Så enkelt å bli rik

Mange velger å være en struts når det kommer til økonomi. De stikker hodet i sanden og nekter og forholde seg til virkeligheten. Det kan være mange årsaker til det. Noen gjør det fordi de synes økonomi er vanskelig. Og det er trist, for økonomi er overhode ikke vanskelig. Joda, det er fullt mulig å lage lange og grisete regnestykker som oss dødelige ikke forstår mye av. Men helt ordinær dagligdags økonomi, som vi alle er avhengig av, er ikke vanskelig.

I sin aller enkleste form består vår privatøkonomi av følgende regnestykke:

Velstand = Inntekter – Kostnader

Din velstand, eller rikdom om du vil, er avhengig av inntekten din og hvilke kostnader du pådrar deg. Og til en viss grad kan du selv velge hvilke tall som skal inn i regnestykket. Hvis du sparer smart oppnår du etterhvert ønsket velstand. Det jeg egentlig sier er at noen har valgt å bli rik, mens andre har valgt å ikke bli det.

Nå er det helt sikkert noen av dere som rister på hodet og synes jeg er en tulling som kan si at rikdom er noe hvem som helst kan velge. ”Da hadde jo selvsagt alle valgt det da. Nei, Pengemannen, det er nok ikke så enkelt”.

Jeg påstår ikke at å bli rik er et valg du tar og så over natten har ønsket ditt gått i oppfyllelse. I de aller fleste tilfeller så tar det tid. Men dess bedre tid du har, dess lettere er det å bli rik. Det vil alltid være noen som drømmer om lett-tjente penger, og noen få klarer faktisk også å tjene penger raskt. Men det er unntakene. Velger du derimot å bygge velstanden din stein for stein kan du være ganske trygg på at du også når målet ditt.

Forutsetningen som ligger til grunn er at du er enig i formelen over som sier at velstanden din er differansen mellom inntektene og kostnadene dine. Og da snakker jeg ikke bare om årets inntekter og kostnader, men alle inntekter og kostnader du har gjennom hele livet.

Da ser du også at det er to måter du kan øke velstanden din på. Du kan enten øke inntektene dine, eller du kan redusere kostnadene dine. Mange av innleggene jeg har skrevet tidligere har fokusert på å redusere kostnadene. Og inn til et visst punkt er det den meste effektive måten å øke velstanden din på. Må du ha den kaffen? Kan du klarer deg med den sofaen ett år til?

De aller fleste av oss kan med enkle grep redusere levekostnadene våre i dag, og derigjennom få muligheten til enda større velstand i morgen.

Å få kostnadene helt ned i null er verken mulig eller ønskelig. Vi må alle ha tak over hode og mat på bordet. I tillegg skal vi også kjenne på følelsen av å leve, ikke bare overleve. Utfordringen for mange av oss er at vi i perioder lever over evne. Vi lever rett og slett så godt at det går ut over vår langsiktige velstand. For å stjele et uttrykk fra miljøbevegelsen; mange har en livsstil som ikke er bærekraftig. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Jeg tenker mer på kredittkortene som går varm.

Dersom du må leve på kreditt, så er kostnadene dine større enn inntektene dine. Det betyr at regnestykke over er negativt, og dermed blir også velstanden din negativ. Jeg kaller det kunstig velstand, og du har sikkert sett det i ditt eget nabolag. Folk som på død og liv skal ha det siste av tekniske duppeditter, nyeste bilmodell, klær kastes etter to gangers bruk og de er avhengig av minst tre sydenturer i året.

Ikke noe galt i verken duppeditter eller sydenturer. Problemet for mange er at dette er en kunstig velstand (finansiert ved kreditt) framfor reell velstand (finansiert ved at inntekten er større enn kostnaden).

Nå er det mange som aldri har hatt kredittkort eller på annen måte levd over evne, som likvel ikke opplever rikdom. Da har de mest sannsynlig latt seg lure av leve-etter-evne-bløffen.

Den andre delen av regestykket består av inntekten din. Kan du gjøre noen som øker inntekten din, så øker du også din egen velstand. Ikke alle har mulighet til det på kort sikt, men på lengre sikt kan alle som ønsker det øke inntekten sin.

Enkelt sagt finnes det to typer inntekter. Aktiv og passiv. Aktiv inntekt er penger du må jobbe for, og for de fleste vil det si lønn fra en arbeidsgiver. Passiv inntekt er penger som du ikke direkte jobber for å få. Det er ikke du som jobber for pengene, men pengene som jobber for deg. Eksempel på det er renteinntekter fra bankinnskudd, eller om du eier aksjer i en bedrift som betaler ut utbytte (utbytte er en andel av bedriftens overskudd som blir utbetalt til eierne). Har du en leilighet som du leier ut er det også et eksempel på passiv inntekt.

Passiv inntekt kommer altså ikke helt av seg selv. Du må først ha noen penger som du enten setter i banken, kjøper aksjer eller eiendom for, eller kjøper andre eiendeler som i neste omgang gir inntekt. Er du riktig smart bruker du den passive inntekten til å kjøpe enda flere eiendeler som gir ytterligere passiv inntekt.

Døgnet har bare 24 timer og lager dermed en naturlig begrensing i hvor stor aktiv inntekt du kan ha. Passiv inntekt derimot. Det eneste som setter begrensningen i hvor mye passiv inntekt du kan ha er hvor mange kronestykker du klarer å sette i arbeid.

Og hvor mange kroner du klarer å sette i arbeid er avhengig av hvor lave kostnader du klarer å holde i forhold til inntekten din (både den aktive og den passive inntekten). Ser du sammenhengen? (Hvis du ikke ser den, så er det mest sannsynlig bare meg som ikke er flink nok til å forklare.)

Har du et ønske om økt velstand på sikt handler det ganske enkelt om å finne måter hvor du kan øke inntektene dine, eller redusere kostnadene dine. Fortrinnsvis begge deler. Så enkelt…og likevel så vanskelig.


Foto: Marco Michelini, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Sparesmart.no

Jeg har grublet og tenkt en del i det siste på hvilken bankforbindelse jeg bør holde meg til. I innlegget ”Bør jeg bytte bank?” konkluderte jeg med at jeg ville forbli kunde i Skandiabanken og heller flytte en større andel av pengene mine over til rentefondet Skagen Høyrente. Begrunnelsen min var at Skandiabanken slett ikke har de beste rentebetingelsene lenger, mens Skagen Høyrente derimot er konkurransedyktig med de beste innskuddsrentene.

I skrivende stund er effektiv rente i Skagen Høyrente på 2,23 %. Effektiv rente i et rentefond er den avkastningen fondet vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg. Den effektive renten er dermed ingen garanti for hva den faktiske avkastningen kommer til å bli. Den kan bli høyere eller lavere enn det den effektive renten uttrykker i dag.

I Sparesmart.no er renten i øyeblikket 3,35 % (ned fra 3,60 % i juni). Renten er med andre ord over én prosentpoeng høyere enn effektiv rente i Skagen Høyrente. Sparesmart.no kan selvsagt heller ikke garantere at denne rentesatsen blir stående. Den vil opplagt endre seg i takt med resten av rentemarkedet. Det Sparesmart.no derimot gjør er å garantere at de alltid vil være blant de fem beste på innskuddsrente i oversikten til finansportalen.no

Jeg har derfor opprettet konto hos Sparesmart.no. Om du bruker BankID fra før så er det gjort på noen øyeblikk å opprette ny konto, men av en eller annen grunn tar det opp til to virkedager før du kan ta kontoen i bruk. Ventetiden er over for min del, og jeg har nettopp overført de første kronene til min sparesmartkonto. Jeg har ikke tenkt å bytte til sparesmart.no helt, men en del av bufferen min kommer til å bli plassert i denne banken.

Er det noen grunn til å tro at Sparesmart.no kommer til å fortsette å ha de beste innskuddsrentene? Ja faktisk, det tror jeg. Den er en helt ny aktør på markedet, etablert så sent som 15.mai 2009, og er fullstendig avhengig av å opparbeide seg et godt rykte. Det finnes om lag 130 banker i Norge, med stort og smått. Om Sparesmart.no skal han noen mulighet til å opparbeide seg en markedsandel er de rett og slett nødt til å være best.

Tilbyr de noe middelmådig vil ingen gidde å bli kunde og dermed vil veien til skifteretten bli kort. DnBNor derimot er så stor og vel etablert at de trygt kan levere produkter som ligger langt under middelmådighet, noe de også gjør, og fortsatt oppleve at kundene er lojale. Norske bankkunder er alt for sløve (meg selv inkludert).

Nettbanken til Sparesmart.no er veldig enkel. Her finnes ingen fancy grafikk eller finurlige tekniske løsninger. Alt er laget så enkelt som mulig, og det er tydelig at de anstrenger seg for å holde kostnadene lave. De tilbyr heller ingen andre produkter en Sparesmartkonto. Ingen boliglån, ingen billån, ingen kredittkort. Keep it Simple, Stupid.

Bør jeg bytte bank?

Nå har jeg vært kunde i Skandiabanken i en god del år. Og det har vært et kundeforhold jeg har vært svært godt fornøyd med. Men nå er jeg ikke sikker på om jeg er like fornøyd lenger.

Den gang jeg ble kunde var Skandiabanken alltid blant de beste på rentebetingelsene – både innskudd og utlån. Slik er det ikke lenger. I en lang periode nå så har Skandiabanken havnet godt nede på lista over beste rentebetingelser. De har riktig nok krøpet litt oppover på lista over boliglån etter de siste renteendringene fra Norges Bank.

Men jeg har ikke lån på hverken bil eller bolig, og dermed så er det innskuddsrenta som er mest interessant for meg. Og fra 1. juli er den kun 0,85 %. Dette i motsetning til Sparesmart.no som tilbyr en rente på 3,60 % og yA Bank som ligger på 3,3 %.

Jeg kan altså få 2,75 % bedre innskuddsrente ved å bytte til Sparesmart.no. Bør jeg bytte bank?

I utgangspunktet ser det slik ut. Ved å ha gjennomsnittlig kr 20 000,- på lønnskonto vil jeg få en rentegevinst på kr 550,- per år ved å bytte bank. Og det er jo absolutt penger å ta med seg. Nå har jeg ikke finregnet på hvor stort beløp jeg i gjennomsnitt har stående på lønnskonto, men jeg vil tro at det kan ligge rundt det beløpet. Dette er penger som Sparesmart.no er villig til å gi meg, men som Skandiabanken ikke vil gi meg.

Penger jeg ikke har hatt behov for i den nærmeste fremtid har jeg satt inn på rentefond i Skagen Høyrente. Her plasserer jeg penger som jeg regner med å trenge mellom én og 12 måneder frem i tid.

Hittil i år har Skagen Høyrente gitt en avkastning på 2,18 %, og siste året har avkastningen vært 6,02 %. Et rentefond gir altså en avkastning (rente) som er fullt på høyde med de beste innskuddsrentene hos bankene.

Så i stedet for å bytte bank bør jeg kanskje heller redusere gjennomsnittlig innskudd i Skandiabanken, og øke innskuddet i Skagen Høyrente tilsvarende?

Fordelen ved det er at jeg slipper å bytte bank. Dermed så unngår jeg ”stresset” med nye kort og koder, og jeg slipper å varsle arbeidsgiver og andre om nytt kontonummer.

Ulempen er at jeg vil få litt trangere likviditet. Pengesummen tilgjengelig for forbruk vil til enhver tid være noe lavere enn jeg har vent meg til. Og det kan jo kanskje bidra til å bremse ned noe av det unødvendige forbruket? Jeg må også bli mye flinkere til å planlegge pengebruken slik at jeg hele tiden kan overføre riktig beløp fra Skagen Høyrente og tilbake til brukskonto etter hvert som behovet for penger oppstår.

”Å bli flinkere til å planlegge pengebruken” kan vel neppe regnes som en ulempe? Og det samme må vel også sies om nedbremsing av unødvendig forbruk. Det kan altså se ut som om ulempene ved denne strategien egentlig ikke er noen ulemper – tvert i mot.

Konklusjonen min blir derfor at jeg inntil videre blir værende som kunde i Skandiabanken, men at jeg reduserer innskuddet mitt og øker tilsvarende i Skagen Høyrente.

Foto: Gravity X9, sxc.hu

Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Veien til rikdom går ikke via lønnsinntekt alene. Til det har døgnet alt for få timer og de fleste av oss, meg selv inkludert, alt for liten arbeidskapasitet. Det har jo ikke noen hensikt å bli rik og uavhengig om helsa blir ødelagt på veien.

Skal jeg nå målet mitt om økonomisk frihet må jeg leve et liv med nøysomhet slik at kostnadene er mindre enn inntektene. Jeg må altså ha en positiv kontantstrøm, eller Cashflow som det heter på nynorsk. Dette er jeg godt i gang med, og inntekten min har vært en del høyere enn utgiftene mine en tid nå. Det betyr ikke at det er slik hver eneste måned – langt der i fra. Det er flere måneder i året hvor jeg går kraftig i minus, men totalt sett for hele året er kontantstrømmen godt over på plussiden.

Overskriften kan kanskje få enkelte lesere til å tro at jeg vasser i penger uten anelse for hvordan jeg skal bli kvitt dem. Det er ikke tilfelle – dessverre. Poenget er at overskuddspengene som kommer inn på bankkonto ikke bør bli værende akkurat der særlig lenge. Pengene må settes i arbeid slik at de kan være med å skape enda mer inntekt. Kapitalen kan settes i arbeid på mange forskjellige måter. Den vanligste – og minst lønnsomme er å la pengene stå på en vanlig bankkonto. Men selv da jobber pengene for deg. Du får betalt, i form av renteinntekt, for å låne bort pengene dine til banken, som igjen låner penger videre til andre. Selvsagt er det mindre lønnsomt å gå rundt med pengene i lommeboka, for da jobber jo ikke pengene i det hele tatt.

På lang sikt er det mye mer lønnsomt å eie aksjer. Kortsiktig kan selvsagt tapene bli stor, men på lang sikt kan vi regne med at aksjer vil gi rundt 10 % avkastning, mens penger i banken kanskje gir 4 %. Muligheten til å tape mye penger på kort tid er også grunnen til at jeg aldri vil gå inn i aksjemarkedet for å prøve å hente en kortsiktig gevinst. Hver gang jeg blir fristet av kortsiktige og risikofylte prosjekter, som skal føre til raske penger, må jeg minne meg selv på Warren Buffett sine to viktigste regler for pengeplassering: Regel nummer 1; ”Tap aldri penger”, og regel nummer 2: ”Glem aldri regel nummer 1.” Jeg vil derimot mer enn gjerne være i aksjemarkedet for å ta del i den langsiktige verdiskapningen som bedriftene står for.

Størsteparten av eiendelene mine er en boligtomt. Pengene som er bundet opp i den kan øke i verdi, men de kan like fullt synke. Hva verdien er akkurat nå er i grunnen høyst usikkert. Den nest største posten av eiendeler er ulike former for kontanter; bankkonto, BSU og pengemarkedsfond. BSU er bundet opp langsiktig, men kombinasjonen høy rente og skattefradrag gjør dette til en svært gunstig spareform. Brukskonto og pengemarkedsfond gir begge deler moderat til lav avkastning, men de har den fordelen at pengene er tilgjengelig på kort varsel om jeg skulle ha behov for det. Det er altså her jeg har plassert bufferen min. Aksjer og aksjefond, som gir høyest langsiktig avkastning, utgjør under 15 % av alle mine eiendeler. (11 % i enkeltaksjer og aksjefond pluss at 70 % av pensjonsmidlene er plassert i aksjer.) Denne andelen må jeg øke kraftig i årene som kommer, men først må jeg få på plass en buffer som er tilstrekkelig stor til at jeg aldri blir tvunget til å selge aksjer på et ugunstig tidspunkt. Akkurat her kunne nok eks-milliardær Idar Vollvik ha litt å lære.

Verdien på boligtomten er som sagt usikker, mens alle de andre eiendelene kan jeg finne eksakt verdi på hver eneste dag. Dette har fått meg til å tenke på om tomten burde vært trukket ut av hele regnestykket. Det har ikke så stor hensikt å ha med verdien av boligtomten så lenge verdien er fastsatt etter tenk-på-et-tall-metoden. Om jeg gjør det ser fordelingen av eiendelene mine ut som på figuren til venstre. Aksjeandelen stiger da til om lag 1/3 av de totale verdiene (27 % pluss 70 % av 9 %), mens kontantene utgjør hele 64 %. Ideelt sett burde aksjeandelen vært på nærmere 90 % av min finansformue. Det skal den også bli – men det tar litt tid når en skal bygge framtiden stein på stein.

Foto: rore_d sxc.hu

Sett pengene i arbeid

Penger kan brukes på mange forskjellige måter. Du kan gi de bort til andre, eller du kan kjøpe noe for dem. Om du velger å kjøpe noe for dem, så kan du enten kjøpe noe som faller i verdi og tilslutt blir brukt opp, eller du kan kjøpe noe som over tid øker i verdi og samtidig genererer enda flere penger.

Aksjer kan være et eksempel på sist nevnte. Hvis du bruker av pengene dine til å kjøpe aksjer så kjøper du eierandeler i en bedrift. Og som deleier av bedriften eier du også en andel av bedriftens overskudd. Så om dette er en solid bedrift som med stor grad av sannsynlighet vil tjene godt med penger i fremtiden ligger der en god mulighet for at pengene dine kan vokse ”av seg selv”. Forutsetningen er selvsagt at bedriftens aksjer selges til en fornuftig pris i dag.

Dette er noe av det jeg finner mest fascinerende med penger – de kan jobbe for deg. Du kan ligge på sofaen og se på Frustrerte fruer, eller du kan leke med ungene mens pengene dine er ute og produserer. Og det pengene produserer er flere penger. Dette kalles for kapitalinntekter, i motsetning til lønnsinntekt som du får av å selge arbeidskraften din.

Hvem er det som blir rik i samfunnet? De som har kapitalinntekt, eller de som har lønnsinntekt? All erfaring tilsier at det er førstnevnte. Døgnets 24 timer setter en grense for hvor mye du kan jobbe, og dermed også en grense for hva som er realistisk at du kan ha i lønnsinntekt. Jo da, du kan selvsagt ha en ekstremt høy timebetaling, men bare de færreste har en kompetanse som gjør at de havner i denne kategorien. Har du derimot kapital som jobber for deg, så er det ingen grense for hvor mye det kan jobbes. Hvert eneste kronestykke kan jobbe 24/7 for deg. Spørsmålet er bare hvor mange kronestykker du kan sette i arbeid.

Jeg innser at om jeg noensinne skal nå målet om økonomisk frihet så trenger jeg flere kronestykker som jobber for meg. Lave levekostnader blir et nøkkelord for å frigjøre flere kroner som kan settes i arbeid. Og muligheten til å jobbe overtid, eller ta en og annen ekstrajobb bør utnyttes bedre. Etter hvert som pengene produserer flere penger, så er det ekstremt viktig at også disse settes i arbeid.

Omtrent 15 % av eiendelene mine er i dag plassert som eierandeler i ulike bedrifter verden over. Det betyr at 15 % av pengene mine er ute og jobber for meg akkurat nå. Først når denne andelen er kommet nærmere 100 % samtidig som kapitalinntekten er stor nok til at jeg kan opprettholde ønsket levestandard kan jeg virkelig kalle meg økonomisk fri.

Veien til rikdom kommer til å bli lang og lærerik.

Foto: Clix sxc.hu