiabanken) er fristen kl. 21.30. Om du har tenkt å flytte BSU-kontoen din fra annen bank til Skandiabanken, anbefaler de på sine nettsider, at du først betaler inn årets sparebeløp i ”gammel” bank før du ber om at kontoen flyttes.

Jeg vil tro at det sammen skulle gjelde også om du skulle ønske å flytte BSU-konto mellom andre banker.

DnBNor
Betalinger innenlands som ønskes postert på mottakers konto i 2009, må være registrert i nettbanken innen kl. 12.00 torsdag 31. desember og ha dato samme dag. For BSU er fristen kl. 20.

Fokus Bank
Siste nettbankbelastning før nyttår skjer kl. 12.00 den 31. desember.

Nordea
Nordea er testens vinner. Betalingsfristen for ordinære regninger er kl. 13 nyttårsaften. For overføring til egen BSU kan du drøye helt til kl 22.

Sjekk med egen bank
Som du ser så har de ulike bankene ulike frister. Er du kunde i en annen bank bør du derfor sjekke hvilken frist som gjelder for deg.

Vil du betale inn ekstra på bil- eller boliglån før nyttår kan det tenkes at du alt er for sent ute. Fristen for slike betalinger i Skandiabanken var i går. Betalinger etter dette registreres først i 2010.

Foto: Chris Johnson, sxc.hu

Da vil jeg ønske alle lesere av Veien til Rikdom et riktig god nytt spareår.

Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?

Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

Så enkelt å bli rik

Mange velger å være en struts når det kommer til økonomi. De stikker hodet i sanden og nekter og forholde seg til virkeligheten. Det kan være mange årsaker til det. Noen gjør det fordi de synes økonomi er vanskelig. Og det er trist, for økonomi er overhode ikke vanskelig. Joda, det er fullt mulig å lage lange og grisete regnestykker som oss dødelige ikke forstår mye av. Men helt ordinær dagligdags økonomi, som vi alle er avhengig av, er ikke vanskelig.

I sin aller enkleste form består vår privatøkonomi av følgende regnestykke:

Velstand = Inntekter – Kostnader

Din velstand, eller rikdom om du vil, er avhengig av inntekten din og hvilke kostnader du pådrar deg. Og til en viss grad kan du selv velge hvilke tall som skal inn i regnestykket. Hvis du sparer smart oppnår du etterhvert ønsket velstand. Det jeg egentlig sier er at noen har valgt å bli rik, mens andre har valgt å ikke bli det.

Nå er det helt sikkert noen av dere som rister på hodet og synes jeg er en tulling som kan si at rikdom er noe hvem som helst kan velge. ”Da hadde jo selvsagt alle valgt det da. Nei, Pengemannen, det er nok ikke så enkelt”.

Jeg påstår ikke at å bli rik er et valg du tar og så over natten har ønsket ditt gått i oppfyllelse. I de aller fleste tilfeller så tar det tid. Men dess bedre tid du har, dess lettere er det å bli rik. Det vil alltid være noen som drømmer om lett-tjente penger, og noen få klarer faktisk også å tjene penger raskt. Men det er unntakene. Velger du derimot å bygge velstanden din stein for stein kan du være ganske trygg på at du også når målet ditt.

Forutsetningen som ligger til grunn er at du er enig i formelen over som sier at velstanden din er differansen mellom inntektene og kostnadene dine. Og da snakker jeg ikke bare om årets inntekter og kostnader, men alle inntekter og kostnader du har gjennom hele livet.

Da ser du også at det er to måter du kan øke velstanden din på. Du kan enten øke inntektene dine, eller du kan redusere kostnadene dine. Mange av innleggene jeg har skrevet tidligere har fokusert på å redusere kostnadene. Og inn til et visst punkt er det den meste effektive måten å øke velstanden din på. Må du ha den kaffen? Kan du klarer deg med den sofaen ett år til?

De aller fleste av oss kan med enkle grep redusere levekostnadene våre i dag, og derigjennom få muligheten til enda større velstand i morgen.

Å få kostnadene helt ned i null er verken mulig eller ønskelig. Vi må alle ha tak over hode og mat på bordet. I tillegg skal vi også kjenne på følelsen av å leve, ikke bare overleve. Utfordringen for mange av oss er at vi i perioder lever over evne. Vi lever rett og slett så godt at det går ut over vår langsiktige velstand. For å stjele et uttrykk fra miljøbevegelsen; mange har en livsstil som ikke er bærekraftig. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Jeg tenker mer på kredittkortene som går varm.

Dersom du må leve på kreditt, så er kostnadene dine større enn inntektene dine. Det betyr at regnestykke over er negativt, og dermed blir også velstanden din negativ. Jeg kaller det kunstig velstand, og du har sikkert sett det i ditt eget nabolag. Folk som på død og liv skal ha det siste av tekniske duppeditter, nyeste bilmodell, klær kastes etter to gangers bruk og de er avhengig av minst tre sydenturer i året.

Ikke noe galt i verken duppeditter eller sydenturer. Problemet for mange er at dette er en kunstig velstand (finansiert ved kreditt) framfor reell velstand (finansiert ved at inntekten er større enn kostnaden).

Nå er det mange som aldri har hatt kredittkort eller på annen måte levd over evne, som likvel ikke opplever rikdom. Da har de mest sannsynlig latt seg lure av leve-etter-evne-bløffen.

Den andre delen av regestykket består av inntekten din. Kan du gjøre noen som øker inntekten din, så øker du også din egen velstand. Ikke alle har mulighet til det på kort sikt, men på lengre sikt kan alle som ønsker det øke inntekten sin.

Enkelt sagt finnes det to typer inntekter. Aktiv og passiv. Aktiv inntekt er penger du må jobbe for, og for de fleste vil det si lønn fra en arbeidsgiver. Passiv inntekt er penger som du ikke direkte jobber for å få. Det er ikke du som jobber for pengene, men pengene som jobber for deg. Eksempel på det er renteinntekter fra bankinnskudd, eller om du eier aksjer i en bedrift som betaler ut utbytte (utbytte er en andel av bedriftens overskudd som blir utbetalt til eierne). Har du en leilighet som du leier ut er det også et eksempel på passiv inntekt.

Passiv inntekt kommer altså ikke helt av seg selv. Du må først ha noen penger som du enten setter i banken, kjøper aksjer eller eiendom for, eller kjøper andre eiendeler som i neste omgang gir inntekt. Er du riktig smart bruker du den passive inntekten til å kjøpe enda flere eiendeler som gir ytterligere passiv inntekt.

Døgnet har bare 24 timer og lager dermed en naturlig begrensing i hvor stor aktiv inntekt du kan ha. Passiv inntekt derimot. Det eneste som setter begrensningen i hvor mye passiv inntekt du kan ha er hvor mange kronestykker du klarer å sette i arbeid.

Og hvor mange kroner du klarer å sette i arbeid er avhengig av hvor lave kostnader du klarer å holde i forhold til inntekten din (både den aktive og den passive inntekten). Ser du sammenhengen? (Hvis du ikke ser den, så er det mest sannsynlig bare meg som ikke er flink nok til å forklare.)

Har du et ønske om økt velstand på sikt handler det ganske enkelt om å finne måter hvor du kan øke inntektene dine, eller redusere kostnadene dine. Fortrinnsvis begge deler. Så enkelt…og likevel så vanskelig.


Foto: Marco Michelini, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Sparesmart.no

Jeg har grublet og tenkt en del i det siste på hvilken bankforbindelse jeg bør holde meg til. I innlegget ”Bør jeg bytte bank?” konkluderte jeg med at jeg ville forbli kunde i Skandiabanken og heller flytte en større andel av pengene mine over til rentefondet Skagen Høyrente. Begrunnelsen min var at Skandiabanken slett ikke har de beste rentebetingelsene lenger, mens Skagen Høyrente derimot er konkurransedyktig med de beste innskuddsrentene.

I skrivende stund er effektiv rente i Skagen Høyrente på 2,23 %. Effektiv rente i et rentefond er den avkastningen fondet vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg. Den effektive renten er dermed ingen garanti for hva den faktiske avkastningen kommer til å bli. Den kan bli høyere eller lavere enn det den effektive renten uttrykker i dag.

I Sparesmart.no er renten i øyeblikket 3,35 % (ned fra 3,60 % i juni). Renten er med andre ord over én prosentpoeng høyere enn effektiv rente i Skagen Høyrente. Sparesmart.no kan selvsagt heller ikke garantere at denne rentesatsen blir stående. Den vil opplagt endre seg i takt med resten av rentemarkedet. Det Sparesmart.no derimot gjør er å garantere at de alltid vil være blant de fem beste på innskuddsrente i oversikten til finansportalen.no

Jeg har derfor opprettet konto hos Sparesmart.no. Om du bruker BankID fra før så er det gjort på noen øyeblikk å opprette ny konto, men av en eller annen grunn tar det opp til to virkedager før du kan ta kontoen i bruk. Ventetiden er over for min del, og jeg har nettopp overført de første kronene til min sparesmartkonto. Jeg har ikke tenkt å bytte til sparesmart.no helt, men en del av bufferen min kommer til å bli plassert i denne banken.

Er det noen grunn til å tro at Sparesmart.no kommer til å fortsette å ha de beste innskuddsrentene? Ja faktisk, det tror jeg. Den er en helt ny aktør på markedet, etablert så sent som 15.mai 2009, og er fullstendig avhengig av å opparbeide seg et godt rykte. Det finnes om lag 130 banker i Norge, med stort og smått. Om Sparesmart.no skal han noen mulighet til å opparbeide seg en markedsandel er de rett og slett nødt til å være best.

Tilbyr de noe middelmådig vil ingen gidde å bli kunde og dermed vil veien til skifteretten bli kort. DnBNor derimot er så stor og vel etablert at de trygt kan levere produkter som ligger langt under middelmådighet, noe de også gjør, og fortsatt oppleve at kundene er lojale. Norske bankkunder er alt for sløve (meg selv inkludert).

Nettbanken til Sparesmart.no er veldig enkel. Her finnes ingen fancy grafikk eller finurlige tekniske løsninger. Alt er laget så enkelt som mulig, og det er tydelig at de anstrenger seg for å holde kostnadene lave. De tilbyr heller ingen andre produkter en Sparesmartkonto. Ingen boliglån, ingen billån, ingen kredittkort. Keep it Simple, Stupid.

Bør jeg bytte bank?

Nå har jeg vært kunde i Skandiabanken i en god del år. Og det har vært et kundeforhold jeg har vært svært godt fornøyd med. Men nå er jeg ikke sikker på om jeg er like fornøyd lenger.

Den gang jeg ble kunde var Skandiabanken alltid blant de beste på rentebetingelsene – både innskudd og utlån. Slik er det ikke lenger. I en lang periode nå så har Skandiabanken havnet godt nede på lista over beste rentebetingelser. De har riktig nok krøpet litt oppover på lista over boliglån etter de siste renteendringene fra Norges Bank.

Men jeg har ikke lån på hverken bil eller bolig, og dermed så er det innskuddsrenta som er mest interessant for meg. Og fra 1. juli er den kun 0,85 %. Dette i motsetning til Sparesmart.no som tilbyr en rente på 3,60 % og yA Bank som ligger på 3,3 %.

Jeg kan altså få 2,75 % bedre innskuddsrente ved å bytte til Sparesmart.no. Bør jeg bytte bank?

I utgangspunktet ser det slik ut. Ved å ha gjennomsnittlig kr 20 000,- på lønnskonto vil jeg få en rentegevinst på kr 550,- per år ved å bytte bank. Og det er jo absolutt penger å ta med seg. Nå har jeg ikke finregnet på hvor stort beløp jeg i gjennomsnitt har stående på lønnskonto, men jeg vil tro at det kan ligge rundt det beløpet. Dette er penger som Sparesmart.no er villig til å gi meg, men som Skandiabanken ikke vil gi meg.

Penger jeg ikke har hatt behov for i den nærmeste fremtid har jeg satt inn på rentefond i Skagen Høyrente. Her plasserer jeg penger som jeg regner med å trenge mellom én og 12 måneder frem i tid.

Hittil i år har Skagen Høyrente gitt en avkastning på 2,18 %, og siste året har avkastningen vært 6,02 %. Et rentefond gir altså en avkastning (rente) som er fullt på høyde med de beste innskuddsrentene hos bankene.

Så i stedet for å bytte bank bør jeg kanskje heller redusere gjennomsnittlig innskudd i Skandiabanken, og øke innskuddet i Skagen Høyrente tilsvarende?

Fordelen ved det er at jeg slipper å bytte bank. Dermed så unngår jeg ”stresset” med nye kort og koder, og jeg slipper å varsle arbeidsgiver og andre om nytt kontonummer.

Ulempen er at jeg vil få litt trangere likviditet. Pengesummen tilgjengelig for forbruk vil til enhver tid være noe lavere enn jeg har vent meg til. Og det kan jo kanskje bidra til å bremse ned noe av det unødvendige forbruket? Jeg må også bli mye flinkere til å planlegge pengebruken slik at jeg hele tiden kan overføre riktig beløp fra Skagen Høyrente og tilbake til brukskonto etter hvert som behovet for penger oppstår.

”Å bli flinkere til å planlegge pengebruken” kan vel neppe regnes som en ulempe? Og det samme må vel også sies om nedbremsing av unødvendig forbruk. Det kan altså se ut som om ulempene ved denne strategien egentlig ikke er noen ulemper – tvert i mot.

Konklusjonen min blir derfor at jeg inntil videre blir værende som kunde i Skandiabanken, men at jeg reduserer innskuddet mitt og øker tilsvarende i Skagen Høyrente.

Foto: Gravity X9, sxc.hu