Se min kjole

Mulig at overskriften får deg til å heve øyenbrynene. Pengemannen med et innlegg om å se min kjole? Noe skurrer et sted. Forklaringen er enkel: Det er Dragen som er i det produktive hjørnet, og det passer fantastisk bra. For det første synes jeg at Dragen skriver veldig godt og interessant, for det andre er jeg for tiden overarbeidet.

Jeg har vært ute og reist. Igjen. Jeg har kjøpt ny kjole. Nå har jeg jo nylig skrevet om hvordan man skal vurdere nøye før man kjøper noe, så da må jeg jo fortelle om mine innkjøp også, syns jeg.

Kjolen passerte følgende tester:

• Trenger jeg denne? Ja, det syns jeg jo definitivt at jeg gjør. Jeg har en jobb der det forventes at jeg skal være pent kledd. Til gjengjeld ligger det et visst klesbudsjett innbakt i lønningen. Det gjelder bare å bruke det med omhu.


• Kommer jeg til å bli glad i den? Ja. Jeg syns den var kjempefin på, da jeg stod der i butikken. Jeg har blitt så voksen nå, at jeg kjøper ikke klær med mindre jeg virkelig vil ha dem. Det er ikke nok at de sitter bra på, de må føles fine også. Ingen grunn til å kjøpe klær som ikke får deg til å føle deg fantastisk allerede i butikken.


• Har jeg en som ligner hjemme? Vel – jeg har kjoler, men ingen som ligner på denne. Dette kan imidlertid en som helst kvinne argumentere med. Jeg har kjøpt to kjoler før i år, vi har kommet til oktober. I forhold til en jobb med forventninger om en viss stil, syns jeg fortsatt at jeg kan stå inne for kjøpet.


• Kommer jeg til å bruke den? Definitivt. Jeg har allerede brukt den på jobb to ganger, og ser fram til å bruke den på fest litt senere i måneden. Det er en god ting, syns jeg, å stå i butikken med et nytt klesplagg, og glede seg til å bruke det ved mist to forskjellige anledninger.


• Hvor lang tid tar det før den er bare skrot for meg? Det aner jeg faktisk ikke.


• Har jeg råd til den nå? Ja, jeg hadde råd til den. Jeg bruker vanligvis kredittkort til alle utgifter når jeg er ute og reiser, men kjolen er betalt med vanlig visakort, og innenfor månedens budsjett. Det er lønningsdag i morgen, og fortsatt noen kroner igjen på konto. Alle regninger er betalt, og det er mat for en uke i kjøleskapet.

Forholdet mellom klær og økonomi

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av klær, men har noen tanker om forholdet mellom klær og økonomi likevel. Jeg har inntrykk av at klær er noe mange bruker langt mer penger enn nødvendig på. Flere penger enn de i utgangspunktet har råd til.

En viktig ting å gjøre hvis man skal rydde opp i økonomien sin, er å rydde opp i kleskapet. Følgende kategorier skal ut:

• Klær du ikke har brukt det siste året. Hvis du ikke har brukt dem i løpet av fire årstider, hva får deg til å tro at du skal bruke dem seinere?


• Klær som er for små. Hvis du går ned fem kilo, kommer du sikkert til å ønske deg nye klær uansett. Disse klærne hører dessuten ofte inn under første punkt, klær du ikke har brukt det siste året.


• Klær som er for store. Ingen grunn til å vente på at du skal legge på deg igjen?

Få det ut, gi det bort

Klær kan sorteres i følgende kategorier: Kast, gi bort, selge, beholde.

Vurder veldig nøye om det faktisk er penger å hente på å selge, i forhold til den tiden det tar å fotografere, annonsere, svare på spørsmål om, og sende klær i posten. Som regel er det like greit å gi bort. Pass på at det som skal gis bort, kommer seg ut av huset så fort som mulig.

Det går an å ha bytteparty med noen venninner som har omtrent samme størrelse som deg selv – inviter på god mat og ta med klærne dere har til overs. Så kan dere ha en hyggelig kveld, og komme hjem med fornyet garderobe, helt gratis. Det som er til overs, sendes til Fretex.

Det som skal beholdes, legges pent tilbake i klesskapet. Når du har kvittet deg med det som er til overs, er det lettere å se hva du har, og om du faktisk trenger noe. Hvis ikke – vel, da sparte du de pengene.

Tidligere gjesteinnlegg av Dragen:
Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter
Selvrealisering for lånte kroner - en god mulighet, eller bare patetisk?

Relatert lesestoff:
Røverkjøp – og andre eventyr
Derfor er ikke du rik
Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Foto: twasa, sxc.hu

Gratis gjeldsrådgivning - en hjelpende hånd

Sliter du med høy gjeld? Har du problemer med overivrige kreditorer? I en slik situasjon er det mange som velger å oppsøke kommunal gjeldsrådgivning for hjelp. En god del vil også oppleve å få veldig god hjelp. Dette gjelder dessverre ikke alle.

Foreningen Fattignorge foretok i sommer en undersøkelse over tilstanden ved den kommunale gjeldsrådgivningen rundt om i det ganske land. 279 kommuner svarte – og hele 64 % av dem måtte innrømme at de ikke har ressurser nok til å drive denne tjenesten.

Gratis økonomisk rådgivning – for alle
I stedet for å vente på bedre tider og økte bevilgninger fra myndighetene tar Foreningen Fattignorge konsekvensen av dette og starter opp med egen gjeldsrådgivning.

– Vi skal begynne med gratis gjeldsrådgivning til alle. Tilbudet er i utgangspunktet nettbasert, men vi kan også bidra med hjelp og veiledning på telefon. Og hvis det er slik at gjeldsproblemene er så store at vi ikke får løst de der, så har vi gjeldsmedarbeidere som kan jobbe med kreditorer og få til nedbetalingsløsninger, og eventuelt søke om gjeldsordning, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge i Ålesund til TV 2

Gjeldstelefonen.no
Foreningen Fattignorge er i ferd med å starte opp tjenesten sin via nettstedet gjeldstelefonen.no. Dette skal være et lavterskeltilbud hvor intensjonen er å gi deg som sliter med stor gjeld hjelp til budsjettering, håndtere postkasseangst, og å finne en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Gjeldstelefonen.no vil også hjelpe deg til å kontakte kreditorer for å få i stand en nedbetalingsordning, og dersom det ikke lykkes vil de hjelpe deg med søknad til Namsmannen om gjeldsordning.

Flott initiativ!
Det er kjempeflott at Foreningen Fattignorge ønsker å hjelpe dem som trenger det. All honør til dem før det! Etter det jeg kan lese meg til på nettsiden deres og uttalelsene til foreningens leder, Georg Rønning, så er ikke målsetningen å tilby noe som de offentlige gjeldsrådgiverne ikke kan tilby. De ønsker å være et supplement til, snarer enn en konkurrent til, den kommunale gjeldsrådgivningen.

Derfor, tror jeg, det vil være best å oppsøke gjeldsrådgiveren i din egen hjemkommune først. Skulle du derimot oppleve å ikke få den hjelpen du trenger, eller servicen du får er dårlig, så ikke nøl med å kontakte Foreningen Fattignorge og gjeldstelefonen.no.

Problemer på grunn av høy gjeld?
Siden du fortsatt leser så er du kanskje en av dem som opplever problemer på grunn av høy gjeld, eller du kjenner noen som er i en slik situasjon. I så fall ønsker journalist Ragnhild Hov i Bergens Tidende å snakke med deg. Ta kontakt med henne.

Relatert lesestoff:
Derfor er ikke du rik
Penger er et spørsmål om holdninger
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2
18 tegn på at du har dyskalkuli

Hvordan spare til buffer – kunsten å ligge et lønnspålegg etter

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Dragen.

Dersom du skal få orden på økonomien din, er noe av det første du bør gjøre, å bygge opp en buffer. Hvor stor buffer du må ha, avhenger selvsagt av hva slags levestandard du legger opp til. Men i første omgang bør du begynne med å spare en buffer på 10 000,- kroner. Etter hvert bør du ha en buffer som dekker det du har av faste utgifter i tre, eller kanskje til og med seks måneder.

Du bør spare opp en buffer selv om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån fra før. Hvorfor spare når du heller burde betalt det du skylder? Jo, fordi bufferen er til for å dekke uforutsette utgifter. Litt av poenget med å bygge buffer er nemlig at du ikke skal ta opp mer lån. Følgelig er 10 000,- et greit mål å starte med, det er ikke aldeles uoverkommelig, samtidig som det er nok til å dekke en og annen uforutsett utgift. Merk at bufferen er til uforutsette utgifter, de faste utgiftene skal dekkes med faste inntekter.

Vanskelig å spare til buffer?

Ja, det kan så være. Men – hadde du eller barnet ditt trengt en viktig operasjon om seks måneder, som du måtte betale selv, hadde du ganske sikkert klart å spare en ganske stor sum. Prøv å bruke noe av den motivasjonen når du skal bygge en buffer. Til å begynne med er det kanskje vanskelig, men etter hvert vil det gå litt sport i det. Gi det et forsøk!

Hvordan begynne buffersparingen?

Først av alt: opprett en egen bufferkonto. En som ikke har tilhørende kort. Det skal nemlig ikke være for lettvint å ta ut penger fra den.

Noen tips til økonomiske innstramminger for å starte buffersparingen:

- Selg unna det du ikke trenger. Finn.no er genialt. Som Dave Ramsey sier: ”Selg så mye at ungene tror de er det neste på lista!” Pengene skal rett inn på bufferkonto. Ikke la dem mellomlande på brukskontoen, der har pengene en tendens til å forsvinne.

- Øv deg på å gå forbi kiosken. Eller bokhandelen. Eller platebutikken. Eller nettbutikken. For hver gang du greier å gå forbi, klapper du deg selv på skulderen, og overfører noen kroner til bufferkontoen. Hvis du ikke klarer det, så er det viktig å huske på at du trenger ikke vente til neste uke med å fortsette sparingen, du kan bare fortsette akkurat der det glapp. Økonomien din ble ikke rotete på en dag, den blir ikke ryddig på en dag heller. Det hjelper med jevn innsats.

- Be folk hjem til deg på middag istedenfor å gå ut og spise. Mye billigere, og mye hyggeligere også. Finn fram et brettspill – det kan jo bli koselig.

- Når du får lønnspålegg – for det får du jo selvsagt når sjefen merker hvor flink og ivrig du er, og hvordan selvdisiplinen din har tatt seg opp - sett opp et automatisk trekk av mellomlegget mellom gammel og ny lønn. Trekket skal gå rett til bufferkonto. På lønningsdag. Du trenger nemlig ikke å øke forbruket selv om du får noen kroner ekstra i måneden.

- Hver gang du er innom nettbanken, så rund ned til nærmeste ti eller hundre og sett noen kroner over til bufferkontoen.

- Inviter noen på frokost, smør matpakke, og gå ut i skogen. Billig, sunt, og kanskje til og med hyggelig.

- Ta med vannflaske. Mange små impulskjøp kan unngås hvis du ikke er tørst. Før du kjøper den brusen eller kaffen til tredve kroner, hell i deg en halv liter vann. Deretter venter du fem minutter, og kjenner etter om du fortsatt har lyst på kaffe eller brus. Hvis du klarer å la være, vet du jo hvor du skal overføre pengene.

- Du har jo biblioteket. Det er gratis. Hvis du liker best å eie bøkene selv, så kan du jo prøvelese bibliotekets eksemplar først, før du bestemmer deg for å kjøpe.

- Finn andre møtesteder enn kjøpesentre. Det er jo ikke nødvendig å vasse i fristelser. Må du på kjøpesentret, så sørg for å ha en handleliste. Hvis du ikke vet hva du skal ha, er sannsynligheten ganske stor for at du strengt tatt ikke trenger noe.

- Sist men ikke minst: send aldri sulten kvinne i butikken alene. Handleliste og middagsplan må til. Det er ikke dermed sagt at man skal ta livet av all spontanitet. Det kan være greit å holde såpass styr på økonomien at man etter hvert kan være spontan med god samvittighet. Fordi man har råd til det. Fordi man har tatt styringen over sin egen økonomi.

Kort sagt: et viktig skritt på veien til økonomisk uavhengighet er å bygge en buffer. Begynn i dag!

Vil du lese mer av Dragen kan du ta turen inn på forumet Pengevett.com, hvor hun skriver jevnt og trutt. Registrer deg som medlem i dag, helt gratis, og delta i diskusjonene.

Likte du dette innlegget? Legg igjen en melding til Dragen i kommentarfeltet - så kanskje hun får lyst å skrive mer, og du kan få gleden av å lese flere av innleggene hennes.

Foto: Maurice van der Velden, sxc.hu

Personligbudsjett.no

Fra tid til annen kommer jeg over andre blogger eller nettsider som virkelig fanger oppmerksomheten min. For et par dager siden kom jeg over en slik side. Personligbudsjett.no er en nystartet blogg, fortsatt mindre enn én måned gammel.

Du finner noen poster med sparetips og informasjon om hvorfor budsjett er viktig, men det som virkelig er imponerende er en nedlastbar budsjettmal. Budsjettmalen kan lastes ned helt gratis, og er et av de mest omfattende personlige budsjettprogram jeg har sett – i hvert fall på norsk.

Budsjettet kan du laste ned som en Excel-fil og lagre på din egen PC. Dersom du bruker en nettbank hvor du kan laste ned din egen kontoutskrift som en Excel-fil kan denne raskt og enkelt limes inn i regnskapsdelen av budsjettet.

Selv om mye av regnearket er selvforklarende, så har arkitekten bak personligbudsjett.no laget et omfattende hjelpeark med bruksanvisning. Forklaringene er laget så enkle og grundige at det ikke trengs noen økonomisk utdannelse for å forstå hvordan du skal fylle ut budsjettet.

Standard husholdningsbudsjett fra SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) er bygget inn i regnearket, og det lages automatisk en sammenligning over hvordan dine utgifter er i forhold til standardbudsjettet. For mange av oss vil jo det gi en grei pekepinn på om vi er flinke til å spare eller om vi sløser unødvendig mye.

Foreløpig har jeg ikke kommet lengre enn til å sitte og leke meg litt med regnearket. Jeg håper å få satt av en liten time i løpet av helgen til å fylle inn budsjett og regnskap med reelle tall. En ting er hvert fall sikkert; denne budsjettmalen er langt mer omfattende enn det budsjettet jeg selv lager i Excel. Dersom jeg er like fornøyd etter og ha prøvd det en stund så sier jeg takk for et flott budsjett. Last det ned helt gratis.

Se forøvrig:
Hvordan lage budsjett, del 1
Hvordan lage budsjett, del 2

Røverkjøp – og andre eventyr

Noen ganger kommer vi over tilbud som er så bra at vi bare må slå til. En eller annen ting som du har behov for, og som du har siklet etter lenge, ligger plutselig foran deg til en uslåelig billig pris. Fantastisk! Gratulerer, du har gjort et røverkjøp!

Eller?

Joda, slike situasjoner oppstår, og da bør du også slå til. En av grunnene til at det er fornuftig å ha en romslig buffer er nettopp muligheten til å slå til når du kommer over slike gode tilbud. Det mange ser ut til å glemme er at hele forutsetningen for at dette skal være fornuftig er at gjenstanden du kjøper faktisk er noe du har behov for. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er stor forskjell på å ønske seg noe, og det å ha behov for den sammen tingen.

Ønske det, men trenge det?
Her skal du få en liste over noen ting jeg ønsker meg, men ikke har behov for, og derfor heller ikke eier:

Flatskjerm TV. Vi har fortsatt en TV av den gode gamle klumpete sorten. Stygg som pokker, men så lenge den virker nekter jeg å kaste den. Men jeg har veldig lyst på flatskjerm. Veldig.

Tørketrommel. Vi har god plass på loftet til å tørke klær, og enda bedre plass får vi når vi snart flytter inn i større hus (Riktig nok blir det bedre plass til en tørketrommel også…). Et par dager i året opplever vi et akutt behov for tørketrommel, men det blir dyr tørking om den kun skulle blitt brukt noen få ganger per år. Om vi først hadde skaffet en trommel så ville den ganske sikkert blitt hyppig brukt, med tilhørende økt strømregning og slitasje på klær.

DVD-spiller. Dette har jeg ønsket meg i mange år, men nå er det vel snart for sent. DVD er på vei ut, og Blue-Ray er på full fart inn. Jeg har aldri prioritert å bruke penger på egen DVD-spiller av den enkle grunn at jeg kan spille av DVD-plater på PC-en.

Ipod. Jeg er ikke spesielt avhengig av musikk. Når sant skal sies er jeg veldig lite interessert i musikk, men noen ganger er det likevel ok å få litt rytme i hjernebarken. Da hender det at jeg savner en Ipod. Jeg har forresten heller aldri eid en Discman, men langt tilbake på 80-tallet hadde jeg en Walkman. Den ble ikke mye brukt så hvorfor prøver jeg å innbille meg at en Ipod ville blitt mer brukt?

Takboks til bil. Noen ganger er bilen så fullastet at det ville vært riktig bra med en takboks. Men når sant skal sies så er det ikke ofte. Og det har vel heller aldri skjedd at vi ikke har klart å få med oss det vi har hatt behov for. Ergo har jeg heller ikke noe reelt behov for en takboks. Dessuten fører en takboks til høyere forbruk av drivstoff.

Surround-anlegg. Kjekt å ha, kjekt å ha. Får sikkert brukt for det en vakker da’. Neppe!

Playstation/Xbox. Noen ganger ville det vært riktig flott å ha en spillmaskin for underholdningen sin del. Men trenger jeg det? Egentlig ikke. I tillegg er jeg typen som gjerne gror fast foran en playstation om den først kommer innen rekkevidde. Og siden jeg stort sett har det travelt nok i hverdagen er det kanskje like greit at jeg ikke eier en.

PC. Jepp, det er sant. Jeg eier ingen PC. Laptopen tilhører arbeidsgiver, og den stasjonære har jeg lånt av min bror.

Svin på skogen
Men jeg har ikke alltid vært så disiplinert at jeg har klart å styre unna alt jeg har hatt lyst på. På ferie i utlandet for noen år siden kom jeg over en stor flott hengekøye på et marked. Idylliske bilder med meg selv døsende i hengekøyen i sommervarmen flimret over netthinnen min. Etter heftig pruting fikk jeg kjøpt den for slikk og ingenting. I farten glemte jeg at jeg ikke hadde to trær å henge den mellom. Hengekøyen ligger på loftet et sted.

For to år siden kjøpte jeg meg også en handsfree øreplugg til mobiltelefonen. Den var på tilbud da jeg kjøpte meg ny telefon. Pinlig å innrømme det, men den er fortsatt ikke pakket ut av esken.

Jeg har en aldri så liten lidenskap for bøker. Har jeg behov for å slå i hel et par timer så går jeg gjerne inn i en bokhandel og koser meg ved å lese litt her og bla litt der. Selv om det hender så er det sjeldent jeg kjøper noe i bokhandelen. Det er for dyrt. Nei, da handler jeg heller bøker på Internett, eller aller helst fra brukthandlere og Fretex. Der finnes mange godbiter! Billig! Resultatet er at jeg eier et par hyllemeter med bøker jeg aldri har fått tid til å lese. Men en dag… da skal jeg lese dem alle sammen. Når jeg blir pensjonist. Kanskje.

Den nevnte stasjonære PC-en, som jeg har lånt av min bror, har en gammeldags skjerm som tar utrolig stor plass. I lang tid har jeg gått og talt på knappene om jeg ikke burde kjøpe meg en nett liten flatskjerm til PC-en. Og så: for to dager siden forble skjermen helt svart etter at jeg hadde startet PC-en. Strålende! Endelig hadde jeg ikke bare lyst på, men faktisk et reelt behov for ny flatskjerm. Av sted til butikken bar det, og en liten time senere var skjermen kommet i hus og koblet til. PC-en startes på nytt bare for å oppdage at den nye skjermen var akkurat like svart som den gamle. Det er PC-en som har kræsjet – ikke skjermen! Dermed forsvant 1400 kroner rett ut vinduet. Beløpet er bokført på konto for livserfaring.

Kjøper dyrt, selger billig
Jeg er heldigvis langt fra alene om å kaste bort penger på ting jeg ikke trenger. På ”Torget” på finn.no får du 5704 treff om du bruker søkeordet ”ubrukt”, 2621 treff på ”ikke brukt” og ”helt ny” gir 2661 treff. Mange av annonsene inneholder ordet ”nesten” foran søkeordene jeg brukte. Altså; nesten ubrukt, nesten helt ny osv. Men likevel, det er over 10 000 tilnærmet nye gjenstander som bys ut for salg. Mange av dem til en brøkdel av nypris.

Hvordan og hvorfor har de havnet der?

Min hypotese er at mesteparten skyldes folk som har kommet over et kanonbra tilbud på en eller annen ting som de hadde veldig lyst på og virkelig ønsket seg. Et riktig røverkjøp med andre ord. I farten glemte folk at de overhodet ikke trengte tingen, og bruker derfor finn.no til å bli kvitt faenskapet igjen.

Eller så kan det være at de aldri har lest noen av innleggene til Dragen inne på Pengevett-forumet. Som signatur på alle sine innlegg skriver hun: ”Hvorfor bruke penger man ikke har, til å kjøpe ting man ikke trenger, for å imponere folk man ikke liker?” Jeg elsker dette sitatet. (Dette innlegget er forresten et resultat av en utfordring jeg fikk av Dragen inne på forumet)

Det finnes selvsagt en god del eksempler hvor behovet faktisk er til stede, men hvor viljen til å benytte utstyret mangler. Ja, jeg snakker om treningsutstyr. Har du ikke tid til å jogge trenger du ikke lure deg selv til å tro at om du bare hadde hatt en ergometersykkel… Det er for øvrig rundt hundre ergometersykler og tredemøller til salgs på finn.no i øyeblikket. Gudene vet hvor mange som står og støver ned på loft og i kjellere.

Finn.no har også et stort antall annonser med flunkende nye både barneklær og dameklær, som kan bli dine til langt under hundrelappen. Her finnes det noe for et hvert budsjett.

Mange har gjort seg rik på kjøp og salg. Men å kjøpe noe til 1000 kroner, for så å selge det videre for 200, er en sikker vei til evig fattigdom (Før du løper inn på finn.no for å kjøpe deg et eller annet: Det blir ikke bedre butikk av at du kjøper det for 200, for siden å kaste det eller gi det bort).

Gjør gjerne et røverkjøp på finn.no, eller oppsøk ditt lokale kjøpesenter neste gang det er nattåpent med masse gode tilbud. Bare husk følgende fra ord fra Kasper, Jesper og Jonatan:

”Vi lister oss så stilt på tå når vi drar ut og røver- Vi røver bare det vi må, og det som vi behøver.”

Gjør du et røverkjøp på noe du ikke behøver, så er det kun deg selv du røver i fra – uansett hvor billig du fikk kjøpt det for.

Har du forresten hørt om mannen som fant hundefôr på tilbud? Det var så billig at han bare ble nødt til å kjøpe seg hund.

PS! Fyll gjerne opp kommentarfeltet med historier om mer eller mindre gode røverkjøp du har gjort.

Foto: Vladik, sxc.hu

Større hus og lavere husleie

Vi har fått en kjempemulighet til å redusere kostnadene våre og øke livskvaliteten samtidig. Bestefar har flyttet på aldershjem og han har spurt om vi ønsker å bo i huset hans. Han vil ikke høre snakk om husleie, til nød kan vi få lov til å betale de faste kostnadene som forsikring og kommunale avgifter. Dette er barndomshjemmet som han har vært knyttet til i over 90 år og det er derfor uaktuelt for ham å selge. Det eneste han ønsker er at det skal bo folk der slik at hus og hage blir tatt vare på.

Vi har takket ja til tilbudet, både for å glede bestefar og for å spare kostnader. Og ikke minst vil det bedre vår egen bosituasjon. Dermed blir denne sommeren brukt til en del lettere oppussing før vi går i gang med selve flyttingen. Jeg kan i utgangspunktet ikke fordra å flytte. Alt arbeidet med å pakke ned og pakke ut klær og kopper og glass og nips og naps er ikke det som frister mest i sommervarmen. Denne gangen tror jeg derimot at det skal gå greit. Vi skal ikke flytte lenger enn at det er gangavstand. Gateadressen blir selvsagt ny, men postnummeret blir det samme. Så nå er jeg i gang med å gi tak og vegger et strøk maling, og det samme skal kjøkkeninnredningen få. Deretter er det bare å spasere bort med flyttelasset.

Selv om vi dekker kostnadene ved forsikring og kommunale avgifter regner vi med å spare om lag 4 000 kroner per måned på redusert husleie. Noe av dette kommer nok til å bli spist opp av høyere strømutgifter. Vi flytter tross alt fra en leilighet på 55 kvm til en enebolig med to fulle etasjer pluss kjeller og loft. I tillegg er huset gammelt og oppfyller neppe dagens krav til enøk. Så til høsten skal det bli interessant å se hvordan det går med utgiftene til strøm. Jeg skal hvertfall prøve å følge disse tipsene til strømsparing. Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal disponere pengene vi sparer, men det mest sannsynlige er at de vil gå med til å dekke noen av kostnadene ved neste års bryllup. Uansett kommer dette til å styrke budsjettet vårt ytterligere.

I tillegg til huset følger det med stor hage med ripsbusker, bringebær, stikkelsbær og epletre. Og som om ikke det er nok har hagen både en bekk og et lite drivhus hvor det akkurat er plass til tomatplantene mine. Dette må jo bare bli toppen av lykke. Veien til rikdom handler ikke bare om å skaffe seg størst mulig formue – verdien av livskvalitet er vanskelig å måle i penger.

Foto 1: Mike Wade, sxc.hu

Foto 2: Jotun.no

Trumf-bonus er gratis penger for tullinger

Det finnes mang slags fordelskort, bonuskort og lignende. Bensinstasjoner har det. Dagligvarehandelen har det. Hotellkjedene har det. Flyselskapene har det på utenlandsflyginger. Selv Narvesen har bonuskort. Og felles for dem alle er at de reduserer konkurransen i markedet med det resultat at du som forbruker må betale en høyere pris på varer og tjenester enn det du egentlig hadde trengt å gjøre. Det finnes ingen gratis lunsj!

Hver tiende bilvask er gratis… Tror du virkelig det? Du har selvsagt allerede betalt for den tiende bilvasken gjennom litt høyere pris på de ni første. ”Litt ditt” lyder reklamen fra Coop og lokker med kjøpsutbytte fra 1-3 %. Men selv med kjøpsutbytte er Coop dyrere enn Rema 1000. Når folk flest kaster seg over diverse fordelskort så har de kollektivt skutt seg selv i foten. Alle forbrukerne taper på det nettopp fordi konkurransen svekkes og dermed kan kjedene hente ut en større profitt.

Det er ikke uten grunn at Konkurransetilsynet la ned forbud mot bonuspoeng på flygninger innenlandsk da Norwegian etablerte seg. Hadde SAS fått lov til å fortsette med sitt fordelsprogram ville Norwegian aldri klart å etablere seg. De ville rett og slett gått konkurs før de hadde kommet i gang.

Derfor har jeg også alltid vært negativ til alle disse fordelskortene. Fremfor å binde med til en leverandør av en vare eller tjeneste har jeg hele tiden prøvd å finne den leverandøren som kan tilby meg den beste mixen av pris og kvalitet. På lang sikt tror jeg at jeg har tjent på det, selv om jeg nok også har gått glipp av mange svært gode tilbud. I tillegg har jeg aldri orket å holde styr på en hel drøss med ulike kort og rabattkuponger. Det enkleste er ofte det beste!

Men nå har det altså skjedd – jeg har skaffet meg et bonuskort. Jeg er blitt Trumf-medlem. Ikke fordi jeg har endret oppfatning om bonuskort. Langt der i fra! Trumf er fortsatt en uting som gjør varene i alle Norgesgruppens butikker dyrere enn de hadde trengt å være. Nei, bonuskortene kommer nok til å bestå uansett hvor hardt lille meg boikotter dem.

Dermed har jeg også måttet innse at jeg taper ”gratis penger” om jeg handler på for eksempel Kiwi uten å være Trumf-medlem. De aller meste av dagligvarene handler vi på Rema 1000, men det hender også at vi gjør noen innkjøp på Kiwi eller i en av de andre butikkene i Norgesgruppen. Og da er det jo dumt å ikke få med seg bonusen som jeg vitterlig har krav på. Men det ergrer meg at folk flest sin dumskap tvinger meg til å opptre like dumt for ikke å tape penger på det.

Det som var den utløsende faktoren for å bli Trumf-medlem var at jeg kan knytte bankkortet mitt rett til Trumf, og bonusen kan jeg overføre rett til bankkonto når det måtte passe meg. Jeg trenger med andre ord ikke flere kort enn det bankkortet som jeg uansett ville brukt for å betale med.

Og på den korte tiden jeg har vært medlem har bonusen min vokst til litt over 15 kroner. Penger som ville blitt en del av overskuddet til Kiwi om jeg ikke hadde hatt Trumf, men som nå finner veien tilbake til min bankkonto. Hadde derimot ingen hatt Trumf ville de 15 kronene aldri ha forlatt kontoen min i utgangspunktet. Tenk på det neste gang du får et uimotståelig godt tilbud om et ”fordelskort”.

Man blir ikke mett av gratis vareprøver

For en del uker tilbake fortalte jeg om et reklametilbud om å få gratis Vita hjertego’ sendt hjem i postkassen. Rett før påske kom pakken. Først ble det en stor skuffelse. Tre små porsjonspakker med margarin var alt Mills ville sende til meg. Dette ble liksom ikke den store besparelsen på husholdningsbudsjettet som jeg hadde fantasert om. Jeg er ikke helt sikker på hva det var jeg egentlig fantasert om, men jeg tror det innebar en liten lastebil fra DHL.

Men så dukket det opp noe annet i pakken som fanget min oppmerksomhet: En handleliste med kjøleskapsmagnet. Ikke det store bidraget til budsjettet dette heller, men desto mer praktisk. Takk til Mills for den sjenerøse gaven.

Nei, jeg må nok finne en annen måte å bli rik på, for det er tvilsomt at veien til rikdom går via gratis vareprøver. Men det skal innrømmes at andre har gjort dette med større suksess enn meg før. På nittitallet fantes det en studentgruppe ved NTNU i Trondheim hvis formål var å snylte til seg mest mulig på kortest mulig tid – til mest mulig egen vinning. NTNU Snyltegruppa som gjengen kalte seg satte snylting inn i et befriende herlig system. De tok kontakt med bedrifter og organisasjoner som de trodde kunne ha noe av verdi å gi bort, og tigget og ba om ikke de også kunne få. Her er lista over det de satt igjen med etter tiggerferden:

53 T-skjorter, skopussesett, minisekker, sparebøsser, våtservietter,
klistremerker, lekebiler, isskraper, tannpirkere, målebånd, fargeblyanter,
reflekser, ballonger, øljekker, ølhåndklær, ølbrikker, postkort, almanakker,
kalendere, nøkkelringer, en sekk, en akvarell, klistremerker, pins, tøymerker,
brosjyrer, nåler, en SOHO-sjokolade, fyrstikker, multifunskjonelle verktøy, 143
penner, bankkort-holdere, KRUS, brosjyrer, innmeldingsblanketter, lightere,
flere T-skjorter, masse drops, store klistremerker, finere penn-etui, 12 glass,
rumpetasker, skyggeluer, bukseseler, Parker-penner, 6 gratis
internett-abonnement, kortstokker, musmatter, kombinerte
kalender/bindersholdere, visittkortholdere med ringelyd, lappeholdere full av
lapper, Makaroni, ost, spaghettisaus, cornflakes, brus, CDer !! (6 stk),
mintdrops, skriveblokker, nøkkelringer med lys, bæreposer, pizza, lommelykter,
pengebøker, slips, sjokoladekake, 10 gratis OLC-medlemskap (verdi kr 1000),
linjaler, blyanter, viskelær, pannebånd, nuppefjernere, solbriller, en
Oakley-cap, en videofilm, samt 2 kasser Flux Soda Brus.

Dette viser hvert fall at det er mulig å oppnå økonomisk vinning ved å tigge rundt omkring, men jeg tror likefullt at jeg skal satse på en annen metode for fremtiden enn gratis vareprøver.

Gratis varerprøver

Her om dagen kom jeg over en side på Internett hvor du finner linker til gratis varerprøver av ulike ting. Husker ikke hvordan jeg havnet inn på siden, men jeg ble da værende der inne og rote rundt for å se om jeg fant noe spennende.

Mills hadde visstnok veldig lyst til å sende meg en pakke Vita hjertego' - helt gratis. Jeg er glad i både Mills og margarin jeg, så jeg fylte ut både navn og adresse. Nå sitter jeg og venter i spenning på at postmannen skal komme med en pakke margarin. Og det verste er at jeg gleder meg.