Så enkelt å bli rik

Mange velger å være en struts når det kommer til økonomi. De stikker hodet i sanden og nekter og forholde seg til virkeligheten. Det kan være mange årsaker til det. Noen gjør det fordi de synes økonomi er vanskelig. Og det er trist, for økonomi er overhode ikke vanskelig. Joda, det er fullt mulig å lage lange og grisete regnestykker som oss dødelige ikke forstår mye av. Men helt ordinær dagligdags økonomi, som vi alle er avhengig av, er ikke vanskelig.

I sin aller enkleste form består vår privatøkonomi av følgende regnestykke:

Velstand = Inntekter – Kostnader

Din velstand, eller rikdom om du vil, er avhengig av inntekten din og hvilke kostnader du pådrar deg. Og til en viss grad kan du selv velge hvilke tall som skal inn i regnestykket. Hvis du sparer smart oppnår du etterhvert ønsket velstand. Det jeg egentlig sier er at noen har valgt å bli rik, mens andre har valgt å ikke bli det.

Nå er det helt sikkert noen av dere som rister på hodet og synes jeg er en tulling som kan si at rikdom er noe hvem som helst kan velge. ”Da hadde jo selvsagt alle valgt det da. Nei, Pengemannen, det er nok ikke så enkelt”.

Jeg påstår ikke at å bli rik er et valg du tar og så over natten har ønsket ditt gått i oppfyllelse. I de aller fleste tilfeller så tar det tid. Men dess bedre tid du har, dess lettere er det å bli rik. Det vil alltid være noen som drømmer om lett-tjente penger, og noen få klarer faktisk også å tjene penger raskt. Men det er unntakene. Velger du derimot å bygge velstanden din stein for stein kan du være ganske trygg på at du også når målet ditt.

Forutsetningen som ligger til grunn er at du er enig i formelen over som sier at velstanden din er differansen mellom inntektene og kostnadene dine. Og da snakker jeg ikke bare om årets inntekter og kostnader, men alle inntekter og kostnader du har gjennom hele livet.

Da ser du også at det er to måter du kan øke velstanden din på. Du kan enten øke inntektene dine, eller du kan redusere kostnadene dine. Mange av innleggene jeg har skrevet tidligere har fokusert på å redusere kostnadene. Og inn til et visst punkt er det den meste effektive måten å øke velstanden din på. Må du ha den kaffen? Kan du klarer deg med den sofaen ett år til?

De aller fleste av oss kan med enkle grep redusere levekostnadene våre i dag, og derigjennom få muligheten til enda større velstand i morgen.

Å få kostnadene helt ned i null er verken mulig eller ønskelig. Vi må alle ha tak over hode og mat på bordet. I tillegg skal vi også kjenne på følelsen av å leve, ikke bare overleve. Utfordringen for mange av oss er at vi i perioder lever over evne. Vi lever rett og slett så godt at det går ut over vår langsiktige velstand. For å stjele et uttrykk fra miljøbevegelsen; mange har en livsstil som ikke er bærekraftig. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Jeg tenker mer på kredittkortene som går varm.

Dersom du må leve på kreditt, så er kostnadene dine større enn inntektene dine. Det betyr at regnestykke over er negativt, og dermed blir også velstanden din negativ. Jeg kaller det kunstig velstand, og du har sikkert sett det i ditt eget nabolag. Folk som på død og liv skal ha det siste av tekniske duppeditter, nyeste bilmodell, klær kastes etter to gangers bruk og de er avhengig av minst tre sydenturer i året.

Ikke noe galt i verken duppeditter eller sydenturer. Problemet for mange er at dette er en kunstig velstand (finansiert ved kreditt) framfor reell velstand (finansiert ved at inntekten er større enn kostnaden).

Nå er det mange som aldri har hatt kredittkort eller på annen måte levd over evne, som likvel ikke opplever rikdom. Da har de mest sannsynlig latt seg lure av leve-etter-evne-bløffen.

Den andre delen av regestykket består av inntekten din. Kan du gjøre noen som øker inntekten din, så øker du også din egen velstand. Ikke alle har mulighet til det på kort sikt, men på lengre sikt kan alle som ønsker det øke inntekten sin.

Enkelt sagt finnes det to typer inntekter. Aktiv og passiv. Aktiv inntekt er penger du må jobbe for, og for de fleste vil det si lønn fra en arbeidsgiver. Passiv inntekt er penger som du ikke direkte jobber for å få. Det er ikke du som jobber for pengene, men pengene som jobber for deg. Eksempel på det er renteinntekter fra bankinnskudd, eller om du eier aksjer i en bedrift som betaler ut utbytte (utbytte er en andel av bedriftens overskudd som blir utbetalt til eierne). Har du en leilighet som du leier ut er det også et eksempel på passiv inntekt.

Passiv inntekt kommer altså ikke helt av seg selv. Du må først ha noen penger som du enten setter i banken, kjøper aksjer eller eiendom for, eller kjøper andre eiendeler som i neste omgang gir inntekt. Er du riktig smart bruker du den passive inntekten til å kjøpe enda flere eiendeler som gir ytterligere passiv inntekt.

Døgnet har bare 24 timer og lager dermed en naturlig begrensing i hvor stor aktiv inntekt du kan ha. Passiv inntekt derimot. Det eneste som setter begrensningen i hvor mye passiv inntekt du kan ha er hvor mange kronestykker du klarer å sette i arbeid.

Og hvor mange kroner du klarer å sette i arbeid er avhengig av hvor lave kostnader du klarer å holde i forhold til inntekten din (både den aktive og den passive inntekten). Ser du sammenhengen? (Hvis du ikke ser den, så er det mest sannsynlig bare meg som ikke er flink nok til å forklare.)

Har du et ønske om økt velstand på sikt handler det ganske enkelt om å finne måter hvor du kan øke inntektene dine, eller redusere kostnadene dine. Fortrinnsvis begge deler. Så enkelt…og likevel så vanskelig.


Foto: Marco Michelini, sxc.hu

18 tegn på at du har dyskalkuli

Var du en av dem som hatet matematikk på skolen? Forstod du aldri hva læreren snakket om? Satt du igjen med følelsen av å være dum og teit som ikke fikk til det alle andre klarte? Kanskje er forklaringen at du har dyskalkuli. Enkelt sagt vil det si å ha dysleksi med tall.

Spesialpedagog Renee M. Newman har laget en liste med kjennetegn på at du har dyskalkuli. Nedenfor ser du de 18 symptomene som tyder på at du har dyskalkuli:

1. Du har inkonsekvent bruk av metoder for å beregne addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
   
2. Du er lite flink med penger og kreditt. Kontoer, kredittkort, fordelskort, bonuskort og lignende er uorganiserte og uoversiktlige. Overtrekt konto er ikke uvanlig.
   
3. Du har problemer med å forstå summen av mange små beløp. Forståelsen av rentesrente er svak eller fraværende. Greier ikke å skjønne begreper som renter, gjeld, annuitet og andre uttrykk fra finansverden.
   
4. Du har svak forestillingsevne for matematiske problemer. Redsel for penger og betalingstransaksjoner er ikke uvanlig. Greier ikke å regne ut hvor mye vekslepenger du skal ha igjen på et gitt beløp når du handler.
   
5. Du har ofte en kortsiktig økonomisk tenkning, fremfor en langsiktig. Greier ikke å planlegge økonomien og sette opp budsjett. Har ingen helhetsbilde over økonomien. Tilbøyelighet til å misligholde regninger og kreditt, og lite flink til å avgjøre hva som er lønnsomt eller fornuftig i forhold til kjøp og salg.
   
6. Når du leser, skriver og memorerer tall er disse feilene vanlig: legger sammen tall feil, erstatter eller endrer tall, overfører tall feil, utelater tall, bytter tall. Er sjelden klar over feilene selv, da du rett og slett ikke ser dem. Samme type feil med bokstaver er sjeldne.
   
7. Dårlig hukommelse for matematikk og tall. Greier ikke skjønne og huske matematiske konsepter, regler, formler, og rekkefølge av operasjoner, inkludert grunnleggende addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
   
8. Dårlig langtidshukommelse, lagring og bruk av matematiske konsepter. Du kan lære å utføre en matematisk utregning én dag og ha glemt det den neste!
   
9. Kan ha problemer med å skjønne musikalske konsepter, hvordan musikk er bygd opp. Vanskeligheter med å lære noter.
   
10. Du er dårlig til å forestille deg mekaniske prosesser. Ser ikke helhetsbildet. Liten evne til å visualisere den geografiske plassering av land, byer, hav, gater osv.
    
11. Dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut i virkeligheten, tekniske tegninger av bygninger etc. Du har veldig dårlig stedssans. Kan oppleve angst/stress når du blir tvunget til å finne frem under tidspress. Som for eksempel når du er sent ute til et møte på ukjent sted.
    
12. Du har dårlig retningssans. Nord, sør, øst, og vest gir liten mening. Vansker med å skille venstre fra høyre. Husker ikke breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal etc.
    
13. Vanskeligheter med å holde følge med resultatene i sport og spill. Mister oversikten over hvem sin tur det er i for eksempel kortspill og brettspill. Begrenset strategisk planlegging i spill som sjakk.
    
14. Normal eller rask språklig utvikling. Både verbalt og skriftlig. Poetisk anlagt, god hukommelse for det skrevne ord. Flink med vitenskap (inntil et nivå hvor det behøves matematiske kunnskaper) og kreativ kunst.
    
15. Problemer med tidsskjemaer, kan ikke huske tabeller, ruter eller rekkefølgen av tidligere eller fremtidige hendelser. Kan ikke passe tiden, er kronisk for sen. Kan ikke huske rekkefølgen av historiske hendelser, fakta og årstall/ datoer. Historiske tidslinjer er vage.
    
16. Forveksling av navn. Dårlig hukommelse for navn/ansikt. Bytter om navn med samme forbokstav.
    
17. Tendens til å personliggjøre statistikk, odds og muligheter grunnet manglende forståelse for store tall relative for en situasjon.
18. Tendens til å drastisk undervurdere frekvensen av tilfeldigheter. Tendens til å tilskrive stor viktighet til sammentreff av forskjellig art, men tildeler for liten betydning for helt avgjørende, men mindre prangende statistiske bevis.

Svært mange vil kjenne seg igjen i en del av punktene. Noen vil kjenne seg igjen i alle. Dyskalkuli er heller ingen eksakt vitenskap. Det er en glidende overgang fra dem som er helt uten symptomer til dem som har store vansker med matematikk.

Listen fant jeg først på dyskalkuli.net – en side om å leve med matematikkvansker. Originalkilden til listen er Renee M Newman, og hele hennes forskningsrapport på 118 sider kan du finne på hennes egen side; The Dyscalculia Syndrome

I en rapport fra Kunnskapsdepartementet anslås det at ca 10 % av alle elever i grunnskolen har dyskalkuli, ca 10 % har dysleksi og ca 5 % har begge deler. Det er med andre ord omtrent like mange ”dyskalkulikere” som det er dyslektikere i samfunnet. Dyskalkulikere har derimot ikke klart å få samme oppmerksomhet og hjelp som dyslektikere.

Solskygge har lagt ut sin historie om hvordan det har vært å leve med matematikkvansker og hvordan hun tilslutt ble testet og fikk en diagnose. Kjenner du deg igjen i mange av punktene kan det godt tenkes at du har dyskalkuli. I så fall bør du la deg teste du også sånn at du kan få den hjelpen som er nødvendig. Uansett hva som er ditt mål her i livet trenger du å beherske et minimum av matematikk i hverdagslivet.

Foto: Miguel Ugalde, sxc.hu