Status for min økonomi per 1. november

Etter tre måneder med nedgang i formuen kom det en etterlengtet oppgang i oktober måned. Formuen min økte med 6 000 kroner, hvilket er en god del mindre enn planlagt. Jeg sløser fortsatt for mye med penger.

Den siste måneden har det foregått mye både på jobben og i privatlivet som har krevd tid og krefter (og penger). Dermed har det blitt lite tid igjen til å lese, skrive og filosofere over økonomi, og resultatet er at pengene ser ut til å få egne ben å gå på.

Binde meg til masten
Jeg tror at noen av det viktigste jeg kan gjøre for å bedre økonomien min er å sette av mer tid til akkurat slike aktiviteter; lese, skrive og filosofere over både min egen og andres privatøkonomi. Når jeg leser om andres fiaskoer så tenker jeg ”den fellen der skal hvert fall ikke jeg gå i!”, og når jeg leser om andres suksess så tenker jeg ”så genialt! Det der skal jeg også lære meg/prøve å gjøre”. Begge deler gir meg inspirasjon til å styre mine egne penger på en mer fornuftig måte.

Og jeg merker at jeg har vært alt for lite inne på forumet pengevett.com den siste tiden. Akkurat nå er det 147 diskusjonstråder med nye innlegg jeg ikke har fått tid til å lese, og langt mindre kommentere.

Å skrive om økonomi hjelper meg å omsette inspirasjonen i praktiske handlinger. Jeg er jo tvunget (selvpålagt sådan) til å rapportere om mine egne økonomiske suksesser og fiaskoer hver eneste måned i statusrapportene. Slik prøver jeg å binde meg selv til masten.

Og den siste tiden har altså min mentale innsats vært rettet inn mot andre ting enn økonomi, med den konsekvens at hjernen min overhode ikke har følt seg bundet til noen mast. Dette er ren psykologi, men så er jo også penger i stor grad et psykologisk fenomen.

Status
Status for min privatøkonomi per 1. november var som følger:

Sum eiendeler: kr 296 000,- (+ 2,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000,- (+ 0,5 %)
Sum formue: - kr 90 000,- (+ 6,2 %)

Siden nyttår har formuen økt med litt over 118 000 kroner, eller omtrent 12 000 kroner per måned. Det er ikke så aller verst, men jeg tror likevel jeg kan vinke farvel til målet mitt om en økning på 170 000 kroner for året sett under ett. Hver av årets to siste måneder må føre til en økning i formuen min på 26 000 kroner om jeg skal nå målet, og når snittet hittil ligger under det halve av dette så er dette ikke lenger realistisk. Særlig ikke når vi tar i betraktning at det er to dyre måneder som ligger foran oss; julegavene vil gjøre et innhugg på bankkontoen i november og selve julefeiringen vil kreve sitt i desember.

Nytt mål?
Bør jeg sette meg et nytt mål for hva formuen skal øke med i 2009 all den tid jeg erkjenner at eksisterende mål ikke lar seg innfri? Kanskje burde jeg det. Men vil ikke det bare være en måte å lure meg selv?

La oss si at jeg setter et nytt mål om å øke formuen med 120 000 kroner totalt for 2009. Da mangler jeg kun 2 000 kroner for å nå målet. I januar kan jeg høylytt proklamere at jeg har vært flink og levert et resultat som overgår målsetningen, alle har glemt den opprinnelige målsetningen jeg satte meg, og jeg får muligheten til å sole meg i glansen av min egen dyktighet.

Jeg tror ikke det vil sette meg i bedre stand til å nå nye mål for 2010 (som snart skal settes). Kanskje tvert i mot. Da blir det jo ikke så viktig å nå målet da – jeg kan jo bare sette meg et nytt om det ikke funker.

Nei, jeg holder fast på målsetningen om å øke formuen med 170 000 kroner i inneværende år, og så håper jeg at min egen frykt for ydmykelsen ved å rapportere fiasko ved årsskiftet vil binde meg fastere til masten enn noen gang.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Foto: Kriss Szkurlatowski, sxc.hu

Skattelister på nett

Gjesteinnlegg fra Dragen. Hun har som så mange andre vært inne og sjekket skattelistene.

I går ble skattelistene for 2008 lagt ut på nett. Alle kan se hvor mye du hadde i nettoinntekt i fjor. Sjekker de riktig kilde, kan de finne ut både hvor mye du tjente i fjor, og hvor du bor. Dette kan visst være litt problematisk for dem som tjener veldig mye. Jeg er ikke i den gruppen, så jeg er ikke overvettes bekymret.

Jeg har sjekket inntekten min, og konstatert at jeg ligger midt i mellom to kjendiser på lista. At skatten jeg betalte i fjor er nok til en knapp utgave av Dagsavisen.

Det er imidlertid en ting skattelistene ikke forteller, som jeg syns er mye viktigere enn det som står i lista: hvordan jeg disponerer de midlene jeg har til rådighet. Det spiller nemlig ingen rolle hvor mye man tjener hvis man ikke klarer å forvalte inntektene sine på et fornuftig vis. Det er fullt mulig å tjene enorme summer og likevel leve fra lønning til lønning.

Jeg tjente mer i fjor enn i året før, og har planer om å tjene enda litt mer i år. Hvis det kan få noen til å føle seg bedre, må de gjerne sjekke. Det er ikke hemmelig.

Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:

• Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.


• Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.


• Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.


• Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.


• Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.


• Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

• Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?


• Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.


• Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.

Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).

Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.

I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.

Relaterte lesestoff:

Status per 01. september 2009

Status per 01. august 2009

Status per 01. juli 2009

Status per 01. juni 2009

Status per 01. mai 2009

Status per 01.april 2009

Status per 01. mars 2009

Økonomisk oversikt per 01. februar 2009

Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu

Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Dragen.

Dersom du skal få orden på økonomien din, er noe av det første du bør gjøre, å bygge opp en buffer. Hvor stor buffer du må ha, avhenger selvsagt av hva slags levestandard du legger opp til. Men i første omgang bør du begynne med å spare en buffer på 10 000,- kroner. Etter hvert bør du ha en buffer som dekker det du har av faste utgifter i tre, eller kanskje til og med seks måneder.

Du bør spare opp en buffer selv om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån fra før. Hvorfor spare når du heller burde betalt det du skylder? Jo, fordi bufferen er til for å dekke uforutsette utgifter. Litt av poenget med å bygge buffer er nemlig at du ikke skal ta opp mer lån. Følgelig er 10 000,- et greit mål å starte med, det er ikke aldeles uoverkommelig, samtidig som det er nok til å dekke en og annen uforutsett utgift. Merk at bufferen er til uforutsette utgifter, de faste utgiftene skal dekkes med faste inntekter.

Vanskelig å spare til buffer?

Ja, det kan så være. Men – hadde du eller barnet ditt trengt en viktig operasjon om seks måneder, som du måtte betale selv, hadde du ganske sikkert klart å spare en ganske stor sum. Prøv å bruke noe av den motivasjonen når du skal bygge en buffer. Til å begynne med er det kanskje vanskelig, men etter hvert vil det gå litt sport i det. Gi det et forsøk!

Hvordan begynne buffersparingen?

Først av alt: opprett en egen bufferkonto. En som ikke har tilhørende kort. Det skal nemlig ikke være for lettvint å ta ut penger fra den.

Noen tips til økonomiske innstramminger for å starte buffersparingen:

- Selg unna det du ikke trenger. Finn.no er genialt. Som Dave Ramsey sier: ”Selg så mye at ungene tror de er det neste på lista!” Pengene skal rett inn på bufferkonto. Ikke la dem mellomlande på brukskontoen, der har pengene en tendens til å forsvinne.

- Øv deg på å gå forbi kiosken. Eller bokhandelen. Eller platebutikken. Eller nettbutikken. For hver gang du greier å gå forbi, klapper du deg selv på skulderen, og overfører noen kroner til bufferkontoen. Hvis du ikke klarer det, så er det viktig å huske på at du trenger ikke vente til neste uke med å fortsette sparingen, du kan bare fortsette akkurat der det glapp. Økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Det hjelper med jevn innsats.

- Be folk hjem til deg på middag istedenfor å gå ut og spise. Mye billigere, og mye hyggeligere også. Finn fram et brettspill – det kan jo bli koselig.

- Når du får lønnspålegg – for det får du jo selvsagt når sjefen merker hvor flink og ivrig du er, og hvordan selvdisiplinen din har tatt seg opp - sett opp et automatisk trekk av mellomlegget mellom gammel og ny lønn. Trekket skal gå rett til bufferkonto. På lønningsdag. Du trenger nemlig ikke å øke forbruket selv om du får noen kroner ekstra i måneden.

- Hver gang du er innom nettbanken, så rund ned til nærmeste ti eller hundre og sett noen kroner over til bufferkontoen.

- Inviter noen på frokost, smør matpakke, og gå ut i skogen. Billig, sunt, og kanskje til og med hyggelig.

- Ta med vannflaske. Mange små impulskjøp kan unngås hvis du ikke er tørst. Før du kjøper den brusen eller kaffen til tredve kroner, hell i deg en halv liter vann. Deretter venter du fem minutter, og kjenner etter om du fortsatt har lyst på kaffe eller brus. Hvis du klarer å la være, vet du jo hvor du skal overføre pengene.

- Du har jo biblioteket. Det er gratis. Hvis du liker best å eie bøkene selv, så kan du jo prøvelese bibliotekets eksemplar først, før du bestemmer deg for å kjøpe.

- Finn andre møtesteder enn kjøpesentre. Det er jo ikke nødvendig å vasse i fristelser. Må du på kjøpesentret, så sørg for å ha en handleliste. Hvis du ikke vet hva du skal ha, er sannsynligheten ganske stor for at du strengt tatt ikke trenger noe.

- Sist men ikke minst: send aldri sulten kvinne i butikken alene. Handleliste og middagsplan må til. Det er ikke dermed sagt at man skal ta livet av all spontanitet. Det kan være greit å holde såpass styr på økonomien at man etter hvert kan være spontan med god samvittighet. Fordi man har råd til det. Fordi man har tatt styringen over sin egen økonomi.

Kort sagt: et viktig skritt på veien til økonomisk uavhengighet er å bygge en buffer. Begynn i dag!

Vil du lese mer av Dragen kan du ta turen inn på forumet Pengevett.com, hvor hun skriver jevnt og trutt. Registrer deg som medlem i dag, helt gratis, og delta i diskusjonene.

Likte du dette innlegget? Legg igjen en melding til Dragen i kommentarfeltet - så kanskje hun får lyst å skrive mer, og du kan få gleden av å lese flere av innleggene hennes.

Foto: Maurice van der Velden, sxc.hu

Ukeshandling

Vi er back on track med middagsliste og ukeshandling. Det vil si; vi sliter fortsatt litt med å finne én fast handledag. Grunnen til det er at vi begge to jobber til varierende tider, og da særlig Fruen som innimellom har en del nattevakter. Dermed blir det litt vanskelig å finne én dag som passer hver eneste uke.

Nå er det selvsagt ikke noe problem at bare en av oss drar på butikken, men det har nå likevel utviklet seg til en tradisjon at det er noe vi gjør sammen. På den ene siden får vi mer tid med hverandre, på den andre siden blir handlingen mer effektiv. To personer som finner frem varene som skal oppi vognen, og ved kassen er det en som pakker i poser mens den andre laster varene opp på båndet.

Forrige handlerunde endte på ganske nøyaktig 1 000 kroner. Da har vi mer enn nok mat til et stykke ut i neste uke. Men så har det dukket opp et behov for noen nødvendighetsvarer som ikke kan vente til neste uke, og dermed ser det ut som vi må en tur på butikken senere i dag. Jeg regner med at vi da kommer til å handle for en ny uke, på tross av at det fortsatt bare er noen få dager siden sist vi var på butikken. Både Fruen og jeg har fri i dag, så da passer det i grunnen utmerket å handle midt på dagen før helgerushet setter inn.

Tidligere har vi vært helt oppe i 17 dager uten å handle mat. Det gikk fint det, men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være et mål i seg selv. Hensikten med fast handledag har for vårt vedkommende vært å redusere impulshandlingen, og sørge for bedre balanse mellom mengde som kjøpes inn og mengde som spises opp. Det koster noen tusenlapper i året å kaste en tredjedel av leverposteien, servelatpølsa og alt annet som er innom kjøleskapet.

På tross av at vi i øyeblikket ikke har en fast handledag, så har vi i hvert fall eliminert småhandlingen. Det som kjøpes inn nå er det som står på handlelista. Det som ikke står på handlelista blir heller ikke kjøpt inn.

Selv om vi har vært flink til å følge handlelista på butikken, er det ikke så lenge siden jeg var innom Narvesen. Det var varmt og fint vær og jeg fikk et plutselig anfall av sukkersyke. Ikke den sukkersyken du får stilt som diagnose hos legen. Derimot ble jeg angrepet av en type sukkersyke som på overnaturlig vis *kremt* dro meg inn i kiosken og nærmest tvang meg til å kjøpe en sjokolade.

Om jeg lider av anger og dårlig samvittighet? Overhodet ikke. Slike små utskeielser er det god plass til på budsjettet, i tillegg til at de er viktig for livskvaliteten. Plass til utskeielser er ett av de tre kravene til et godt budsjett. Et husholdningsbudsjett skal virke motiverende, og da er det viktig at du ikke føler budsjettet blir en tvangstrøye. Blir det slik vil nok det gå ut over humøret til de fleste av oss.

Og penger har liten verdi om jeg skulle gått rundt og vært sur og grinete hele tiden. Penger er ikke målet – de er et middel til å nå målet: Økt livskvalitet.

Foto: Nidar

PS! Det var ikke en Hobby-sjokolade fra Nidar jeg kjøpte her om dagen, selv om det er denne sjokoladen som har fått æren av å illustrere dette innlegget. Derimot eier jeg aksjer i Orkla, som eier Nidar. Om du, etter å ha sett bildet, blir fristet til å løpe ut og kjøpe deg en deilig Hobby-sjokolade så er det med andre ord bare flott ;-)

Røverkjøp – og andre eventyr

Noen ganger kommer vi over tilbud som er så bra at vi bare må slå til. En eller annen ting som du har behov for, og som du har siklet etter lenge, ligger plutselig foran deg til en uslåelig billig pris. Fantastisk! Gratulerer, du har gjort et røverkjøp!

Eller?

Joda, slike situasjoner oppstår, og da bør du også slå til. En av grunnene til at det er fornuftig å ha en romslig buffer er nettopp muligheten til å slå til når du kommer over slike gode tilbud. Det mange ser ut til å glemme er at hele forutsetningen for at dette skal være fornuftig er at gjenstanden du kjøper faktisk er noe du har behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er stor forskjell på å ønske seg noe, og det å ha behov for den sammen tingen.

Ønske det, men trenge det?
Her skal du få en liste over noen ting jeg ønsker meg, men ikke har behov for, og derfor heller ikke eier:

Flatskjerm TV. Vi har fortsatt en TV av den gode gamle klumpete sorten. Stygg som pokker, men så lenge den virker nekter jeg å kaste den. Men jeg har veldig lyst på flatskjerm. Veldig.

Tørketrommel. Vi har god plass på loftet til å tørke klær, og enda bedre plass får vi når vi snart flytter inn i større hus (Riktig nok blir det bedre plass til en tørketrommel også…). Et par dager i året opplever vi et akutt behov for tørketrommel, men det blir dyr tørking om den kun skulle blitt brukt noen få ganger per år. Om vi først hadde skaffet en trommel så ville den ganske sikkert blitt hyppig brukt, med tilhørende økt strømregning og slitasje på klær.

DVD-spiller. Dette har jeg ønsket meg i mange år, men nå er det vel snart for sent. DVD er på vei ut, og Blue-Ray er på full fart inn. Jeg har aldri prioritert å bruke penger på egen DVD-spiller av den enkle grunn at jeg kan spille av DVD-plater på PC-en.

Ipod. Jeg er ikke spesielt avhengig av musikk. Når sant skal sies er jeg veldig lite interessert i musikk, men noen ganger er det likevel ok å få litt rytme i hjernebarken. Da hender det at jeg savner en Ipod. Jeg har forresten heller aldri eid en Discman, men langt tilbake på 80-tallet hadde jeg en Walkman. Den ble ikke mye brukt så hvorfor prøver jeg å innbille meg at en Ipod ville blitt mer brukt?

Takboks til bil. Noen ganger er bilen så fullastet at det ville vært riktig bra med en takboks. Men når sant skal sies så er det ikke ofte. Og det har vel heller aldri skjedd at vi ikke har klart å få med oss det vi har hatt behov for. Ergo har jeg heller ikke noe reelt behov for en takboks. Dessuten fører en takboks til høyere forbruk av drivstoff.

Surround-anlegg. Kjekt å ha, kjekt å ha. Får sikkert brukt for det en vakker da’. Neppe!

Playstation/Xbox. Noen ganger ville det vært riktig flott å ha en spillmaskin for underholdningen sin del. Men trenger jeg det? Egentlig ikke. I tillegg er jeg typen som gjerne gror fast foran en playstation om den først kommer innen rekkevidde. Og siden jeg stort sett har det travelt nok i hverdagen er det kanskje like greit at jeg ikke eier en.

PC. Jepp, det er sant. Jeg eier ingen PC. Laptopen tilhører arbeidsgiver, og den stasjonære har jeg lånt av min bror.

Svin på skogen
Men jeg har ikke alltid vært så disiplinert at jeg har klart å styre unna alt jeg har hatt lyst på. På ferie i utlandet for noen år siden kom jeg over en stor flott hengekøye på et marked. Idylliske bilder med meg selv døsende i hengekøyen i sommervarmen flimret over netthinnen min. Etter heftig pruting fikk jeg kjøpt den for slikk og ingenting. I farten glemte jeg at jeg ikke hadde to trær å henge den mellom. Hengekøyen ligger på loftet et sted.

For to år siden kjøpte jeg meg også en handsfree øreplugg til mobiltelefonen. Den var på tilbud da jeg kjøpte meg ny telefon. Pinlig å innrømme det, men den er fortsatt ikke pakket ut av esken.

Jeg har en aldri så liten lidenskap for bøker. Har jeg behov for å slå i hel et par timer så går jeg gjerne inn i en bokhandel og koser meg ved å lese litt her og bla litt der. Selv om det hender så er det sjeldent jeg kjøper noe i bokhandelen. Det er for dyrt. Nei, da handler jeg heller bøker på Internett, eller aller helst fra brukthandlere og Fretex. Der finnes mange godbiter! Billig! Resultatet er at jeg eier et par hyllemeter med bøker jeg aldri har fått tid til å lese. Men en dag… da skal jeg lese dem alle sammen. Når jeg blir pensjonist. Kanskje.

Den nevnte stasjonære PC-en, som jeg har lånt av min bror, har en gammeldags skjerm som tar utrolig stor plass. I lang tid har jeg gått og talt på knappene om jeg ikke burde kjøpe meg en nett liten flatskjerm til PC-en. Og så: for to dager siden forble skjermen helt svart etter at jeg hadde startet PC-en. Strålende! Endelig hadde jeg ikke bare lyst på, men faktisk et reelt behov for ny flatskjerm. Av sted til butikken bar det, og en liten time senere var skjermen kommet i hus og koblet til. PC-en startes på nytt bare for å oppdage at den nye skjermen var akkurat like svart som den gamle. Det er PC-en som har kræsjet – ikke skjermen! Dermed forsvant 1400 kroner rett ut vinduet. Beløpet er bokført på konto for livserfaring.

Kjøper dyrt, selger billig
Jeg er heldigvis langt fra alene om å kaste bort penger på ting jeg ikke trenger. På ”Torget” på finn.no får du 5704 treff om du bruker søkeordet ”ubrukt”, 2621 treff på ”ikke brukt” og ”helt ny” gir 2661 treff. Mange av annonsene inneholder ordet ”nesten” foran søkeordene jeg brukte. Altså; nesten ubrukt, nesten helt ny osv. Men likevel, det er over 10 000 tilnærmet nye gjenstander som bys ut for salg. Mange av dem til en brøkdel av nypris.

Hvordan og hvorfor har de havnet der?

Min hypotese er at mesteparten skyldes folk som har kommet over et kanonbra tilbud på en eller annen ting som de hadde veldig lyst på og virkelig ønsket seg. Et riktig røverkjøp med andre ord. I farten glemte folk at de overhodet ikke trengte tingen, og bruker derfor finn.no til å bli kvitt faenskapet igjen.

Eller så kan det være at de aldri har lest noen av innleggene til Dragen inne på Pengevett-forumet. Som signatur på alle sine innlegg skriver hun: ”Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?” Jeg elsker dette sitatet. (Dette innlegget er forresten et resultat av en utfordring jeg fikk av Dragen inne på forumet)

Det finnes selvsagt en god del eksempler hvor behovet faktisk er til stede, men hvor viljen til å benytte utstyret mangler. Ja, jeg snakker om treningsutstyr. Har du ikke tid til å jogge trenger du ikke lure deg selv til å tro at om du bare hadde hatt en ergometersykkel… Det er for øvrig rundt hundre ergometersykler og tredemøller til salgs på finn.no i øyeblikket. Gudene vet hvor mange som står og støver ned på loft og i kjellere.

Finn.no har også et stort antall annonser med flunkende nye både barneklær og dameklær, som kan bli dine til langt under hundrelappen. Her finnes det noe for et hvert budsjett.

Mange har gjort seg rik på kjøp og salg. Men å kjøpe noe til 1000 kroner, for så å selge det videre for 200, er en sikker vei til evig fattigdom (Før du løper inn på finn.no for å kjøpe deg et eller annet: Det blir ikke bedre butikk av at du kjøper det for 200, for siden å kaste det eller gi det bort).

Gjør gjerne et røverkjøp på finn.no, eller oppsøk ditt lokale kjøpesenter neste gang det er nattåpent med masse gode tilbud. Bare husk følgende fra ord fra Kasper, Jesper og Jonatan:

”Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver- Vi røver bare det vi må, og det som vi behøver.”

Gjør du et røverkjøp på noe du ikke behøver, så er det kun deg selv du røver i fra – uansett hvor billig du fikk kjøpt det for.

Har du forresten hørt om mannen som fant hundefôr på tilbud? Det var så billig at han bare ble nødt til å kjøpe seg hund.

PS! Fyll gjerne opp kommentarfeltet med historier om mer eller mindre gode røverkjøp du har gjort.

Foto: Vladik, sxc.hu

Så enkelt å bli rik

Mange velger å være en struts når det kommer til økonomi. De stikker hodet i sanden og nekter og forholde seg til virkeligheten. Det kan være mange årsaker til det. Noen gjør det fordi de synes økonomi er vanskelig. Og det er trist, for økonomi er overhode ikke vanskelig. Joda, det er fullt mulig å lage lange og grisete regnestykker som oss dødelige ikke forstår mye av. Men helt ordinær dagligdags økonomi, som vi alle er avhengig av, er ikke vanskelig.

I sin aller enkleste form består vår privatøkonomi av følgende regnestykke:

Velstand = Inntekter – Kostnader

Din velstand, eller rikdom om du vil, er avhengig av inntekten din og hvilke kostnader du pådrar deg. Og til en viss grad kan du selv velge hvilke tall som skal inn i regnestykket. Hvis du sparer smart oppnår du etterhvert ønsket velstand. Det jeg egentlig sier er at noen har valgt å bli rik, mens andre har valgt å ikke bli det.

Nå er det helt sikkert noen av dere som rister på hodet og synes jeg er en tulling som kan si at rikdom er noe hvem som helst kan velge. ”Da hadde jo selvsagt alle valgt det da. Nei, Pengemannen, det er nok ikke så enkelt”.

Jeg påstår ikke at å bli rik er et valg du tar og så over natten har ønsket ditt gått i oppfyllelse. I de aller fleste tilfeller så tar det tid. Men dess bedre tid du har, dess lettere er det å bli rik. Det vil alltid være noen som drømmer om lett-tjente penger, og noen få klarer faktisk også å tjene penger raskt. Men det er unntakene. Velger du derimot å bygge velstanden din stein for stein kan du være ganske trygg på at du også når målet ditt.

Forutsetningen som ligger til grunn er at du er enig i formelen over som sier at velstanden din er differansen mellom inntektene og kostnadene dine. Og da snakker jeg ikke bare om årets inntekter og kostnader, men alle inntekter og kostnader du har gjennom hele livet.

Da ser du også at det er to måter du kan øke velstanden din på. Du kan enten øke inntektene dine, eller du kan redusere kostnadene dine. Mange av innleggene jeg har skrevet tidligere har fokusert på å redusere kostnadene. Og inn til et visst punkt er det den meste effektive måten å øke velstanden din på. Må du ha den kaffen? Kan du klarer deg med den sofaen ett år til?

De aller fleste av oss kan med enkle grep redusere levekostnadene våre i dag, og derigjennom få muligheten til enda større velstand i morgen.

Å få kostnadene helt ned i null er verken mulig eller ønskelig. Vi må alle ha tak over hode og mat på bordet. I tillegg skal vi også kjenne på følelsen av å leve, ikke bare overleve. Utfordringen for mange av oss er at vi i perioder lever over evne. Vi lever rett og slett så godt at det går ut over vår langsiktige velstand. For å stjele et uttrykk fra miljøbevegelsen; mange har en livsstil som ikke er bærekraftig. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Jeg tenker mer på kredittkortene som går varm.

Dersom du må leve på kreditt, så er kostnadene dine større enn inntektene dine. Det betyr at regnestykke over er negativt, og dermed blir også velstanden din negativ. Jeg kaller det kunstig velstand, og du har sikkert sett det i ditt eget nabolag. Folk som på død og liv skal ha det siste av tekniske duppeditter, nyeste bilmodell, klær kastes etter to gangers bruk og de er avhengig av minst tre sydenturer i året.

Ikke noe galt i verken duppeditter eller sydenturer. Problemet for mange er at dette er en kunstig velstand (finansiert ved kreditt) framfor reell velstand (finansiert ved at inntekten er større enn kostnaden).

Nå er det mange som aldri har hatt kredittkort eller på annen måte levd over evne, som likvel ikke opplever rikdom. Da har de mest sannsynlig latt seg lure av leve-etter-evne-bløffen.

Den andre delen av regestykket består av inntekten din. Kan du gjøre noen som øker inntekten din, så øker du også din egen velstand. Ikke alle har mulighet til det på kort sikt, men på lengre sikt kan alle som ønsker det øke inntekten sin.

Enkelt sagt finnes det to typer inntekter. Aktiv og passiv. Aktiv inntekt er penger du må jobbe for, og for de fleste vil det si lønn fra en arbeidsgiver. Passiv inntekt er penger som du ikke direkte jobber for å få. Det er ikke du som jobber for pengene, men pengene som jobber for deg. Eksempel på det er renteinntekter fra bankinnskudd, eller om du eier aksjer i en bedrift som betaler ut utbytte (utbytte er en andel av bedriftens overskudd som blir utbetalt til eierne). Har du en leilighet som du leier ut er det også et eksempel på passiv inntekt.

Passiv inntekt kommer altså ikke helt av seg selv. Du må først ha noen penger som du enten setter i banken, kjøper aksjer eller eiendom for, eller kjøper andre eiendeler som i neste omgang gir inntekt. Er du riktig smart bruker du den passive inntekten til å kjøpe enda flere eiendeler som gir ytterligere passiv inntekt.

Døgnet har bare 24 timer og lager dermed en naturlig begrensing i hvor stor aktiv inntekt du kan ha. Passiv inntekt derimot. Det eneste som setter begrensningen i hvor mye passiv inntekt du kan ha er hvor mange kronestykker du klarer å sette i arbeid.

Og hvor mange kroner du klarer å sette i arbeid er avhengig av hvor lave kostnader du klarer å holde i forhold til inntekten din (både den aktive og den passive inntekten). Ser du sammenhengen? (Hvis du ikke ser den, så er det mest sannsynlig bare meg som ikke er flink nok til å forklare.)

Har du et ønske om økt velstand på sikt handler det ganske enkelt om å finne måter hvor du kan øke inntektene dine, eller redusere kostnadene dine. Fortrinnsvis begge deler. Så enkelt…og likevel så vanskelig.


Foto: Marco Michelini, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Penger er et spørsmål om holdninger

Jeg har flere ganger hevdet at hvor mye penger du har eller hvor mye penger du en dag kommer til å få, er et spørsmål om holdninger. Dine holdninger. Holdninger til penger, forbruk, gjeld, nøysomhet, sparing, investering og statussymboler er det som tilslutt avgjør hvor rik du blir. Det er ikke hvor mye du arver som avgjør. Heller ikke om du er advokat og tjener én million, eller om du er hjelpepleier og tjener 300 000 kroner.

Selvsagt er det lettere å bli økonomisk uavhengig om inntekten er høy. Forutsatt at du har de rette holdningene. Men uten rett innstilling spiller det ingen rolle hvor mye penger du tjener, du kommer aldri til å bli rik. Tenk bare på alle kjendiser som har tjent millioner på millioner og likevel går konkurs.

Friidrettsstjerne Marion Jones tok 3 gullmedaljer i OL (som hun senere mistet pga. doping) og tjente på toppen av sin karriere 45 millioner i året. Hun gikk konkurs i 2008.

John Arne Riise har tjent langt over 100 millioner på å sparke ball. Likevel klarte han å bli slått konkurs i 2007.

Mike Tyson tjente ufattelige 2,3 milliarder kroner. Brukte opp rubbel og bit og enda litt til.

Og det er ikke bare idrettsstjerner som går konk. Neida, musikere er ikke så mye bedre de heller. Billy Joel, Cyndi Lauper, David Crosby, Jerry Lee Lewis, LaToya Jackson, Marvin Gaye, Mick Fleetwood, Natalie Cole, Tom Petty, Toni Braxton og Willie Nelson har alle det til felles at de har tjent grisemye penger og likevel gått konkurs.

Det finnes selvsagt mange årsaker til at hver av disse kjendisene har gått konkurs. Felles for dem alle er likevel at de på en eller annen måte har latt økonomien gå over styr. De har mistet kontrollen, brukt mer penger enn de hadde, sløst bort både store og små pengebeløp og aldri tenkt på at bankkontoen faktisk ikke er utømmelig. De har gått i luksusfellen.

Det må være bittert en gang å ha vasset i penger for så å oppleve at alt du eier og har havner på tvangsauksjon. Det kan fort bli litt vanskelig å gi en fornuftig forklaring på hvor alle pengene har tatt veien.

Det er likevel en forklaring som skiller seg ut. Legendariske George Best, med 14 år på Manchester United, tjente rundt 600 millioner i løpet av sine år som fotballspiller. Han gikk konkurs han også, og forklaringen: ”I spent a lot of money on booze, birds and fast cars. The rest I just squandered”

Foto: Wikipedia

Dårlige rutiner og mye sløsing

I vår gjorde Fruen og meg en god jobb med å få på plass gode rutiner for innkjøp og reduksjon av svinn i husholdningen. Vi hadde én fast handledag per uke, og vi lagde ukemeny for hva vi skulle ha til middag. Resultatet var at vi klarte å kutte utgiftene til dagligvarer kraftig i forhold til vårt opprinnelige budsjett. På det meste var vi faktisk opp i 17 dager uten at vi hadde behov for å handle mat.

Dette har sklidd skikkelig ut etter hvert. Det startet i mai med dødsfall i nær familie. I en lengre periode bodde vi mer på sykehuset enn hjemme og alt som het rutiner skled ut. Etter det har vi aldri helt hentet oss inn igjen. Vi har hatt ukemeny og fast handledag hele veien. Problemet har vært at vi ikke har fulgt menyen, i tillegg til at vi har lagt inn noen ekstra turer på butikken. Vi har heller ikke vært like nøye med å skrive handleliste – med det resultat at andelen impulskjøp har skutt i været.

Og konsekvensen av impulskjøp merkes på flere måter. For det første har buksene en tendens til å bli trangere i livet av all den gode maten inkludert brus, chips og godteri som jeg drar i hus. Greit at jeg eier en liten del av Nidar og Kims Chips gjennom aksjene jeg har i Orkla. Men meningen er jo at du skal bruke pengene dine på disse produktene, ikke at jeg skal gjøre det selv. For det andre merker jeg at vi kaster mye mer mat i perioder hvor vi impulskjøper. Vi klarer rett og slett ikke spise opp all rekesalaten og skinkepålegget før det går ut på dato. Da er vi altså tilbake der vi startet tidligere i år, siden dette var en av grunnene til at vi innførte fast handledag i utgangspunktet. Dårlige rutiner fører til sløsing, og sløsing betyr penger tapt for alltid.

I juni og hittil i juli har vi brukt om lag dobbelt så mye på husholdningsutgifter som vi gjorde i mars og april. Det betyr at vi nå ligger litt i overkant av det vi opprinnelig budsjetterte med for i år. Men prosessen med innføring av fast handledag viste oss at vi fint kan klare oss med langt mindre. Vi skal tilbake dit!

Og som kloke hoder har sagt før meg: Er det noe du vil ha gjort så gjør det nå. Ikke vent til i morgen med det du kan gjøre i dag.

Her er 5 enkle trinn til å redusere matbudsjettet dit med tusenvis av kroner hvert år:

1. Bestem deg for én fast handledag
2. Heng opp en handleliste på kjøleskapet, eller dertil egnet sted
3. Før opp på handlelisten etter hvert som det minker kraftig, eller du går tom for ulike varer
4. Sett av litt tid (10-15 min) én gang per uke til å lage ukemeny for neste uke. Gjør det gjerne for to uker om gangen
5. Før opp på handlelisten alt som mangler for å kunne lage neste ukes meny

Gjør det. NÅ! (Men gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det går)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Foto: Ilker, sxc.hu

Få lavere mobilregning

Tjenesten til telepriser.no er helt genial når du skal finne ut hvilket abonnement som passer best for deg og ditt forbruk. Med ujevne mellomrom har jeg klikket meg inn der for å sjekke hvordan mitt abonnement hos Chess har lagt an i forhold til konkurrentene. Telepriser.no har en glimrendes kalkulator hvor du taster inn hvor mye du ringer, antall SMS du sender og hvor ivrig du er til å sende MMS eller laste ned data ved hjelp av mobilen. Deretter beregnes hvor stor mobilregningen din vil bli hos de ulike mobilselskapene. Resultatet blir naturligvis sortert etter lavest pris.

Feilen jeg gjorde hver gang var at jeg bare tok et sånn ca overslag over forbruket mitt. Jeg var for lat til å finne frem gamle mobilregninger for å finne ut hva forbruket mitt faktisk hadde vært. For en tid siden gjorde jeg jobben grundig. Jeg fant de fire siste mobilregningene mine og regnet ut mitt gjennomsnittlige forbruk. Tele2 kom suverent best ut for meg. Og forskjellen var så stor at jeg skiftet mobilselskap straks.

Hos Chess fikk jeg normalt en regning som lå et sted mellom 350-400 kroner. Den høyeste regningen jeg har fått fra Tele2 i løpet av de tre siste månedene er 125 kroner. Dermed ser det ut til at jeg vil spare ca 3 000 kroner per år ved å bytte fra Chess til Tele2. Det er en sum som merkes i budsjettet det. Hva er forresten et normalt mobilforbruk? Hvor mye ringer og SMS'er du for per måned?

For alt jeg vet kan det tenkes at med ditt forbruk vil du spare like mye om du bytter motsatt vei av det jeg har gjort. Eller om du bytter til et helt annet teleselskap. Om du ikke alt har gjort det: Finn frem noen gamle mobilfaktura og klikk deg inn på telepriser.no for å sjekke det ut.

For en familie med barn kan være svært mye å spare på å velge riktig teleoperatør. Prisforskjellen på kontantkort kan være formidabel. Så om du for eksempel har barn som er storforbrukere av kontantkort vil du fort kunne spare tusenvis av kroner ved å sjekke ut telepriser.no.

Men kanskje vel så mye kan vi spare ved å endre litt på holdningene og begynne å tenke oss om før vi løfter opp mobilen for å ringe eller sende SMS.

Hvordan lage budsjett, del 2

Dette er den andre delen av hvordan du kan lage budsjett for deg og din familie og vil omhandle den praktiske gjennomføringen av å lage et budsjett. I tillegg vil jeg prøve å gi deg noen tanker og ideer til hvordan du bør forholde deg til tallene som kommer frem i budsjettet ditt. Og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg som leser. Den første delen om hvordan lage budsjett finner du her.

I går sa jeg at du bør starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Du kan enten starte med en oversikt for et helt år som du siden bryter ned på den enkelte måned. Eller du kan fordele inntektene og utgiftene på hver av årets måneder fra starten av. Dersom du har en viss minimumskunnskap i bruk av regneark vil jeg på det sterkeste anbefale deg å bruke dette til å sette opp budsjettet ditt. På nettet finnes det i tillegg flere gratis budsjettmaler du kan bruke.

• På Økonomiguiden finner du en slik mal både for Excel og OpenOffice.


• Eller du kan bruke Sparebank1 sitt standardbudsjett.


• Et annet nyttig budsjettprogram er Buddi. Dette er et gratis budsjett og regnskapsprogram beregnet for personlig økonomi. Programmet kommer med norsk språk og er, i følge Kai H (mannen bak Økonomiguiden), enkelt å bruke. Her kan du lese Kai H sin anmeldelse av programmet, og her gir han deg instruksjoner til hvordan du skal installere og bruke Buddi.

Men det funker helt fint å bruke penn og papir også. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du faktisk gjør det!

Å lage budsjett for bare én måned og tro at du nå har et budsjett du kan bruke hver måned blir fiasko, fordi inntektene og utgiftene dine varierer i løpet av året. Feriepengene kommer vanligvis i juni, veiavgiften kommer i mars, NRK-lisensen kommer i januar og juli, forsikringene dine kan komme én eller 12 ganger i året, og julefeiringen har en lei tendens til å komme i desember.

Husk å få med alle inntekter som lønn, feriepenger, barnetrygd, andre typer stønader og eventuelle kapitalinntekter. Lønnen du fører opp skal være nettolønn (etter skatt) av den enkle grunn at du ikke kan kjøpe mat eller betale regninger med de pengene du alt har betalt i skatt. Det er med andre ord uinteressant hva du tjener før skatt.

Lag deretter en oversikt over alle utgifter du har. Velger du å begynne med en årsoversikt så ganger du alle månedsbeløp med 12. Går du rett på månedsoversikten må du lage deg 12 kolonner, én for hver måned, og så fylle inn utgiftene på rett plass. Lista nedenfor kan være et eksempel på utgifter en standard familie har:

• Husleie


• Boliglån


• Billån


• Forbrukslån


• Studielån


• Strøm: Husk at du bruker mest strøm i vinterhalvåret


• Forsikringer; hus, innbo, bil, reise, liv osv.


• Barnehage/SFO


• Helseutgifter: lege, medisiner, tannlege, kiropraktor, fysioterapi osv.


• Driftsutgifter til bil: bensin, bompenger, parkering, veiavgift, EU-kontroll, vedlikehold, service og reparasjoner


• Kollektivtransport


• Mat og andre husholdningsutgifter


• Telefon/Mobil


• TV/ Internett: NRK-lisens, digital-tv, satellitt, bredbånd osv.


• Klær og sko


• Personlig velvære: kosmetikk, solarium, aromaterapi osv.


• Medlemskap/kontingenter


• Gaver til jul og bursdager


• Spise ute: Restauranter, kafé, fastfood, take-away, jobbmat osv.


• Fornøyelser: Uteliv, bar, kino, konserter osv


• Oppussing: Materialer, maling, verktøy


• Møbler


• Interiør: gardiner, sengetøy, håndklær, duker, lysestaker, nips osv.


• Fritidsaktiviteter


• Ferie


• Sparing. Selv om sparing er en betaling til deg selv bør du ta den med i budsjettet ditt. Har du plassert 1 000 kroner i langsiktig sparing denne måneden, bør du ikke ta pengene ut igjen neste måned for å betale strømregningen.


• Diverse: Alle må ha en post for diverse utgifter i budsjettet sitt. Og for de fleste bør den være romslig.

Det sier seg selv at denne lista ikke passer for alle. Dette er bare et eksempel. Du må gjøre de endringene som får det til å passe for deg og din familie. Har du ikke barn så skal du selvsagt ikke budsjettere med utgifter til barnehage, og tilsvarende om du ikke har bil. Derimot er det stor sannsynlighet for at du har en del utgifter som ikke står på lista over. Har du hytte eller campingvogn så går det en del til drift og vedlikehold der. Samme om du har båt. Abonnerer du på avis eller kjøper regelmessig ukeblad/magasiner så bør det være med i budsjettet ditt. Det står ingenting om frisør i lista. En familie på fire hvor alle skal klippe seg hos frisør hver sjette uke vil bruke flerfoldige tusen kroner i året. Finn ut hvilke utgifter din husholdning har!

Når du har gjort de endringene som er nødvendig for deg og din familie summerer du alle inntektene og alle utgiftene. Tallet du sitter igjen med etter at du har trukket utgiftene fra inntektene kalles for likviditetsoverskudd (eventuelt likviditetsunderskudd om tallet er negativt). Du skal finne likviditetsoverskuddet for hver enkelt måned og totalt for hele året.

Dette tallet forteller hvor mye bankkontoen din skal vokse med i løpet av en bestemt måned, eller året sett under ett, dersom virkeligheten blir akkurat slik du har budsjettert. Tallet sier ingenting om hvor mye rikere eller fattigere du er blitt, for huset ditt kan jo enten ha steget eller sunket i verdi. Det samme kan ha skjedd med en lang rekke andre eiendeler du har. Tallet forteller utelukkende hvor mye mer eller mindre kontanter du har tilgjengelig til å betale dine løpende utgifter.

Og forhåpentligvis går budsjettet ditt i pluss slik at altså inntektene dine større enn utgiftene. Hvis ikke må du gå kritisk gjennom alle utgiftene og se hvor du kan kutte ned. Trenger du virkelig den dyreste kanalpakken? Trenger du TV i det hele tatt? Kan du klare deg uten bil? Kjøper du nye klær fordi du trenger det, eller fordi du ønsker det? Kan du få lavere forsikringspremie? Kan du kutte strømutgiftene dine? Kan du spare inn på bensinforbruket? Må det stå Gilde, Delikat, Prior osv. på matvarene dine, eller kan du bytte til et av billigmerkene? Det er utrolig mye penger å spare på å være litt nøysom og endre litt på holdningene.

Mange vil også oppleve at budsjettet viser et stort overskudd, men vet likevel av erfaring at bankkontoen aldri vokser med like mye som budsjettet indikerer. Kanskje er du i den situasjonen at bankkontoen stort sett er tom like før lønning, selv om budsjettet dit viser at det (i teorien) skulle være rikelig å gå på?

Da har du en budsjettlekkasje ett eller annet sted. Du bruker mer penger enn du er klar over. En av utgiftspostene dine er satt for lavt i forhold til det du faktisk har brukt tidligere, eller så er det en utgiftspost du rett og slett har glemt. En av mine store budsjettlekkasjer tidligere var kjøp av jobbmat. I løpet av et år forsvant det godt over 20 000 kroner bare til dette formålet. Hva er det som skaper lekkasje i ditt budsjett?

Kjøper du normalt en CD eller to i uka så er det klart at det må med i budsjettet – gitt at du har tenkt å fortsette å kjøpe like mye musikk. Finn ut hvor pengene dine tar veien, og tett igjen uønskede hull. Klarer du det kommer bankkontoen din til å vokse med like mye som du har regnet ut at likviditetsoverskuddet ditt skal være. Har du forresten husket å føre opp røyk/tobakk i budsjettet ditt? Kanskje like greit å slutte å røyke når du ser hva det faktisk koster deg…

De aller fleste vil oppleve at noen måneder går i pluss og noen måneder går i minus. Men det at du har penger til overs en måned betyr ikke at nå er det bare å bestille sydentur eller gå i gang med oppussing. Overskuddet den ene måneden skal brukes til å dekke underskuddet du har i andre måneder.

Overskuddet du sitter igjen med på årsbasis kan du selvsagt bruke til å øke forbruket ditt. Men med mindre overskuddet er svært stort eller du har levd et svært stusselig liv vil jeg ikke anbefale deg det. Sørg først for at du får bygget opp en romslig og langsiktig buffer som sikrer at du har penger i bakhånd også det året hvor du går på en skikkelig smell og budsjettet ditt sprekker så det synger. Det kommer til å skje en gang. Kanskje ikke i år, kanskje ikke neste år. Men før eller siden…

Når du har fått på plass en krisebuffer er det på tide å tenke på hvordan du vil disponere pengene dine på mellomlang sikt. Vet du at poden skal konfirmeres neste år kan du like godt begynne å sette av penger til dette alt nå - fremfor å ty til kredittkort eller forbrukslån til neste år. Tilsvarende kan en del av det månedlige likviditetsoverskuddet brukes til å spare til neste års ferie, eller til det planlagte skifte av bil om tre år.

Når bufferen har fått en behagelig størrelse, og du ser at utgiftene på mellomlang sikt er under kontroll, kan det være på tide å sette av en del av likviditetsoverskuddet ditt til virkelig langsiktig sparing. Hvordan ser livet ditt ut om 10 år? 20 år? Har du tenkt å jobbe til du blir 67 år? Jeg har fortsatt ikke fått egne barn, men jeg vet alt nå at jeg en dag vil bruke mye tid sammen med barnebarna (om lykken står oss bi). Hvordan tror du din alderdom blir?

Det du (forhåpentligvis) er i gang med nå er en prosess hvor du, og eventuelt resten av familien, tenker grundig gjennom hva som er viktigst for dere. Vil dere reise til Syden i sommer, eller vil dere pusse opp kjellerstua til neste år? Det er ikke sikkert dere har råd til begge deler. Kanskje drømmer du om å gå ned i stillingsprosent for å få mer tid sammen med barna, eller mer tid til å drive på med en hobby?

Og dette er en av de viktigste grunnene til at du trenger et skikkelig budsjett: Det hjelper deg til å få en oversikt over hvilke av dine ønsker som er gjennomførbare, og det synliggjør konsekvensene av å valgene du gjør. Dermed blir det lettere å prioritere de tingene som virkelig er viktig for deg og dine. Jeg kan garantere at livskvaliteten din kommer til å øke etter hvert som du begynner å ta valg som er i tråd med dine innerste drømmer og ikke bare et resultat av et øyeblikks spontanitet.

Foto: linusb4, sxc.hu

Hvordan lage budsjett, del 1

Jeg traff på en gammel venn for noen dager siden og vi pratet en del om løst og fast før vi kom inn på tema budsjett og personlig økonomi. Du vet, den situasjonen hvor det ene tema tar det andre og så ender man opp med å snakke om noe helt annet enn det man startet med.

Fly fløy lavt over Manhattan blablabla, Air Force One blablabla, Obama vs. Bush, Obama vs. finanskrisen, finanskrisen vs. rente og forbruk, rente og forbruk vs. Luksusfellen, Luksusfellen vs. personlig budsjett. Omtrent på denne måte kom vi altså inn på tema. Det var da min gamle venn sa til meg:

- Jeg må forresten få takke deg for at jeg har så god råd for tiden
- Åh, svarer jeg mens jeg skanner harddisken for spor etter om jeg har lånt bort penger til vedkommende uten å kreve dem tilbake. For hvorfor skal det ellers være min ære at han har god råd? Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn.
- Husker du den gangen vi tok den siste utepilsen i høst? Du ble sittende å fortelle meg om hvordan du satt opp ditt budsjett og hvordan du ble inspirert til å ta fornuftige økonomiske avgjørelser bare ved at du hadde et budsjett.

Jeg måtte ærlig innrømme at jeg ikke husket akkurat den delen av samtalen, men jeg tviler ikke ett øyeblikk på at jeg har fortalt noe slikt. Av en eller annen grunn ender mange av mine samtaler opp i akkurat dette temaet. Min venn kunne videre fortelle at han alt dagen etter vår utepils satte opp et budsjett for sin egen økonomi, og at også han opplevde det som mye lettere å spare penger når bare budsjettet først var på plass.

Flere ganger hadde han stått inne i en butikk med ett eller annet fristende i hånden, og etter å ha minnet seg selv på at det ikke stod noe om denne fristelsen på budsjettet la han den pent på plass igjen. Før han satte opp budsjettet ville han ikke en gang tenkt tanken på å legge noe fristende tilbake. Den gang fantes det ikke noe skille mellom hva han ønsket seg og hva han faktisk trengte.

Dette er en situasjon jeg kjenner meg svært godt igjen i selv. Før jeg begynte å sette opp budsjett forsvant pengene mine ut gjennom en hel rekke med små ”hull” i økonomien min. Jeg har tidligere skrevet om det i innlegget Summen av små beløp.

Budsjettet hjalp min venn til å gjøre forskjellen mellom å ønske seg og å trenge noe veldig tydelig, og det hendte visst noen ganger at han hadde ønsket meg dit pepperen gror. Men det gikk fort over i følge ham selv. Særlig når han kunne se at bankkontoen vokste for hver eneste måned som gikk.

Vokser din bankkonto hver måned? Har du kontroll på alle utgifter og inntekter? Hvis ikke bør du lese videre. Nedenfor skal jeg gi deg noen tips og ideer til hvordan du kan sette opp et budsjett for din husholdning.

Hva som er den beste fremgangsmåten for å sette opp et personlig budsjett er litt avhengig av hvordan du har styrt økonomien din frem til i dag. For enkelthets skyld kan vi dele inn i to grupper av mennesker:

a)De som har oversikt over hva de har brukt pengene sine på tidligere, eller som er i stand til å rekonstruere pengestrømmene. Noen mennesker er veldig flinke til å ta vare på kviteringer, både fra butikker og betalte regninger, og disse har en stor fordel når de skal finne ut hva de egentlig har brukt av penger tidligere. Noen bruker også nesten utelukkende bankkort når de skal betale, og har derved den fordelen at kontoutskriften i nettbanken gir en meget god oversikt over hvor pengene har tatt veien.

b)Den andre gruppen er i en situasjon hvor rekonstruksjon av tidligere forbruk er svært vanskelig. Det kan for eksempel skyldes utstrakt bruk av kontanter i kombinasjon med at kviteringer ikke er blitt tatt vare på. Dermed viser kontoutskriften at du for eksempel tok ut 6 000 kroner i minibank i november, men du har ingen anelse om hvor mye av dette som er blitt brukt på mat, klær, bensin eller byturer.

For denne gruppen tar det litt lenger tid å lage et realistisk budsjett, men det er overhode ikke noe vanskeligere. Driver du i tillegg og betaler regninger kontant over disk (det finnes fortsatt noen som ikke har tatt i bruk nettbank) uten at du etterpå arkiverer kviteringene blir selv det å finne fjorårets strømutgifter en utfordring.

For å sette opp et budsjett bør du starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Og det er akkurat dette punktet som byr på en ekstra utfordring for de som ikke klarer å rekonstruere tidligere pengestrømmer. Kjøp deg en liten notisblokk og skriv ned absolutt alt du bruker penger på. Start nå! Hvert minste kronestykke du bruker fører du opp i notisboken etter hvert som pengene renner ut. Noter ned dato for kjøp/regningsbetaling og om pengene er brukt til dagligvarer, mobil, klær osv.

Etter noen uker begynner du å få en rimelig god oversikt over de daglige utgiftene dine. Dermed blir du også i stand til å gjøre et anslag på omtrent hvor mye penger du bruker på mat eller byturer per måned og år. Er du i den situasjonen at du ikke husker hvilke regninger som kommer når, eller hvor stor den enkelte er, så vil det kanskje gå så mye som et år før du har skaffet deg full oversikt over økonomien din. Nok en god grunn til at du bør starte i dag.

I tillegg vil jeg anbefale alle, både de med og de uten oversikt, om å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett som hjelpemiddel når du setter opp budsjettet ditt. Bare husk på at dette er et minimumsbudsjett helt uten utskeielser.

Nedenfor har jeg listet opp tre krav til et godt budsjett.

1. Budsjettet må være realistisk. Det sier seg selv at budsjettet må inneholde realistiske tall dersom det skal ha en hensikt. Spørsmålet blir selvsagt hva som er realistisk? Dersom du kartlegger hvor pengene dine tar veien i dag, har du et mye bedre utgangspunkt for å sette opp en fornuftig og realistisk oversikt over hvor du vil at pengene skal ta veien i fremtiden. For det er nettopp det et budsjett er: En oversikt over hva du skal bruke penger på i fremtiden.

De fleste mennesker er optimistiske av natur, og det betyr at vi ikke har så lett for å sette opp et realistisk budsjett sånn uten videre. Vi har en lei tendens til å overvurdere inntekter og undervurdere kostnader. Det betyr at du aldri skal budsjettere med lønn fra for eksempel overtidstimer som du håper at du skal få. Det finnes faktisk de som budsjetterer med tippegevinster. Galskap! Kun sikre inntekter skal med i budsjettet. De fleste av oss erfarer også at det i løpet av et år kommer en hel rekke kostnader som vi ikke hadde planlagt. Sånn er det hvert eneste år, så du kan like gjerne smøre ekstra tykt på når du stipulerer utgiftene dine.

2. Budsjettet må være romslig nok til utskeielser. En av hensiktene med et budsjett er at det skal virke motiverende på deg og din familie til å ta fornuftige beslutninger. Budsjettet er ditt verktøy for å sikre at du alltid har nødvendige midler på bankkonto til å betale alle løpende forpliktelser du har, samtidig som det skal hjelpe deg til å sette av penger til mer langsiktige målsetninger.

Dersom budsjettet er satt opp så stramt at det ikke finnes noe rom for kos og hygge så vil ikke budsjettet virke motiverende særlig lenge. Det kommer rett og slett til å bli en tvangstrøye for deg, og dermed øker også sannsynligheten for at du gir pokker i hele budsjettet. I tillegg: Du skal leve – ikke bare overleve! Sørg derfor for at du har rom for noen utskeielser en gang i blant.

3. Budsjettet må være stramt nok til at det går i pluss. Som hovedregel vil jeg si at du ikke har lov til å budsjettere med underskudd. Enkelt måneder kan gjerne gå i minus, det er en situasjon som de aller fleste oppleve fra tid til annen. Men året sett under ett bør absolutt ikke gå med underskudd. Da er du på en ekstremt farlig vei, som i beste fall fører til at du får hjelp av Luksusfellen, og i verste fall fører deg inn i bunnløs gjeld, samlivsbrudd og personlig konkurs.

Går budsjettet ditt likevel i minus bør du anstrenge deg ekstremt hardt for å finne måter å kutte kostnader. Kutt ut TV, si opp alt av abonnement og medlemskap (gjerne med unntak av fagforening), slutt å røyk, spar på strømutgiftene, reduser bensinutgiftene, spis mindre kjøtt og mer poteter eller makaroni, selg om mulig bilen, selg ting og tang på finn.no eller ebay.com. I tillegg bør du vurdere muligheten for å ta en ekstrajobb.

Hva ville det bety for din økonomi om du kunne hentet hjem et par tusen kroner ekstra hver måned? Et budsjett som går i pluss sikrer deg muligheten til å drive langsiktig sparing, og dermed også muligheten til at du kan realisere dine mål og drømmer. Og husk: Det er alltid et lys i enden av tunnelen.

Dette var den første av to deler om hvordan du kan lage er personlig budsjett for deg og din familie. I morgen kommer del 2 som går mer i detalj på hvordan du kan sette opp budsjettet og ikke minst hvordan du skal forholde deg til tallene som kommer frem der.

Gå rett videre til Hvordan lage budsjett, del 2

Foto: Sigurd Decroos, sxc.hu

Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Hver eneste dag bombarderes vi av både betalt og gratis reklame. Vi ser naboen bære inn kilovis med poser og kasser etter en runde på shoppingsenteret, men kjenner vi at det lukter Luksusfellen lang vei?

I mange tilfeller gjør vi det – når vi ser naboen lukter vi Luksusfellen, men ikke når vi ser på oss selv. For straks vi treffer venner som eier både det ene og det andre, får vi også en slik underlig trang til å skaffe oss både dette og hint.

Det er kanskje ikke så rart heller. Hva du eier og har av materielle goder er blitt en vesentlig del av din identitet – og en vesentlig del av hvordan naboen ser på deg. Hvem har ikke egentlig lyst på ny bil, båt, PC, stereoanlegg, TV, kjøkkenmaskin, bukse, ferietur, pupper, playstation, kjøkkenservise og annet snadder som koster penger? Selvsagt ønsker vi dette!

Men trenger vi alt dette? På forumet pengevett.com har det vært en diskusjon om du egentlig trenger TV. Flere har kvittet seg med TV-en for lenge siden, og dermed sparer de også utgiftene til både NRK-lisens og andre kanalpakker. Det blir noen tusenlapper i løpet av et år det. Ingenting galt i å kjøpe noen av tingene på lista over – dersom du trenger det og har råd til det. Problemet oppstår når du kjøper mer enn det du har råd til.

Vi lever i et kjøp og kast samfunn, og at kjøpepresset blir for stort for mange. Og det kan nok også diskuteres lenge og vel hva som er de ulike årsakene til at det er blitt slik. Jeg tror én viktig årsak rett og slett er at folk ikke er bevisst forskjellen på de to verbene å ønske og å trenge.

Så også med kveldens deltaker i Luksusfellen. Tommy Torsvik har i flere år kjøpt alt han har hatt lyst på uten å ofre en eneste tanke på om dette er ting han virkelig trenger – deriblant en ATV firhjuling. Når impulsene styrer over fornuften på denne måten blir ofte resultatet som i Tommy Torsvik sitt tilfelle; kjøpene blir finansiert ved hjelp av stadig nye kredittkort og forbrukslån med rente på opptil 30 %. I likhet med forrige deltaker i Luksusfellen driver Tommy og betaler på gammel moro. Denne gjelden har Tommy dratt med seg inn i et nytt samboerforhold med Bodil, noe som vanskeliggjør deres felles drøm om å eie egen bolig.

Om dette er noe Tommy virkelig ønsker seg ville det gitt ham svært stor glede på lang sikt. Likevel har denne drømmen bare blitt mer og mer urealistisk fordi Tommy har prioritert kortsiktig glede her og nå.

I tillegg til at mange mennesker har problemer med forskjellen på å ønske noe og å trenge noe, så er det også mange som sliter når det står overfor et valg mellom to gjensidig utelukkende alternativer. Altså en situasjon hvor det å velge et alternativ i dag hindrer deg i å ta et annet valg på et senere tidspunkt. (Kjøper du is for en tier i dag kan du ikke kjøpe sjokolade for den samme tieren i morgen). Undersøkelser viser at i slike situasjoner er folk tilbøyelige til å foretrekke det alternativet som gir mest mulig glede eller nytte på kort sikt. Og det gjør de også selv om gleden og nytten på lang sikt ville vært mye større om de valgte det andre alternativet.

Mennesket er ikke rasjonelt som mange økonomer hevder. Vi styres av impulser og lar kortsiktig glede overstyre det vi egentlig ønsker oss på lang sikt. Vil du unngå å gå i samme felle bør du sette opp et realistisk budsjett – et som går i pluss i løpet av året, og så tvinge deg til å følge budsjettet (tilnærmet) slavisk. Og det som er til overs må du spare slik at du en dag kan oppnå det du virkelig ønsker deg.

Foto: Michal Zacharzewski, sxc.hu

17 dager uten å handle mat!

I dag var Fruen og jeg og handlet mat for første gang på 17 dager. Det tror jeg må være ny rekord for oss to. Vi har tidligere snakket om å endre matinnkjøpene fra én gang per uke til kun én gang hver annen uke, og det gikk helt uten problemer.

Det var faktisk ikke engang planlagt at vi skulle gå så lang tid uten å handle, men etterhvert som tiden gikk og det fortsatt var rikelig med mat igjen så har vi bare utsatt og utsatt handleturen.

Mangel på mat har det overhode ikke vært. Tvert i mot. Senest for noen dager siden måtte jeg kaste kjøttpålegg som var blitt dårlig før vi rakk å spise det opp. Vi gikk riktignok tom for melk i slutten av forrige uke, men siden både Fruen og meg fint kan gå noen dager uten så var ikke det god nok grunn til å dra på butikken.

En svært positiv side ved at det gikk så lang tid mellom innkjøpene er at vi endelig har fått spist litt ut av fryseren, men det ser ikke ut som om den ville gått tom med det første uansett. Lurer på om det finnes en bunn i den fryseren i det hele tatt? Lenge siden jeg har sett den hvert fall.

Forrige handletur var lørdag før Palmesøndag, og da endte kassalappen på 1050 kroner. Og den handlevogna har altså holdt i 17 dager for oss to voksne. Det betyr med andre ord at hver av oss har spist mat for 30 kroner og 90 øre per dag - inkludert godteri og påskeegg. Slå den da folkens! Ikke har vi spist simpel mat heller. Kostholdet har vært variert, sunt og godt.

Handlevognen i dag var stor og velfylt, men likevel stoppet kassaapparatet på 1 210 kroner. Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Jeg har et håp om at vi kan drøye med neste innkjøp til langt ut i neste uke en gang. Det forutsetter riktig nok at jeg kaster meg rundt og begynner å bake brød igjen. Det har vært litt slapt på den fronten i det siste, så her trengs det en skjerpings.

Jeg undrer meg bare mer og mer over hva i all verden det var vi sløste bort pengene våre på før? I øyeblikket ser det ut som at matbudsjettet blir halvert i forhold til i fjor. Det er mye penger spart!

Årsaken er like enkel som den er genial. Vi setter opp meny over hva vi skal ha til middag kommende uke sånn at det blir enklere å planlegge hva vi trenger å kjøpe inn. Og vi skriver alltid en detaljert handleliste før vi drar butikken.

Hvis du ikke allerede gjør det, så prøv det du også. Få med deg din bedre halvdel, eller bare gjør det på egenhånd, og så skal du se hvor mye penger du kan spare ved å ta noen helt enkle grep i hverdagen.

Foto: Robbie Owen-Wahl, sxc.hu