Spesialpedagog Renee M. Newman har laget en liste med kjennetegn på at du har dyskalkuli. Nedenfor ser du de 18 symptomene som tyder på at du har dyskalkuli:
- Du har inkonsekvent bruk av metoder for å beregne addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
- Du er lite flink med penger og kreditt. Kontoer, kredittkort, fordelskort, bonuskort og lignende er uorganiserte og uoversiktlige. Overtrekt konto er ikke uvanlig.
- Du har problemer med å forstå summen av mange små beløp. Forståelsen av rentesrente er svak eller fraværende. Greier ikke å skjønne begreper som renter, gjeld, annuitet og andre uttrykk fra finansverden.
- Du har svak forestillingsevne for matematiske problemer. Redsel for penger og betalingstransaksjoner er ikke uvanlig. Greier ikke å regne ut hvor mye vekslepenger du skal ha igjen på et gitt beløp når du handler.
- Du har ofte en kortsiktig økonomisk tenkning, fremfor en langsiktig. Greier ikke å planlegge økonomien og sette opp budsjett. Har ingen helhetsbilde over økonomien. Tilbøyelighet til å misligholde regninger og kreditt, og lite flink til å avgjøre hva som er lønnsomt eller fornuftig i forhold til kjøp og salg.
- Når du leser, skriver og memorerer tall er disse feilene vanlig: legger sammen tall feil, erstatter eller endrer tall, overfører tall feil, utelater tall, bytter tall. Er sjelden klar over feilene selv, da du rett og slett ikke ser dem. Samme type feil med bokstaver er sjeldne.
- Dårlig hukommelse for matematikk og tall. Greier ikke skjønne og huske matematiske konsepter, regler, formler, og rekkefølge av operasjoner, inkludert grunnleggende addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
- Dårlig langtidshukommelse, lagring og bruk av matematiske konsepter. Du kan lære å utføre en matematisk utregning én dag og ha glemt det den neste!
- Kan ha problemer med å skjønne musikalske konsepter, hvordan musikk er bygd opp. Vanskeligheter med å lære noter.
- Du er dårlig til å forestille deg mekaniske prosesser. Ser ikke helhetsbildet. Liten evne til å visualisere den geografiske plassering av land, byer, hav, gater osv.
- Dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut i virkeligheten, tekniske tegninger av bygninger etc. Du har veldig dårlig stedssans. Kan oppleve angst/stress når du blir tvunget til å finne frem under tidspress. Som for eksempel når du er sent ute til et møte på ukjent sted.
- Du har dårlig retningssans. Nord, sør, øst, og vest gir liten mening. Vansker med å skille venstre fra høyre. Husker ikke breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal etc.
- Vanskeligheter med å holde følge med resultatene i sport og spill. Mister oversikten over hvem sin tur det er i for eksempel kortspill og brettspill. Begrenset strategisk planlegging i spill som sjakk.
- Normal eller rask språklig utvikling. Både verbalt og skriftlig. Poetisk anlagt, god hukommelse for det skrevne ord. Flink med vitenskap (inntil et nivå hvor det behøves matematiske kunnskaper) og kreativ kunst.
- Problemer med tidsskjemaer, kan ikke huske tabeller, ruter eller rekkefølgen av tidligere eller fremtidige hendelser. Kan ikke passe tiden, er kronisk for sen. Kan ikke huske rekkefølgen av historiske hendelser, fakta og årstall/ datoer. Historiske tidslinjer er vage.
- Forveksling av navn. Dårlig hukommelse for navn/ansikt. Bytter om navn med samme forbokstav.
- Tendens til å personliggjøre statistikk, odds og muligheter grunnet manglende forståelse for store tall relative for en situasjon.
- Tendens til å drastisk undervurdere frekvensen av tilfeldigheter. Tendens til å tilskrive stor viktighet til sammentreff av forskjellig art, men tildeler for liten betydning for helt avgjørende, men mindre prangende statistiske bevis.
Svært mange vil kjenne seg igjen i en del av punktene. Noen vil kjenne seg igjen i alle. Dyskalkuli er heller ingen eksakt vitenskap. Det er en glidende overgang fra dem som er helt uten symptomer til dem som har store vansker med matematikk.
Listen fant jeg først på dyskalkuli.net – en side om å leve med matematikkvansker. Originalkilden til listen er Renee M Newman, og hele hennes forskningsrapport på 118 sider kan du finne på hennes egen side; The Dyscalculia Syndrome
I en rapport fra Kunnskapsdepartementet anslås det at ca 10 % av alle elever i grunnskolen har dyskalkuli, ca 10 % har dysleksi og ca 5 % har begge deler. Det er med andre ord omtrent like mange ”dyskalkulikere” som det er dyslektikere i samfunnet. Dyskalkulikere har derimot ikke klart å få samme oppmerksomhet og hjelp som dyslektikere.
Solskygge har lagt ut sin historie om hvordan det har vært å leve med matematikkvansker og hvordan hun tilslutt ble testet og fikk en diagnose. Kjenner du deg igjen i mange av punktene kan det godt tenkes at du har dyskalkuli. I så fall bør du la deg teste du også sånn at du kan få den hjelpen som er nødvendig. Uansett hva som er ditt mål her i livet trenger du å beherske et minimum av matematikk i hverdagslivet.
Foto: Miguel Ugalde, sxc.hu