Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?

Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

Sparesmart.no

Jeg har grublet og tenkt en del i det siste på hvilken bankforbindelse jeg bør holde meg til. I innlegget ”Bør jeg bytte bank?” konkluderte jeg med at jeg ville forbli kunde i Skandiabanken og heller flytte en større andel av pengene mine over til rentefondet Skagen Høyrente. Begrunnelsen min var at Skandiabanken slett ikke har de beste rentebetingelsene lenger, mens Skagen Høyrente derimot er konkurransedyktig med de beste innskuddsrentene.

I skrivende stund er effektiv rente i Skagen Høyrente på 2,23 %. Effektiv rente i et rentefond er den avkastningen fondet vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg. Den effektive renten er dermed ingen garanti for hva den faktiske avkastningen kommer til å bli. Den kan bli høyere eller lavere enn det den effektive renten uttrykker i dag.

I Sparesmart.no er renten i øyeblikket 3,35 % (ned fra 3,60 % i juni). Renten er med andre ord over én prosentpoeng høyere enn effektiv rente i Skagen Høyrente. Sparesmart.no kan selvsagt heller ikke garantere at denne rentesatsen blir stående. Den vil opplagt endre seg i takt med resten av rentemarkedet. Det Sparesmart.no derimot gjør er å garantere at de alltid vil være blant de fem beste på innskuddsrente i oversikten til finansportalen.no

Jeg har derfor opprettet konto hos Sparesmart.no. Om du bruker BankID fra før så er det gjort på noen øyeblikk å opprette ny konto, men av en eller annen grunn tar det opp til to virkedager før du kan ta kontoen i bruk. Ventetiden er over for min del, og jeg har nettopp overført de første kronene til min sparesmartkonto. Jeg har ikke tenkt å bytte til sparesmart.no helt, men en del av bufferen min kommer til å bli plassert i denne banken.

Er det noen grunn til å tro at Sparesmart.no kommer til å fortsette å ha de beste innskuddsrentene? Ja faktisk, det tror jeg. Den er en helt ny aktør på markedet, etablert så sent som 15.mai 2009, og er fullstendig avhengig av å opparbeide seg et godt rykte. Det finnes om lag 130 banker i Norge, med stort og smått. Om Sparesmart.no skal han noen mulighet til å opparbeide seg en markedsandel er de rett og slett nødt til å være best.

Tilbyr de noe middelmådig vil ingen gidde å bli kunde og dermed vil veien til skifteretten bli kort. DnBNor derimot er så stor og vel etablert at de trygt kan levere produkter som ligger langt under middelmådighet, noe de også gjør, og fortsatt oppleve at kundene er lojale. Norske bankkunder er alt for sløve (meg selv inkludert).

Nettbanken til Sparesmart.no er veldig enkel. Her finnes ingen fancy grafikk eller finurlige tekniske løsninger. Alt er laget så enkelt som mulig, og det er tydelig at de anstrenger seg for å holde kostnadene lave. De tilbyr heller ingen andre produkter en Sparesmartkonto. Ingen boliglån, ingen billån, ingen kredittkort. Keep it Simple, Stupid.

Bør jeg bytte bank?

Nå har jeg vært kunde i Skandiabanken i en god del år. Og det har vært et kundeforhold jeg har vært svært godt fornøyd med. Men nå er jeg ikke sikker på om jeg er like fornøyd lenger.

Den gang jeg ble kunde var Skandiabanken alltid blant de beste på rentebetingelsene – både innskudd og utlån. Slik er det ikke lenger. I en lang periode nå så har Skandiabanken havnet godt nede på lista over beste rentebetingelser. De har riktig nok krøpet litt oppover på lista over boliglån etter de siste renteendringene fra Norges Bank.

Men jeg har ikke lån på hverken bil eller bolig, og dermed så er det innskuddsrenta som er mest interessant for meg. Og fra 1. juli er den kun 0,85 %. Dette i motsetning til Sparesmart.no som tilbyr en rente på 3,60 % og yA Bank som ligger på 3,3 %.

Jeg kan altså få 2,75 % bedre innskuddsrente ved å bytte til Sparesmart.no. Bør jeg bytte bank?

I utgangspunktet ser det slik ut. Ved å ha gjennomsnittlig kr 20 000,- på lønnskonto vil jeg få en rentegevinst på kr 550,- per år ved å bytte bank. Og det er jo absolutt penger å ta med seg. Nå har jeg ikke finregnet på hvor stort beløp jeg i gjennomsnitt har stående på lønnskonto, men jeg vil tro at det kan ligge rundt det beløpet. Dette er penger som Sparesmart.no er villig til å gi meg, men som Skandiabanken ikke vil gi meg.

Penger jeg ikke har hatt behov for i den nærmeste fremtid har jeg satt inn på rentefond i Skagen Høyrente. Her plasserer jeg penger som jeg regner med å trenge mellom én og 12 måneder frem i tid.

Hittil i år har Skagen Høyrente gitt en avkastning på 2,18 %, og siste året har avkastningen vært 6,02 %. Et rentefond gir altså en avkastning (rente) som er fullt på høyde med de beste innskuddsrentene hos bankene.

Så i stedet for å bytte bank bør jeg kanskje heller redusere gjennomsnittlig innskudd i Skandiabanken, og øke innskuddet i Skagen Høyrente tilsvarende?

Fordelen ved det er at jeg slipper å bytte bank. Dermed så unngår jeg ”stresset” med nye kort og koder, og jeg slipper å varsle arbeidsgiver og andre om nytt kontonummer.

Ulempen er at jeg vil få litt trangere likviditet. Pengesummen tilgjengelig for forbruk vil til enhver tid være noe lavere enn jeg har vent meg til. Og det kan jo kanskje bidra til å bremse ned noe av det unødvendige forbruket? Jeg må også bli mye flinkere til å planlegge pengebruken slik at jeg hele tiden kan overføre riktig beløp fra Skagen Høyrente og tilbake til brukskonto etter hvert som behovet for penger oppstår.

”Å bli flinkere til å planlegge pengebruken” kan vel neppe regnes som en ulempe? Og det samme må vel også sies om nedbremsing av unødvendig forbruk. Det kan altså se ut som om ulempene ved denne strategien egentlig ikke er noen ulemper – tvert i mot.

Konklusjonen min blir derfor at jeg inntil videre blir værende som kunde i Skandiabanken, men at jeg reduserer innskuddet mitt og øker tilsvarende i Skagen Høyrente.

Foto: Gravity X9, sxc.hu