BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Språk er makt – et par viktige ord om økonomi

Dragen har vært ute og reist med jobben. Igjen. Denne gangen gikk turen til Utlandet. Utlandet er verdens største land, både hva folketall og areal angår.

Ettersom det var et formål med turen, og opptil mange timers arbeid hver dag, var alle utgifter dekket. Det er likevel ikke til å unngå at det går noen kroner underveis. Ikke så mange, men litt ble det da. En kjole, hverdagskjole denne gangen, og den er flittig brukt. Jeg har den på meg i skrivende stund. Den kostet 40 euro. Ingen formue, i hvert fall ikke for meg som bare går i kjoler på jobb, og som er forpliktet til å kle meg litt skikkelig. Jeg står inne for kjøpet av kjolen.

Nuvel – det jeg skulle snakke om, var de to utenlandske ordene jeg lærte meg på turen. Det ene så jeg på en minibank. Minibank er jo et bra og forståelig ord på norsk, men i denne avdelingen av Utlandet heter minibank noe langt mer talende, nemlig Geldautomat.

Tar du ut penger du egentlig ikke har, fra dette hullet i veggen, setter du deg i enda mer gjeld.

Jeg syns det var et veldig bra navn på en innretning vi er så vant til å se rundt oss at vi knapt nok legger merke til den. Nå for tiden tror nemlig ikke barna at penger vokser på trær lenger, de tror penger kommer ut av hull i veggen. Det er jo sant det – gitt at man faktisk har pengene på konto.

Det å hente penger fra kredittkort og ut av et hull i veggen trenger jeg vel ikke kommentere en gang. Det er dyrt og unødvendig..

Totalt bedrag

Jeg har en stor last – designerkaffe. Designerkaffe er kaffe som er blandet med varm melk. Noen ganger inneholder den sjokoladesirup i tillegg til espresso og melk. Navnet designerkaffe kommer av at den er oppskrytt og overpriset, samtidig som mange gjerne vil ha sånt. Undertegnede er intet unntak. Koffein er det beste av de lovlige rusmidler, og lastenes sum er konstant. Men likevel. Jeg burde gjøre noe med denne lasten.

Der stod jeg da, i Utlandet, og bestilte denne overprisede herligheten, på en verdensomspennende kjede. Riktignok lager de god mokka, men 4 euro? Det er mye penger for en skvett kakao blandet med espresso.

På kvitteringen stod det andre utenlandske ordet jeg merket meg; Betrag. Det er sikkert sant det som stod på kvitteringen for designerkaffen: total Betrag.

Pengemannens anm.: Siden Dragen sikkert har sendt både kvitteringer og betrag videre til arbeidsgiver for utgiftsdekning ble jeg nødt til å stjele et bilde fra nettet. Og det viser på en utmerket måte at også pengespillet Keno er det reneste betrag.

Her kan du lese tidligere gjesteinnlegg fra Dragen.

Status for min økonomi per 1. november

Etter tre måneder med nedgang i formuen kom det en etterlengtet oppgang i oktober måned. Formuen min økte med 6 000 kroner, hvilket er en god del mindre enn planlagt. Jeg sløser fortsatt for mye med penger.

Den siste måneden har det foregått mye både på jobben og i privatlivet som har krevd tid og krefter (og penger). Dermed har det blitt lite tid igjen til å lese, skrive og filosofere over økonomi, og resultatet er at pengene ser ut til å få egne ben å gå på.

Binde meg til masten
Jeg tror at noen av det viktigste jeg kan gjøre for å bedre økonomien min er å sette av mer tid til akkurat slike aktiviteter; lese, skrive og filosofere over både min egen og andres privatøkonomi. Når jeg leser om andres fiaskoer så tenker jeg ”den fellen der skal hvert fall ikke jeg gå i!”, og når jeg leser om andres suksess så tenker jeg ”så genialt! Det der skal jeg også lære meg/prøve å gjøre”. Begge deler gir meg inspirasjon til å styre mine egne penger på en mer fornuftig måte.

Og jeg merker at jeg har vært alt for lite inne på forumet pengevett.com den siste tiden. Akkurat nå er det 147 diskusjonstråder med nye innlegg jeg ikke har fått tid til å lese, og langt mindre kommentere.

Å skrive om økonomi hjelper meg å omsette inspirasjonen i praktiske handlinger. Jeg er jo tvunget (selvpålagt sådan) til å rapportere om mine egne økonomiske suksesser og fiaskoer hver eneste måned i statusrapportene. Slik prøver jeg å binde meg selv til masten.

Og den siste tiden har altså min mentale innsats vært rettet inn mot andre ting enn økonomi, med den konsekvens at hjernen min overhode ikke har følt seg bundet til noen mast. Dette er ren psykologi, men så er jo også penger i stor grad et psykologisk fenomen.

Status
Status for min privatøkonomi per 1. november var som følger:

Sum eiendeler: kr 296 000,- (+ 2,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000,- (+ 0,5 %)
Sum formue: - kr 90 000,- (+ 6,2 %)

Siden nyttår har formuen økt med litt over 118 000 kroner, eller omtrent 12 000 kroner per måned. Det er ikke så aller verst, men jeg tror likevel jeg kan vinke farvel til målet mitt om en økning på 170 000 kroner for året sett under ett. Hver av årets to siste måneder må føre til en økning i formuen min på 26 000 kroner om jeg skal nå målet, og når snittet hittil ligger under det halve av dette så er dette ikke lenger realistisk. Særlig ikke når vi tar i betraktning at det er to dyre måneder som ligger foran oss; julegavene vil gjøre et innhugg på bankkontoen i november og selve julefeiringen vil kreve sitt i desember.

Nytt mål?
Bør jeg sette meg et nytt mål for hva formuen skal øke med i 2009 all den tid jeg erkjenner at eksisterende mål ikke lar seg innfri? Kanskje burde jeg det. Men vil ikke det bare være en måte å lure meg selv?

La oss si at jeg setter et nytt mål om å øke formuen med 120 000 kroner totalt for 2009. Da mangler jeg kun 2 000 kroner for å nå målet. I januar kan jeg høylytt proklamere at jeg har vært flink og levert et resultat som overgår målsetningen, alle har glemt den opprinnelige målsetningen jeg satte meg, og jeg får muligheten til å sole meg i glansen av min egen dyktighet.

Jeg tror ikke det vil sette meg i bedre stand til å nå nye mål for 2010 (som snart skal settes). Kanskje tvert i mot. Da blir det jo ikke så viktig å nå målet da – jeg kan jo bare sette meg et nytt om det ikke funker.

Nei, jeg holder fast på målsetningen om å øke formuen med 170 000 kroner i inneværende år, og så håper jeg at min egen frykt for ydmykelsen ved å rapportere fiasko ved årsskiftet vil binde meg fastere til masten enn noen gang.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Foto: Kriss Szkurlatowski, sxc.hu

Bør skattelistene være offentlige?

For et par uker siden ble skattelistene lagt frem, og tradisjonen tro dukket også debatten om offentliggjøring opp. Det er kanskje ikke så rart. Selv myndighetene har vinglet frem og tilbake i denne saken.

Først var skattelistene hemmelige, så ble de offentlige, så ble det innført restriksjoner hvor du måtte taste inn fullt navn, alder og postnummer for å få frem opplysninger. I tillegg måtte du taste inn en kode for hvert eneste søk. Skattelistene var også tilgjengelige i kun noen få uker etter offentliggjøringen. Nå er altså skattelistene atter offentlige.

Jeg har slitt med å bli enig med meg selv om jeg synes at skattelistene bør være offentlige eller ikke, men jeg har tilslutt tvilt meg frem til en konklusjon.

Hensynet til personvern
Et av argumentene mot å offentliggjøre inntekt, skatt og formue for hver enkelt er hensynet til personvernet. Kriminelle kan bruke (og har brukt) opplysningene i jakten på passende ofre. Det kan være både ”småkriminelle” som lurer på hvilket hus de skal bryte seg inn i, eller det kan dreie seg om ID-tyveri hvor personer mister kontroll over post, nettbank og betalingskort.

Et annet argument er at opplysningene føles private. ”Naboen min har ingenting med hvor mye jeg tjener. Dette er en sak mellom meg og skattemyndighetene.” Det er åpenbart at mange av søkene som bli gjort i skattelisten skyldes ren kikkerlyst.

Kikkermentalitet
Jeg har selv sjekket både kollegaer, familiemedlemmer og venner. Har jeg strengt tatt et behov for disse opplysningene? Kanskje med unntak av kollegaer hvor opplysningene kan brukes i egne lønnsforhandlinger, kan det neppe forsvares at jeg TRENGER å vite hva andre tjener.

Men nysgjerrigheten og kikkerlysten er stor. Det viste seg også i kommentarfeltet på Dragens siste gjesteinnlegg, hvor en anonym kommentator var svært giret på å få vite hvor stor inntekt Dragen har.

Jeg har forståelse for argumentene mot offentliggjøring, men jeg ser også gode argumenter for.

Å ha en velferdsstat er som å spise tapas
Tenk deg en gjeng som er på restaurant (samfunnet) og spiser 10 retters tapas (nyter velferdsgoder). På forhånd blir de enige om at alle kan spise til de er mett (de som har størst behov får flest velferdsgoder) og at de vil dele regningen slik at den som tjener mest skal betale en forholdsvis større andel enn de andre (progressiv beskatning). Hvor mye hver enkelt spiser av de ulike rettene (skole, barnehage, sykehus, veier, BSU, statssubsidierte boliglån osv.) vil selvsagt variere etter hvor sulten den enkelte er. Etter måltidet er over kommer servitøren (Sigbjørn Johnsen) med regningen. Noen av gjestene insisterer på å betale til servitøren i hemmelighet. De ønsker rett og slett ikke å fortelle sine medgjester hvor mye de har betalt for sin del av måltidet. Er det underlig om dette skaper missnøye rundt bordet?

Skatteinntektene er et fellesgode. Er det da urimelig å få vite hvor mye hver enkelt har bidratt med? Jeg synes ikke det. Så lenge det store flertallet er enig om at vi skal ha en velferdsstat er det også fornuftig at vi har muligheten til å se hvor mye hver enkelt har bidratt med til fellesskapet.

Logisk brist
Men her kommer det opp et moment som gir meg noen utfordringer. Dersom det er logisk at alle som har spist av samme måltid har rett til å få vite hvor mye hver av de andre har betalt, burde det ikke da også være en rettighet å få vite hvor mye hver enkelt har spist?

Hvis dette prinsippet skulle gjennomføres så holder det ikke å bare offentliggjøre betalt skatt. Vi måtte også få vite hvor mye velferdsgoder hver enkelt har konsumert. Hvor mye fikk naboen i trygd? Hvor mye fikk kollegaen i sykepenger, og hvor mange kroner fikk sjefen i rentefradrag? Hvor mye koster spesialundervisningen til Herr Hansens barn, og hvor store subsidier fikk Fru Pettersen på sine medisiner på blå resept?

Denne type opplysninger mener jeg at ikke bør offentliggjøres. Men jeg har altså tvilt meg fremt til at skattelistene bør være offentlig tilgjengelige, selv om jeg ser at det er en logisk brist i å publisere det ene uten å publisere det andre.

Hva mener du? Bør skattelistene var offentlige?

PS! Min skattbare inntekt var i fjor 371 000 kroner og jeg betalte 129 000 kroner i skatt. Formuen er kroner null.

PPS! På torsdag kommer statusoversikten for min økonomi forrige måned.

Skattelister på nett

Gjesteinnlegg fra Dragen. Hun har som så mange andre vært inne og sjekket skattelistene.

I går ble skattelistene for 2008 lagt ut på nett. Alle kan se hvor mye du hadde i nettoinntekt i fjor. Sjekker de riktig kilde, kan de finne ut både hvor mye du tjente i fjor, og hvor du bor. Dette kan visst være litt problematisk for dem som tjener veldig mye. Jeg er ikke i den gruppen, så jeg er ikke overvettes bekymret.

Jeg har sjekket inntekten min, og konstatert at jeg ligger midt i mellom to kjendiser på lista. At skatten jeg betalte i fjor er nok til en knapp utgave av Dagsavisen.

Det er imidlertid en ting skattelistene ikke forteller, som jeg syns er mye viktigere enn det som står i lista: hvordan jeg disponerer de midlene jeg har til rådighet. Det spiller nemlig ingen rolle hvor mye man tjener hvis man ikke klarer å forvalte inntektene sine på et fornuftig vis. Det er fullt mulig å tjene enorme summer og likevel leve fra lønning til lønning.

Jeg tjente mer i fjor enn i året før, og har planer om å tjene enda litt mer i år. Hvis det kan få noen til å føle seg bedre, må de gjerne sjekke. Det er ikke hemmelig.

Ryddig økonomi – hvordan begynne?

Av og til er livet ekstra hektisk. Det kan være jobben som er krevende, et parforhold som skranter, økonomien som har gått over styr, eller helt andre ting som gir noen ekstra utfordringer for deg. I øyeblikket føles det som om jobben krever meg døgnet rundt.

Misforstå meg rett - jeg elsker jobben min, men den lille tiden som er igjen prøver jeg å bruke sammen med min elskede. Derfor er jeg også umåtelig glad for at Dragen skriver så blekket spruter. Denne gangen gir hun deg noen tips til hvordan du kan få orden i økonomien din:

Jeg vet ikke helt om det er det som er å bli voksen. Eller når ønsket dukker opp, men jeg har inntrykk av at de fleste på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å rydde opp i økonomien sin. Enten fordi de er helt nødt, eller fordi de rett og slett ser det positive i å ha litt bedre råd.

Jeg har sett luksusfellen på tv. De er enige med meg. Jeg har testet det selv også – for å rydde opp i økonomien din må du først skaffe deg oversikt over den. For å fikse noe, må du først erkjenne det. Din økonomi er ditt ansvar. Ta kontroll over den.

Merk at jeg ikke sier at dette nødvendigvis er enkelt eller fort gjort. Men for å få kontroll over din egen økonomi, må du rett og slett ta grep. Skaff deg oversikt. Det er gratis, og det er en fin ting å gjøre mens du venter på bedre tider.

Orden i papirene

Begynn med det enkle – samle alle regninger på et sted, etter hvert som de dukker opp. Dediker en liten hylle eller kurv eller skuff. Jeg har en brevholder i tre etasjer. I øverste ligger ubetalte regninger. I den mellomste ligger de som er betalt. I den nederste ligger kvitteringer. Jeg har permer til regningene også, men samler ikke på kopiene i så lang tid lenger – det er tilgang til arkiv i nettbanken.

Hvordan forholde seg til alle disse regningene?

Legg dem inn i nettbanken. Enten på forfallsdato, eller, hvis det er enklere til å begynne med, legg inn alle regninger med forfall dagen før lønningsdag. Da vil samtlige regninger betales i det øyeblikk du får lønn, gitt at du får nok penger til dem. Så ser du hva du har igjen å rutte med etterpå. Metoden vil virke, med mindre økonomien din virkelig er skakkjørt. Men det er verdt et forsøk uansett.

Hvor blir det av pengene – hull i lønnskontoen?

Hvis du lurer på hvor alle pengene dine blir av, må du rett og slett spore dem. Det er to måter å gjøre det på – hvis du bruker kort, kan du se på forrige måneds kontoutskrift. Finn ut hva pengene dine går til. Vurder om du kan kutte ned på noe.

Jeg vet ikke om alle nettbanker har den funksjonen, men i min er det iallefall mulig å sortere kontoutskriften på tekst ved å klikke øverst på kolonnen. Da vil du få en pekepinn om hva pengene er brukt til.

Bruker du kontanter, så kan du skrive opp hva du bruker penger til i en måned. Skriv ned hver minste lille utgift. Syns du det blir mye å skrive, så bør du kanskje vurdere om du bruker penger litt for ofte? Hvor mange ting trenger du egentlig? Kan du kutte ned forbruket litt?

Når du har funnet ut hvor pengene dine blir av, er det på tide å gå over til å fortelle dem hvor de skal. Sett opp et budsjett. Pengemannen gir gode tips om hvordan du kan få det til. Jeg nøyer meg med å si at økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Men det hjelper å begynne.

Foto: Piotr Bizior, sxc.hu

Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:

• Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.


• Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.


• Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.


• Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.


• Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.


• Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

• Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?


• Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.


• Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Her kommer enda et gjesteinnlegg skrevet av Dragen. Fyll opp en kopp kaffe, len deg tilbake og nyt:

"Må ha den, bare må ha den!" "Fordi jeg fortjener det!"

Vel - er du nå så sikker på det? Hvis du må låne penger til den, har du da virkelig råd til den?

Ny bil. Nytt bad. Nytt kjøkken. Nye klær. Det er mye man kan ønske seg, men det kan kanskje være greit å stopp opp bittelitt før du trekker kortet. Det er jo så greit nå til dags. Bare å trekke kortet. Regningen kommer neste måned. Eller var det neste vår?

Før du trekker kortet vil jeg anbefale deg å stille deg selv følgende spørsmål:

- Trenger jeg denne? Har du virkelig behov for den, eller er det bare enda et ønske? Hvis du virkelig trenger den, da står den vel på handlelista? Den du skrev hjemme, før du gikk ut for å handle. Ikke det, nei.

- Kommer jeg til å bli glad i den? Enkelte ting blir man litt lykkelig av å eie. Det varierer sikkert hva det er som gjør hvem lykkelig, men jeg vet iallefall om en som ble veldig glad da han kjøpte seg høytalere forleden. Hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du skal bli glad i gjenstanden eller i det minste glad for at du kjøpte den, vel - da kan den bare bli i butikken.

- Har jeg noe som ligner på den hjemme? Jif vindusmopp, sier du? Vel, hva har du egentlig av vindusvaskeutstyr hjemme fra før? Hvor mange kopper og kar trenger du? Hvor mange små sorte kjoler? For ikke å snakke om - hvor mange dingser fra Gubbdagis er det egentlig plass til i den garasjen. Har du allerede en som ligner hjemme, så sjekk om den kan brukes litt til, eller finn et sted å gjøre av den før du skaffer deg enda en.

- Har jeg penger til dette nå? Merk deg det siste ordet i spørsmålet. Spørsmålet var ikke om du har råd til den når du får lønn, eller når kredittkortregningen kommer om fjorten dager. Spørsmålet var om du har penger til den nå. Hvis ikke - vel, da kan du vel vente?

- Er det greit for meg å handle dette for lånte penger? Tenk nøye over hva du syns det er greit å låne penger til. For min del er bolig og bil det eneste jeg syns det er greit å finansiere med lånte midler. Er det forresten egentlig finansiering når det ikke er mine penger engang? Mannen min sa i sin tid at "får man ikke lån til det i banken, har man heller ikke råd til det" - underforstått at det man ikke får banklån til, bør man spare til før man kjøper det. Det kan jo være en grei regel.

Kjøp nå - betal om ni måneder

Fint prinsipp, ikke sant? Til våren er du jo mye rikere enn nå. Eller kanskje ikke? Jeg oppfordrer deg som kjenner at kortet brenner i lomma, til å tenke over følgende: Hvis du ikke har penger til den nå, hva er det da som får deg til å tro at du har penger til den om ni måneder?

Dessuten - den typen kreditt er sjelden eller aldri helt gratis. Gjenstanden du ønsker deg, koster kanskje fem tusen kroner. Engangsbeløpet du må betale for den såkalte kostnadsfrie utsettelsen er kanskje 248,-. Det blir jo noen prosent av fem tusen. Hvis du i tillegg ikke klarer å betale hele beløpet når regningen kommer, vel da kan det fort bli et kostbart kjøp. Les nøye det som står med liten skrift - hvis noe høres for godt ut til å være sant, vel, så er det gjerne akkurat det.

Jeg vet for min egen del at jeg vil heller glede meg til den neste utskeielsen, mens jeg sparer til den, enn å betale ekstra på den forrige. Hvis jeg er riktig heldig, senker de prisen mens jeg sparer til den. Sånt har skjedd før.

Anbefalt lesestoff:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter (Gjesteinnlegg skrevet av Dragen)
Røverkjøp – og andre eventyr
Luksusfellen
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: Craig Jewell, sxc.hu

Gratis gjeldsrådgivning - en hjelpende hånd

Sliter du med høy gjeld? Har du problemer med overivrige kreditorer? I en slik situasjon er det mange som velger å oppsøke kommunal gjeldsrådgivning for hjelp. En god del vil også oppleve å få veldig god hjelp. Dette gjelder dessverre ikke alle.

Foreningen Fattignorge foretok i sommer en undersøkelse over tilstanden ved den kommunale gjeldsrådgivningen rundt om i det ganske land. 279 kommuner svarte – og hele 64 % av dem måtte innrømme at de ikke har ressurser nok til å drive denne tjenesten.

Gratis økonomisk rådgivning – for alle
I stedet for å vente på bedre tider og økte bevilgninger fra myndighetene tar Foreningen Fattignorge konsekvensen av dette og starter opp med egen gjeldsrådgivning.

– Vi skal begynne med gratis gjeldsrådgivning til alle. Tilbudet er i utgangspunktet nettbasert, men vi kan også bidra med hjelp og veiledning på telefon. Og hvis det er slik at gjeldsproblemene er så store at vi ikke får løst de der, så har vi gjeldsmedarbeidere som kan jobbe med kreditorer og få til nedbetalingsløsninger, og eventuelt søke om gjeldsordning, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge i Ålesund til TV 2

Gjeldstelefonen.no
Foreningen Fattignorge er i ferd med å starte opp tjenesten sin via nettstedet gjeldstelefonen.no. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor intensjonen er å gi deg som sliter med stor gjeld hjelp til budsjettering, håndtere postkasseangst, og å finne en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Gjeldstelefonen.no vil også hjelpe deg til å kontakte kreditorer for å få i stand en nedbetalingsordning, og dersom det ikke lykkes vil de hjelpe deg med søknad til Namsmannen om gjeldsordning.

Flott initiativ!
Det er kjempeflott at Foreningen Fattignorge ønsker å hjelpe dem som trenger det. All honør til dem før det! Etter det jeg kan lese meg til på nettsiden deres og uttalelsene til foreningens leder, Georg Rønning, så er ikke målsetningen å tilby noe som de offentlige gjeldsrådgiverne ikke kan tilby. De ønsker å være et supplement til, snarer enn en konkurrent til, den kommunale gjeldsrådgivningen.

Derfor, tror jeg, det vil være best å oppsøke gjeldsrådgiveren i din egen hjemkommune først. Skulle du derimot oppleve å ikke få den hjelpen du trenger, eller servicen du får er dårlig, så ikke nøl med å kontakte Foreningen Fattignorge og gjeldstelefonen.no.

Problemer på grunn av høy gjeld?
Siden du fortsatt leser så er du kanskje en av dem som opplever problemer på grunn av høy gjeld, eller du kjenner noen som er i en slik situasjon. I så fall ønsker journalist Ragnhild Hov i Bergens Tidende å snakke med deg. Ta kontakt med henne.

Relatert lesestoff:
Derfor er ikke du rik
Penger er et spørsmål om holdninger
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2
18 tegn på at du har dyskalkuli

Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Dragen.

Dersom du skal få orden på økonomien din, er noe av det første du bør gjøre, å bygge opp en buffer. Hvor stor buffer du må ha, avhenger selvsagt av hva slags levestandard du legger opp til. Men i første omgang bør du begynne med å spare en buffer på 10 000,- kroner. Etter hvert bør du ha en buffer som dekker det du har av faste utgifter i tre, eller kanskje til og med seks måneder.

Du bør spare opp en buffer selv om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån fra før. Hvorfor spare når du heller burde betalt det du skylder? Jo, fordi bufferen er til for å dekke uforutsette utgifter. Litt av poenget med å bygge buffer er nemlig at du ikke skal ta opp mer lån. Følgelig er 10 000,- et greit mål å starte med, det er ikke aldeles uoverkommelig, samtidig som det er nok til å dekke en og annen uforutsett utgift. Merk at bufferen er til uforutsette utgifter, de faste utgiftene skal dekkes med faste inntekter.

Vanskelig å spare til buffer?

Ja, det kan så være. Men – hadde du eller barnet ditt trengt en viktig operasjon om seks måneder, som du måtte betale selv, hadde du ganske sikkert klart å spare en ganske stor sum. Prøv å bruke noe av den motivasjonen når du skal bygge en buffer. Til å begynne med er det kanskje vanskelig, men etter hvert vil det gå litt sport i det. Gi det et forsøk!

Hvordan begynne buffersparingen?

Først av alt: opprett en egen bufferkonto. En som ikke har tilhørende kort. Det skal nemlig ikke være for lettvint å ta ut penger fra den.

Noen tips til økonomiske innstramminger for å starte buffersparingen:

- Selg unna det du ikke trenger. Finn.no er genialt. Som Dave Ramsey sier: ”Selg så mye at ungene tror de er det neste på lista!” Pengene skal rett inn på bufferkonto. Ikke la dem mellomlande på brukskontoen, der har pengene en tendens til å forsvinne.

- Øv deg på å gå forbi kiosken. Eller bokhandelen. Eller platebutikken. Eller nettbutikken. For hver gang du greier å gå forbi, klapper du deg selv på skulderen, og overfører noen kroner til bufferkontoen. Hvis du ikke klarer det, så er det viktig å huske på at du trenger ikke vente til neste uke med å fortsette sparingen, du kan bare fortsette akkurat der det glapp. Økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Det hjelper med jevn innsats.

- Be folk hjem til deg på middag istedenfor å gå ut og spise. Mye billigere, og mye hyggeligere også. Finn fram et brettspill – det kan jo bli koselig.

- Når du får lønnspålegg – for det får du jo selvsagt når sjefen merker hvor flink og ivrig du er, og hvordan selvdisiplinen din har tatt seg opp - sett opp et automatisk trekk av mellomlegget mellom gammel og ny lønn. Trekket skal gå rett til bufferkonto. På lønningsdag. Du trenger nemlig ikke å øke forbruket selv om du får noen kroner ekstra i måneden.

- Hver gang du er innom nettbanken, så rund ned til nærmeste ti eller hundre og sett noen kroner over til bufferkontoen.

- Inviter noen på frokost, smør matpakke, og gå ut i skogen. Billig, sunt, og kanskje til og med hyggelig.

- Ta med vannflaske. Mange små impulskjøp kan unngås hvis du ikke er tørst. Før du kjøper den brusen eller kaffen til tredve kroner, hell i deg en halv liter vann. Deretter venter du fem minutter, og kjenner etter om du fortsatt har lyst på kaffe eller brus. Hvis du klarer å la være, vet du jo hvor du skal overføre pengene.

- Du har jo biblioteket. Det er gratis. Hvis du liker best å eie bøkene selv, så kan du jo prøvelese bibliotekets eksemplar først, før du bestemmer deg for å kjøpe.

- Finn andre møtesteder enn kjøpesentre. Det er jo ikke nødvendig å vasse i fristelser. Må du på kjøpesentret, så sørg for å ha en handleliste. Hvis du ikke vet hva du skal ha, er sannsynligheten ganske stor for at du strengt tatt ikke trenger noe.

- Sist men ikke minst: send aldri sulten kvinne i butikken alene. Handleliste og middagsplan må til. Det er ikke dermed sagt at man skal ta livet av all spontanitet. Det kan være greit å holde såpass styr på økonomien at man etter hvert kan være spontan med god samvittighet. Fordi man har råd til det. Fordi man har tatt styringen over sin egen økonomi.

Kort sagt: et viktig skritt på veien til økonomisk uavhengighet er å bygge en buffer. Begynn i dag!

Vil du lese mer av Dragen kan du ta turen inn på forumet Pengevett.com, hvor hun skriver jevnt og trutt. Registrer deg som medlem i dag, helt gratis, og delta i diskusjonene.

Likte du dette innlegget? Legg igjen en melding til Dragen i kommentarfeltet - så kanskje hun får lyst å skrive mer, og du kan få gleden av å lese flere av innleggene hennes.

Foto: Maurice van der Velden, sxc.hu

Ukeshandling

Vi er back on track med middagsliste og ukeshandling. Det vil si; vi sliter fortsatt litt med å finne én fast handledag. Grunnen til det er at vi begge to jobber til varierende tider, og da særlig Fruen som innimellom har en del nattevakter. Dermed blir det litt vanskelig å finne én dag som passer hver eneste uke.

Nå er det selvsagt ikke noe problem at bare en av oss drar på butikken, men det har nå likevel utviklet seg til en tradisjon at det er noe vi gjør sammen. På den ene siden får vi mer tid med hverandre, på den andre siden blir handlingen mer effektiv. To personer som finner frem varene som skal oppi vognen, og ved kassen er det en som pakker i poser mens den andre laster varene opp på båndet.

Forrige handlerunde endte på ganske nøyaktig 1 000 kroner. Da har vi mer enn nok mat til et stykke ut i neste uke. Men så har det dukket opp et behov for noen nødvendighetsvarer som ikke kan vente til neste uke, og dermed ser det ut som vi må en tur på butikken senere i dag. Jeg regner med at vi da kommer til å handle for en ny uke, på tross av at det fortsatt bare er noen få dager siden sist vi var på butikken. Både Fruen og jeg har fri i dag, så da passer det i grunnen utmerket å handle midt på dagen før helgerushet setter inn.

Tidligere har vi vært helt oppe i 17 dager uten å handle mat. Det gikk fint det, men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være et mål i seg selv. Hensikten med fast handledag har for vårt vedkommende vært å redusere impulshandlingen, og sørge for bedre balanse mellom mengde som kjøpes inn og mengde som spises opp. Det koster noen tusenlapper i året å kaste en tredjedel av leverposteien, servelatpølsa og alt annet som er innom kjøleskapet.

På tross av at vi i øyeblikket ikke har en fast handledag, så har vi i hvert fall eliminert småhandlingen. Det som kjøpes inn nå er det som står på handlelista. Det som ikke står på handlelista blir heller ikke kjøpt inn.

Selv om vi har vært flink til å følge handlelista på butikken, er det ikke så lenge siden jeg var innom Narvesen. Det var varmt og fint vær og jeg fikk et plutselig anfall av sukkersyke. Ikke den sukkersyken du får stilt som diagnose hos legen. Derimot ble jeg angrepet av en type sukkersyke som på overnaturlig vis *kremt* dro meg inn i kiosken og nærmest tvang meg til å kjøpe en sjokolade.

Om jeg lider av anger og dårlig samvittighet? Overhodet ikke. Slike små utskeielser er det god plass til på budsjettet, i tillegg til at de er viktig for livskvaliteten. Plass til utskeielser er ett av de tre kravene til et godt budsjett. Et husholdningsbudsjett skal virke motiverende, og da er det viktig at du ikke føler budsjettet blir en tvangstrøye. Blir det slik vil nok det gå ut over humøret til de fleste av oss.

Og penger har liten verdi om jeg skulle gått rundt og vært sur og grinete hele tiden. Penger er ikke målet – de er et middel til å nå målet: Økt livskvalitet.

Foto: Nidar

PS! Det var ikke en Hobby-sjokolade fra Nidar jeg kjøpte her om dagen, selv om det er denne sjokoladen som har fått æren av å illustrere dette innlegget. Derimot eier jeg aksjer i Orkla, som eier Nidar. Om du, etter å ha sett bildet, blir fristet til å løpe ut og kjøpe deg en deilig Hobby-sjokolade så er det med andre ord bare flott ;-)

Røverkjøp – og andre eventyr

Noen ganger kommer vi over tilbud som er så bra at vi bare må slå til. En eller annen ting som du har behov for, og som du har siklet etter lenge, ligger plutselig foran deg til en uslåelig billig pris. Fantastisk! Gratulerer, du har gjort et røverkjøp!

Eller?

Joda, slike situasjoner oppstår, og da bør du også slå til. En av grunnene til at det er fornuftig å ha en romslig buffer er nettopp muligheten til å slå til når du kommer over slike gode tilbud. Det mange ser ut til å glemme er at hele forutsetningen for at dette skal være fornuftig er at gjenstanden du kjøper faktisk er noe du har behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er stor forskjell på å ønske seg noe, og det å ha behov for den sammen tingen.

Ønske det, men trenge det?
Her skal du få en liste over noen ting jeg ønsker meg, men ikke har behov for, og derfor heller ikke eier:

Flatskjerm TV. Vi har fortsatt en TV av den gode gamle klumpete sorten. Stygg som pokker, men så lenge den virker nekter jeg å kaste den. Men jeg har veldig lyst på flatskjerm. Veldig.

Tørketrommel. Vi har god plass på loftet til å tørke klær, og enda bedre plass får vi når vi snart flytter inn i større hus (Riktig nok blir det bedre plass til en tørketrommel også…). Et par dager i året opplever vi et akutt behov for tørketrommel, men det blir dyr tørking om den kun skulle blitt brukt noen få ganger per år. Om vi først hadde skaffet en trommel så ville den ganske sikkert blitt hyppig brukt, med tilhørende økt strømregning og slitasje på klær.

DVD-spiller. Dette har jeg ønsket meg i mange år, men nå er det vel snart for sent. DVD er på vei ut, og Blue-Ray er på full fart inn. Jeg har aldri prioritert å bruke penger på egen DVD-spiller av den enkle grunn at jeg kan spille av DVD-plater på PC-en.

Ipod. Jeg er ikke spesielt avhengig av musikk. Når sant skal sies er jeg veldig lite interessert i musikk, men noen ganger er det likevel ok å få litt rytme i hjernebarken. Da hender det at jeg savner en Ipod. Jeg har forresten heller aldri eid en Discman, men langt tilbake på 80-tallet hadde jeg en Walkman. Den ble ikke mye brukt så hvorfor prøver jeg å innbille meg at en Ipod ville blitt mer brukt?

Takboks til bil. Noen ganger er bilen så fullastet at det ville vært riktig bra med en takboks. Men når sant skal sies så er det ikke ofte. Og det har vel heller aldri skjedd at vi ikke har klart å få med oss det vi har hatt behov for. Ergo har jeg heller ikke noe reelt behov for en takboks. Dessuten fører en takboks til høyere forbruk av drivstoff.

Surround-anlegg. Kjekt å ha, kjekt å ha. Får sikkert brukt for det en vakker da’. Neppe!

Playstation/Xbox. Noen ganger ville det vært riktig flott å ha en spillmaskin for underholdningen sin del. Men trenger jeg det? Egentlig ikke. I tillegg er jeg typen som gjerne gror fast foran en playstation om den først kommer innen rekkevidde. Og siden jeg stort sett har det travelt nok i hverdagen er det kanskje like greit at jeg ikke eier en.

PC. Jepp, det er sant. Jeg eier ingen PC. Laptopen tilhører arbeidsgiver, og den stasjonære har jeg lånt av min bror.

Svin på skogen
Men jeg har ikke alltid vært så disiplinert at jeg har klart å styre unna alt jeg har hatt lyst på. På ferie i utlandet for noen år siden kom jeg over en stor flott hengekøye på et marked. Idylliske bilder med meg selv døsende i hengekøyen i sommervarmen flimret over netthinnen min. Etter heftig pruting fikk jeg kjøpt den for slikk og ingenting. I farten glemte jeg at jeg ikke hadde to trær å henge den mellom. Hengekøyen ligger på loftet et sted.

For to år siden kjøpte jeg meg også en handsfree øreplugg til mobiltelefonen. Den var på tilbud da jeg kjøpte meg ny telefon. Pinlig å innrømme det, men den er fortsatt ikke pakket ut av esken.

Jeg har en aldri så liten lidenskap for bøker. Har jeg behov for å slå i hel et par timer så går jeg gjerne inn i en bokhandel og koser meg ved å lese litt her og bla litt der. Selv om det hender så er det sjeldent jeg kjøper noe i bokhandelen. Det er for dyrt. Nei, da handler jeg heller bøker på Internett, eller aller helst fra brukthandlere og Fretex. Der finnes mange godbiter! Billig! Resultatet er at jeg eier et par hyllemeter med bøker jeg aldri har fått tid til å lese. Men en dag… da skal jeg lese dem alle sammen. Når jeg blir pensjonist. Kanskje.

Den nevnte stasjonære PC-en, som jeg har lånt av min bror, har en gammeldags skjerm som tar utrolig stor plass. I lang tid har jeg gått og talt på knappene om jeg ikke burde kjøpe meg en nett liten flatskjerm til PC-en. Og så: for to dager siden forble skjermen helt svart etter at jeg hadde startet PC-en. Strålende! Endelig hadde jeg ikke bare lyst på, men faktisk et reelt behov for ny flatskjerm. Av sted til butikken bar det, og en liten time senere var skjermen kommet i hus og koblet til. PC-en startes på nytt bare for å oppdage at den nye skjermen var akkurat like svart som den gamle. Det er PC-en som har kræsjet – ikke skjermen! Dermed forsvant 1400 kroner rett ut vinduet. Beløpet er bokført på konto for livserfaring.

Kjøper dyrt, selger billig
Jeg er heldigvis langt fra alene om å kaste bort penger på ting jeg ikke trenger. På ”Torget” på finn.no får du 5704 treff om du bruker søkeordet ”ubrukt”, 2621 treff på ”ikke brukt” og ”helt ny” gir 2661 treff. Mange av annonsene inneholder ordet ”nesten” foran søkeordene jeg brukte. Altså; nesten ubrukt, nesten helt ny osv. Men likevel, det er over 10 000 tilnærmet nye gjenstander som bys ut for salg. Mange av dem til en brøkdel av nypris.

Hvordan og hvorfor har de havnet der?

Min hypotese er at mesteparten skyldes folk som har kommet over et kanonbra tilbud på en eller annen ting som de hadde veldig lyst på og virkelig ønsket seg. Et riktig røverkjøp med andre ord. I farten glemte folk at de overhodet ikke trengte tingen, og bruker derfor finn.no til å bli kvitt faenskapet igjen.

Eller så kan det være at de aldri har lest noen av innleggene til Dragen inne på Pengevett-forumet. Som signatur på alle sine innlegg skriver hun: ”Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?” Jeg elsker dette sitatet. (Dette innlegget er forresten et resultat av en utfordring jeg fikk av Dragen inne på forumet)

Det finnes selvsagt en god del eksempler hvor behovet faktisk er til stede, men hvor viljen til å benytte utstyret mangler. Ja, jeg snakker om treningsutstyr. Har du ikke tid til å jogge trenger du ikke lure deg selv til å tro at om du bare hadde hatt en ergometersykkel… Det er for øvrig rundt hundre ergometersykler og tredemøller til salgs på finn.no i øyeblikket. Gudene vet hvor mange som står og støver ned på loft og i kjellere.

Finn.no har også et stort antall annonser med flunkende nye både barneklær og dameklær, som kan bli dine til langt under hundrelappen. Her finnes det noe for et hvert budsjett.

Mange har gjort seg rik på kjøp og salg. Men å kjøpe noe til 1000 kroner, for så å selge det videre for 200, er en sikker vei til evig fattigdom (Før du løper inn på finn.no for å kjøpe deg et eller annet: Det blir ikke bedre butikk av at du kjøper det for 200, for siden å kaste det eller gi det bort).

Gjør gjerne et røverkjøp på finn.no, eller oppsøk ditt lokale kjøpesenter neste gang det er nattåpent med masse gode tilbud. Bare husk følgende fra ord fra Kasper, Jesper og Jonatan:

”Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver- Vi røver bare det vi må, og det som vi behøver.”

Gjør du et røverkjøp på noe du ikke behøver, så er det kun deg selv du røver i fra – uansett hvor billig du fikk kjøpt det for.

Har du forresten hørt om mannen som fant hundefôr på tilbud? Det var så billig at han bare ble nødt til å kjøpe seg hund.

PS! Fyll gjerne opp kommentarfeltet med historier om mer eller mindre gode røverkjøp du har gjort.

Foto: Vladik, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Penger er et spørsmål om holdninger

Jeg har flere ganger hevdet at hvor mye penger du har eller hvor mye penger du en dag kommer til å få, er et spørsmål om holdninger. Dine holdninger. Holdninger til penger, forbruk, gjeld, nøysomhet, sparing, investering og statussymboler er det som tilslutt avgjør hvor rik du blir. Det er ikke hvor mye du arver som avgjør. Heller ikke om du er advokat og tjener én million, eller om du er hjelpepleier og tjener 300 000 kroner.

Selvsagt er det lettere å bli økonomisk uavhengig om inntekten er høy. Forutsatt at du har de rette holdningene. Men uten rett innstilling spiller det ingen rolle hvor mye penger du tjener, du kommer aldri til å bli rik. Tenk bare på alle kjendiser som har tjent millioner på millioner og likevel går konkurs.

Friidrettsstjerne Marion Jones tok 3 gullmedaljer i OL (som hun senere mistet pga. doping) og tjente på toppen av sin karriere 45 millioner i året. Hun gikk konkurs i 2008.

John Arne Riise har tjent langt over 100 millioner på å sparke ball. Likevel klarte han å bli slått konkurs i 2007.

Mike Tyson tjente ufattelige 2,3 milliarder kroner. Brukte opp rubbel og bit og enda litt til.

Og det er ikke bare idrettsstjerner som går konk. Neida, musikere er ikke så mye bedre de heller. Billy Joel, Cyndi Lauper, David Crosby, Jerry Lee Lewis, LaToya Jackson, Marvin Gaye, Mick Fleetwood, Natalie Cole, Tom Petty, Toni Braxton og Willie Nelson har alle det til felles at de har tjent grisemye penger og likevel gått konkurs.

Det finnes selvsagt mange årsaker til at hver av disse kjendisene har gått konkurs. Felles for dem alle er likevel at de på en eller annen måte har latt økonomien gå over styr. De har mistet kontrollen, brukt mer penger enn de hadde, sløst bort både store og små pengebeløp og aldri tenkt på at bankkontoen faktisk ikke er utømmelig. De har gått i luksusfellen.

Det må være bittert en gang å ha vasset i penger for så å oppleve at alt du eier og har havner på tvangsauksjon. Det kan fort bli litt vanskelig å gi en fornuftig forklaring på hvor alle pengene har tatt veien.

Det er likevel en forklaring som skiller seg ut. Legendariske George Best, med 14 år på Manchester United, tjente rundt 600 millioner i løpet av sine år som fotballspiller. Han gikk konkurs han også, og forklaringen: ”I spent a lot of money on booze, birds and fast cars. The rest I just squandered”

Foto: Wikipedia

Dårlige rutiner og mye sløsing

I vår gjorde Fruen og meg en god jobb med å få på plass gode rutiner for innkjøp og reduksjon av svinn i husholdningen. Vi hadde én fast handledag per uke, og vi lagde ukemeny for hva vi skulle ha til middag. Resultatet var at vi klarte å kutte utgiftene til dagligvarer kraftig i forhold til vårt opprinnelige budsjett. På det meste var vi faktisk opp i 17 dager uten at vi hadde behov for å handle mat.

Dette har sklidd skikkelig ut etter hvert. Det startet i mai med dødsfall i nær familie. I en lengre periode bodde vi mer på sykehuset enn hjemme og alt som het rutiner skled ut. Etter det har vi aldri helt hentet oss inn igjen. Vi har hatt ukemeny og fast handledag hele veien. Problemet har vært at vi ikke har fulgt menyen, i tillegg til at vi har lagt inn noen ekstra turer på butikken. Vi har heller ikke vært like nøye med å skrive handleliste – med det resultat at andelen impulskjøp har skutt i været.

Og konsekvensen av impulskjøp merkes på flere måter. For det første har buksene en tendens til å bli trangere i livet av all den gode maten inkludert brus, chips og godteri som jeg drar i hus. Greit at jeg eier en liten del av Nidar og Kims Chips gjennom aksjene jeg har i Orkla. Men meningen er jo at du skal bruke pengene dine på disse produktene, ikke at jeg skal gjøre det selv. For det andre merker jeg at vi kaster mye mer mat i perioder hvor vi impulskjøper. Vi klarer rett og slett ikke spise opp all rekesalaten og skinkepålegget før det går ut på dato. Da er vi altså tilbake der vi startet tidligere i år, siden dette var en av grunnene til at vi innførte fast handledag i utgangspunktet. Dårlige rutiner fører til sløsing, og sløsing betyr penger tapt for alltid.

I juni og hittil i juli har vi brukt om lag dobbelt så mye på husholdningsutgifter som vi gjorde i mars og april. Det betyr at vi nå ligger litt i overkant av det vi opprinnelig budsjetterte med for i år. Men prosessen med innføring av fast handledag viste oss at vi fint kan klare oss med langt mindre. Vi skal tilbake dit!

Og som kloke hoder har sagt før meg: Er det noe du vil ha gjort så gjør det nå. Ikke vent til i morgen med det du kan gjøre i dag.

Her er 5 enkle trinn til å redusere matbudsjettet dit med tusenvis av kroner hvert år:

1. Bestem deg for én fast handledag
2. Heng opp en handleliste på kjøleskapet, eller dertil egnet sted
3. Før opp på handlelisten etter hvert som det minker kraftig, eller du går tom for ulike varer
4. Sett av litt tid (10-15 min) én gang per uke til å lage ukemeny for neste uke. Gjør det gjerne for to uker om gangen
5. Før opp på handlelisten alt som mangler for å kunne lage neste ukes meny

Gjør det. NÅ! (Men gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det går)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Foto: Ilker, sxc.hu

Få lavere mobilregning

Tjenesten til telepriser.no er helt genial når du skal finne ut hvilket abonnement som passer best for deg og ditt forbruk. Med ujevne mellomrom har jeg klikket meg inn der for å sjekke hvordan mitt abonnement hos Chess har lagt an i forhold til konkurrentene. Telepriser.no har en glimrendes kalkulator hvor du taster inn hvor mye du ringer, antall SMS du sender og hvor ivrig du er til å sende MMS eller laste ned data ved hjelp av mobilen. Deretter beregnes hvor stor mobilregningen din vil bli hos de ulike mobilselskapene. Resultatet blir naturligvis sortert etter lavest pris.

Feilen jeg gjorde hver gang var at jeg bare tok et sånn ca overslag over forbruket mitt. Jeg var for lat til å finne frem gamle mobilregninger for å finne ut hva forbruket mitt faktisk hadde vært. For en tid siden gjorde jeg jobben grundig. Jeg fant de fire siste mobilregningene mine og regnet ut mitt gjennomsnittlige forbruk. Tele2 kom suverent best ut for meg. Og forskjellen var så stor at jeg skiftet mobilselskap straks.

Hos Chess fikk jeg normalt en regning som lå et sted mellom 350-400 kroner. Den høyeste regningen jeg har fått fra Tele2 i løpet av de tre siste månedene er 125 kroner. Dermed ser det ut til at jeg vil spare ca 3 000 kroner per år ved å bytte fra Chess til Tele2. Det er en sum som merkes i budsjettet det. Hva er forresten et normalt mobilforbruk? Hvor mye ringer og SMS'er du for per måned?

For alt jeg vet kan det tenkes at med ditt forbruk vil du spare like mye om du bytter motsatt vei av det jeg har gjort. Eller om du bytter til et helt annet teleselskap. Om du ikke alt har gjort det: Finn frem noen gamle mobilfaktura og klikk deg inn på telepriser.no for å sjekke det ut.

For en familie med barn kan være svært mye å spare på å velge riktig teleoperatør. Prisforskjellen på kontantkort kan være formidabel. Så om du for eksempel har barn som er storforbrukere av kontantkort vil du fort kunne spare tusenvis av kroner ved å sjekke ut telepriser.no.

Men kanskje vel så mye kan vi spare ved å endre litt på holdningene og begynne å tenke oss om før vi løfter opp mobilen for å ringe eller sende SMS.

Trumf-bonus er gratis penger for tullinger

Det finnes mang slags fordelskort, bonuskort og lignende. Bensinstasjoner har det. Dagligvarehandelen har det. Hotellkjedene har det. Flyselskapene har det på utenlandsflyginger. Selv Narvesen har bonuskort. Og felles for dem alle er at de reduserer konkurransen i markedet med det resultat at du som forbruker må betale en høyere pris på varer og tjenester enn det du egentlig hadde trengt å gjøre. Det finnes ingen gratis lunsj!

Hver tiende bilvask er gratis… Tror du virkelig det? Du har selvsagt allerede betalt for den tiende bilvasken gjennom litt høyere pris på de ni første. ”Litt ditt” lyder reklamen fra Coop og lokker med kjøpsutbytte fra 1-3 %. Men selv med kjøpsutbytte er Coop dyrere enn Rema 1000. Når folk flest kaster seg over diverse fordelskort så har de kollektivt skutt seg selv i foten. Alle forbrukerne taper på det nettopp fordi konkurransen svekkes og dermed kan kjedene hente ut en større profitt.

Det er ikke uten grunn at Konkurransetilsynet la ned forbud mot bonuspoeng på flygninger innenlandsk da Norwegian etablerte seg. Hadde SAS fått lov til å fortsette med sitt fordelsprogram ville Norwegian aldri klart å etablere seg. De ville rett og slett gått konkurs før de hadde kommet i gang.

Derfor har jeg også alltid vært negativ til alle disse fordelskortene. Fremfor å binde med til en leverandør av en vare eller tjeneste har jeg hele tiden prøvd å finne den leverandøren som kan tilby meg den beste mixen av pris og kvalitet. På lang sikt tror jeg at jeg har tjent på det, selv om jeg nok også har gått glipp av mange svært gode tilbud. I tillegg har jeg aldri orket å holde styr på en hel drøss med ulike kort og rabattkuponger. Det enkleste er ofte det beste!

Men nå har det altså skjedd – jeg har skaffet meg et bonuskort. Jeg er blitt Trumf-medlem. Ikke fordi jeg har endret oppfatning om bonuskort. Langt der i fra! Trumf er fortsatt en uting som gjør varene i alle Norgesgruppens butikker dyrere enn de hadde trengt å være. Nei, bonuskortene kommer nok til å bestå uansett hvor hardt lille meg boikotter dem.

Dermed har jeg også måttet innse at jeg taper ”gratis penger” om jeg handler på for eksempel Kiwi uten å være Trumf-medlem. De aller meste av dagligvarene handler vi på Rema 1000, men det hender også at vi gjør noen innkjøp på Kiwi eller i en av de andre butikkene i Norgesgruppen. Og da er det jo dumt å ikke få med seg bonusen som jeg vitterlig har krav på. Men det ergrer meg at folk flest sin dumskap tvinger meg til å opptre like dumt for ikke å tape penger på det.

Det som var den utløsende faktoren for å bli Trumf-medlem var at jeg kan knytte bankkortet mitt rett til Trumf, og bonusen kan jeg overføre rett til bankkonto når det måtte passe meg. Jeg trenger med andre ord ikke flere kort enn det bankkortet som jeg uansett ville brukt for å betale med.

Og på den korte tiden jeg har vært medlem har bonusen min vokst til litt over 15 kroner. Penger som ville blitt en del av overskuddet til Kiwi om jeg ikke hadde hatt Trumf, men som nå finner veien tilbake til min bankkonto. Hadde derimot ingen hatt Trumf ville de 15 kronene aldri ha forlatt kontoen min i utgangspunktet. Tenk på det neste gang du får et uimotståelig godt tilbud om et ”fordelskort”.

Hvordan lage budsjett, del 2

Dette er den andre delen av hvordan du kan lage budsjett for deg og din familie og vil omhandle den praktiske gjennomføringen av å lage et budsjett. I tillegg vil jeg prøve å gi deg noen tanker og ideer til hvordan du bør forholde deg til tallene som kommer frem i budsjettet ditt. Og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg som leser. Den første delen om hvordan lage budsjett finner du her.

I går sa jeg at du bør starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Du kan enten starte med en oversikt for et helt år som du siden bryter ned på den enkelte måned. Eller du kan fordele inntektene og utgiftene på hver av årets måneder fra starten av. Dersom du har en viss minimumskunnskap i bruk av regneark vil jeg på det sterkeste anbefale deg å bruke dette til å sette opp budsjettet ditt. På nettet finnes det i tillegg flere gratis budsjettmaler du kan bruke.

• På Økonomiguiden finner du en slik mal både for Excel og OpenOffice.


• Eller du kan bruke Sparebank1 sitt standardbudsjett.


• Et annet nyttig budsjettprogram er Buddi. Dette er et gratis budsjett og regnskapsprogram beregnet for personlig økonomi. Programmet kommer med norsk språk og er, i følge Kai H (mannen bak Økonomiguiden), enkelt å bruke. Her kan du lese Kai H sin anmeldelse av programmet, og her gir han deg instruksjoner til hvordan du skal installere og bruke Buddi.

Men det funker helt fint å bruke penn og papir også. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du faktisk gjør det!

Å lage budsjett for bare én måned og tro at du nå har et budsjett du kan bruke hver måned blir fiasko, fordi inntektene og utgiftene dine varierer i løpet av året. Feriepengene kommer vanligvis i juni, veiavgiften kommer i mars, NRK-lisensen kommer i januar og juli, forsikringene dine kan komme én eller 12 ganger i året, og julefeiringen har en lei tendens til å komme i desember.

Husk å få med alle inntekter som lønn, feriepenger, barnetrygd, andre typer stønader og eventuelle kapitalinntekter. Lønnen du fører opp skal være nettolønn (etter skatt) av den enkle grunn at du ikke kan kjøpe mat eller betale regninger med de pengene du alt har betalt i skatt. Det er med andre ord uinteressant hva du tjener før skatt.

Lag deretter en oversikt over alle utgifter du har. Velger du å begynne med en årsoversikt så ganger du alle månedsbeløp med 12. Går du rett på månedsoversikten må du lage deg 12 kolonner, én for hver måned, og så fylle inn utgiftene på rett plass. Lista nedenfor kan være et eksempel på utgifter en standard familie har:

• Husleie


• Boliglån


• Billån


• Forbrukslån


• Studielån


• Strøm: Husk at du bruker mest strøm i vinterhalvåret


• Forsikringer; hus, innbo, bil, reise, liv osv.


• Barnehage/SFO


• Helseutgifter: lege, medisiner, tannlege, kiropraktor, fysioterapi osv.


• Driftsutgifter til bil: bensin, bompenger, parkering, veiavgift, EU-kontroll, vedlikehold, service og reparasjoner


• Kollektivtransport


• Mat og andre husholdningsutgifter


• Telefon/Mobil


• TV/ Internett: NRK-lisens, digital-tv, satellitt, bredbånd osv.


• Klær og sko


• Personlig velvære: kosmetikk, solarium, aromaterapi osv.


• Medlemskap/kontingenter


• Gaver til jul og bursdager


• Spise ute: Restauranter, kafé, fastfood, take-away, jobbmat osv.


• Fornøyelser: Uteliv, bar, kino, konserter osv


• Oppussing: Materialer, maling, verktøy


• Møbler


• Interiør: gardiner, sengetøy, håndklær, duker, lysestaker, nips osv.


• Fritidsaktiviteter


• Ferie


• Sparing. Selv om sparing er en betaling til deg selv bør du ta den med i budsjettet ditt. Har du plassert 1 000 kroner i langsiktig sparing denne måneden, bør du ikke ta pengene ut igjen neste måned for å betale strømregningen.


• Diverse: Alle må ha en post for diverse utgifter i budsjettet sitt. Og for de fleste bør den være romslig.

Det sier seg selv at denne lista ikke passer for alle. Dette er bare et eksempel. Du må gjøre de endringene som får det til å passe for deg og din familie. Har du ikke barn så skal du selvsagt ikke budsjettere med utgifter til barnehage, og tilsvarende om du ikke har bil. Derimot er det stor sannsynlighet for at du har en del utgifter som ikke står på lista over. Har du hytte eller campingvogn så går det en del til drift og vedlikehold der. Samme om du har båt. Abonnerer du på avis eller kjøper regelmessig ukeblad/magasiner så bør det være med i budsjettet ditt. Det står ingenting om frisør i lista. En familie på fire hvor alle skal klippe seg hos frisør hver sjette uke vil bruke flerfoldige tusen kroner i året. Finn ut hvilke utgifter din husholdning har!

Når du har gjort de endringene som er nødvendig for deg og din familie summerer du alle inntektene og alle utgiftene. Tallet du sitter igjen med etter at du har trukket utgiftene fra inntektene kalles for likviditetsoverskudd (eventuelt likviditetsunderskudd om tallet er negativt). Du skal finne likviditetsoverskuddet for hver enkelt måned og totalt for hele året.

Dette tallet forteller hvor mye bankkontoen din skal vokse med i løpet av en bestemt måned, eller året sett under ett, dersom virkeligheten blir akkurat slik du har budsjettert. Tallet sier ingenting om hvor mye rikere eller fattigere du er blitt, for huset ditt kan jo enten ha steget eller sunket i verdi. Det samme kan ha skjedd med en lang rekke andre eiendeler du har. Tallet forteller utelukkende hvor mye mer eller mindre kontanter du har tilgjengelig til å betale dine løpende utgifter.

Og forhåpentligvis går budsjettet ditt i pluss slik at altså inntektene dine større enn utgiftene. Hvis ikke må du gå kritisk gjennom alle utgiftene og se hvor du kan kutte ned. Trenger du virkelig den dyreste kanalpakken? Trenger du TV i det hele tatt? Kan du klare deg uten bil? Kjøper du nye klær fordi du trenger det, eller fordi du ønsker det? Kan du få lavere forsikringspremie? Kan du kutte strømutgiftene dine? Kan du spare inn på bensinforbruket? Må det stå Gilde, Delikat, Prior osv. på matvarene dine, eller kan du bytte til et av billigmerkene? Det er utrolig mye penger å spare på å være litt nøysom og endre litt på holdningene.

Mange vil også oppleve at budsjettet viser et stort overskudd, men vet likevel av erfaring at bankkontoen aldri vokser med like mye som budsjettet indikerer. Kanskje er du i den situasjonen at bankkontoen stort sett er tom like før lønning, selv om budsjettet dit viser at det (i teorien) skulle være rikelig å gå på?

Da har du en budsjettlekkasje ett eller annet sted. Du bruker mer penger enn du er klar over. En av utgiftspostene dine er satt for lavt i forhold til det du faktisk har brukt tidligere, eller så er det en utgiftspost du rett og slett har glemt. En av mine store budsjettlekkasjer tidligere var kjøp av jobbmat. I løpet av et år forsvant det godt over 20 000 kroner bare til dette formålet. Hva er det som skaper lekkasje i ditt budsjett?

Kjøper du normalt en CD eller to i uka så er det klart at det må med i budsjettet – gitt at du har tenkt å fortsette å kjøpe like mye musikk. Finn ut hvor pengene dine tar veien, og tett igjen uønskede hull. Klarer du det kommer bankkontoen din til å vokse med like mye som du har regnet ut at likviditetsoverskuddet ditt skal være. Har du forresten husket å føre opp røyk/tobakk i budsjettet ditt? Kanskje like greit å slutte å røyke når du ser hva det faktisk koster deg…

De aller fleste vil oppleve at noen måneder går i pluss og noen måneder går i minus. Men det at du har penger til overs en måned betyr ikke at nå er det bare å bestille sydentur eller gå i gang med oppussing. Overskuddet den ene måneden skal brukes til å dekke underskuddet du har i andre måneder.

Overskuddet du sitter igjen med på årsbasis kan du selvsagt bruke til å øke forbruket ditt. Men med mindre overskuddet er svært stort eller du har levd et svært stusselig liv vil jeg ikke anbefale deg det. Sørg først for at du får bygget opp en romslig og langsiktig buffer som sikrer at du har penger i bakhånd også det året hvor du går på en skikkelig smell og budsjettet ditt sprekker så det synger. Det kommer til å skje en gang. Kanskje ikke i år, kanskje ikke neste år. Men før eller siden…

Når du har fått på plass en krisebuffer er det på tide å tenke på hvordan du vil disponere pengene dine på mellomlang sikt. Vet du at poden skal konfirmeres neste år kan du like godt begynne å sette av penger til dette alt nå - fremfor å ty til kredittkort eller forbrukslån til neste år. Tilsvarende kan en del av det månedlige likviditetsoverskuddet brukes til å spare til neste års ferie, eller til det planlagte skifte av bil om tre år.

Når bufferen har fått en behagelig størrelse, og du ser at utgiftene på mellomlang sikt er under kontroll, kan det være på tide å sette av en del av likviditetsoverskuddet ditt til virkelig langsiktig sparing. Hvordan ser livet ditt ut om 10 år? 20 år? Har du tenkt å jobbe til du blir 67 år? Jeg har fortsatt ikke fått egne barn, men jeg vet alt nå at jeg en dag vil bruke mye tid sammen med barnebarna (om lykken står oss bi). Hvordan tror du din alderdom blir?

Det du (forhåpentligvis) er i gang med nå er en prosess hvor du, og eventuelt resten av familien, tenker grundig gjennom hva som er viktigst for dere. Vil dere reise til Syden i sommer, eller vil dere pusse opp kjellerstua til neste år? Det er ikke sikkert dere har råd til begge deler. Kanskje drømmer du om å gå ned i stillingsprosent for å få mer tid sammen med barna, eller mer tid til å drive på med en hobby?

Og dette er en av de viktigste grunnene til at du trenger et skikkelig budsjett: Det hjelper deg til å få en oversikt over hvilke av dine ønsker som er gjennomførbare, og det synliggjør konsekvensene av å valgene du gjør. Dermed blir det lettere å prioritere de tingene som virkelig er viktig for deg og dine. Jeg kan garantere at livskvaliteten din kommer til å øke etter hvert som du begynner å ta valg som er i tråd med dine innerste drømmer og ikke bare et resultat av et øyeblikks spontanitet.

Foto: linusb4, sxc.hu