BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Hva er overkurs og underkurs?

Dersom du har inngått avtale om fast rente på lånet ditt – det være seg boliglån eller studielån – må du forholde deg til begrepene overkurs og underkurs. Det ene kan gi deg en gevinst, det andre kan påføre deg en stor ekstraregning. Men hvilket gir hva, og hvorfor?

Her skal du få et kræsjkurs i overkurs og underkurs sånn at du ikke plutselig får deg en ubehagelig overraskelse.

Utgangspunktet er at du har fastrenteavtale på lånet ditt, og så ønsker du å betale inn ekstra på lånet. Eventuelt at du ønsker å innfri hele lånet før tiden. (Har du flytende rente trenger du ikke tenke på hverken overkurs eller underkurs.)

Hva er overkurs?
Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder taper banken penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs.

Hva er underkurs?
Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder tjener banken penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten får du. Banken kaller dette for underkurs og det kommer som fratrekk i restgjelden din.

Hvorfor tjener eller taper banken på at jeg betaler ekstra?
Tenk deg at du er banken. Så kommer jeg til deg og ber om å få et lån til fast rente. Ut i fra markedsforholdene og min økonomi finner du ut at du kan tilby meg et fastrentelån til for eksempel 5 % rente i tre år.

Tiden går og markedsforholdene endrer seg. Etter en tid tilbyr du fastrente til 4 % til nye kunder. Det har altså vært en rentenedgang. Er du happy for at du lånte ut penger til meg til 5 % rente? Selvsagt er du det. Du får jo én prosent bedre betalt på pengene du lånte til meg enn det du får fra nye kunder.

Blir du glad om jeg vil betale inn ekstra på lånet mitt? Nei. For pengene som jeg betaler inn (som du hit til har tjent 5 % på) må du låne ut igjen til en lavere rente til nye kunder. Tapet du får må jeg som lånekunde dekke.

Dersom rentenivået øker ville situasjonen vært helt motsatt. Tenk deg at renten øker til 10 %. Du får altså 10 % på alle fastrenteavtaler du inngår med nye kunder. Er du nå glad for at du lot meg låne penger til 5 % rente? Neppe! Trolig sitter du og river deg i håret over at Pengemannen fikk låne penger av deg i fjor når du kunne fått dobbelt så godt betalt om du lånte ut pengene i dag. Følgelig blir du også i meget godt humør om jeg sier at jeg vil betale inn en tusenlapp ekstra. Du kan jo bare snu deg rundt til neste kunde og låne ut igjen tusenlappen til en mye høyere rente.

Hvor mye i overkurs eller underkurs?
Hvor mye du får i overkurs eller underkurs er avhengig av flere faktorer:

• Hvor mye du betaler inn ekstra på lånet


• Hvor lang gjenstående bindingstid du har


• Hvor mye høyere eller lavere dagens fastrente er i forhold til din fastrente

Dersom du har to år igjen av en fastrenteavtale med for eksempel Lånekassen og du betaler inn 10 000 kroner ekstra vil lånet ditt øke (reduseres) med ca 200 kroner dersom dagens fastrente er én prosent lavere (høyere) enn det du har avtalt.

Din ekstra innbetaling på 10 000 kroner medfører altså at lånet kun reduseres med 9 800 dersom rentenivået har sunket med én prosent, mens den samme ekstra innbetalingen reduserer lånet ditt med hele 10 200 kroner dersom rentenivået har økt.

Et par hundre kroner til eller fra spiller kanskje ikke så stor rolle. Velger du derimot å bryte fastrenteavtalen med banken din for å flytte boliglånet ditt på et par millioner til annen bank snakker vi fort om flere titusener i overkurs eller underkurs.

Hvis du vil regne på hvor mange kroner dette kan utgjøre for deg anbefaler jeg denne kalkulatoren laget av Bjørn Einarsen, høyskolelektor i økonomi og IT ved Høyskolen i Oslo.

Foto: Bob Smith, sxc.hu

Status for min økonomi per 1.desember

De økonomiske pilene peker i riktig retning for tiden. Verdien på eiendelene mine var ved månedsskiftet 16 000 kroner høyere enn måneden før. Samtidig er gjelden redusert med nesten 7 000 kroner. Formuen har dermed økt med pene 23 000 kroner på én måned.

Status
Status for min økonomi per 1.desember var:

Sum eiendeler: kr 312 000 (+ 5,4 %)
Sum gjeld: kr 379 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 67 000 (+ 25 %)

Langt til mål
Målsetningen min for inneværende år er å øke formuen med 170 000 kroner. For å få det til må jeg ha en økning på hele 39 000 nå i desember. Og som jeg skrev i forrige statusrapport blir det vanskelig. Ikke umulig – men vanskelig. Lønnen i desember ligger godt over gjennomsnittet for året, og gir dermed et viktig bidrag til å nå målet. Men lønn minus faste kostnader ligger likevel langt under det magiske beløpet på 39 000.

Det betyr at eneste måten jeg kan nå målsetningen er om noen av aksjene eller aksjefondene stiger vesentlig i verdi frem mot årsskiftet. Det er jo lov å håpe, men uansett hvordan jeg snur og vrir på det så er det forhold som ligger utenfor min kontroll.

Faktisk håper jeg på det motsatte – at aksjemarkedet synker. Kontantbeholdningen er stor nok til at jeg kan sette flere penger i arbeid gjennom investeringer i aksjer. Jeg har vurdert å øke den månedlige sparingen i aksjefond, men kommet frem til at jeg heller vil kjøpe meg opp i enkeltaksjer.

Langsiktighet
Fordelen med sistnevnte er at jeg slipper unna det årlige forvaltningsgebyret til fondsforvalteren. Dess lengre tid en sitter med andeler i et aksjefond, dess større betydning har de årlige kostnadene. Og siden jeg regner med selv som en langsiktig investor vil det absolutt være en fordel for meg å bygge opp en liten portefølje av aksjer ved siden av fondsinvesteringene.

Ulempen er at jeg ikke har noen å skylde på om jeg foretar en feilinvestering.

Fordelingen mellom fond og enkeltaksjer er i øyeblikket ca 80/20. Slik sett er det nok fornuftig å investere i enkeltaksjer.

Selv om det finnes de som mestrer daytrading og klarer å gjøre raske penger på den måten så foretrekker jeg den trygge og sikre veien til rikdom – å bygge stein på stein.

Veien videre
Innimellom alle juleforberedelsene har jeg en plan om å sette nye mål for 2010, samt sette opp nytt budsjett. Så får tiden vise om jeg klarer å lokke Fruen med i budsjettprosessen. Det er til tider noe vanskelig å få henne engasjert i økonomi, men siden vi skal gifte oss til sommeren er vi bare nødt til å ha et godt og oversiktelig budsjett. Og når det kommer til bryllupsforberedelser er hun sjelden vanskelig å be, så jeg får bruke det som innfallsvinkel.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Språk er makt – et par viktige ord om økonomi

Dragen har vært ute og reist med jobben. Igjen. Denne gangen gikk turen til Utlandet. Utlandet er verdens største land, både hva folketall og areal angår.

Ettersom det var et formål med turen, og opptil mange timers arbeid hver dag, var alle utgifter dekket. Det er likevel ikke til å unngå at det går noen kroner underveis. Ikke så mange, men litt ble det da. En kjole, hverdagskjole denne gangen, og den er flittig brukt. Jeg har den på meg i skrivende stund. Den kostet 40 euro. Ingen formue, i hvert fall ikke for meg som bare går i kjoler på jobb, og som er forpliktet til å kle meg litt skikkelig. Jeg står inne for kjøpet av kjolen.

Nuvel – det jeg skulle snakke om, var de to utenlandske ordene jeg lærte meg på turen. Det ene så jeg på en minibank. Minibank er jo et bra og forståelig ord på norsk, men i denne avdelingen av Utlandet heter minibank noe langt mer talende, nemlig Geldautomat.

Tar du ut penger du egentlig ikke har, fra dette hullet i veggen, setter du deg i enda mer gjeld.

Jeg syns det var et veldig bra navn på en innretning vi er så vant til å se rundt oss at vi knapt nok legger merke til den. Nå for tiden tror nemlig ikke barna at penger vokser på trær lenger, de tror penger kommer ut av hull i veggen. Det er jo sant det – gitt at man faktisk har pengene på konto.

Det å hente penger fra kredittkort og ut av et hull i veggen trenger jeg vel ikke kommentere en gang. Det er dyrt og unødvendig..

Totalt bedrag

Jeg har en stor last – designerkaffe. Designerkaffe er kaffe som er blandet med varm melk. Noen ganger inneholder den sjokoladesirup i tillegg til espresso og melk. Navnet designerkaffe kommer av at den er oppskrytt og overpriset, samtidig som mange gjerne vil ha sånt. Undertegnede er intet unntak. Koffein er det beste av de lovlige rusmidler, og lastenes sum er konstant. Men likevel. Jeg burde gjøre noe med denne lasten.

Der stod jeg da, i Utlandet, og bestilte denne overprisede herligheten, på en verdensomspennende kjede. Riktignok lager de god mokka, men 4 euro? Det er mye penger for en skvett kakao blandet med espresso.

På kvitteringen stod det andre utenlandske ordet jeg merket meg; Betrag. Det er sikkert sant det som stod på kvitteringen for designerkaffen: total Betrag.

Pengemannens anm.: Siden Dragen sikkert har sendt både kvitteringer og betrag videre til arbeidsgiver for utgiftsdekning ble jeg nødt til å stjele et bilde fra nettet. Og det viser på en utmerket måte at også pengespillet Keno er det reneste betrag.

Her kan du lese tidligere gjesteinnlegg fra Dragen.

Derfor betaler jeg ikke ekstra ned på studielånet

I kommentarfeltet til den siste månedsrapporten for min økonomi fikk jeg et spørsmål fra Abeltveit om hvorfor jeg ikke betaler ned ekstra på lånet mitt. Det finnes mange argumenter både for og mot å bruke sparepengene til å nedbetale gjeld. Tilbake i februar gav jeg noen argumenter for hvorfor det kunne være lurt å bruke det lave rentenivået til å bygge en buffer fremfor å betale ekstra ned på boliglånet.

Studielån eller boliglån?
Årsaken til at jeg ikke betaler ekstra ned på studielånet mitt er at vi (Fruen og meg) etter all sannsynlighet kommer til å ta opp boliglån lenge før jeg klarer å betale ned hele studielånet.

La oss si at jeg klarer å betale ned 100 000 kroner ekstra på studielånet frem til den tid. Da må vi i så fall ha et boliglån som er 100 000 kroner høyere når den tid kommer.

Og i valget mellom 100 000 i studielån eller 100 000 i boliglån er det rimelig opplagt at førstnevnte er å foretrekke.

Gratis gjeldsforsikring
Årsaken til det er at studielån har rekke fordeler innebygget. Bl.a. rett til betalingsutsettelse uavhengig av årsak. Det er også rentefritak ved arbeidsledighet, sykdom, eller omsorgsansvar over tre mnd. Skulle jeg bli mer enn 50 % ufør vil også hele eller deler av gjelden bli slettet.

Og skulle jeg dø før lånet er ferdig betalt så slettes restgjelden. Slike betingelser får du ikke noen steder på boliglånet ditt uten å kjøpe en gjeldsforsikring.

Alle disse elementene av innebygget "gjeldsforsikring" er så gunstige at jeg foretrekker et høyere studielån i dag og heller et lavere fremtidig boliglån.

Egenkapital
Som om ikke det er nok; 100 000 kroner i sparepenger kan brukes som egenkapital ved lån til bolig. 100 000 i nedbetalt studielån teller ikke som egenkapital.

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.

Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).

Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.

I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.

Relaterte lesestoff:

Status per 01. september 2009

Status per 01. august 2009

Status per 01. juli 2009

Status per 01. juni 2009

Status per 01. mai 2009

Status per 01.april 2009

Status per 01. mars 2009

Økonomisk oversikt per 01. februar 2009

Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu

Gratis gjeldsrådgivning - en hjelpende hånd

Sliter du med høy gjeld? Har du problemer med overivrige kreditorer? I en slik situasjon er det mange som velger å oppsøke kommunal gjeldsrådgivning for hjelp. En god del vil også oppleve å få veldig god hjelp. Dette gjelder dessverre ikke alle.

Foreningen Fattignorge foretok i sommer en undersøkelse over tilstanden ved den kommunale gjeldsrådgivningen rundt om i det ganske land. 279 kommuner svarte – og hele 64 % av dem måtte innrømme at de ikke har ressurser nok til å drive denne tjenesten.

Gratis økonomisk rådgivning – for alle
I stedet for å vente på bedre tider og økte bevilgninger fra myndighetene tar Foreningen Fattignorge konsekvensen av dette og starter opp med egen gjeldsrådgivning.

– Vi skal begynne med gratis gjeldsrådgivning til alle. Tilbudet er i utgangspunktet nettbasert, men vi kan også bidra med hjelp og veiledning på telefon. Og hvis det er slik at gjeldsproblemene er så store at vi ikke får løst de der, så har vi gjeldsmedarbeidere som kan jobbe med kreditorer og få til nedbetalingsløsninger, og eventuelt søke om gjeldsordning, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge i Ålesund til TV 2

Gjeldstelefonen.no
Foreningen Fattignorge er i ferd med å starte opp tjenesten sin via nettstedet gjeldstelefonen.no. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor intensjonen er å gi deg som sliter med stor gjeld hjelp til budsjettering, håndtere postkasseangst, og å finne en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Gjeldstelefonen.no vil også hjelpe deg til å kontakte kreditorer for å få i stand en nedbetalingsordning, og dersom det ikke lykkes vil de hjelpe deg med søknad til Namsmannen om gjeldsordning.

Flott initiativ!
Det er kjempeflott at Foreningen Fattignorge ønsker å hjelpe dem som trenger det. All honør til dem før det! Etter det jeg kan lese meg til på nettsiden deres og uttalelsene til foreningens leder, Georg Rønning, så er ikke målsetningen å tilby noe som de offentlige gjeldsrådgiverne ikke kan tilby. De ønsker å være et supplement til, snarer enn en konkurrent til, den kommunale gjeldsrådgivningen.

Derfor, tror jeg, det vil være best å oppsøke gjeldsrådgiveren i din egen hjemkommune først. Skulle du derimot oppleve å ikke få den hjelpen du trenger, eller servicen du får er dårlig, så ikke nøl med å kontakte Foreningen Fattignorge og gjeldstelefonen.no.

Problemer på grunn av høy gjeld?
Siden du fortsatt leser så er du kanskje en av dem som opplever problemer på grunn av høy gjeld, eller du kjenner noen som er i en slik situasjon. I så fall ønsker journalist Ragnhild Hov i Bergens Tidende å snakke med deg. Ta kontakt med henne.

Relatert lesestoff:
Derfor er ikke du rik
Penger er et spørsmål om holdninger
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2
18 tegn på at du har dyskalkuli

Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?

Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

Status per 01. september 2009

August ble som ventet en måned med fall i egenkapitalen. Nedgangen ble på hele 19 %. Forrige måned hadde jeg null i inntekt samtidig som kostnadene løp som normalt, og jeg ble derfor nødt til å la bufferkontoen finansiere levekostnadene. Kontantbeholdningen sank med 30 000 kroner i løpet av måneden. Dette inkluderer det jeg har brukt til alminnelige levekostnader i tillegg til nedbetaling av gjeld og fast sparing i aksjefond.

I bransjen hvor jeg jobber er sommeren typisk lavsesong, med der tilhørende lave inntekter. Tidligere år har jeg stoppet sparingen i aksjefond i denne perioden, fordi jeg ikke var flink nok til å sette av penger på forhånd. Jeg hadde for liten buffer og budsjettet mitt var for dårlig. Heldigvis lærer jeg av mine egne feil. Av og til. Så i år var jeg godt forberedt med en solid buffer slik at jeg fikk kjøpt min månedlige dose med aksjefond likevel.

På grunn av gjeld som ble nedbetalt og verdipapirer som steg i verdi, sank egenkapitalen med ”kun” 15 000 kroner. ”Kun” i hermetegn fordi jeg synes tallet er for stort. Selv om jeg i lang tid har visst at formuen min skulle krympe denne måneden er det like fullt ubehagelig å se tallet svart på hvitt.

Status per 01. september var som følger:

Sum eiendeler: kr 286 000 (- 7,5 % siste måned)
Sum gjeld: kr 381 000 (- 2,0 % siste måned)
Sum formue: - kr 95 000 (- 19 % siste måned)

Siden juli, som hittil er min beste måned, har formuen sunket med 19 000 kroner, mens jeg fortsatt ligger på pluss 112 000 kroner siden januar. September vil etter all sannsynlighet bli en bedre måned enn august, selv om også dette er en utfordrende måned med lav inntekt. Fra og med oktober og ut året ser det derimot bra ut.

Målsetningen min for 2009 er å øke formuen med 170 000 kroner totalt. Om jeg klarer det vil formuen min være ca 40 000 på minussiden ved årsskiftet. For å nå målet må jeg gå med litt over 14 000 i pluss hver måned resten av året.. Med litt disiplin ut over høsten bør det kunne gå bra.

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Penger er et spørsmål om holdninger

Jeg har flere ganger hevdet at hvor mye penger du har eller hvor mye penger du en dag kommer til å få, er et spørsmål om holdninger. Dine holdninger. Holdninger til penger, forbruk, gjeld, nøysomhet, sparing, investering og statussymboler er det som tilslutt avgjør hvor rik du blir. Det er ikke hvor mye du arver som avgjør. Heller ikke om du er advokat og tjener én million, eller om du er hjelpepleier og tjener 300 000 kroner.

Selvsagt er det lettere å bli økonomisk uavhengig om inntekten er høy. Forutsatt at du har de rette holdningene. Men uten rett innstilling spiller det ingen rolle hvor mye penger du tjener, du kommer aldri til å bli rik. Tenk bare på alle kjendiser som har tjent millioner på millioner og likevel går konkurs.

Friidrettsstjerne Marion Jones tok 3 gullmedaljer i OL (som hun senere mistet pga. doping) og tjente på toppen av sin karriere 45 millioner i året. Hun gikk konkurs i 2008.

John Arne Riise har tjent langt over 100 millioner på å sparke ball. Likevel klarte han å bli slått konkurs i 2007.

Mike Tyson tjente ufattelige 2,3 milliarder kroner. Brukte opp rubbel og bit og enda litt til.

Og det er ikke bare idrettsstjerner som går konk. Neida, musikere er ikke så mye bedre de heller. Billy Joel, Cyndi Lauper, David Crosby, Jerry Lee Lewis, LaToya Jackson, Marvin Gaye, Mick Fleetwood, Natalie Cole, Tom Petty, Toni Braxton og Willie Nelson har alle det til felles at de har tjent grisemye penger og likevel gått konkurs.

Det finnes selvsagt mange årsaker til at hver av disse kjendisene har gått konkurs. Felles for dem alle er likevel at de på en eller annen måte har latt økonomien gå over styr. De har mistet kontrollen, brukt mer penger enn de hadde, sløst bort både store og små pengebeløp og aldri tenkt på at bankkontoen faktisk ikke er utømmelig. De har gått i luksusfellen.

Det må være bittert en gang å ha vasset i penger for så å oppleve at alt du eier og har havner på tvangsauksjon. Det kan fort bli litt vanskelig å gi en fornuftig forklaring på hvor alle pengene har tatt veien.

Det er likevel en forklaring som skiller seg ut. Legendariske George Best, med 14 år på Manchester United, tjente rundt 600 millioner i løpet av sine år som fotballspiller. Han gikk konkurs han også, og forklaringen: ”I spent a lot of money on booze, birds and fast cars. The rest I just squandered”

Foto: Wikipedia

Status per 01. juli 2009

I forrige statusrapport skrev jeg at juni mest sannsynlig ville bli en god måned. Og jeg fikk rett. Faktisk viste det seg at juni ble min beste måned hittil i år. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

For det første fikk jeg tilbake 22 000 kroner på skatten. For det andre fikk jeg utbetaling for en ekstrajobb jeg har utført i løpet av våren. Derimot fikk jeg ingen feriepenger slik folk flest fikk. Ikke fordi jeg manglet jobb i fjor, men rett og slett fordi måten jeg er ansatt på gjør at jeg får feriepengene utbetalt hver eneste måned.

Resultatet for juni ble en økning i formuen på 44 000 kroner. Siden årsskiftet har formuen økt med hele 130 000 kroner. Dette er den største økningen jeg har opplevd på ett enkelt halvår noensinne.

Status per 01. juli var som følger:

Sum eiendeler: kr 309 000 (+ 17 % i juni, + 66 % siste halvår)
Sum gjeld: kr 388 000 (+ 0,5 % i juni, - 1,8 % siste halvår)
Sum formue: - kr 78 000 (+ 36 % i juni, + 63 % siste halvår)

En økning i formuen på 63 % siste halvår høres mye mer fantastisk ut enn det egentlig er. Kunne jeg fortsatt med slike tall ville jeg snart tatt igjen Warren Buffet. Nei, forklaringen er nok så enkel som at med slike lave tall som jeg opererer med så skal det ikke så mange tusenlapper til før det blir en del prosenter ut av det.

Ved halvårsskiftet fordelte eiendelene mine seg med kr 173 000 i kontanter, kr 110 000 i aksjer og aksjefond og kr 27 000 oppspart i OTP. Jeg har tidligere skrevet at jeg ønsker å øke aksjeandelen betydelig. Dette er en prosess som tar tid, fordi jeg er redd for å havne i en situasjon hvor bufferen min ikke er tilstrekkelig.

Siden mars måned har jeg likevel klart å øke aksjeandelen fra 27 % til 35 % av eiendelene. I kroner og ører utgjør dette en økning på 54 000 i løpet av de fire siste måneder. Aksjeandelen skal fortsatt økes, men jeg må hele tiden passe på at jeg bygger opp bufferen min parallelt.

Årsaken til det er todelt. På den ene siden liker jeg ikke å ta for mye risiko. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. På den andre siden ser jeg noen mørke skyer i horisonten. Juli ser ut til å bli en helt ok måned, trolig noe under gjennomsnittet. Inntektsmessig vil august bli en katastrofe, og september blir trolig ikke mye bedre. Jeg er derfor avhengig av å ha en solid buffer i tiden som kommer.

Status per 01. juni 2009

Mai ble en trist og slitsom måned. Tapet av et familiemedlem som dør så alt for tidlig er tung å bære, og det flytter i høyeste grad fokus over fra økonomiske verdier til mer ”myke” og menneskelige verdier.

Nå er likevel Veien til Rikdom et sted hvor jeg vil holde fokus på nettopp de økonomiske verdiene. Og på tross av at mai økonomisk sett var en utfordrende måned så endte den likevel godt over på plussiden. Dette skyldes i hovedsak kraftig verdistigning på mine to aksjefond. Verdien på aksjefondene og pensjonsparingen har økt med ca 19 000 kroner som er akkurat samme beløp som eiendelene har økt med siste måned.

Gjelden har hatt en liten nedgang som skyldes at mai er en av de måneder hvor Lånekassen skal ha sitt. Tilbake i 2007 tror jeg det var, bandt jeg renta på studielånet på 5,1 % for fem år. Og det har vært lønnsomt helt frem til nå. Hvor ulønnsomt det blir i tiden som kommer vil være avhengig av hvor lenge den økonomiske nedturen varer. Blir nedturen lengre enn ventet vil rentenivået holde seg lavt lenge, og følgelig vil tapet for min del bli tilsvarende større. Dersom økonomien blir raskt bedre vil også rentenivået sprette raskt opp igjen.

Motivasjonen min for å binde renta den gangen var å skape forutsigbarhet i privatøkonomien min. Jeg vet i dag at jeg skal betale kr 32 692,- til Statens Lånekasse i år 2011 uansett hva som måtte skje med rentenivå, finanskrise, oljepris og atomprøvesprengning i Nord Korea. I det lange løp vil en (nesten) alltid tjene penger på å beholde flytende rente, men da må en også være forberedt på å takle store svingninger i rentenivået. I dag ville jeg tålt vesentlig større svingninger i rentenivået enn hva jeg kunne for et par år siden. Men jeg måtte nok også beregnet en større buffer om jeg skulle hatt flytende rente, rett og slett fordi det ville betydd enda en usikkerhetsfaktor.

Og større buffer i dag ville betydd mindre kapital til å kjøpe aksjer og fond for. Og som jeg skrev i forrige månedsrapport finner jeg i dag så mange gode og billige selskaper at jeg prøver å kjøpe mest mulig før prisene stiger for mye.

Status per 01. juni var som følger:

Sum eiendeler: kr 264 000 (+ 4,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 122 000 (+ 13,5 %)

Formuen har altså bedret seg med 19 000 kroner i løpet av mai måned på tross av blant annet en verkstedsregning på bilen på over 15 000 kroner. For å dekke inn dette ble jeg nødt til å bruke noe av bufferen som jeg har spart opp. Uten en solid buffer ville jeg blitt nødt til å selge aksjefond eller enkeltaksjer på et svært ugunstig tidspunkt.

Juni vil mest sannsynlig bli en god måned. Jeg får ca 21 000 kroner tilbake på skatten, og disse pengene skal komme inn på konto mot slutten av måneden. Og om alt går etter planen vil også inntekten fra en ekstrajobb jeg har holdt på med i vår komme inn denne måneden.

Det som kan ødelegge økonomien i juni er selvsagt flere uforutsette utgifter (jeg har ikke råd til å fikse bil for 15 000 kroner hver måned). Jeg skal også på en utenlandstur med jobben om ikke lenge. De viktigste utgiftene er selvsagt dekket av jobben, men all erfaring tilsier at det blir brukt noen kroner privat også. Jeg har for eksempel ikke tenkt å komme hjem igjen uten en pen gave til Fruen. Det har hun absolutt fortjent. Forslag til gaver mottas med takk i kommentarfeltet. Så for det heller våge seg at denne turen ikke står oppført i noe budsjett.

Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Hver eneste dag bombarderes vi av både betalt og gratis reklame. Vi ser naboen bære inn kilovis med poser og kasser etter en runde på shoppingsenteret, men kjenner vi at det lukter Luksusfellen lang vei?

I mange tilfeller gjør vi det – når vi ser naboen lukter vi Luksusfellen, men ikke når vi ser på oss selv. For straks vi treffer venner som eier både det ene og det andre, får vi også en slik underlig trang til å skaffe oss både dette og hint.

Det er kanskje ikke så rart heller. Hva du eier og har av materielle goder er blitt en vesentlig del av din identitet – og en vesentlig del av hvordan naboen ser på deg. Hvem har ikke egentlig lyst på ny bil, båt, PC, stereoanlegg, TV, kjøkkenmaskin, bukse, ferietur, pupper, playstation, kjøkkenservise og annet snadder som koster penger? Selvsagt ønsker vi dette!

Men trenger vi alt dette? På forumet pengevett.com har det vært en diskusjon om du egentlig trenger TV. Flere har kvittet seg med TV-en for lenge siden, og dermed sparer de også utgiftene til både NRK-lisens og andre kanalpakker. Det blir noen tusenlapper i løpet av et år det. Ingenting galt i å kjøpe noen av tingene på lista over – dersom du trenger det og har råd til det. Problemet oppstår når du kjøper mer enn det du har råd til.

Vi lever i et kjøp og kast samfunn, og at kjøpepresset blir for stort for mange. Og det kan nok også diskuteres lenge og vel hva som er de ulike årsakene til at det er blitt slik. Jeg tror én viktig årsak rett og slett er at folk ikke er bevisst forskjellen på de to verbene å ønske og å trenge.

Så også med kveldens deltaker i Luksusfellen. Tommy Torsvik har i flere år kjøpt alt han har hatt lyst på uten å ofre en eneste tanke på om dette er ting han virkelig trenger – deriblant en ATV firhjuling. Når impulsene styrer over fornuften på denne måten blir ofte resultatet som i Tommy Torsvik sitt tilfelle; kjøpene blir finansiert ved hjelp av stadig nye kredittkort og forbrukslån med rente på opptil 30 %. I likhet med forrige deltaker i Luksusfellen driver Tommy og betaler på gammel moro. Denne gjelden har Tommy dratt med seg inn i et nytt samboerforhold med Bodil, noe som vanskeliggjør deres felles drøm om å eie egen bolig.

Om dette er noe Tommy virkelig ønsker seg ville det gitt ham svært stor glede på lang sikt. Likevel har denne drømmen bare blitt mer og mer urealistisk fordi Tommy har prioritert kortsiktig glede her og nå.

I tillegg til at mange mennesker har problemer med forskjellen på å ønske noe og å trenge noe, så er det også mange som sliter når det står overfor et valg mellom to gjensidig utelukkende alternativer. Altså en situasjon hvor det å velge et alternativ i dag hindrer deg i å ta et annet valg på et senere tidspunkt. (Kjøper du is for en tier i dag kan du ikke kjøpe sjokolade for den samme tieren i morgen). Undersøkelser viser at i slike situasjoner er folk tilbøyelige til å foretrekke det alternativet som gir mest mulig glede eller nytte på kort sikt. Og det gjør de også selv om gleden og nytten på lang sikt ville vært mye større om de valgte det andre alternativet.

Mennesket er ikke rasjonelt som mange økonomer hevder. Vi styres av impulser og lar kortsiktig glede overstyre det vi egentlig ønsker oss på lang sikt. Vil du unngå å gå i samme felle bør du sette opp et realistisk budsjett – et som går i pluss i løpet av året, og så tvinge deg til å følge budsjettet (tilnærmet) slavisk. Og det som er til overs må du spare slik at du en dag kan oppnå det du virkelig ønsker deg.

Foto: Michal Zacharzewski, sxc.hu

Luksusfellen

I likhet med tusenvis av andre har også jeg fulgt med på Luksusfellen på TV3 om onsdagskveldene. Programmet er både lærerikt, skremmende og til tider morsomt. Selv om vi har ganske god kontroll på vår privatøkonomi så lærer både Fruen og jeg stadig vekk noe nytt ved å se på Luksusfellen. Ikke minst blir vi inspirert til fortsatt å holde stø kurs mot en trygg økonomisk fremtid.

Av og til når jeg ser på programmet blir jeg rett og slett skremt over hvordan noen av deltakerne har rotet seg opp i bunnløs gjeld. Tror de virkelig at kredittkortet er en utømmelig minibank?

Tidlig i programmet får deltakerne alltid spørsmål fra Luksusfellens økonomer om hvor stor gjeld de egentlig har. Alle sammen har en formening om hvor mye de skylder, og når det kommer til bil- og boliglån så viser det seg også at deltakerne har rimelig god kontroll på hvor mye gjeld de har. Når det kommer til forbrukslån og overtrekte kredittkort så bommer de fleste stygt. Flere av dem får fullstendig hakeslepp når økonomene kan opplyse at den totale gjelden er flere hundre tusen kroner høyere enn hva deltakeren selv trodde.

Tilsvarende er det når deltakerne skal sette opp en oversikt over hva de bruker pengene sine på. Folk vet hva de betaler i husleie, og det vet hva bilen koster. Men mange av dem har ingen anelse om hvor mye penger de bruker på mat, klær og andre dagligdagse småting. Det vil si: det fleste har en formening om hvor stort forbruket er, men de fleste bommer stygt også her.

En ting som slår meg hver eneste gang jeg ser programmet: Det er ikke kjøp av boblebad, cabriolet og Munch-malerier som gjør at folk havner i luksusfellen. Det er rett og slett at de ikke forstår hvor stor summen av små beløp er. I tillegg virker det også på meg som deltakerne i luksusfellen fullstendig mangler forståelsen av hva ei krone egentlig koster. Ja, for du vet vel at ei krone koster mye mer en ei krone? Nøysomhet er visst et fremmedord for mange.

Så også for kveldens deltaker, Sean Helge Hoem. I lengre tid har han levd et utsvevende liv med svært høyt personlig forbruk. Middag på restaurant, taxi, ferieturer. Med andre ord forbruket er rettet mot objekter som kun har en økonomisk verdi akkurat i konsumøyeblikket. Ingenting av det han har brukt penger på kan selges etterpå. Det er ikke de som har kjøpt en litt for stor hytte som havner i luksusfellen. Ei hytte kan selges. Sean Helge kjørte taxi for 120 000 kroner på ett år! Dette er penger rett ut vinduet. I likhet med de fleste andre deltakerne manglet også Sean Helge oversikt over egen gjeld. Han trodde selv at gjelda var på ca 300 000 kroner uten om boliglånet, mens i virkeligheten var skattekrav og inkassogjeld vokst til over 900 000.

Alle episodene av luksusfellen har en happy ending, og det er jo fint og flott. Deltakerne får opp øynene for hvordan forbruket deres totalt har ødelagt privatøkonomien, de får hjelp til å håndtere gjeld og kreditorer, og de får hjelp til å sette opp et realistisk budsjett. Det jeg lurer veldig på er om de over tid klarer å gjennomføre det de har lært i programmet. Tror det kunne vært interessant med en programserie til: Luksusfellen – ett år etter.

Status per 01.april 2009

Mars måned ble nok en god måned for min personlige økonomi, selv om formuen er omtrent 286 000 kroner lavere enn hva jeg rapporterte for en måned siden. Årsaken til det er rett og slett at jeg har besluttet å trekke en boligtomt ut av regnestykke.

Alle andre verdier jeg oppgir er målbare dag for dag, mens verdien på boligtomten fremkom ved ”tenk på et tall” metoden. Da tror jeg det blir mer korrekt å fjerne hele boligtomten fra oversikten min, selv om det sender meg langt over på den negative siden når det gjelder formue. Formuen min er nå minus kr 165 000. Når jeg justerer de foregående månedene for verdien av boligtomten viser mars en økning i verdiene på kr 14 000, mens økningen siden nyttår har vært kr 43 000.

Status per 01.april var som følger:

• Sum eiendeler: kr 226 000 (+ 7,6 %)


• Sum gjeld: kr 391 000 (+ 0,3 %)


• Sum formue: - kr 165 000 (+ 7,9 %)

Økningen i formue siste måned fordeler seg med omtrent 7 000 kroner hver på bank og aksjer. Av eiendelene utgjør bufferen nå ca 50 000 kroner. Dette er nok til å dekke de fleste uforutsette utgifter som kan dukke opp, men like fullt synes jeg beløpet er for lavt i det lange løp. Den langsiktige målsetningen om å bygge opp en buffer på ca 6 måneders levekostnader ligger fortsatt fast. Men jeg tror nok at det kommer til å gå en god del tid å komme dit. En av grunnene er at jeg tror svært mange selskaper på verdens børser nå er meget lavt priset. Jeg vil derfor øke sparingen i aksjer og fond i tiden som kommer, og hastigheten på buffersparingen vil derfor bli merkbart lavere i de kommende månedene.

Betale ned gjeld eller spare?

Nå som renta på boliglån har gått kraftig ned, og mest sannsynlig vil synke ytterligere, er det mange familier som må ta stilling til hvordan de skal bruke rentebesparelsen. Porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holbergfondene har regnet ut at en familie med to millioner i gjeld får redusert sine renteutgifter med kr 47 000,- etter skatt. Spørsmålet for mange blir om de skal spare dette beløpet for fremtiden, eller om de skal bruke det til forbruk i dag.

Dagens Næringsliv refererer i dag til en undersøkelse Synovate har gjort for DnB Nor hvor 32 % svarer at de ”helt sikkert” eller ”antagelig” vil øke forbruket de neste månedene, mens 45 % svarer det samme på spørsmålet om de vil spare mer. Det er altså en god del flere som sier at de vil spare, enn det er folk som sier at de vil øke forbruket. Hele artikkelen kan leses i papirutgaven av DN. Nettutgaven har en forkortet versjon.

Nå er det som kjent ikke uvanlig at folk svarer en ting i en undersøkelse og gjør noe helt annet i virkeligheten. Spørsmålet blir jo da om folk kommer til å spare mer eller mindre enn det de sier at de vil gjøre. Jeg tror ganske sikkert at folk kommer til å spare mindre. Det er litt med sparing som det er med nyttårsforsetter. Tanken og intensjonene er gode, men det har en tendens til å skjære seg i den praktiske gjennomføringen.

Da de samme spørsmålene ble stilt i november svarte bare 21 % at de ville bruke mer. Andelen som ville øke sparingen den gang var 56 %. Nå er det for så vidt ikke underlig at flere ønsker å bruke mer penger nå enn midt i den verste finansstormen i høst. Den gang var usikkerhet mye større en i dag, samtidig som det er mange som har fått bedre råd siden den gang. Jeg er likevel overrasket over hvor få det er som ønsker å spare mer. Må ikke dette bety at folk har en forventning om at dagens lave rente skal vedvare? I så fall tror jeg folk tar feil. Jeg tror ikke at jeg er en bedre spåmann enn resten av befolkningen, og jeg vet ikke noe mer enn andre om hvor lenge denne økonomiske nedturen skal vare. Men jeg forstår at så snart krisen er over så må renten tilbake til et normalt nivå. Dess kortere tid krisen varer, dess kortere tid til renten skal opp igjen. Dette bør være et godt argument for å øke sparingen i dag. Skulle renten holde seg lav lenge så er det nettopp på grunn av at krisen blir langvarig. Og med en langvarig krise vil mange som i dag tror at de har trygge jobber likevel oppleve oppsigelser. Dette bør være et argument for mange om likevel å øke sparingen selv om de tror at renten vil holde seg lav lenge. Unntaket vil selvsagt være for dem som har svært sikre jobber også i nedgangstider, slik som mange i offentlig sektor har.

Sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen mener at folk bør benytte rentenedgangen til å betale ned ekstra på boliglånet. Begrunnelsen er at du har høyere rente på boliglånet enn det du har i innskuddsrente. Følgelig vil du komme bedre ut av det ved å nedbetale gjeld. Dette har selvsagt Andreassen helt rett i. Men han glemmer noe veldig viktig. Hva skjer om du mister jobben? Tror du banken kommer til å være ekstra snill med deg om du mister jobben i 2010, fordi du betalte ned ekstra på lånet ditt i 2009? Neppe! Hans Petter Skogstad, daglig leder i analysebyrået Makrosikt, mener at folk heller bør utnytte lavere lånekostnader til å styrke sin egen buffer, nettopp for å ha noe i reserve om du skulle risikere å bli arbeidsledig.

Her tror jeg Skogstad er inne på noe veldig fornuftig. La meg vise hvorfor ved et lite eksempel: Fru Gjeldfri og Herr Sparesen kjøper hver sin halvpart av en tomannsbolig. Ingen av dem har egenkapital så begge låner hele kjøpesummen på 2 millioner. Gjeldfri og Sparesen er kollega i samme firma og tjener akkurat like mye. Mens Gjeldfri er livredd boliglån, og betaler ned så mye ekstra hun klarer hver måned, er Sparesen livredd for ikke å ha penger i bakhånd. Sparesen betaler derfor bare akkurat det han må på lånet, og sparer resten som en krisebuffer i banken. Etter en viss periode sitter Sparesen med et boliglån på kr 1,9 mill og kr 300 000,- i banken. Fru Gjeldfri har i samme periode klart å redusere sitt boliglån til kr 1,6 mill, mens bankkontoen fortsatt er tom. Begge to har altså spart kr 300 000,- ekstra, men de har spart på ulik måte. Samtidig som dette har skjedd har boligmarkedet havarert, og begge to opplever at boligen deres har falt med 20 % i verdi.

Så skjer det tragiske at arbeidsgiveren til Gjeldfri og Sparesen går konkurs. Begge blir arbeidsledige, og ingen av dem klarer å finne nytt arbeid på kort sikt. Og siden de for tiden er uten inntekt, så er det heller ingen av dem som får ta opp nye lån i banken. Sparesen har penger i en krisebuffer og klarer fortsatt å betjene lånet sitt i noen måneder. Gjeldfri har ingenting i reserve og misligholder lånet sitt alt ved neste forfall.

Hvem sitt hus tror du havner først på tvangssalg? Det er helt opplagt at Gjeldfri mister huset sitt først. Og det kunne faktisk skjedd også om Sparesen ikke var flink å spare opp en buffer, men tvert i mot hadde ”sløst bort” de tre hundretusen på sydenturer og flatskjerm. Hvorfor? Jo, tenk deg saken fra bankens side. To kunder har misligholdt låneforpliktelsene sine. I det ene tilfelle skylder kunden oss 1,6 millioner kroner som er omtrent det samme vi kan få for boligen på tvangssalg (2 mill minus 20 %). Ved å sende Gjeldfris hus på tvangssalg får vi med andre ord tilbake hele lånebeløpet. Den andre kunden skylder oss 1,9 millioner kroner, men om vi begjærer huset tvangssolgt så kommer vi til å tape tre hundretusen (1,9 mill minus 1,6 mill). Vil du tape null, eller vil du tape tre hundretusen? Selvsagt ønsker vi ikke å tape mer penger enn vi må. Derfor tvangsselger vi først Gjeldfri sitt hus, og så håper vi i det lengste at markedet bedrer seg slik at vi slipper å realisere et tap på huset til Sparesen. Resultatet kan faktisk bli at den flittige og pliktoppfyllende bankkunden må gå fra gård og grunn lenge før kunden som brukte alle pengene sine på sydenturer og flatskjermer.

Om du nå tror at moralen er å kjøpe flatskjerm fremfor å nedbetale lån så har du dessverre missforstått. Moralen er at en krisebuffer er noe av det viktigste du kan skaffe deg her i livet. Og den bør være stor!