BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Halv skatt i desember – trodde du!

Mange går rundt i den villfarelse og tror at staten er snill og gir oss halv skatt i desember. Du trodde kanskje det du også? I så fall tar du feil.

Nå tenker du kanskje at jeg er på villspor, for du ble da vitterlig trukket halv skatt i desember. Og du kan bare slappe av! Du ble trukket mindre i skatt i desember. Men den eneste grunnen til at så skjedde var at du betalte for mye skatt resten av året. Jepp, det er sant. Fra januar til november blir du trukket mer i skatt enn det inntekten din skulle tilsi, slik at du slipper å betale full skatt i desember.

Hvorfor?
Svaret er at dette er en tvungen sparing til jul slik at staten skal slippe å få halve befolkningen rekendes inn dørene på sosialkontoret i desember. Erfaring viser at en viss andel av befolkningen er dårlige til å planlegge økonomien sin, og derfor er ute av stand til å spare opp en buffer til de økte utgiftene som desember og julefeiring normalt fører med seg – på tross av at alle vet i god tid hvor desember er plassert i kalenderen.

Ekstra skatt resten av året er altså statens måte å gi befolkingen en livbøye slik at den skal komme seg helskinnet gjennom juleshoppingen.

Lurer seg selv
Jeg har noen kollegaer som var svært gira på å jobbe overtid i denne siste måneden av året, for som de sa: ”det er jo halv skatt!”. Resten av året er det så som så med viljen til å jobbe ekstra. De har rett og slett ikke forstått hvordan skatten beregnes.

Når du får tilsendt skattekortet fra likningskontoret er det beregnet at du vil ha en stabil inntekt gjennom hele året. På det grunnlaget blir det beregnet hvor mange kroner du skal betale for mye i skatt fra januar til november. Om du så jobber ekstra mye i desember ender du bare opp med å ha blitt trukket for lite de foregående månedene. Resultat: Baksmell til neste år.

Konklusjon
Det spiller ingen rolle om du tjener lønna di i en måned med full eller halv skatt. Skatten du må betale for hele året blir den samme uansett.

Du kan selvsagt argumentere med at mye jobbing i desember gir deg et forskudd, siden du ikke trenger å betale inn restskatten før langt ut i neste år. Og det er jo til en viss grad korrekt – gitt at du setter pengene til side og lar de forente seg i mellomtiden.

Men da vil jeg argumentere med at om alle lærte seg å spare fornuftig kunne vi sluppet halv skatt i desember, og heller fått lavere skatt resten av året. Med sunn fornuft og gode sparerutiner ville du tjent på det økonomisk. Sagt med andre ord: Du som er flink å spare betaler prisen for at andre er noen rotehoder.

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

PS! Akkurat det samme gjelder når det kommer til feriepenger.

Derfor betaler jeg ikke ekstra ned på studielånet

I kommentarfeltet til den siste månedsrapporten for min økonomi fikk jeg et spørsmål fra Abeltveit om hvorfor jeg ikke betaler ned ekstra på lånet mitt. Det finnes mange argumenter både for og mot å bruke sparepengene til å nedbetale gjeld. Tilbake i februar gav jeg noen argumenter for hvorfor det kunne være lurt å bruke det lave rentenivået til å bygge en buffer fremfor å betale ekstra ned på boliglånet.

Studielån eller boliglån?
Årsaken til at jeg ikke betaler ekstra ned på studielånet mitt er at vi (Fruen og meg) etter all sannsynlighet kommer til å ta opp boliglån lenge før jeg klarer å betale ned hele studielånet.

La oss si at jeg klarer å betale ned 100 000 kroner ekstra på studielånet frem til den tid. Da må vi i så fall ha et boliglån som er 100 000 kroner høyere når den tid kommer.

Og i valget mellom 100 000 i studielån eller 100 000 i boliglån er det rimelig opplagt at førstnevnte er å foretrekke.

Gratis gjeldsforsikring
Årsaken til det er at studielån har rekke fordeler innebygget. Bl.a. rett til betalingsutsettelse uavhengig av årsak. Det er også rentefritak ved arbeidsledighet, sykdom, eller omsorgsansvar over tre mnd. Skulle jeg bli mer enn 50 % ufør vil også hele eller deler av gjelden bli slettet.

Og skulle jeg dø før lånet er ferdig betalt så slettes restgjelden. Slike betingelser får du ikke noen steder på boliglånet ditt uten å kjøpe en gjeldsforsikring.

Alle disse elementene av innebygget "gjeldsforsikring" er så gunstige at jeg foretrekker et høyere studielån i dag og heller et lavere fremtidig boliglån.

Egenkapital
Som om ikke det er nok; 100 000 kroner i sparepenger kan brukes som egenkapital ved lån til bolig. 100 000 i nedbetalt studielån teller ikke som egenkapital.

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.

Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).

Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.

I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.

Relaterte lesestoff:

Status per 01. september 2009

Status per 01. august 2009

Status per 01. juli 2009

Status per 01. juni 2009

Status per 01. mai 2009

Status per 01.april 2009

Status per 01. mars 2009

Økonomisk oversikt per 01. februar 2009

Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Dragen.

Dersom du skal få orden på økonomien din, er noe av det første du bør gjøre, å bygge opp en buffer. Hvor stor buffer du må ha, avhenger selvsagt av hva slags levestandard du legger opp til. Men i første omgang bør du begynne med å spare en buffer på 10 000,- kroner. Etter hvert bør du ha en buffer som dekker det du har av faste utgifter i tre, eller kanskje til og med seks måneder.

Du bør spare opp en buffer selv om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån fra før. Hvorfor spare når du heller burde betalt det du skylder? Jo, fordi bufferen er til for å dekke uforutsette utgifter. Litt av poenget med å bygge buffer er nemlig at du ikke skal ta opp mer lån. Følgelig er 10 000,- et greit mål å starte med, det er ikke aldeles uoverkommelig, samtidig som det er nok til å dekke en og annen uforutsett utgift. Merk at bufferen er til uforutsette utgifter, de faste utgiftene skal dekkes med faste inntekter.

Vanskelig å spare til buffer?

Ja, det kan så være. Men – hadde du eller barnet ditt trengt en viktig operasjon om seks måneder, som du måtte betale selv, hadde du ganske sikkert klart å spare en ganske stor sum. Prøv å bruke noe av den motivasjonen når du skal bygge en buffer. Til å begynne med er det kanskje vanskelig, men etter hvert vil det gå litt sport i det. Gi det et forsøk!

Hvordan begynne buffersparingen?

Først av alt: opprett en egen bufferkonto. En som ikke har tilhørende kort. Det skal nemlig ikke være for lettvint å ta ut penger fra den.

Noen tips til økonomiske innstramminger for å starte buffersparingen:

- Selg unna det du ikke trenger. Finn.no er genialt. Som Dave Ramsey sier: ”Selg så mye at ungene tror de er det neste på lista!” Pengene skal rett inn på bufferkonto. Ikke la dem mellomlande på brukskontoen, der har pengene en tendens til å forsvinne.

- Øv deg på å gå forbi kiosken. Eller bokhandelen. Eller platebutikken. Eller nettbutikken. For hver gang du greier å gå forbi, klapper du deg selv på skulderen, og overfører noen kroner til bufferkontoen. Hvis du ikke klarer det, så er det viktig å huske på at du trenger ikke vente til neste uke med å fortsette sparingen, du kan bare fortsette akkurat der det glapp. Økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Det hjelper med jevn innsats.

- Be folk hjem til deg på middag istedenfor å gå ut og spise. Mye billigere, og mye hyggeligere også. Finn fram et brettspill – det kan jo bli koselig.

- Når du får lønnspålegg – for det får du jo selvsagt når sjefen merker hvor flink og ivrig du er, og hvordan selvdisiplinen din har tatt seg opp - sett opp et automatisk trekk av mellomlegget mellom gammel og ny lønn. Trekket skal gå rett til bufferkonto. På lønningsdag. Du trenger nemlig ikke å øke forbruket selv om du får noen kroner ekstra i måneden.

- Hver gang du er innom nettbanken, så rund ned til nærmeste ti eller hundre og sett noen kroner over til bufferkontoen.

- Inviter noen på frokost, smør matpakke, og gå ut i skogen. Billig, sunt, og kanskje til og med hyggelig.

- Ta med vannflaske. Mange små impulskjøp kan unngås hvis du ikke er tørst. Før du kjøper den brusen eller kaffen til tredve kroner, hell i deg en halv liter vann. Deretter venter du fem minutter, og kjenner etter om du fortsatt har lyst på kaffe eller brus. Hvis du klarer å la være, vet du jo hvor du skal overføre pengene.

- Du har jo biblioteket. Det er gratis. Hvis du liker best å eie bøkene selv, så kan du jo prøvelese bibliotekets eksemplar først, før du bestemmer deg for å kjøpe.

- Finn andre møtesteder enn kjøpesentre. Det er jo ikke nødvendig å vasse i fristelser. Må du på kjøpesentret, så sørg for å ha en handleliste. Hvis du ikke vet hva du skal ha, er sannsynligheten ganske stor for at du strengt tatt ikke trenger noe.

- Sist men ikke minst: send aldri sulten kvinne i butikken alene. Handleliste og middagsplan må til. Det er ikke dermed sagt at man skal ta livet av all spontanitet. Det kan være greit å holde såpass styr på økonomien at man etter hvert kan være spontan med god samvittighet. Fordi man har råd til det. Fordi man har tatt styringen over sin egen økonomi.

Kort sagt: et viktig skritt på veien til økonomisk uavhengighet er å bygge en buffer. Begynn i dag!

Vil du lese mer av Dragen kan du ta turen inn på forumet Pengevett.com, hvor hun skriver jevnt og trutt. Registrer deg som medlem i dag, helt gratis, og delta i diskusjonene.

Likte du dette innlegget? Legg igjen en melding til Dragen i kommentarfeltet - så kanskje hun får lyst å skrive mer, og du kan få gleden av å lese flere av innleggene hennes.

Foto: Maurice van der Velden, sxc.hu

Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?

Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

Status per 01. september 2009

August ble som ventet en måned med fall i egenkapitalen. Nedgangen ble på hele 19 %. Forrige måned hadde jeg null i inntekt samtidig som kostnadene løp som normalt, og jeg ble derfor nødt til å la bufferkontoen finansiere levekostnadene. Kontantbeholdningen sank med 30 000 kroner i løpet av måneden. Dette inkluderer det jeg har brukt til alminnelige levekostnader i tillegg til nedbetaling av gjeld og fast sparing i aksjefond.

I bransjen hvor jeg jobber er sommeren typisk lavsesong, med der tilhørende lave inntekter. Tidligere år har jeg stoppet sparingen i aksjefond i denne perioden, fordi jeg ikke var flink nok til å sette av penger på forhånd. Jeg hadde for liten buffer og budsjettet mitt var for dårlig. Heldigvis lærer jeg av mine egne feil. Av og til. Så i år var jeg godt forberedt med en solid buffer slik at jeg fikk kjøpt min månedlige dose med aksjefond likevel.

På grunn av gjeld som ble nedbetalt og verdipapirer som steg i verdi, sank egenkapitalen med ”kun” 15 000 kroner. ”Kun” i hermetegn fordi jeg synes tallet er for stort. Selv om jeg i lang tid har visst at formuen min skulle krympe denne måneden er det like fullt ubehagelig å se tallet svart på hvitt.

Status per 01. september var som følger:

Sum eiendeler: kr 286 000 (- 7,5 % siste måned)
Sum gjeld: kr 381 000 (- 2,0 % siste måned)
Sum formue: - kr 95 000 (- 19 % siste måned)

Siden juli, som hittil er min beste måned, har formuen sunket med 19 000 kroner, mens jeg fortsatt ligger på pluss 112 000 kroner siden januar. September vil etter all sannsynlighet bli en bedre måned enn august, selv om også dette er en utfordrende måned med lav inntekt. Fra og med oktober og ut året ser det derimot bra ut.

Målsetningen min for 2009 er å øke formuen med 170 000 kroner totalt. Om jeg klarer det vil formuen min være ca 40 000 på minussiden ved årsskiftet. For å nå målet må jeg gå med litt over 14 000 i pluss hver måned resten av året.. Med litt disiplin ut over høsten bør det kunne gå bra.

Røverkjøp – og andre eventyr

Noen ganger kommer vi over tilbud som er så bra at vi bare må slå til. En eller annen ting som du har behov for, og som du har siklet etter lenge, ligger plutselig foran deg til en uslåelig billig pris. Fantastisk! Gratulerer, du har gjort et røverkjøp!

Eller?

Joda, slike situasjoner oppstår, og da bør du også slå til. En av grunnene til at det er fornuftig å ha en romslig buffer er nettopp muligheten til å slå til når du kommer over slike gode tilbud. Det mange ser ut til å glemme er at hele forutsetningen for at dette skal være fornuftig er at gjenstanden du kjøper faktisk er noe du har behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er stor forskjell på å ønske seg noe, og det å ha behov for den sammen tingen.

Ønske det, men trenge det?
Her skal du få en liste over noen ting jeg ønsker meg, men ikke har behov for, og derfor heller ikke eier:

Flatskjerm TV. Vi har fortsatt en TV av den gode gamle klumpete sorten. Stygg som pokker, men så lenge den virker nekter jeg å kaste den. Men jeg har veldig lyst på flatskjerm. Veldig.

Tørketrommel. Vi har god plass på loftet til å tørke klær, og enda bedre plass får vi når vi snart flytter inn i større hus (Riktig nok blir det bedre plass til en tørketrommel også…). Et par dager i året opplever vi et akutt behov for tørketrommel, men det blir dyr tørking om den kun skulle blitt brukt noen få ganger per år. Om vi først hadde skaffet en trommel så ville den ganske sikkert blitt hyppig brukt, med tilhørende økt strømregning og slitasje på klær.

DVD-spiller. Dette har jeg ønsket meg i mange år, men nå er det vel snart for sent. DVD er på vei ut, og Blue-Ray er på full fart inn. Jeg har aldri prioritert å bruke penger på egen DVD-spiller av den enkle grunn at jeg kan spille av DVD-plater på PC-en.

Ipod. Jeg er ikke spesielt avhengig av musikk. Når sant skal sies er jeg veldig lite interessert i musikk, men noen ganger er det likevel ok å få litt rytme i hjernebarken. Da hender det at jeg savner en Ipod. Jeg har forresten heller aldri eid en Discman, men langt tilbake på 80-tallet hadde jeg en Walkman. Den ble ikke mye brukt så hvorfor prøver jeg å innbille meg at en Ipod ville blitt mer brukt?

Takboks til bil. Noen ganger er bilen så fullastet at det ville vært riktig bra med en takboks. Men når sant skal sies så er det ikke ofte. Og det har vel heller aldri skjedd at vi ikke har klart å få med oss det vi har hatt behov for. Ergo har jeg heller ikke noe reelt behov for en takboks. Dessuten fører en takboks til høyere forbruk av drivstoff.

Surround-anlegg. Kjekt å ha, kjekt å ha. Får sikkert brukt for det en vakker da’. Neppe!

Playstation/Xbox. Noen ganger ville det vært riktig flott å ha en spillmaskin for underholdningen sin del. Men trenger jeg det? Egentlig ikke. I tillegg er jeg typen som gjerne gror fast foran en playstation om den først kommer innen rekkevidde. Og siden jeg stort sett har det travelt nok i hverdagen er det kanskje like greit at jeg ikke eier en.

PC. Jepp, det er sant. Jeg eier ingen PC. Laptopen tilhører arbeidsgiver, og den stasjonære har jeg lånt av min bror.

Svin på skogen
Men jeg har ikke alltid vært så disiplinert at jeg har klart å styre unna alt jeg har hatt lyst på. På ferie i utlandet for noen år siden kom jeg over en stor flott hengekøye på et marked. Idylliske bilder med meg selv døsende i hengekøyen i sommervarmen flimret over netthinnen min. Etter heftig pruting fikk jeg kjøpt den for slikk og ingenting. I farten glemte jeg at jeg ikke hadde to trær å henge den mellom. Hengekøyen ligger på loftet et sted.

For to år siden kjøpte jeg meg også en handsfree øreplugg til mobiltelefonen. Den var på tilbud da jeg kjøpte meg ny telefon. Pinlig å innrømme det, men den er fortsatt ikke pakket ut av esken.

Jeg har en aldri så liten lidenskap for bøker. Har jeg behov for å slå i hel et par timer så går jeg gjerne inn i en bokhandel og koser meg ved å lese litt her og bla litt der. Selv om det hender så er det sjeldent jeg kjøper noe i bokhandelen. Det er for dyrt. Nei, da handler jeg heller bøker på Internett, eller aller helst fra brukthandlere og Fretex. Der finnes mange godbiter! Billig! Resultatet er at jeg eier et par hyllemeter med bøker jeg aldri har fått tid til å lese. Men en dag… da skal jeg lese dem alle sammen. Når jeg blir pensjonist. Kanskje.

Den nevnte stasjonære PC-en, som jeg har lånt av min bror, har en gammeldags skjerm som tar utrolig stor plass. I lang tid har jeg gått og talt på knappene om jeg ikke burde kjøpe meg en nett liten flatskjerm til PC-en. Og så: for to dager siden forble skjermen helt svart etter at jeg hadde startet PC-en. Strålende! Endelig hadde jeg ikke bare lyst på, men faktisk et reelt behov for ny flatskjerm. Av sted til butikken bar det, og en liten time senere var skjermen kommet i hus og koblet til. PC-en startes på nytt bare for å oppdage at den nye skjermen var akkurat like svart som den gamle. Det er PC-en som har kræsjet – ikke skjermen! Dermed forsvant 1400 kroner rett ut vinduet. Beløpet er bokført på konto for livserfaring.

Kjøper dyrt, selger billig
Jeg er heldigvis langt fra alene om å kaste bort penger på ting jeg ikke trenger. På ”Torget” på finn.no får du 5704 treff om du bruker søkeordet ”ubrukt”, 2621 treff på ”ikke brukt” og ”helt ny” gir 2661 treff. Mange av annonsene inneholder ordet ”nesten” foran søkeordene jeg brukte. Altså; nesten ubrukt, nesten helt ny osv. Men likevel, det er over 10 000 tilnærmet nye gjenstander som bys ut for salg. Mange av dem til en brøkdel av nypris.

Hvordan og hvorfor har de havnet der?

Min hypotese er at mesteparten skyldes folk som har kommet over et kanonbra tilbud på en eller annen ting som de hadde veldig lyst på og virkelig ønsket seg. Et riktig røverkjøp med andre ord. I farten glemte folk at de overhodet ikke trengte tingen, og bruker derfor finn.no til å bli kvitt faenskapet igjen.

Eller så kan det være at de aldri har lest noen av innleggene til Dragen inne på Pengevett-forumet. Som signatur på alle sine innlegg skriver hun: ”Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?” Jeg elsker dette sitatet. (Dette innlegget er forresten et resultat av en utfordring jeg fikk av Dragen inne på forumet)

Det finnes selvsagt en god del eksempler hvor behovet faktisk er til stede, men hvor viljen til å benytte utstyret mangler. Ja, jeg snakker om treningsutstyr. Har du ikke tid til å jogge trenger du ikke lure deg selv til å tro at om du bare hadde hatt en ergometersykkel… Det er for øvrig rundt hundre ergometersykler og tredemøller til salgs på finn.no i øyeblikket. Gudene vet hvor mange som står og støver ned på loft og i kjellere.

Finn.no har også et stort antall annonser med flunkende nye både barneklær og dameklær, som kan bli dine til langt under hundrelappen. Her finnes det noe for et hvert budsjett.

Mange har gjort seg rik på kjøp og salg. Men å kjøpe noe til 1000 kroner, for så å selge det videre for 200, er en sikker vei til evig fattigdom (Før du løper inn på finn.no for å kjøpe deg et eller annet: Det blir ikke bedre butikk av at du kjøper det for 200, for siden å kaste det eller gi det bort).

Gjør gjerne et røverkjøp på finn.no, eller oppsøk ditt lokale kjøpesenter neste gang det er nattåpent med masse gode tilbud. Bare husk følgende fra ord fra Kasper, Jesper og Jonatan:

”Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver- Vi røver bare det vi må, og det som vi behøver.”

Gjør du et røverkjøp på noe du ikke behøver, så er det kun deg selv du røver i fra – uansett hvor billig du fikk kjøpt det for.

Har du forresten hørt om mannen som fant hundefôr på tilbud? Det var så billig at han bare ble nødt til å kjøpe seg hund.

PS! Fyll gjerne opp kommentarfeltet med historier om mer eller mindre gode røverkjøp du har gjort.

Foto: Vladik, sxc.hu

Status per 01. august 2009

Det er på tide å gjøre opp status for juli måned. Forrige måned sank egenkapitalen min med 3 000 kroner. Det største fallet kom i kontant-beholdningen med 12 000 kroner. Dette var jeg forberedt på, men fallet ble noe større enn jeg hadde ventet for en måned siden. Det er flere årsaker til dette.

For det første ble inntekten noe lavere enn jeg trodde. Antall arbeidstimer i begynnelsen av juli var en god del lavere enn beregnet. Dette var den samme perioden hvor vi virkelig hadde et nydelig sommervær med temperaturer opp mot tretti grader. Med andre ord en fantastisk herlig tid å ha ferie på. Så jeg er ikke så veldig lei meg for at det ikke ble så mye jobbing akkurat da. Men litt surt er det likevel at budsjettet sprekker.

Jeg må visst også sette meg ned å sjekke om budsjettet mitt faktisk oppfyller alle tre krav til et godt budsjett. Det kan nemmelig se ut som jeg selv har syndet mot krav nr. 1. Budsjettet trenger uansett en oppdatering etter at vi har fått to nye familiemedlemmer.

Den andre årsaken er at vi har hatt noen utgifter som jeg ikke kunne forutse da jeg skrev forrige statusrapport. Vi er i ferd med å overta huset til min bestefar, og i den forbindelse har vi hatt en del utlegg til oppussing. Det er ikke noe omfattende arbeid, men det koster likevel noen tusenlapper å kjøpe maling, sparkel, verktøy og så videre. Og som om ikke det er nok ble det en del sløsing med penger i løpet juli måned.

Neste betaling av studielånet er først 15. august. Siden jeg ikke betaler inn ekstra på lånet, men kun betaler det jeg skal – når jeg skal, så øker gjelden min i Lånekassen ved hvert månedsskifte.

Status per 01. august var som følger:

Sum eiendeler: kr 308 000 (- 0,3 % siste måned)
Sum gjeld: kr 389 000 (+ 0,4 % siste måned)
Sum formue: - kr 81 000 (- 3,6 % siste måned)

Mesteparten av fallet i kontantbeholdningen er blitt kompensert ved at verdien på aksjer og aksjefond har økt med 7 000 kroner. Pensjonssparingen har også økt litt i verdi slik at sluttresultatet ble et fall i egenkapitalen på 3 000 kroner.

Likviditetsmessig blir august en katastrofe. Inntekten blir tilnærmet lik null, mens alle faste kostnader løper som normalt. Og så er jo august en av månedene hvor Lånekassen skal ha sine tusenlapper. Vi vil nok trolig også få en del ekstra utgifter i forbindelse med flytting til ny og større bolig. Det kreves tross alt noe mer møbler å innrede to fulle etasjer enn tre rom og kjøkken. Nå er det slett ikke sikkert at vi kommer til å kjøpe alle møblene i løpet av denne måneden, men noe blir det sikkert. Vi kommer heller ikke til å kjøpe alt nytt. Det finnes utrolig mye bra til salgs på finn.no, og to nye sofaer har vi alt kjøpt på Fretex. 1 450 kroner for én treseter og én toseter som er helt feilfrie synes jeg var et godt kjøp.

Selv om jeg kommer til å gå med dundrende underskudd i august sover jeg godt om natten, for jeg har etter hvert fått en brukbar buffer. Jeg har lenge visst hvordan inntektssituasjonen vil bli og derfor lagt penger til side jevnt og trutt gjennom hele året. Om nødvendig kan jeg i øyeblikket frembringe 85 000 kroner i kontanter uten å selge aksjer eller bryte BSU-kontrakten. Skulle jeg finne på å selge aksjer og aksjefond øker beløpet til over 200 000 kroner – fortsatt uten å bryte BSU-kontrakten. Nå er det riktig nok svært lite aktuelt å selge aksjer eller fond med det første.

Ser jeg litt lenger frem vil også september bli en måned med inntekt langt under gjennomsnittet. Først fra oktober av, og ut året, vil inntekten mest sannsynlig bli meget behagelig. Disse siste månedene av året må jeg altså bruke til å bygge opp igjen bufferkontoen. Men selv om jeg tror at dette er slik høsten vil bli kan jeg aldri vite sikkert. Derfor kommer det nok til å bli lenge til du hører meg si at bufferkontoen min er stor nok.

Sparesmart.no

Jeg har grublet og tenkt en del i det siste på hvilken bankforbindelse jeg bør holde meg til. I innlegget ”Bør jeg bytte bank?” konkluderte jeg med at jeg ville forbli kunde i Skandiabanken og heller flytte en større andel av pengene mine over til rentefondet Skagen Høyrente. Begrunnelsen min var at Skandiabanken slett ikke har de beste rentebetingelsene lenger, mens Skagen Høyrente derimot er konkurransedyktig med de beste innskuddsrentene.

I skrivende stund er effektiv rente i Skagen Høyrente på 2,23 %. Effektiv rente i et rentefond er den avkastningen fondet vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg. Den effektive renten er dermed ingen garanti for hva den faktiske avkastningen kommer til å bli. Den kan bli høyere eller lavere enn det den effektive renten uttrykker i dag.

I Sparesmart.no er renten i øyeblikket 3,35 % (ned fra 3,60 % i juni). Renten er med andre ord over én prosentpoeng høyere enn effektiv rente i Skagen Høyrente. Sparesmart.no kan selvsagt heller ikke garantere at denne rentesatsen blir stående. Den vil opplagt endre seg i takt med resten av rentemarkedet. Det Sparesmart.no derimot gjør er å garantere at de alltid vil være blant de fem beste på innskuddsrente i oversikten til finansportalen.no

Jeg har derfor opprettet konto hos Sparesmart.no. Om du bruker BankID fra før så er det gjort på noen øyeblikk å opprette ny konto, men av en eller annen grunn tar det opp til to virkedager før du kan ta kontoen i bruk. Ventetiden er over for min del, og jeg har nettopp overført de første kronene til min sparesmartkonto. Jeg har ikke tenkt å bytte til sparesmart.no helt, men en del av bufferen min kommer til å bli plassert i denne banken.

Er det noen grunn til å tro at Sparesmart.no kommer til å fortsette å ha de beste innskuddsrentene? Ja faktisk, det tror jeg. Den er en helt ny aktør på markedet, etablert så sent som 15.mai 2009, og er fullstendig avhengig av å opparbeide seg et godt rykte. Det finnes om lag 130 banker i Norge, med stort og smått. Om Sparesmart.no skal han noen mulighet til å opparbeide seg en markedsandel er de rett og slett nødt til å være best.

Tilbyr de noe middelmådig vil ingen gidde å bli kunde og dermed vil veien til skifteretten bli kort. DnBNor derimot er så stor og vel etablert at de trygt kan levere produkter som ligger langt under middelmådighet, noe de også gjør, og fortsatt oppleve at kundene er lojale. Norske bankkunder er alt for sløve (meg selv inkludert).

Nettbanken til Sparesmart.no er veldig enkel. Her finnes ingen fancy grafikk eller finurlige tekniske løsninger. Alt er laget så enkelt som mulig, og det er tydelig at de anstrenger seg for å holde kostnadene lave. De tilbyr heller ingen andre produkter en Sparesmartkonto. Ingen boliglån, ingen billån, ingen kredittkort. Keep it Simple, Stupid.

Status per 01. juli 2009

I forrige statusrapport skrev jeg at juni mest sannsynlig ville bli en god måned. Og jeg fikk rett. Faktisk viste det seg at juni ble min beste måned hittil i år. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

For det første fikk jeg tilbake 22 000 kroner på skatten. For det andre fikk jeg utbetaling for en ekstrajobb jeg har utført i løpet av våren. Derimot fikk jeg ingen feriepenger slik folk flest fikk. Ikke fordi jeg manglet jobb i fjor, men rett og slett fordi måten jeg er ansatt på gjør at jeg får feriepengene utbetalt hver eneste måned.

Resultatet for juni ble en økning i formuen på 44 000 kroner. Siden årsskiftet har formuen økt med hele 130 000 kroner. Dette er den største økningen jeg har opplevd på ett enkelt halvår noensinne.

Status per 01. juli var som følger:

Sum eiendeler: kr 309 000 (+ 17 % i juni, + 66 % siste halvår)
Sum gjeld: kr 388 000 (+ 0,5 % i juni, - 1,8 % siste halvår)
Sum formue: - kr 78 000 (+ 36 % i juni, + 63 % siste halvår)

En økning i formuen på 63 % siste halvår høres mye mer fantastisk ut enn det egentlig er. Kunne jeg fortsatt med slike tall ville jeg snart tatt igjen Warren Buffet. Nei, forklaringen er nok så enkel som at med slike lave tall som jeg opererer med så skal det ikke så mange tusenlapper til før det blir en del prosenter ut av det.

Ved halvårsskiftet fordelte eiendelene mine seg med kr 173 000 i kontanter, kr 110 000 i aksjer og aksjefond og kr 27 000 oppspart i OTP. Jeg har tidligere skrevet at jeg ønsker å øke aksjeandelen betydelig. Dette er en prosess som tar tid, fordi jeg er redd for å havne i en situasjon hvor bufferen min ikke er tilstrekkelig.

Siden mars måned har jeg likevel klart å øke aksjeandelen fra 27 % til 35 % av eiendelene. I kroner og ører utgjør dette en økning på 54 000 i løpet av de fire siste måneder. Aksjeandelen skal fortsatt økes, men jeg må hele tiden passe på at jeg bygger opp bufferen min parallelt.

Årsaken til det er todelt. På den ene siden liker jeg ikke å ta for mye risiko. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. På den andre siden ser jeg noen mørke skyer i horisonten. Juli ser ut til å bli en helt ok måned, trolig noe under gjennomsnittet. Inntektsmessig vil august bli en katastrofe, og september blir trolig ikke mye bedre. Jeg er derfor avhengig av å ha en solid buffer i tiden som kommer.

Penger tilbake på skatten

I går kom skattepengene mine inn på konto. Siden mars måned har jeg ventet på at 21 000 kroner skulle komme i retur fra kemneren. Og med rentene har beløpet nå vokst til 22 000 kroner.

22 000 blanke kroner som venter på å bli brukt. Nå har jeg riktignok ingen planer om å bruke opp pengene sånn helt umiddelbart. Noe vil bli brukt til å bygge videre på bufferen og noe blir brukt til langsiktig sparing.

Jeg lurer på hvordan andre som har fått tilgode på skatten disponerer sine. For det er store beløp som er deles ut i disse dager. Hele 2,3 millioner nordmenn får tilbake til sammen 25 milliarder kroner. Det kan bli mange flatskjermer og sydenturer for det beløpet.

Status per 01. juni 2009

Mai ble en trist og slitsom måned. Tapet av et familiemedlem som dør så alt for tidlig er tung å bære, og det flytter i høyeste grad fokus over fra økonomiske verdier til mer ”myke” og menneskelige verdier.

Nå er likevel Veien til Rikdom et sted hvor jeg vil holde fokus på nettopp de økonomiske verdiene. Og på tross av at mai økonomisk sett var en utfordrende måned så endte den likevel godt over på plussiden. Dette skyldes i hovedsak kraftig verdistigning på mine to aksjefond. Verdien på aksjefondene og pensjonsparingen har økt med ca 19 000 kroner som er akkurat samme beløp som eiendelene har økt med siste måned.

Gjelden har hatt en liten nedgang som skyldes at mai er en av de måneder hvor Lånekassen skal ha sitt. Tilbake i 2007 tror jeg det var, bandt jeg renta på studielånet på 5,1 % for fem år. Og det har vært lønnsomt helt frem til nå. Hvor ulønnsomt det blir i tiden som kommer vil være avhengig av hvor lenge den økonomiske nedturen varer. Blir nedturen lengre enn ventet vil rentenivået holde seg lavt lenge, og følgelig vil tapet for min del bli tilsvarende større. Dersom økonomien blir raskt bedre vil også rentenivået sprette raskt opp igjen.

Motivasjonen min for å binde renta den gangen var å skape forutsigbarhet i privatøkonomien min. Jeg vet i dag at jeg skal betale kr 32 692,- til Statens Lånekasse i år 2011 uansett hva som måtte skje med rentenivå, finanskrise, oljepris og atomprøvesprengning i Nord Korea. I det lange løp vil en (nesten) alltid tjene penger på å beholde flytende rente, men da må en også være forberedt på å takle store svingninger i rentenivået. I dag ville jeg tålt vesentlig større svingninger i rentenivået enn hva jeg kunne for et par år siden. Men jeg måtte nok også beregnet en større buffer om jeg skulle hatt flytende rente, rett og slett fordi det ville betydd enda en usikkerhetsfaktor.

Og større buffer i dag ville betydd mindre kapital til å kjøpe aksjer og fond for. Og som jeg skrev i forrige månedsrapport finner jeg i dag så mange gode og billige selskaper at jeg prøver å kjøpe mest mulig før prisene stiger for mye.

Status per 01. juni var som følger:

Sum eiendeler: kr 264 000 (+ 4,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 122 000 (+ 13,5 %)

Formuen har altså bedret seg med 19 000 kroner i løpet av mai måned på tross av blant annet en verkstedsregning på bilen på over 15 000 kroner. For å dekke inn dette ble jeg nødt til å bruke noe av bufferen som jeg har spart opp. Uten en solid buffer ville jeg blitt nødt til å selge aksjefond eller enkeltaksjer på et svært ugunstig tidspunkt.

Juni vil mest sannsynlig bli en god måned. Jeg får ca 21 000 kroner tilbake på skatten, og disse pengene skal komme inn på konto mot slutten av måneden. Og om alt går etter planen vil også inntekten fra en ekstrajobb jeg har holdt på med i vår komme inn denne måneden.

Det som kan ødelegge økonomien i juni er selvsagt flere uforutsette utgifter (jeg har ikke råd til å fikse bil for 15 000 kroner hver måned). Jeg skal også på en utenlandstur med jobben om ikke lenge. De viktigste utgiftene er selvsagt dekket av jobben, men all erfaring tilsier at det blir brukt noen kroner privat også. Jeg har for eksempel ikke tenkt å komme hjem igjen uten en pen gave til Fruen. Det har hun absolutt fortjent. Forslag til gaver mottas med takk i kommentarfeltet. Så for det heller våge seg at denne turen ikke står oppført i noe budsjett.

Hvordan lage budsjett, del 2

Dette er den andre delen av hvordan du kan lage budsjett for deg og din familie og vil omhandle den praktiske gjennomføringen av å lage et budsjett. I tillegg vil jeg prøve å gi deg noen tanker og ideer til hvordan du bør forholde deg til tallene som kommer frem i budsjettet ditt. Og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg som leser. Den første delen om hvordan lage budsjett finner du her.

I går sa jeg at du bør starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Du kan enten starte med en oversikt for et helt år som du siden bryter ned på den enkelte måned. Eller du kan fordele inntektene og utgiftene på hver av årets måneder fra starten av. Dersom du har en viss minimumskunnskap i bruk av regneark vil jeg på det sterkeste anbefale deg å bruke dette til å sette opp budsjettet ditt. På nettet finnes det i tillegg flere gratis budsjettmaler du kan bruke.

• På Økonomiguiden finner du en slik mal både for Excel og OpenOffice.


• Eller du kan bruke Sparebank1 sitt standardbudsjett.


• Et annet nyttig budsjettprogram er Buddi. Dette er et gratis budsjett og regnskapsprogram beregnet for personlig økonomi. Programmet kommer med norsk språk og er, i følge Kai H (mannen bak Økonomiguiden), enkelt å bruke. Her kan du lese Kai H sin anmeldelse av programmet, og her gir han deg instruksjoner til hvordan du skal installere og bruke Buddi.

Men det funker helt fint å bruke penn og papir også. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du faktisk gjør det!

Å lage budsjett for bare én måned og tro at du nå har et budsjett du kan bruke hver måned blir fiasko, fordi inntektene og utgiftene dine varierer i løpet av året. Feriepengene kommer vanligvis i juni, veiavgiften kommer i mars, NRK-lisensen kommer i januar og juli, forsikringene dine kan komme én eller 12 ganger i året, og julefeiringen har en lei tendens til å komme i desember.

Husk å få med alle inntekter som lønn, feriepenger, barnetrygd, andre typer stønader og eventuelle kapitalinntekter. Lønnen du fører opp skal være nettolønn (etter skatt) av den enkle grunn at du ikke kan kjøpe mat eller betale regninger med de pengene du alt har betalt i skatt. Det er med andre ord uinteressant hva du tjener før skatt.

Lag deretter en oversikt over alle utgifter du har. Velger du å begynne med en årsoversikt så ganger du alle månedsbeløp med 12. Går du rett på månedsoversikten må du lage deg 12 kolonner, én for hver måned, og så fylle inn utgiftene på rett plass. Lista nedenfor kan være et eksempel på utgifter en standard familie har:

• Husleie


• Boliglån


• Billån


• Forbrukslån


• Studielån


• Strøm: Husk at du bruker mest strøm i vinterhalvåret


• Forsikringer; hus, innbo, bil, reise, liv osv.


• Barnehage/SFO


• Helseutgifter: lege, medisiner, tannlege, kiropraktor, fysioterapi osv.


• Driftsutgifter til bil: bensin, bompenger, parkering, veiavgift, EU-kontroll, vedlikehold, service og reparasjoner


• Kollektivtransport


• Mat og andre husholdningsutgifter


• Telefon/Mobil


• TV/ Internett: NRK-lisens, digital-tv, satellitt, bredbånd osv.


• Klær og sko


• Personlig velvære: kosmetikk, solarium, aromaterapi osv.


• Medlemskap/kontingenter


• Gaver til jul og bursdager


• Spise ute: Restauranter, kafé, fastfood, take-away, jobbmat osv.


• Fornøyelser: Uteliv, bar, kino, konserter osv


• Oppussing: Materialer, maling, verktøy


• Møbler


• Interiør: gardiner, sengetøy, håndklær, duker, lysestaker, nips osv.


• Fritidsaktiviteter


• Ferie


• Sparing. Selv om sparing er en betaling til deg selv bør du ta den med i budsjettet ditt. Har du plassert 1 000 kroner i langsiktig sparing denne måneden, bør du ikke ta pengene ut igjen neste måned for å betale strømregningen.


• Diverse: Alle må ha en post for diverse utgifter i budsjettet sitt. Og for de fleste bør den være romslig.

Det sier seg selv at denne lista ikke passer for alle. Dette er bare et eksempel. Du må gjøre de endringene som får det til å passe for deg og din familie. Har du ikke barn så skal du selvsagt ikke budsjettere med utgifter til barnehage, og tilsvarende om du ikke har bil. Derimot er det stor sannsynlighet for at du har en del utgifter som ikke står på lista over. Har du hytte eller campingvogn så går det en del til drift og vedlikehold der. Samme om du har båt. Abonnerer du på avis eller kjøper regelmessig ukeblad/magasiner så bør det være med i budsjettet ditt. Det står ingenting om frisør i lista. En familie på fire hvor alle skal klippe seg hos frisør hver sjette uke vil bruke flerfoldige tusen kroner i året. Finn ut hvilke utgifter din husholdning har!

Når du har gjort de endringene som er nødvendig for deg og din familie summerer du alle inntektene og alle utgiftene. Tallet du sitter igjen med etter at du har trukket utgiftene fra inntektene kalles for likviditetsoverskudd (eventuelt likviditetsunderskudd om tallet er negativt). Du skal finne likviditetsoverskuddet for hver enkelt måned og totalt for hele året.

Dette tallet forteller hvor mye bankkontoen din skal vokse med i løpet av en bestemt måned, eller året sett under ett, dersom virkeligheten blir akkurat slik du har budsjettert. Tallet sier ingenting om hvor mye rikere eller fattigere du er blitt, for huset ditt kan jo enten ha steget eller sunket i verdi. Det samme kan ha skjedd med en lang rekke andre eiendeler du har. Tallet forteller utelukkende hvor mye mer eller mindre kontanter du har tilgjengelig til å betale dine løpende utgifter.

Og forhåpentligvis går budsjettet ditt i pluss slik at altså inntektene dine større enn utgiftene. Hvis ikke må du gå kritisk gjennom alle utgiftene og se hvor du kan kutte ned. Trenger du virkelig den dyreste kanalpakken? Trenger du TV i det hele tatt? Kan du klare deg uten bil? Kjøper du nye klær fordi du trenger det, eller fordi du ønsker det? Kan du få lavere forsikringspremie? Kan du kutte strømutgiftene dine? Kan du spare inn på bensinforbruket? Må det stå Gilde, Delikat, Prior osv. på matvarene dine, eller kan du bytte til et av billigmerkene? Det er utrolig mye penger å spare på å være litt nøysom og endre litt på holdningene.

Mange vil også oppleve at budsjettet viser et stort overskudd, men vet likevel av erfaring at bankkontoen aldri vokser med like mye som budsjettet indikerer. Kanskje er du i den situasjonen at bankkontoen stort sett er tom like før lønning, selv om budsjettet dit viser at det (i teorien) skulle være rikelig å gå på?

Da har du en budsjettlekkasje ett eller annet sted. Du bruker mer penger enn du er klar over. En av utgiftspostene dine er satt for lavt i forhold til det du faktisk har brukt tidligere, eller så er det en utgiftspost du rett og slett har glemt. En av mine store budsjettlekkasjer tidligere var kjøp av jobbmat. I løpet av et år forsvant det godt over 20 000 kroner bare til dette formålet. Hva er det som skaper lekkasje i ditt budsjett?

Kjøper du normalt en CD eller to i uka så er det klart at det må med i budsjettet – gitt at du har tenkt å fortsette å kjøpe like mye musikk. Finn ut hvor pengene dine tar veien, og tett igjen uønskede hull. Klarer du det kommer bankkontoen din til å vokse med like mye som du har regnet ut at likviditetsoverskuddet ditt skal være. Har du forresten husket å føre opp røyk/tobakk i budsjettet ditt? Kanskje like greit å slutte å røyke når du ser hva det faktisk koster deg…

De aller fleste vil oppleve at noen måneder går i pluss og noen måneder går i minus. Men det at du har penger til overs en måned betyr ikke at nå er det bare å bestille sydentur eller gå i gang med oppussing. Overskuddet den ene måneden skal brukes til å dekke underskuddet du har i andre måneder.

Overskuddet du sitter igjen med på årsbasis kan du selvsagt bruke til å øke forbruket ditt. Men med mindre overskuddet er svært stort eller du har levd et svært stusselig liv vil jeg ikke anbefale deg det. Sørg først for at du får bygget opp en romslig og langsiktig buffer som sikrer at du har penger i bakhånd også det året hvor du går på en skikkelig smell og budsjettet ditt sprekker så det synger. Det kommer til å skje en gang. Kanskje ikke i år, kanskje ikke neste år. Men før eller siden…

Når du har fått på plass en krisebuffer er det på tide å tenke på hvordan du vil disponere pengene dine på mellomlang sikt. Vet du at poden skal konfirmeres neste år kan du like godt begynne å sette av penger til dette alt nå - fremfor å ty til kredittkort eller forbrukslån til neste år. Tilsvarende kan en del av det månedlige likviditetsoverskuddet brukes til å spare til neste års ferie, eller til det planlagte skifte av bil om tre år.

Når bufferen har fått en behagelig størrelse, og du ser at utgiftene på mellomlang sikt er under kontroll, kan det være på tide å sette av en del av likviditetsoverskuddet ditt til virkelig langsiktig sparing. Hvordan ser livet ditt ut om 10 år? 20 år? Har du tenkt å jobbe til du blir 67 år? Jeg har fortsatt ikke fått egne barn, men jeg vet alt nå at jeg en dag vil bruke mye tid sammen med barnebarna (om lykken står oss bi). Hvordan tror du din alderdom blir?

Det du (forhåpentligvis) er i gang med nå er en prosess hvor du, og eventuelt resten av familien, tenker grundig gjennom hva som er viktigst for dere. Vil dere reise til Syden i sommer, eller vil dere pusse opp kjellerstua til neste år? Det er ikke sikkert dere har råd til begge deler. Kanskje drømmer du om å gå ned i stillingsprosent for å få mer tid sammen med barna, eller mer tid til å drive på med en hobby?

Og dette er en av de viktigste grunnene til at du trenger et skikkelig budsjett: Det hjelper deg til å få en oversikt over hvilke av dine ønsker som er gjennomførbare, og det synliggjør konsekvensene av å valgene du gjør. Dermed blir det lettere å prioritere de tingene som virkelig er viktig for deg og dine. Jeg kan garantere at livskvaliteten din kommer til å øke etter hvert som du begynner å ta valg som er i tråd med dine innerste drømmer og ikke bare et resultat av et øyeblikks spontanitet.

Foto: linusb4, sxc.hu

Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Hver eneste dag bombarderes vi av både betalt og gratis reklame. Vi ser naboen bære inn kilovis med poser og kasser etter en runde på shoppingsenteret, men kjenner vi at det lukter Luksusfellen lang vei?

I mange tilfeller gjør vi det – når vi ser naboen lukter vi Luksusfellen, men ikke når vi ser på oss selv. For straks vi treffer venner som eier både det ene og det andre, får vi også en slik underlig trang til å skaffe oss både dette og hint.

Det er kanskje ikke så rart heller. Hva du eier og har av materielle goder er blitt en vesentlig del av din identitet – og en vesentlig del av hvordan naboen ser på deg. Hvem har ikke egentlig lyst på ny bil, båt, PC, stereoanlegg, TV, kjøkkenmaskin, bukse, ferietur, pupper, playstation, kjøkkenservise og annet snadder som koster penger? Selvsagt ønsker vi dette!

Men trenger vi alt dette? På forumet pengevett.com har det vært en diskusjon om du egentlig trenger TV. Flere har kvittet seg med TV-en for lenge siden, og dermed sparer de også utgiftene til både NRK-lisens og andre kanalpakker. Det blir noen tusenlapper i løpet av et år det. Ingenting galt i å kjøpe noen av tingene på lista over – dersom du trenger det og har råd til det. Problemet oppstår når du kjøper mer enn det du har råd til.

Vi lever i et kjøp og kast samfunn, og at kjøpepresset blir for stort for mange. Og det kan nok også diskuteres lenge og vel hva som er de ulike årsakene til at det er blitt slik. Jeg tror én viktig årsak rett og slett er at folk ikke er bevisst forskjellen på de to verbene å ønske og å trenge.

Så også med kveldens deltaker i Luksusfellen. Tommy Torsvik har i flere år kjøpt alt han har hatt lyst på uten å ofre en eneste tanke på om dette er ting han virkelig trenger – deriblant en ATV firhjuling. Når impulsene styrer over fornuften på denne måten blir ofte resultatet som i Tommy Torsvik sitt tilfelle; kjøpene blir finansiert ved hjelp av stadig nye kredittkort og forbrukslån med rente på opptil 30 %. I likhet med forrige deltaker i Luksusfellen driver Tommy og betaler på gammel moro. Denne gjelden har Tommy dratt med seg inn i et nytt samboerforhold med Bodil, noe som vanskeliggjør deres felles drøm om å eie egen bolig.

Om dette er noe Tommy virkelig ønsker seg ville det gitt ham svært stor glede på lang sikt. Likevel har denne drømmen bare blitt mer og mer urealistisk fordi Tommy har prioritert kortsiktig glede her og nå.

I tillegg til at mange mennesker har problemer med forskjellen på å ønske noe og å trenge noe, så er det også mange som sliter når det står overfor et valg mellom to gjensidig utelukkende alternativer. Altså en situasjon hvor det å velge et alternativ i dag hindrer deg i å ta et annet valg på et senere tidspunkt. (Kjøper du is for en tier i dag kan du ikke kjøpe sjokolade for den samme tieren i morgen). Undersøkelser viser at i slike situasjoner er folk tilbøyelige til å foretrekke det alternativet som gir mest mulig glede eller nytte på kort sikt. Og det gjør de også selv om gleden og nytten på lang sikt ville vært mye større om de valgte det andre alternativet.

Mennesket er ikke rasjonelt som mange økonomer hevder. Vi styres av impulser og lar kortsiktig glede overstyre det vi egentlig ønsker oss på lang sikt. Vil du unngå å gå i samme felle bør du sette opp et realistisk budsjett – et som går i pluss i løpet av året, og så tvinge deg til å følge budsjettet (tilnærmet) slavisk. Og det som er til overs må du spare slik at du en dag kan oppnå det du virkelig ønsker deg.

Foto: Michal Zacharzewski, sxc.hu

Status per 01.april 2009

Mars måned ble nok en god måned for min personlige økonomi, selv om formuen er omtrent 286 000 kroner lavere enn hva jeg rapporterte for en måned siden. Årsaken til det er rett og slett at jeg har besluttet å trekke en boligtomt ut av regnestykke.

Alle andre verdier jeg oppgir er målbare dag for dag, mens verdien på boligtomten fremkom ved ”tenk på et tall” metoden. Da tror jeg det blir mer korrekt å fjerne hele boligtomten fra oversikten min, selv om det sender meg langt over på den negative siden når det gjelder formue. Formuen min er nå minus kr 165 000. Når jeg justerer de foregående månedene for verdien av boligtomten viser mars en økning i verdiene på kr 14 000, mens økningen siden nyttår har vært kr 43 000.

Status per 01.april var som følger:

• Sum eiendeler: kr 226 000 (+ 7,6 %)


• Sum gjeld: kr 391 000 (+ 0,3 %)


• Sum formue: - kr 165 000 (+ 7,9 %)

Økningen i formue siste måned fordeler seg med omtrent 7 000 kroner hver på bank og aksjer. Av eiendelene utgjør bufferen nå ca 50 000 kroner. Dette er nok til å dekke de fleste uforutsette utgifter som kan dukke opp, men like fullt synes jeg beløpet er for lavt i det lange løp. Den langsiktige målsetningen om å bygge opp en buffer på ca 6 måneders levekostnader ligger fortsatt fast. Men jeg tror nok at det kommer til å gå en god del tid å komme dit. En av grunnene er at jeg tror svært mange selskaper på verdens børser nå er meget lavt priset. Jeg vil derfor øke sparingen i aksjer og fond i tiden som kommer, og hastigheten på buffersparingen vil derfor bli merkbart lavere i de kommende månedene.

Kvinner roter bort pengene sine

Jeg er litt usikker på om kvinnedagen fortsatt har en misjon i samfunnet, eller om den fullstendig har utspilt sin rolle. Men siden det er kvinnedagen i dag har jeg en unnskyldning for å skrive en liten artikkel med utgangspunkt i kvinner og økonomi.

Det er nemlig stor forskjell på holdningen til personlig økonomi mellom menn og kvinner, viser en undersøkelse Synovate har gjort for Postbanken. Kvinner mellom 20 og 35 år har mye sjeldnere penger igjen på konto når måneden er slutt i forhold til sine jevngamle brødre. Det betyr med andre ord at de fullstendig mangler enn buffer for å dekke inn uforutsette utgifter.

I tillegg kjøper de også oftere ting de egentlig ikke har råd til. Kvinner lever altså over evne. Å kjøpe ting man ikke har råd til kan over tid bare føre ett sted hen – gjeldskrise. Så hvorfor gjør noen, og da særlig kvinner, dette? Vet de ikke bedre?

På ett eller annet tidspunkt virker det som om enkelte fullstendig mister kontrollen over egen økonomi, og langsomt synker de dypere og dypere ned i ei hengemyr av purringer, inkasso, gjeld og sosiale tilleggsproblemer.

Jeg sitter ikke på svaret, men jeg synes det er interessant å filosofere over problemet. Her er noen av de årsakene jeg tror er viktigst:

1. Samlivsbrudd. Å skille seg kan bli fryktelig dyrt. Det er ikke mulig å etablere seg på nytt etter et samlivsbrudd uten å pådra seg en del kostnader. De fleste familier har bare en komfyr og ett kjøleskap osv., etter bruddet trenger begge parter en av hver.

2. Barnefordeling. Henger selvsagt sammen med nr. 1, men bidragsgjeld kan være fryktelig tung å bære. Samtidig vil transportkostnadene ved besøk, og det at barnet får to hjem føre til masse ekstra utgifter for mor og far.

3. Selvstendig næringsdrivende som går konkurs. Ære være dem som prøvde - selv om de ikke fikk det til. Uten slike folk hadde ikke vi andre hatt en arbeidsplass å gå til.

4. Langvarig sykdom/uførhet. Jo da, vi har gode trygdeordninger i Norge som fungerer som et godt sikkerhetsnett om vi får problemer. Inntektsbortfallet ved uførhet kan likevel være betydelig. Og inntreffer dette på et tidspunkt hvor vedkommende nettopp har pådratt seg store faste kostnader, som familieforøkelse eller ny bolig, så kan veien til økonomisk ruin bli kort.

5. Avhengighet. Det kan være spilleavhengighet, eller rusavhengighet. Mange som har mistet gård og grunn pga. en sykelig avhengighet.

6. Manglende forståelse for verdien av penger. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mange folk som ikke har råd til en flatskjerm i dag, som likevel tror at de vil ha råd til flatskjermen pluss 15 % rente om et halvt år - og derfor kjøper den på kreditt i dag.

De første fem punktene skal jeg ikke si så mye om. Dette er uheldige omstendigheter som kan ramme de fleste. Punkt seks derimot… kan jeg driste meg til å si at det har med dumskap å gjøre?

Og i følge nevnte undersøkelse fra Synovate så gjelder dette altså flere unge kvinner enn unge menn. Det er i grunnen fryktelig rart at dette gjelder flere kvinner enn menn, all den tid dagens unge kvinner tar mer utdanning enn menn. Kan det skyldes at kvinner er blitt mer statusbevisste enn før? Og mer statusbevisst enn menn?

I tenårene er det liten tvil om at motepresset er størst på jentene. Det er også de som løper den største risikoen for å bli utstøtt av flokken om de ikke tilpasser seg ved å kjøpe de riktige klesmerkene, reise på de riktige feriene, delta på de riktige festene osv. Er dette holdninger jentene tar med seg inn i voksen alder?

Forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken hevder at unge kvinner er økonomisløve, og stiller seg spørsmålet om kvinnene bare venter på at noen skal komme og redde dem etter at de har rotet til økonomien. Mulig at Dokk Holm har rett i det. I så fall er kvinnefrigjøringen kommet mye kortere enn vi skulle trodd. Dette kan ikke bety annet enn at kvinnene selv ønsker å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster med mannen som forsørger og foresatt. Hvorfor skulle de ellers med åpne øyne la økonomien gå over styr?

Menn oppsøker oftere enn kvinner risikofylte situasjoner, og tar generelt flere sjanser her i livet enn sine søstre. Men tre av fire kvinner har ikke penger igjen på konto når måneden er over. Det kaller jeg å leve risikofylt! Likevel er det ”bare” 48 % av dem som selv opplever å ha litt eller meget dårlig råd. Jeg får bare ikke dette regnestykket til å gå opp. 75 % er blakk ved månedens slutt, men bare 48 % opplever det som et problem… Kanskje kvinner i større grad enn menn er offer for leve-etter-evnen-bløffen.

Jeg vet fortsatt ikke om Dokk Holm har rett i at kvinner er økonomisløve. Om du tror at du har en forklaring så lytter jeg mer enn gjerne.

Foto: Kathryn McCallum sxh.hu