BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Halv skatt i desember – trodde du!

Mange går rundt i den villfarelse og tror at staten er snill og gir oss halv skatt i desember. Du trodde kanskje det du også? I så fall tar du feil.

Nå tenker du kanskje at jeg er på villspor, for du ble da vitterlig trukket halv skatt i desember. Og du kan bare slappe av! Du ble trukket mindre i skatt i desember. Men den eneste grunnen til at så skjedde var at du betalte for mye skatt resten av året. Jepp, det er sant. Fra januar til november blir du trukket mer i skatt enn det inntekten din skulle tilsi, slik at du slipper å betale full skatt i desember.

Hvorfor?
Svaret er at dette er en tvungen sparing til jul slik at staten skal slippe å få halve befolkningen rekendes inn dørene på sosialkontoret i desember. Erfaring viser at en viss andel av befolkningen er dårlige til å planlegge økonomien sin, og derfor er ute av stand til å spare opp en buffer til de økte utgiftene som desember og julefeiring normalt fører med seg – på tross av at alle vet i god tid hvor desember er plassert i kalenderen.

Ekstra skatt resten av året er altså statens måte å gi befolkingen en livbøye slik at den skal komme seg helskinnet gjennom juleshoppingen.

Lurer seg selv
Jeg har noen kollegaer som var svært gira på å jobbe overtid i denne siste måneden av året, for som de sa: ”det er jo halv skatt!”. Resten av året er det så som så med viljen til å jobbe ekstra. De har rett og slett ikke forstått hvordan skatten beregnes.

Når du får tilsendt skattekortet fra likningskontoret er det beregnet at du vil ha en stabil inntekt gjennom hele året. På det grunnlaget blir det beregnet hvor mange kroner du skal betale for mye i skatt fra januar til november. Om du så jobber ekstra mye i desember ender du bare opp med å ha blitt trukket for lite de foregående månedene. Resultat: Baksmell til neste år.

Konklusjon
Det spiller ingen rolle om du tjener lønna di i en måned med full eller halv skatt. Skatten du må betale for hele året blir den samme uansett.

Du kan selvsagt argumentere med at mye jobbing i desember gir deg et forskudd, siden du ikke trenger å betale inn restskatten før langt ut i neste år. Og det er jo til en viss grad korrekt – gitt at du setter pengene til side og lar de forente seg i mellomtiden.

Men da vil jeg argumentere med at om alle lærte seg å spare fornuftig kunne vi sluppet halv skatt i desember, og heller fått lavere skatt resten av året. Med sunn fornuft og gode sparerutiner ville du tjent på det økonomisk. Sagt med andre ord: Du som er flink å spare betaler prisen for at andre er noen rotehoder.

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

PS! Akkurat det samme gjelder når det kommer til feriepenger.

Status for min økonomi per 1.desember

De økonomiske pilene peker i riktig retning for tiden. Verdien på eiendelene mine var ved månedsskiftet 16 000 kroner høyere enn måneden før. Samtidig er gjelden redusert med nesten 7 000 kroner. Formuen har dermed økt med pene 23 000 kroner på én måned.

Status
Status for min økonomi per 1.desember var:

Sum eiendeler: kr 312 000 (+ 5,4 %)
Sum gjeld: kr 379 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 67 000 (+ 25 %)

Langt til mål
Målsetningen min for inneværende år er å øke formuen med 170 000 kroner. For å få det til må jeg ha en økning på hele 39 000 nå i desember. Og som jeg skrev i forrige statusrapport blir det vanskelig. Ikke umulig – men vanskelig. Lønnen i desember ligger godt over gjennomsnittet for året, og gir dermed et viktig bidrag til å nå målet. Men lønn minus faste kostnader ligger likevel langt under det magiske beløpet på 39 000.

Det betyr at eneste måten jeg kan nå målsetningen er om noen av aksjene eller aksjefondene stiger vesentlig i verdi frem mot årsskiftet. Det er jo lov å håpe, men uansett hvordan jeg snur og vrir på det så er det forhold som ligger utenfor min kontroll.

Faktisk håper jeg på det motsatte – at aksjemarkedet synker. Kontantbeholdningen er stor nok til at jeg kan sette flere penger i arbeid gjennom investeringer i aksjer. Jeg har vurdert å øke den månedlige sparingen i aksjefond, men kommet frem til at jeg heller vil kjøpe meg opp i enkeltaksjer.

Langsiktighet
Fordelen med sistnevnte er at jeg slipper unna det årlige forvaltningsgebyret til fondsforvalteren. Dess lengre tid en sitter med andeler i et aksjefond, dess større betydning har de årlige kostnadene. Og siden jeg regner med selv som en langsiktig investor vil det absolutt være en fordel for meg å bygge opp en liten portefølje av aksjer ved siden av fondsinvesteringene.

Ulempen er at jeg ikke har noen å skylde på om jeg foretar en feilinvestering.

Fordelingen mellom fond og enkeltaksjer er i øyeblikket ca 80/20. Slik sett er det nok fornuftig å investere i enkeltaksjer.

Selv om det finnes de som mestrer daytrading og klarer å gjøre raske penger på den måten så foretrekker jeg den trygge og sikre veien til rikdom – å bygge stein på stein.

Veien videre
Innimellom alle juleforberedelsene har jeg en plan om å sette nye mål for 2010, samt sette opp nytt budsjett. Så får tiden vise om jeg klarer å lokke Fruen med i budsjettprosessen. Det er til tider noe vanskelig å få henne engasjert i økonomi, men siden vi skal gifte oss til sommeren er vi bare nødt til å ha et godt og oversiktelig budsjett. Og når det kommer til bryllupsforberedelser er hun sjelden vanskelig å be, så jeg får bruke det som innfallsvinkel.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Derfor betaler jeg ikke ekstra ned på studielånet

I kommentarfeltet til den siste månedsrapporten for min økonomi fikk jeg et spørsmål fra Abeltveit om hvorfor jeg ikke betaler ned ekstra på lånet mitt. Det finnes mange argumenter både for og mot å bruke sparepengene til å nedbetale gjeld. Tilbake i februar gav jeg noen argumenter for hvorfor det kunne være lurt å bruke det lave rentenivået til å bygge en buffer fremfor å betale ekstra ned på boliglånet.

Studielån eller boliglån?
Årsaken til at jeg ikke betaler ekstra ned på studielånet mitt er at vi (Fruen og meg) etter all sannsynlighet kommer til å ta opp boliglån lenge før jeg klarer å betale ned hele studielånet.

La oss si at jeg klarer å betale ned 100 000 kroner ekstra på studielånet frem til den tid. Da må vi i så fall ha et boliglån som er 100 000 kroner høyere når den tid kommer.

Og i valget mellom 100 000 i studielån eller 100 000 i boliglån er det rimelig opplagt at førstnevnte er å foretrekke.

Gratis gjeldsforsikring
Årsaken til det er at studielån har rekke fordeler innebygget. Bl.a. rett til betalingsutsettelse uavhengig av årsak. Det er også rentefritak ved arbeidsledighet, sykdom, eller omsorgsansvar over tre mnd. Skulle jeg bli mer enn 50 % ufør vil også hele eller deler av gjelden bli slettet.

Og skulle jeg dø før lånet er ferdig betalt så slettes restgjelden. Slike betingelser får du ikke noen steder på boliglånet ditt uten å kjøpe en gjeldsforsikring.

Alle disse elementene av innebygget "gjeldsforsikring" er så gunstige at jeg foretrekker et høyere studielån i dag og heller et lavere fremtidig boliglån.

Egenkapital
Som om ikke det er nok; 100 000 kroner i sparepenger kan brukes som egenkapital ved lån til bolig. 100 000 i nedbetalt studielån teller ikke som egenkapital.

Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:

• Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.


• Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.


• Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.


• Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.


• Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.


• Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

• Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?


• Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.


• Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

Status per 01. oktober 2009

September ble en skuffende måned. For det første kom det en stor regning som jeg hadde glemt å legge inn i budsjettet. Jeg forstår ikke helt hvordan jeg kunne glemme en regning på nesten 10 000 kroner, men det klarte jeg altså. Ikke glemt den som i ”betalt for sent”, men glemt den som i ”oi, jøss, der kom det visst en regning til gitt”.

Nok en gang priser jeg meg lykkelig over at bufferen har en viss størrelse. Det er godt at året går mot slutten slik at jeg kan få tatt en skikkelig opprenskning i de ulike budsjettpostene. Jeg har en følelse av at det trengs.

Tre måneder med tap
I tillegg til den glemte utgiftsposten har jeg rett og slett sløst litt for mye med penger. Det har blitt så som så med nøysomheten i det siste. Travle dager har ført til flere kjappe restaurantbesøk og noen take-away. Resultatet er at egenkapitalen sank med 1 000 kroner. Det synes jeg er for dårlig i en måned hvor inntekten har vært omtrent på normalnivået, og det er den tredje måneden på rad hvor formuen krymper. De to foregående månedene var riktig nok forventet og planlagt til å gå i minus – september derimot skulle gått i pluss. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

Status per 01.oktober var som følger:

Sum eiendeler: kr 288 000 (+ 0,7 %)
Sum gjeld: kr 384 000 (+ 0,8 %)
Sum formue: - kr 96 000 (- 1,1 %)

Når jeg målet?
Jeg har som mål å øke formuen min med 170 000 kroner totalt i løpet av 2009. For å nå det målet må formuen vokse med 58 000 kroner, eller litt over 19 000 kroner per måned, frem til nyttår. Det er fortsatt mulig – hvert fall teoretisk, men jeg er redd for at pengebruken min i september ødela.

Aldri så gale
Siden halvårsskiftet har kontantbeholdningen sunket med 45 000 kroner, mens verdien på aksjer og aksjefond (inkludert OTP) har steget med 24 000 kroner. Konsekvensen er en bedre fordeling mellom kontanter (45 %) og verdipapirer (55 %).

Jeg tror faktisk det må være første gang i historien at jeg har større verdier plassert i aksjer og fond enn jeg har i kontanter.

I dag eier jeg med andre ord mer bedrift enn jeg eier cash. Og veien til rikdom går jo nettopp gjennom eierskap i bedrifter. Så noen lyspunkter finnes det dog.

Relaterte lesestoff:

Status per 01. september 2009

Status per 01. august 2009

Status per 01. juli 2009

Status per 01. juni 2009

Status per 01. mai 2009

Status per 01.april 2009

Status per 01. mars 2009

Økonomisk oversikt per 01. februar 2009

Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu

Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Dragen.

Dersom du skal få orden på økonomien din, er noe av det første du bør gjøre, å bygge opp en buffer. Hvor stor buffer du må ha, avhenger selvsagt av hva slags levestandard du legger opp til. Men i første omgang bør du begynne med å spare en buffer på 10 000,- kroner. Etter hvert bør du ha en buffer som dekker det du har av faste utgifter i tre, eller kanskje til og med seks måneder.

Du bør spare opp en buffer selv om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån fra før. Hvorfor spare når du heller burde betalt det du skylder? Jo, fordi bufferen er til for å dekke uforutsette utgifter. Litt av poenget med å bygge buffer er nemlig at du ikke skal ta opp mer lån. Følgelig er 10 000,- et greit mål å starte med, det er ikke aldeles uoverkommelig, samtidig som det er nok til å dekke en og annen uforutsett utgift. Merk at bufferen er til uforutsette utgifter, de faste utgiftene skal dekkes med faste inntekter.

Vanskelig å spare til buffer?

Ja, det kan så være. Men – hadde du eller barnet ditt trengt en viktig operasjon om seks måneder, som du måtte betale selv, hadde du ganske sikkert klart å spare en ganske stor sum. Prøv å bruke noe av den motivasjonen når du skal bygge en buffer. Til å begynne med er det kanskje vanskelig, men etter hvert vil det gå litt sport i det. Gi det et forsøk!

Hvordan begynne buffersparingen?

Først av alt: opprett en egen bufferkonto. En som ikke har tilhørende kort. Det skal nemlig ikke være for lettvint å ta ut penger fra den.

Noen tips til økonomiske innstramminger for å starte buffersparingen:

- Selg unna det du ikke trenger. Finn.no er genialt. Som Dave Ramsey sier: ”Selg så mye at ungene tror de er det neste på lista!” Pengene skal rett inn på bufferkonto. Ikke la dem mellomlande på brukskontoen, der har pengene en tendens til å forsvinne.

- Øv deg på å gå forbi kiosken. Eller bokhandelen. Eller platebutikken. Eller nettbutikken. For hver gang du greier å gå forbi, klapper du deg selv på skulderen, og overfører noen kroner til bufferkontoen. Hvis du ikke klarer det, så er det viktig å huske på at du trenger ikke vente til neste uke med å fortsette sparingen, du kan bare fortsette akkurat der det glapp. Økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Det hjelper med jevn innsats.

- Be folk hjem til deg på middag istedenfor å gå ut og spise. Mye billigere, og mye hyggeligere også. Finn fram et brettspill – det kan jo bli koselig.

- Når du får lønnspålegg – for det får du jo selvsagt når sjefen merker hvor flink og ivrig du er, og hvordan selvdisiplinen din har tatt seg opp - sett opp et automatisk trekk av mellomlegget mellom gammel og ny lønn. Trekket skal gå rett til bufferkonto. På lønningsdag. Du trenger nemlig ikke å øke forbruket selv om du får noen kroner ekstra i måneden.

- Hver gang du er innom nettbanken, så rund ned til nærmeste ti eller hundre og sett noen kroner over til bufferkontoen.

- Inviter noen på frokost, smør matpakke, og gå ut i skogen. Billig, sunt, og kanskje til og med hyggelig.

- Ta med vannflaske. Mange små impulskjøp kan unngås hvis du ikke er tørst. Før du kjøper den brusen eller kaffen til tredve kroner, hell i deg en halv liter vann. Deretter venter du fem minutter, og kjenner etter om du fortsatt har lyst på kaffe eller brus. Hvis du klarer å la være, vet du jo hvor du skal overføre pengene.

- Du har jo biblioteket. Det er gratis. Hvis du liker best å eie bøkene selv, så kan du jo prøvelese bibliotekets eksemplar først, før du bestemmer deg for å kjøpe.

- Finn andre møtesteder enn kjøpesentre. Det er jo ikke nødvendig å vasse i fristelser. Må du på kjøpesentret, så sørg for å ha en handleliste. Hvis du ikke vet hva du skal ha, er sannsynligheten ganske stor for at du strengt tatt ikke trenger noe.

- Sist men ikke minst: send aldri sulten kvinne i butikken alene. Handleliste og middagsplan må til. Det er ikke dermed sagt at man skal ta livet av all spontanitet. Det kan være greit å holde såpass styr på økonomien at man etter hvert kan være spontan med god samvittighet. Fordi man har råd til det. Fordi man har tatt styringen over sin egen økonomi.

Kort sagt: et viktig skritt på veien til økonomisk uavhengighet er å bygge en buffer. Begynn i dag!

Vil du lese mer av Dragen kan du ta turen inn på forumet Pengevett.com, hvor hun skriver jevnt og trutt. Registrer deg som medlem i dag, helt gratis, og delta i diskusjonene.

Likte du dette innlegget? Legg igjen en melding til Dragen i kommentarfeltet - så kanskje hun får lyst å skrive mer, og du kan få gleden av å lese flere av innleggene hennes.

Foto: Maurice van der Velden, sxc.hu

Hvordan investere 300 000 kroner?

For noen dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser, som spurte meg til råds om pengeplassering. Først må jeg si at det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra leserne, og dernest må jeg innrømme at jeg blir både ydmyk og beæret av at noen vil spørre meg til råds om investeringer.

Den omtalte leser er en mann på 22 år, som har tjenestegjort tre år i forsvaret, inkludert to perioder i Afghanistan, og nå skal han i gang med studier. Den unge mannen har vært riktig så flink å spare hittil, og sitter i dag med følgende verdier:

BSU-konto: kr 55 000
Sparekonto: kr 50 000
Aksjefondet DnB Miljøinvest: 50 000

All honnør til den unge mannen for hans vilje og evne til å spare penger i ung alder. Rent økonomisk har han et fantastisk utgangspunkt for å bygge seg en trygg fremtid.

Under sin tjenestetid i Afghanistan valgte han bevisst å ha et skattetrekk på 50 %, og dette resulterer i at han får tilbake ca 50 000 kroner på skatten nå i oktober. I tillegg vil han få tilbake hele kommuneskatten på ytterligere 100 000 kroner til neste år siden han har tjenestegjort to perioder i Afghanistan i løpet av to år. Dette er tydeligvis en skattefordel utenlandssoldatene har.

Så alt i alt sitter denne unge mannen snart med ca 300 000 kroner, og han skriver videre følgende:

”Og her stopper det for meg. Skal jeg sette alt i fond? Skal jeg kjøpe leilighet
og leie ut? Skal jeg putte alt i sparekonto? HVA SKAL JEG GJØRE? Helt ærlig så
har jeg ikke behov for disse pengene akkurat nå. Jeg skal studere, og studiene
mine klarer jeg å finansiere ved jobbing. Hvis du hadde vært i mine sko! Hva
hadde du/dere gjort?

Med vennlig hilsen Infanterist”

Kjære Infanterist!

Siden jeg ikke kjenner deg blir det umulig å sette meg helt i dine sko, men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å filosofere over hva jeg selv ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Du sier at du ikke trenger pengene akkurat nå. Men hva du bør gjøre med pengene vil blant annet være avhengig av tidspunkt for når du trenger pengene. Med andre ord hvilken tidshorisont du har på sparingen din. På generelt grunnlag kan vi si at dess kortere tid til du trenger pengene, dess tryggere bør pengene plasseres.

Og motsatt: Er det lenge til du trenger pengene kan du godt øke risikoen en del for å oppnå høyere avkastning.

Det første jeg vil kommentere er BSU sparingen din. BSU er den suverent beste risikofrie spareformen vi har i Norge, og noe du absolutt bør fortsette med. Du kan sette inn inntil 20 000 kroner per år hvilket gir et skattefradrag på 4 000 kroner.

Nå vet jeg ikke om beløpet du har stående på BSU inkluderer innskudd for inneværende år. Om det ikke gjør det bør du benytte 20 000 kroner av skattepengene i oktober til å fylle opp årets BSU-kvote. Eventuelt kan du ta 5 000 kroner av løpende inntekter per måned resten av året.

Sammenlign rentebetingelsene du får fra din bank med DinePengers liste over de beste BSU bankene. Flytt BSU-kontoen om din bank kommer dårlig ut.

Beløpet du har stående på sparekonto virker i utgangspunktet til å være en fornuftig buffer. Jeg ville latt pengene bli værende på en sparekonto. Men også her bør du sjekke hvilken rente du får opp mot bankene som gir best rente ved 50 000 kroner i innskudd.

I skrivende stund er det Sparesmart.no og yA Bank som kommer best ut med 2,9 % rente. Flytt pengene om din bank ligger mye under dette nivået. Som jeg har omtalt tidligere har jeg selv en del av min buffer i Sparesmart.no.

Eventuelt kan du plassere buffersparingen i et pengemarkedsfond. Over tid vil et slikt fond gi en avkastning omtrent som en høyrentekonto.

Når jeg sier at 50 000 kroner i buffer virker fornuftig så kommer det an på blant annet hvilken sivilstatus du har og hvordan livssituasjonen din er. Er du singel, har få eiendeler, og for øvrig har få eller ingen forpliktelser, så kan du klare deg med en ganske lav buffer. Har du bil, vaskemaskin, tørketrommel og annet som kan gå til h****** så bør du ikke surfe igjennom livet med en bunnskrapt bufferkonto, selv om du kommer svært langt med noen titusen.

Har du derimot forsørgeransvar bør bufferen være betydelig. Andre menneskers ve og vel er avhengig av at du klarer å styre økonomien din på en god måte. Slikt bør du aldri gamble med, og er du i denne livsfasen bør du aldri gå på akkord med bufferen din, selv om det kan innebære at du får lavere totalavkastning på pengene dine.

Er du, eller regner du med å bli forsørger i løpet av nærmeste fremtid synes jeg 50 000 kroner er for liten buffer. Mange vil være uenig med meg her.

Du bør med andre ord – etter min mening – IKKE sette alt i fond. Skjer det noe uforutsett risikerer du å måtte selge fondsandeler på et meget ugunstig tidspunkt. Men størrelsen på bufferen kan altså diskuteres. Er du fri og frank uten forpliktelser, kan du sikkert redusere bufferen noe og bruke dette beløpet til investering i aksjefond.

Aksjefondet DnB Miljøinvest kan være en god investering. Det har hvert fall vært det frem til nå med en annualisert avkastning på over 15 % (Annualisert vil si at totalavkastningen for en periode er regnet om til årlig avkastning). Det er heller ikke utenkelig at DnB Miljøinvest kommer til å være en svært god investering i fremtiden. Det er likevel ikke det første fondet jeg ville plassert sparepengene mine i.

Årsaken til det er at DnB Miljøinvest er et smalt nisjefond med høy risiko. Fondet investerer ”i utenlandske og norske selskaper som benytter ny teknologi for å generere og bruke renere energi, øke effektiviteten og fremme veksten av fornybar energi”, som de skriver i sin egen presentasjon av fondet.

Fint, flott, edelt og etisk prisverdig. Men et meget risikabelt sted å ha sparepengene sine. Er forvalteren av fondet dyktig (heldig?) med investeringene kan du flerdoble pengene dine på noen år. Kanskje er det akkurat DnB Miljøinvest som investerer tungt i selskapet som en dag gjør olje og fossilt brensel overflødig? I så fall kommer du til å bli multimillionær.

Men det kan også tenkes at DnB Miljøinvest investerer for mye penger i noen av de tusenvis av bedrifter som vil mislykkes totalt i sin satsing på ny teknologi. Har du stor teknologisk innsikt og bred nok kompetanse til å vurdere hvert enkelt selskap som fondet har aksjer i, så kan det likevel tenkes at DnB Miljøinvest er en fornuftig grunnpilar i porteføljen din.

Jeg mangler denne teknologiske innsikten og ville derfor valgt et annet fond som hovedinvestering.

Som basis i en portefølje ville jeg valgt et bredt sammensatt globalt fond. Sparepengene dine vil da i større grad følge den generelle verdiskapningen i verden, og vi kan på tross av finanskrise, Taliban og svineinfluensa være rimelig trygge på at verden også i fremtiden vil skape verdier.

Eksempler på slike fond kan være SKAGEN Global, Holberg Global eller ODIN Global. Sistnevnte har riktig nok en del høyere kostnader enn de to første.

Det finnes mange andre gode fond enn de tre jeg har nevnt som kan være en fornuftig grunnmur i en investeringsportefølje. Bruk Morningstar.no sine sider til å skaffe deg oversikt over investeringsprofil, risiko og kostnader ved ulike fond.

Selv om jeg ville valgt et annet fond enn DnB Miljøinvest som første fond, så vil jeg ikke uten videre anbefale deg å selge de andelene du alt har. Avhengig av hvilken kurs du kjøpte andelene til kan det tenkes at du sitter på en stor urealisert gevinst i fondet. Dersom du selger andelene din nå for å kjøpe i et annet fond må du betale 28 % skatt av gevinsten, og det er ingen grunn til å fremskynde skattebetalingen mer enn nødvendig.

Derimot ville jeg kjøpt meg opp i et globalt aksjefond etter hvert som det kommer inn nye penger på konto. I oktober får du penger tilbake på skatten. Hele eller deler av dette beløpet kan brukes til å kjøpe andeler i et globalt aksjefond.

Når du føler at du har fått et solid fundament av globale aksjer kan du gjerne velge et fond som har Norge eller Norden som investeringsunivers. Først når alt dette er på plass ville jeg investert i ulike bransje- eller nisjefond.

Jeg vil også anbefale fast månedlig sparing i ett eller flere aksjefond. Dette har flere fordeler. For det første sikrer du at penger som er til overs i den daglige økonomien din ikke blir kastet bort på tull og tøys som du vil angre på senere i livet. For det andre vil fast månedlig sparing sikre at du er med på alle oppturer og nedturer i aksjemarkedet. Over tid vil du mest sannsynlig komme ut med en pen avkastning.

Det er litt tidlig å svare på om de 100 000 kronene du mottar neste høst bør plasseres i aksjer eller bank. Det kommer blant annet an på hvor mye du har i fond i forhold til kontanter når du kommer så langt. Siden det virker til at du er flink å spare vil jeg tro at du også neste høst har en del kontanter i bakhånd (buffer), og da vil det mest sannsynlig være mest fornuftig å spare videre i aksjefond.

Men det er ikke sikkert at det er lurt å sette 100 000 kroner inn i fond på en og samme dag. Helt avhengig av hvordan aksjemarkedet utvikler seg frem til neste høst kan det godt tenkes at du ender opp med å kjøpe andeler på en pristopp. Altså at kursen på aksjefondet synker like etter at du har plassert alle pengene i fondet. Og historien viser at noen ganger kan det ta lang tid før fondet kommer tilbake til gamle høyder.

Sprer du derimot innskuddene over tid reduserer du risikoen for dårlig timing. La oss tenke oss at du i høst starter fast sparing på 1 000 kroner i måneden. I oktober 2010 får du 100 000 kroner tilbake på skatten. Da kan du øke den månedlige sparingen til 11 000 kroner, og i løpet av de neste 10 månedene investerer du skattepengene dine i et aksjefond før du på ny reduserer sparingen til 1 000 kr/mnd.

I mellomtiden står skattepengene på konto i bank. Bare pass på at pengene står på en konto som gir høy rente, og som ikke har noen begrensninger i antall uttak. Du vil jo, om du følger dette eksempelet, ta ut 10 000 kroner hver måned.

Etter min mening bør du altså hverken sette alle pengene i banken, eller sette alle pengene i aksjefond. Du bør fordele pengene på en slik måte at du finner en komfortabel avveiing mellom risiko og avkastning.

Har du god tid og ikke er så redd for å tape penger: Sett mindre i kontanter og mer i aksjer. Er det kortere tid til du trenger pengene og/eller du er redd for å tape penger: ha mer penger i kontanter og mindre i aksjer.

Det som er svært viktig når du har overskuddslikviditet (overskuddslikviditet = mer penger enn det du til en hver tid trenger) er at du setter pengene i arbeid på en slik måte at du oppnår god langsiktig avkastning. Du kan lese mer om hvilke tanker jeg har gjort meg rundt fordelingen av mine egne penger i innlegget Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Dersom du har noe kunnskap i og forståelse for bedriftsregnskap, i tillegg til en generell interesse for aksjemarkedet, så kan det også være svært spennende å investere i enkeltaksjer. Ikke minst er det lærerikt.

Selv om det finnes mange der ute som vil anbefale deg å kaste deg over enkeltaksjer uten slike kunnskaper, så vil ikke jeg gjøre det. Da vil jeg heller anbefale deg to bøker; Aksjeskolen og Verdsettelse av Aksjer, begge fra Hegnar Media. Etter hvert som du forstår mer av hvordan aksjemarkedet fungerer, og kunnskapen din på området øker, kan du gradvis plasserer mer av kapitalen din i enkeltaksjer.

En av fordelene ved å investere i enkeltaksjer er at du slipper unna gebyrene du finner hos en fondsforvalter. De fleste store forvaltere har etter hvert fjernet kjøps- og salgsgebyr, eller redusert dem kraftig. Men noen stabeiser finnes fremdeles - DnB Nor Kapitalforvaltning er en av dem.

Disse gebyrene kan du riktignok slippe unna om du kjøper fondene gjennom Skandiabanken eller Nordnet. Men det årlige forvaltningsgebyret slipper du ikke unna – uten at du lager deg ditt eget fond av enkeltaksjer.

Du spør også om kjøp av leilighet for å utleie kan være et alternativ til sparing i fond eller bank. Og ja, det kan det. Men her er det mange faktorer som spiller inn.

De tre viktigste er boligens beliggenhet, boligens beliggenhet og boligens beliggenhet. Du er også, som folk flest, i en situasjon at du ikke nok kapital til å kjøpe en utleiebolig uten å ta opp lån. Da må du også gjøre deg opp en formening om fremtidig rentenivå, hvilken leieinntekt du kan få både i dag og i fremtiden, prisutviklingen i det området du vil kjøpe osv.

Om du bruker sparepengene (ca 300 000 kroner) som egenkapital, og låner resten for å kjøpe uteleiebolig sitter du plutselig med null i buffer, og 100 % av sparepengene i eiendom. Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt.

Men her er det viktig med en presisering: Mine kunnskaper om boligmarkedet er ikke større enn andres – kanskje tvert i mot, så derfor er det nok best om du lytter til råd fra andre enn meg på dette området.

Håper likevel dette innlegget var til hjelp i planleggingen av din privatøkonomi. Husk at jeg ikke sitter på noen fasit over hva fremtiden vil bringe. Mine råd kan være like dårlige, og gjerne enda dårligere enn andres råd, men dette er altså hva jeg ville gjort om jeg var i en lignende situasjon.

Lykke til!

PS! Har du flere spørsmål, så bare fyr løs. Og er det noen av dere andre lesere som har noen råd til den unge infanteristen, eller noen kommentarer til mine råd – fyr løs dere også!

Foto 1: Ivan Petrov, sxc.hu
Foto 2: DnB Nor Kapitalforvaltning
Foto 3: Fana Sparebank

Status per 01. september 2009

August ble som ventet en måned med fall i egenkapitalen. Nedgangen ble på hele 19 %. Forrige måned hadde jeg null i inntekt samtidig som kostnadene løp som normalt, og jeg ble derfor nødt til å la bufferkontoen finansiere levekostnadene. Kontantbeholdningen sank med 30 000 kroner i løpet av måneden. Dette inkluderer det jeg har brukt til alminnelige levekostnader i tillegg til nedbetaling av gjeld og fast sparing i aksjefond.

I bransjen hvor jeg jobber er sommeren typisk lavsesong, med der tilhørende lave inntekter. Tidligere år har jeg stoppet sparingen i aksjefond i denne perioden, fordi jeg ikke var flink nok til å sette av penger på forhånd. Jeg hadde for liten buffer og budsjettet mitt var for dårlig. Heldigvis lærer jeg av mine egne feil. Av og til. Så i år var jeg godt forberedt med en solid buffer slik at jeg fikk kjøpt min månedlige dose med aksjefond likevel.

På grunn av gjeld som ble nedbetalt og verdipapirer som steg i verdi, sank egenkapitalen med ”kun” 15 000 kroner. ”Kun” i hermetegn fordi jeg synes tallet er for stort. Selv om jeg i lang tid har visst at formuen min skulle krympe denne måneden er det like fullt ubehagelig å se tallet svart på hvitt.

Status per 01. september var som følger:

Sum eiendeler: kr 286 000 (- 7,5 % siste måned)
Sum gjeld: kr 381 000 (- 2,0 % siste måned)
Sum formue: - kr 95 000 (- 19 % siste måned)

Siden juli, som hittil er min beste måned, har formuen sunket med 19 000 kroner, mens jeg fortsatt ligger på pluss 112 000 kroner siden januar. September vil etter all sannsynlighet bli en bedre måned enn august, selv om også dette er en utfordrende måned med lav inntekt. Fra og med oktober og ut året ser det derimot bra ut.

Målsetningen min for 2009 er å øke formuen med 170 000 kroner totalt. Om jeg klarer det vil formuen min være ca 40 000 på minussiden ved årsskiftet. For å nå målet må jeg gå med litt over 14 000 i pluss hver måned resten av året.. Med litt disiplin ut over høsten bør det kunne gå bra.

Så enkelt å bli rik

Mange velger å være en struts når det kommer til økonomi. De stikker hodet i sanden og nekter og forholde seg til virkeligheten. Det kan være mange årsaker til det. Noen gjør det fordi de synes økonomi er vanskelig. Og det er trist, for økonomi er overhode ikke vanskelig. Joda, det er fullt mulig å lage lange og grisete regnestykker som oss dødelige ikke forstår mye av. Men helt ordinær dagligdags økonomi, som vi alle er avhengig av, er ikke vanskelig.

I sin aller enkleste form består vår privatøkonomi av følgende regnestykke:

Velstand = Inntekter – Kostnader

Din velstand, eller rikdom om du vil, er avhengig av inntekten din og hvilke kostnader du pådrar deg. Og til en viss grad kan du selv velge hvilke tall som skal inn i regnestykket. Hvis du sparer smart oppnår du etterhvert ønsket velstand. Det jeg egentlig sier er at noen har valgt å bli rik, mens andre har valgt å ikke bli det.

Nå er det helt sikkert noen av dere som rister på hodet og synes jeg er en tulling som kan si at rikdom er noe hvem som helst kan velge. ”Da hadde jo selvsagt alle valgt det da. Nei, Pengemannen, det er nok ikke så enkelt”.

Jeg påstår ikke at å bli rik er et valg du tar og så over natten har ønsket ditt gått i oppfyllelse. I de aller fleste tilfeller så tar det tid. Men dess bedre tid du har, dess lettere er det å bli rik. Det vil alltid være noen som drømmer om lett-tjente penger, og noen få klarer faktisk også å tjene penger raskt. Men det er unntakene. Velger du derimot å bygge velstanden din stein for stein kan du være ganske trygg på at du også når målet ditt.

Forutsetningen som ligger til grunn er at du er enig i formelen over som sier at velstanden din er differansen mellom inntektene og kostnadene dine. Og da snakker jeg ikke bare om årets inntekter og kostnader, men alle inntekter og kostnader du har gjennom hele livet.

Da ser du også at det er to måter du kan øke velstanden din på. Du kan enten øke inntektene dine, eller du kan redusere kostnadene dine. Mange av innleggene jeg har skrevet tidligere har fokusert på å redusere kostnadene. Og inn til et visst punkt er det den meste effektive måten å øke velstanden din på. Må du ha den kaffen? Kan du klarer deg med den sofaen ett år til?

De aller fleste av oss kan med enkle grep redusere levekostnadene våre i dag, og derigjennom få muligheten til enda større velstand i morgen.

Å få kostnadene helt ned i null er verken mulig eller ønskelig. Vi må alle ha tak over hode og mat på bordet. I tillegg skal vi også kjenne på følelsen av å leve, ikke bare overleve. Utfordringen for mange av oss er at vi i perioder lever over evne. Vi lever rett og slett så godt at det går ut over vår langsiktige velstand. For å stjele et uttrykk fra miljøbevegelsen; mange har en livsstil som ikke er bærekraftig. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Jeg tenker mer på kredittkortene som går varm.

Dersom du må leve på kreditt, så er kostnadene dine større enn inntektene dine. Det betyr at regnestykke over er negativt, og dermed blir også velstanden din negativ. Jeg kaller det kunstig velstand, og du har sikkert sett det i ditt eget nabolag. Folk som på død og liv skal ha det siste av tekniske duppeditter, nyeste bilmodell, klær kastes etter to gangers bruk og de er avhengig av minst tre sydenturer i året.

Ikke noe galt i verken duppeditter eller sydenturer. Problemet for mange er at dette er en kunstig velstand (finansiert ved kreditt) framfor reell velstand (finansiert ved at inntekten er større enn kostnaden).

Nå er det mange som aldri har hatt kredittkort eller på annen måte levd over evne, som likvel ikke opplever rikdom. Da har de mest sannsynlig latt seg lure av leve-etter-evne-bløffen.

Den andre delen av regestykket består av inntekten din. Kan du gjøre noen som øker inntekten din, så øker du også din egen velstand. Ikke alle har mulighet til det på kort sikt, men på lengre sikt kan alle som ønsker det øke inntekten sin.

Enkelt sagt finnes det to typer inntekter. Aktiv og passiv. Aktiv inntekt er penger du må jobbe for, og for de fleste vil det si lønn fra en arbeidsgiver. Passiv inntekt er penger som du ikke direkte jobber for å få. Det er ikke du som jobber for pengene, men pengene som jobber for deg. Eksempel på det er renteinntekter fra bankinnskudd, eller om du eier aksjer i en bedrift som betaler ut utbytte (utbytte er en andel av bedriftens overskudd som blir utbetalt til eierne). Har du en leilighet som du leier ut er det også et eksempel på passiv inntekt.

Passiv inntekt kommer altså ikke helt av seg selv. Du må først ha noen penger som du enten setter i banken, kjøper aksjer eller eiendom for, eller kjøper andre eiendeler som i neste omgang gir inntekt. Er du riktig smart bruker du den passive inntekten til å kjøpe enda flere eiendeler som gir ytterligere passiv inntekt.

Døgnet har bare 24 timer og lager dermed en naturlig begrensing i hvor stor aktiv inntekt du kan ha. Passiv inntekt derimot. Det eneste som setter begrensningen i hvor mye passiv inntekt du kan ha er hvor mange kronestykker du klarer å sette i arbeid.

Og hvor mange kroner du klarer å sette i arbeid er avhengig av hvor lave kostnader du klarer å holde i forhold til inntekten din (både den aktive og den passive inntekten). Ser du sammenhengen? (Hvis du ikke ser den, så er det mest sannsynlig bare meg som ikke er flink nok til å forklare.)

Har du et ønske om økt velstand på sikt handler det ganske enkelt om å finne måter hvor du kan øke inntektene dine, eller redusere kostnadene dine. Fortrinnsvis begge deler. Så enkelt…og likevel så vanskelig.


Foto: Marco Michelini, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Status per 01. august 2009

Det er på tide å gjøre opp status for juli måned. Forrige måned sank egenkapitalen min med 3 000 kroner. Det største fallet kom i kontant-beholdningen med 12 000 kroner. Dette var jeg forberedt på, men fallet ble noe større enn jeg hadde ventet for en måned siden. Det er flere årsaker til dette.

For det første ble inntekten noe lavere enn jeg trodde. Antall arbeidstimer i begynnelsen av juli var en god del lavere enn beregnet. Dette var den samme perioden hvor vi virkelig hadde et nydelig sommervær med temperaturer opp mot tretti grader. Med andre ord en fantastisk herlig tid å ha ferie på. Så jeg er ikke så veldig lei meg for at det ikke ble så mye jobbing akkurat da. Men litt surt er det likevel at budsjettet sprekker.

Jeg må visst også sette meg ned å sjekke om budsjettet mitt faktisk oppfyller alle tre krav til et godt budsjett. Det kan nemmelig se ut som jeg selv har syndet mot krav nr. 1. Budsjettet trenger uansett en oppdatering etter at vi har fått to nye familiemedlemmer.

Den andre årsaken er at vi har hatt noen utgifter som jeg ikke kunne forutse da jeg skrev forrige statusrapport. Vi er i ferd med å overta huset til min bestefar, og i den forbindelse har vi hatt en del utlegg til oppussing. Det er ikke noe omfattende arbeid, men det koster likevel noen tusenlapper å kjøpe maling, sparkel, verktøy og så videre. Og som om ikke det er nok ble det en del sløsing med penger i løpet juli måned.

Neste betaling av studielånet er først 15. august. Siden jeg ikke betaler inn ekstra på lånet, men kun betaler det jeg skal – når jeg skal, så øker gjelden min i Lånekassen ved hvert månedsskifte.

Status per 01. august var som følger:

Sum eiendeler: kr 308 000 (- 0,3 % siste måned)
Sum gjeld: kr 389 000 (+ 0,4 % siste måned)
Sum formue: - kr 81 000 (- 3,6 % siste måned)

Mesteparten av fallet i kontantbeholdningen er blitt kompensert ved at verdien på aksjer og aksjefond har økt med 7 000 kroner. Pensjonssparingen har også økt litt i verdi slik at sluttresultatet ble et fall i egenkapitalen på 3 000 kroner.

Likviditetsmessig blir august en katastrofe. Inntekten blir tilnærmet lik null, mens alle faste kostnader løper som normalt. Og så er jo august en av månedene hvor Lånekassen skal ha sine tusenlapper. Vi vil nok trolig også få en del ekstra utgifter i forbindelse med flytting til ny og større bolig. Det kreves tross alt noe mer møbler å innrede to fulle etasjer enn tre rom og kjøkken. Nå er det slett ikke sikkert at vi kommer til å kjøpe alle møblene i løpet av denne måneden, men noe blir det sikkert. Vi kommer heller ikke til å kjøpe alt nytt. Det finnes utrolig mye bra til salgs på finn.no, og to nye sofaer har vi alt kjøpt på Fretex. 1 450 kroner for én treseter og én toseter som er helt feilfrie synes jeg var et godt kjøp.

Selv om jeg kommer til å gå med dundrende underskudd i august sover jeg godt om natten, for jeg har etter hvert fått en brukbar buffer. Jeg har lenge visst hvordan inntektssituasjonen vil bli og derfor lagt penger til side jevnt og trutt gjennom hele året. Om nødvendig kan jeg i øyeblikket frembringe 85 000 kroner i kontanter uten å selge aksjer eller bryte BSU-kontrakten. Skulle jeg finne på å selge aksjer og aksjefond øker beløpet til over 200 000 kroner – fortsatt uten å bryte BSU-kontrakten. Nå er det riktig nok svært lite aktuelt å selge aksjer eller fond med det første.

Ser jeg litt lenger frem vil også september bli en måned med inntekt langt under gjennomsnittet. Først fra oktober av, og ut året, vil inntekten mest sannsynlig bli meget behagelig. Disse siste månedene av året må jeg altså bruke til å bygge opp igjen bufferkontoen. Men selv om jeg tror at dette er slik høsten vil bli kan jeg aldri vite sikkert. Derfor kommer det nok til å bli lenge til du hører meg si at bufferkontoen min er stor nok.

Penger er et spørsmål om holdninger

Jeg har flere ganger hevdet at hvor mye penger du har eller hvor mye penger du en dag kommer til å få, er et spørsmål om holdninger. Dine holdninger. Holdninger til penger, forbruk, gjeld, nøysomhet, sparing, investering og statussymboler er det som tilslutt avgjør hvor rik du blir. Det er ikke hvor mye du arver som avgjør. Heller ikke om du er advokat og tjener én million, eller om du er hjelpepleier og tjener 300 000 kroner.

Selvsagt er det lettere å bli økonomisk uavhengig om inntekten er høy. Forutsatt at du har de rette holdningene. Men uten rett innstilling spiller det ingen rolle hvor mye penger du tjener, du kommer aldri til å bli rik. Tenk bare på alle kjendiser som har tjent millioner på millioner og likevel går konkurs.

Friidrettsstjerne Marion Jones tok 3 gullmedaljer i OL (som hun senere mistet pga. doping) og tjente på toppen av sin karriere 45 millioner i året. Hun gikk konkurs i 2008.

John Arne Riise har tjent langt over 100 millioner på å sparke ball. Likevel klarte han å bli slått konkurs i 2007.

Mike Tyson tjente ufattelige 2,3 milliarder kroner. Brukte opp rubbel og bit og enda litt til.

Og det er ikke bare idrettsstjerner som går konk. Neida, musikere er ikke så mye bedre de heller. Billy Joel, Cyndi Lauper, David Crosby, Jerry Lee Lewis, LaToya Jackson, Marvin Gaye, Mick Fleetwood, Natalie Cole, Tom Petty, Toni Braxton og Willie Nelson har alle det til felles at de har tjent grisemye penger og likevel gått konkurs.

Det finnes selvsagt mange årsaker til at hver av disse kjendisene har gått konkurs. Felles for dem alle er likevel at de på en eller annen måte har latt økonomien gå over styr. De har mistet kontrollen, brukt mer penger enn de hadde, sløst bort både store og små pengebeløp og aldri tenkt på at bankkontoen faktisk ikke er utømmelig. De har gått i luksusfellen.

Det må være bittert en gang å ha vasset i penger for så å oppleve at alt du eier og har havner på tvangsauksjon. Det kan fort bli litt vanskelig å gi en fornuftig forklaring på hvor alle pengene har tatt veien.

Det er likevel en forklaring som skiller seg ut. Legendariske George Best, med 14 år på Manchester United, tjente rundt 600 millioner i løpet av sine år som fotballspiller. Han gikk konkurs han også, og forklaringen: ”I spent a lot of money on booze, birds and fast cars. The rest I just squandered”

Foto: Wikipedia

Dårlige rutiner og mye sløsing

I vår gjorde Fruen og meg en god jobb med å få på plass gode rutiner for innkjøp og reduksjon av svinn i husholdningen. Vi hadde én fast handledag per uke, og vi lagde ukemeny for hva vi skulle ha til middag. Resultatet var at vi klarte å kutte utgiftene til dagligvarer kraftig i forhold til vårt opprinnelige budsjett. På det meste var vi faktisk opp i 17 dager uten at vi hadde behov for å handle mat.

Dette har sklidd skikkelig ut etter hvert. Det startet i mai med dødsfall i nær familie. I en lengre periode bodde vi mer på sykehuset enn hjemme og alt som het rutiner skled ut. Etter det har vi aldri helt hentet oss inn igjen. Vi har hatt ukemeny og fast handledag hele veien. Problemet har vært at vi ikke har fulgt menyen, i tillegg til at vi har lagt inn noen ekstra turer på butikken. Vi har heller ikke vært like nøye med å skrive handleliste – med det resultat at andelen impulskjøp har skutt i været.

Og konsekvensen av impulskjøp merkes på flere måter. For det første har buksene en tendens til å bli trangere i livet av all den gode maten inkludert brus, chips og godteri som jeg drar i hus. Greit at jeg eier en liten del av Nidar og Kims Chips gjennom aksjene jeg har i Orkla. Men meningen er jo at du skal bruke pengene dine på disse produktene, ikke at jeg skal gjøre det selv. For det andre merker jeg at vi kaster mye mer mat i perioder hvor vi impulskjøper. Vi klarer rett og slett ikke spise opp all rekesalaten og skinkepålegget før det går ut på dato. Da er vi altså tilbake der vi startet tidligere i år, siden dette var en av grunnene til at vi innførte fast handledag i utgangspunktet. Dårlige rutiner fører til sløsing, og sløsing betyr penger tapt for alltid.

I juni og hittil i juli har vi brukt om lag dobbelt så mye på husholdningsutgifter som vi gjorde i mars og april. Det betyr at vi nå ligger litt i overkant av det vi opprinnelig budsjetterte med for i år. Men prosessen med innføring av fast handledag viste oss at vi fint kan klare oss med langt mindre. Vi skal tilbake dit!

Og som kloke hoder har sagt før meg: Er det noe du vil ha gjort så gjør det nå. Ikke vent til i morgen med det du kan gjøre i dag.

Her er 5 enkle trinn til å redusere matbudsjettet dit med tusenvis av kroner hvert år:

1. Bestem deg for én fast handledag
2. Heng opp en handleliste på kjøleskapet, eller dertil egnet sted
3. Før opp på handlelisten etter hvert som det minker kraftig, eller du går tom for ulike varer
4. Sett av litt tid (10-15 min) én gang per uke til å lage ukemeny for neste uke. Gjør det gjerne for to uker om gangen
5. Før opp på handlelisten alt som mangler for å kunne lage neste ukes meny

Gjør det. NÅ! (Men gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det går)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Foto: Ilker, sxc.hu

Få lavere mobilregning

Tjenesten til telepriser.no er helt genial når du skal finne ut hvilket abonnement som passer best for deg og ditt forbruk. Med ujevne mellomrom har jeg klikket meg inn der for å sjekke hvordan mitt abonnement hos Chess har lagt an i forhold til konkurrentene. Telepriser.no har en glimrendes kalkulator hvor du taster inn hvor mye du ringer, antall SMS du sender og hvor ivrig du er til å sende MMS eller laste ned data ved hjelp av mobilen. Deretter beregnes hvor stor mobilregningen din vil bli hos de ulike mobilselskapene. Resultatet blir naturligvis sortert etter lavest pris.

Feilen jeg gjorde hver gang var at jeg bare tok et sånn ca overslag over forbruket mitt. Jeg var for lat til å finne frem gamle mobilregninger for å finne ut hva forbruket mitt faktisk hadde vært. For en tid siden gjorde jeg jobben grundig. Jeg fant de fire siste mobilregningene mine og regnet ut mitt gjennomsnittlige forbruk. Tele2 kom suverent best ut for meg. Og forskjellen var så stor at jeg skiftet mobilselskap straks.

Hos Chess fikk jeg normalt en regning som lå et sted mellom 350-400 kroner. Den høyeste regningen jeg har fått fra Tele2 i løpet av de tre siste månedene er 125 kroner. Dermed ser det ut til at jeg vil spare ca 3 000 kroner per år ved å bytte fra Chess til Tele2. Det er en sum som merkes i budsjettet det. Hva er forresten et normalt mobilforbruk? Hvor mye ringer og SMS'er du for per måned?

For alt jeg vet kan det tenkes at med ditt forbruk vil du spare like mye om du bytter motsatt vei av det jeg har gjort. Eller om du bytter til et helt annet teleselskap. Om du ikke alt har gjort det: Finn frem noen gamle mobilfaktura og klikk deg inn på telepriser.no for å sjekke det ut.

For en familie med barn kan være svært mye å spare på å velge riktig teleoperatør. Prisforskjellen på kontantkort kan være formidabel. Så om du for eksempel har barn som er storforbrukere av kontantkort vil du fort kunne spare tusenvis av kroner ved å sjekke ut telepriser.no.

Men kanskje vel så mye kan vi spare ved å endre litt på holdningene og begynne å tenke oss om før vi løfter opp mobilen for å ringe eller sende SMS.

Status per 01. juli 2009

I forrige statusrapport skrev jeg at juni mest sannsynlig ville bli en god måned. Og jeg fikk rett. Faktisk viste det seg at juni ble min beste måned hittil i år. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer.

For det første fikk jeg tilbake 22 000 kroner på skatten. For det andre fikk jeg utbetaling for en ekstrajobb jeg har utført i løpet av våren. Derimot fikk jeg ingen feriepenger slik folk flest fikk. Ikke fordi jeg manglet jobb i fjor, men rett og slett fordi måten jeg er ansatt på gjør at jeg får feriepengene utbetalt hver eneste måned.

Resultatet for juni ble en økning i formuen på 44 000 kroner. Siden årsskiftet har formuen økt med hele 130 000 kroner. Dette er den største økningen jeg har opplevd på ett enkelt halvår noensinne.

Status per 01. juli var som følger:

Sum eiendeler: kr 309 000 (+ 17 % i juni, + 66 % siste halvår)
Sum gjeld: kr 388 000 (+ 0,5 % i juni, - 1,8 % siste halvår)
Sum formue: - kr 78 000 (+ 36 % i juni, + 63 % siste halvår)

En økning i formuen på 63 % siste halvår høres mye mer fantastisk ut enn det egentlig er. Kunne jeg fortsatt med slike tall ville jeg snart tatt igjen Warren Buffet. Nei, forklaringen er nok så enkel som at med slike lave tall som jeg opererer med så skal det ikke så mange tusenlapper til før det blir en del prosenter ut av det.

Ved halvårsskiftet fordelte eiendelene mine seg med kr 173 000 i kontanter, kr 110 000 i aksjer og aksjefond og kr 27 000 oppspart i OTP. Jeg har tidligere skrevet at jeg ønsker å øke aksjeandelen betydelig. Dette er en prosess som tar tid, fordi jeg er redd for å havne i en situasjon hvor bufferen min ikke er tilstrekkelig.

Siden mars måned har jeg likevel klart å øke aksjeandelen fra 27 % til 35 % av eiendelene. I kroner og ører utgjør dette en økning på 54 000 i løpet av de fire siste måneder. Aksjeandelen skal fortsatt økes, men jeg må hele tiden passe på at jeg bygger opp bufferen min parallelt.

Årsaken til det er todelt. På den ene siden liker jeg ikke å ta for mye risiko. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. På den andre siden ser jeg noen mørke skyer i horisonten. Juli ser ut til å bli en helt ok måned, trolig noe under gjennomsnittet. Inntektsmessig vil august bli en katastrofe, og september blir trolig ikke mye bedre. Jeg er derfor avhengig av å ha en solid buffer i tiden som kommer.

Penger tilbake på skatten

I går kom skattepengene mine inn på konto. Siden mars måned har jeg ventet på at 21 000 kroner skulle komme i retur fra kemneren. Og med rentene har beløpet nå vokst til 22 000 kroner.

22 000 blanke kroner som venter på å bli brukt. Nå har jeg riktignok ingen planer om å bruke opp pengene sånn helt umiddelbart. Noe vil bli brukt til å bygge videre på bufferen og noe blir brukt til langsiktig sparing.

Jeg lurer på hvordan andre som har fått tilgode på skatten disponerer sine. For det er store beløp som er deles ut i disse dager. Hele 2,3 millioner nordmenn får tilbake til sammen 25 milliarder kroner. Det kan bli mange flatskjermer og sydenturer for det beløpet.

Status per 01. mai 2009

Da er april gått over i historiebøkene, og det er på tide å gjøre opp status. Det har vært en god måned på flere måter. Kostnadene har stort sett vært under kontroll, inntekten har vært god, og det samme har avkastningen på aksjer og aksjefond vært. Renta på studielånet løper selvsagt også i de månedene hvor det ikke er innbetaling, noe som har resultert i en liten oppgang i gjeld.

Netto formue har likevel forbedret seg med kr 24 000 i løpet av april, hvor av kr 16 000 er økning i aksjefond og enkeltaksjer. Om lag halvparten av dette er nyinvesteringer, mens resten er avkastning på eksisterende kapital. Håpet mitt nå er at aksjemarkedene skal holde seg på et lavt nivå en god stund til, sånn at jeg rekker å få handlet mest mulig på tilbud før prisene stiger.

Status per 01. mai var som følger:

• Sum eiendeler: kr 252 000 (+ 11,5 %)


• Sum gjeld: kr 393 000 (+ 0,5 %)


• Sum formue: kr - 141 000 (+ 14,5)

Formuen har styrket seg med kr 67 000 siden nyttår, hvilket tilsvarer kr 16 750 i snitt for hver av årets fire første måneder. Dersom den utviklingen fortsetter vil finansformuen min være positiv i løpet av januar 2010. Det er nok et anslag som er mer optimistisk enn hva jeg har grunn til å håpe på.

Som nevnt i tidligere statusrapporter kommer sommermånedene til å bli vanskelige. I øyeblikket kan det også se ut til at mai vil bli en tøff måned. Jeg har flere store regninger som ligger og venter, i tillegg til at bilen skal på hovedservice. Det skal også skiftes en del slitasjedeler, så jeg tviler på at sluttregningen kommer på under 10 000 kroner. Det er dermed ikke usannsynlig at mai vil gi en negativ cashflow, selv om jeg fortsatt har et håp om å avsluttet måneden med positivt fortegn.

Hvordan lage budsjett, del 2

Dette er den andre delen av hvordan du kan lage budsjett for deg og din familie og vil omhandle den praktiske gjennomføringen av å lage et budsjett. I tillegg vil jeg prøve å gi deg noen tanker og ideer til hvordan du bør forholde deg til tallene som kommer frem i budsjettet ditt. Og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg som leser. Den første delen om hvordan lage budsjett finner du her.

I går sa jeg at du bør starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Du kan enten starte med en oversikt for et helt år som du siden bryter ned på den enkelte måned. Eller du kan fordele inntektene og utgiftene på hver av årets måneder fra starten av. Dersom du har en viss minimumskunnskap i bruk av regneark vil jeg på det sterkeste anbefale deg å bruke dette til å sette opp budsjettet ditt. På nettet finnes det i tillegg flere gratis budsjettmaler du kan bruke.

• På Økonomiguiden finner du en slik mal både for Excel og OpenOffice.


• Eller du kan bruke Sparebank1 sitt standardbudsjett.


• Et annet nyttig budsjettprogram er Buddi. Dette er et gratis budsjett og regnskapsprogram beregnet for personlig økonomi. Programmet kommer med norsk språk og er, i følge Kai H (mannen bak Økonomiguiden), enkelt å bruke. Her kan du lese Kai H sin anmeldelse av programmet, og her gir han deg instruksjoner til hvordan du skal installere og bruke Buddi.

Men det funker helt fint å bruke penn og papir også. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du faktisk gjør det!

Å lage budsjett for bare én måned og tro at du nå har et budsjett du kan bruke hver måned blir fiasko, fordi inntektene og utgiftene dine varierer i løpet av året. Feriepengene kommer vanligvis i juni, veiavgiften kommer i mars, NRK-lisensen kommer i januar og juli, forsikringene dine kan komme én eller 12 ganger i året, og julefeiringen har en lei tendens til å komme i desember.

Husk å få med alle inntekter som lønn, feriepenger, barnetrygd, andre typer stønader og eventuelle kapitalinntekter. Lønnen du fører opp skal være nettolønn (etter skatt) av den enkle grunn at du ikke kan kjøpe mat eller betale regninger med de pengene du alt har betalt i skatt. Det er med andre ord uinteressant hva du tjener før skatt.

Lag deretter en oversikt over alle utgifter du har. Velger du å begynne med en årsoversikt så ganger du alle månedsbeløp med 12. Går du rett på månedsoversikten må du lage deg 12 kolonner, én for hver måned, og så fylle inn utgiftene på rett plass. Lista nedenfor kan være et eksempel på utgifter en standard familie har:

• Husleie


• Boliglån


• Billån


• Forbrukslån


• Studielån


• Strøm: Husk at du bruker mest strøm i vinterhalvåret


• Forsikringer; hus, innbo, bil, reise, liv osv.


• Barnehage/SFO


• Helseutgifter: lege, medisiner, tannlege, kiropraktor, fysioterapi osv.


• Driftsutgifter til bil: bensin, bompenger, parkering, veiavgift, EU-kontroll, vedlikehold, service og reparasjoner


• Kollektivtransport


• Mat og andre husholdningsutgifter


• Telefon/Mobil


• TV/ Internett: NRK-lisens, digital-tv, satellitt, bredbånd osv.


• Klær og sko


• Personlig velvære: kosmetikk, solarium, aromaterapi osv.


• Medlemskap/kontingenter


• Gaver til jul og bursdager


• Spise ute: Restauranter, kafé, fastfood, take-away, jobbmat osv.


• Fornøyelser: Uteliv, bar, kino, konserter osv


• Oppussing: Materialer, maling, verktøy


• Møbler


• Interiør: gardiner, sengetøy, håndklær, duker, lysestaker, nips osv.


• Fritidsaktiviteter


• Ferie


• Sparing. Selv om sparing er en betaling til deg selv bør du ta den med i budsjettet ditt. Har du plassert 1 000 kroner i langsiktig sparing denne måneden, bør du ikke ta pengene ut igjen neste måned for å betale strømregningen.


• Diverse: Alle må ha en post for diverse utgifter i budsjettet sitt. Og for de fleste bør den være romslig.

Det sier seg selv at denne lista ikke passer for alle. Dette er bare et eksempel. Du må gjøre de endringene som får det til å passe for deg og din familie. Har du ikke barn så skal du selvsagt ikke budsjettere med utgifter til barnehage, og tilsvarende om du ikke har bil. Derimot er det stor sannsynlighet for at du har en del utgifter som ikke står på lista over. Har du hytte eller campingvogn så går det en del til drift og vedlikehold der. Samme om du har båt. Abonnerer du på avis eller kjøper regelmessig ukeblad/magasiner så bør det være med i budsjettet ditt. Det står ingenting om frisør i lista. En familie på fire hvor alle skal klippe seg hos frisør hver sjette uke vil bruke flerfoldige tusen kroner i året. Finn ut hvilke utgifter din husholdning har!

Når du har gjort de endringene som er nødvendig for deg og din familie summerer du alle inntektene og alle utgiftene. Tallet du sitter igjen med etter at du har trukket utgiftene fra inntektene kalles for likviditetsoverskudd (eventuelt likviditetsunderskudd om tallet er negativt). Du skal finne likviditetsoverskuddet for hver enkelt måned og totalt for hele året.

Dette tallet forteller hvor mye bankkontoen din skal vokse med i løpet av en bestemt måned, eller året sett under ett, dersom virkeligheten blir akkurat slik du har budsjettert. Tallet sier ingenting om hvor mye rikere eller fattigere du er blitt, for huset ditt kan jo enten ha steget eller sunket i verdi. Det samme kan ha skjedd med en lang rekke andre eiendeler du har. Tallet forteller utelukkende hvor mye mer eller mindre kontanter du har tilgjengelig til å betale dine løpende utgifter.

Og forhåpentligvis går budsjettet ditt i pluss slik at altså inntektene dine større enn utgiftene. Hvis ikke må du gå kritisk gjennom alle utgiftene og se hvor du kan kutte ned. Trenger du virkelig den dyreste kanalpakken? Trenger du TV i det hele tatt? Kan du klare deg uten bil? Kjøper du nye klær fordi du trenger det, eller fordi du ønsker det? Kan du få lavere forsikringspremie? Kan du kutte strømutgiftene dine? Kan du spare inn på bensinforbruket? Må det stå Gilde, Delikat, Prior osv. på matvarene dine, eller kan du bytte til et av billigmerkene? Det er utrolig mye penger å spare på å være litt nøysom og endre litt på holdningene.

Mange vil også oppleve at budsjettet viser et stort overskudd, men vet likevel av erfaring at bankkontoen aldri vokser med like mye som budsjettet indikerer. Kanskje er du i den situasjonen at bankkontoen stort sett er tom like før lønning, selv om budsjettet dit viser at det (i teorien) skulle være rikelig å gå på?

Da har du en budsjettlekkasje ett eller annet sted. Du bruker mer penger enn du er klar over. En av utgiftspostene dine er satt for lavt i forhold til det du faktisk har brukt tidligere, eller så er det en utgiftspost du rett og slett har glemt. En av mine store budsjettlekkasjer tidligere var kjøp av jobbmat. I løpet av et år forsvant det godt over 20 000 kroner bare til dette formålet. Hva er det som skaper lekkasje i ditt budsjett?

Kjøper du normalt en CD eller to i uka så er det klart at det må med i budsjettet – gitt at du har tenkt å fortsette å kjøpe like mye musikk. Finn ut hvor pengene dine tar veien, og tett igjen uønskede hull. Klarer du det kommer bankkontoen din til å vokse med like mye som du har regnet ut at likviditetsoverskuddet ditt skal være. Har du forresten husket å føre opp røyk/tobakk i budsjettet ditt? Kanskje like greit å slutte å røyke når du ser hva det faktisk koster deg…

De aller fleste vil oppleve at noen måneder går i pluss og noen måneder går i minus. Men det at du har penger til overs en måned betyr ikke at nå er det bare å bestille sydentur eller gå i gang med oppussing. Overskuddet den ene måneden skal brukes til å dekke underskuddet du har i andre måneder.

Overskuddet du sitter igjen med på årsbasis kan du selvsagt bruke til å øke forbruket ditt. Men med mindre overskuddet er svært stort eller du har levd et svært stusselig liv vil jeg ikke anbefale deg det. Sørg først for at du får bygget opp en romslig og langsiktig buffer som sikrer at du har penger i bakhånd også det året hvor du går på en skikkelig smell og budsjettet ditt sprekker så det synger. Det kommer til å skje en gang. Kanskje ikke i år, kanskje ikke neste år. Men før eller siden…

Når du har fått på plass en krisebuffer er det på tide å tenke på hvordan du vil disponere pengene dine på mellomlang sikt. Vet du at poden skal konfirmeres neste år kan du like godt begynne å sette av penger til dette alt nå - fremfor å ty til kredittkort eller forbrukslån til neste år. Tilsvarende kan en del av det månedlige likviditetsoverskuddet brukes til å spare til neste års ferie, eller til det planlagte skifte av bil om tre år.

Når bufferen har fått en behagelig størrelse, og du ser at utgiftene på mellomlang sikt er under kontroll, kan det være på tide å sette av en del av likviditetsoverskuddet ditt til virkelig langsiktig sparing. Hvordan ser livet ditt ut om 10 år? 20 år? Har du tenkt å jobbe til du blir 67 år? Jeg har fortsatt ikke fått egne barn, men jeg vet alt nå at jeg en dag vil bruke mye tid sammen med barnebarna (om lykken står oss bi). Hvordan tror du din alderdom blir?

Det du (forhåpentligvis) er i gang med nå er en prosess hvor du, og eventuelt resten av familien, tenker grundig gjennom hva som er viktigst for dere. Vil dere reise til Syden i sommer, eller vil dere pusse opp kjellerstua til neste år? Det er ikke sikkert dere har råd til begge deler. Kanskje drømmer du om å gå ned i stillingsprosent for å få mer tid sammen med barna, eller mer tid til å drive på med en hobby?

Og dette er en av de viktigste grunnene til at du trenger et skikkelig budsjett: Det hjelper deg til å få en oversikt over hvilke av dine ønsker som er gjennomførbare, og det synliggjør konsekvensene av å valgene du gjør. Dermed blir det lettere å prioritere de tingene som virkelig er viktig for deg og dine. Jeg kan garantere at livskvaliteten din kommer til å øke etter hvert som du begynner å ta valg som er i tråd med dine innerste drømmer og ikke bare et resultat av et øyeblikks spontanitet.

Foto: linusb4, sxc.hu