Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu