Første uke med fast handledag over

Da er første uken med bare én handledag over. Vi hadde en runde med storhandel forrige lørdag, og etter det et selvpålagt forbud mot å oppsøke en dagligvarebutikk før i dag. Og det er med aldri så lite stolthet jeg kan fortelle at dette har vi klart å gjennomføre. Jeg tror vi har spart noen kroner som ellers ville gått med til diverse impulskjøp.

På toppen av det igjen så er vi på besøk hos mine foreldre denne helgen, så lørdagshandelen blir forskjøvet til førstkommende mandag. Det vil si at når vi handler mat på mandag så blir det første gang på ni dager at vi går inn dørene på en dagligvarehandel. Jeg tror det må være svært mange år siden sist noe slikt har skjedd. Dette viser også at det ikke skal så veldig stor innsats til for å endre vår atferd i positiv retning.

Betale ned gjeld eller spare?

Nå som renta på boliglån har gått kraftig ned, og mest sannsynlig vil synke ytterligere, er det mange familier som må ta stilling til hvordan de skal bruke rentebesparelsen. Porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holbergfondene har regnet ut at en familie med to millioner i gjeld får redusert sine renteutgifter med kr 47 000,- etter skatt. Spørsmålet for mange blir om de skal spare dette beløpet for fremtiden, eller om de skal bruke det til forbruk i dag.

Dagens Næringsliv refererer i dag til en undersøkelse Synovate har gjort for DnB Nor hvor 32 % svarer at de ”helt sikkert” eller ”antagelig” vil øke forbruket de neste månedene, mens 45 % svarer det samme på spørsmålet om de vil spare mer. Det er altså en god del flere som sier at de vil spare, enn det er folk som sier at de vil øke forbruket. Hele artikkelen kan leses i papirutgaven av DN. Nettutgaven har en forkortet versjon.

Nå er det som kjent ikke uvanlig at folk svarer en ting i en undersøkelse og gjør noe helt annet i virkeligheten. Spørsmålet blir jo da om folk kommer til å spare mer eller mindre enn det de sier at de vil gjøre. Jeg tror ganske sikkert at folk kommer til å spare mindre. Det er litt med sparing som det er med nyttårsforsetter. Tanken og intensjonene er gode, men det har en tendens til å skjære seg i den praktiske gjennomføringen.

Da de samme spørsmålene ble stilt i november svarte bare 21 % at de ville bruke mer. Andelen som ville øke sparingen den gang var 56 %. Nå er det for så vidt ikke underlig at flere ønsker å bruke mer penger nå enn midt i den verste finansstormen i høst. Den gang var usikkerhet mye større en i dag, samtidig som det er mange som har fått bedre råd siden den gang. Jeg er likevel overrasket over hvor få det er som ønsker å spare mer. Må ikke dette bety at folk har en forventning om at dagens lave rente skal vedvare? I så fall tror jeg folk tar feil. Jeg tror ikke at jeg er en bedre spåmann enn resten av befolkningen, og jeg vet ikke noe mer enn andre om hvor lenge denne økonomiske nedturen skal vare. Men jeg forstår at så snart krisen er over så må renten tilbake til et normalt nivå. Dess kortere tid krisen varer, dess kortere tid til renten skal opp igjen. Dette bør være et godt argument for å øke sparingen i dag. Skulle renten holde seg lav lenge så er det nettopp på grunn av at krisen blir langvarig. Og med en langvarig krise vil mange som i dag tror at de har trygge jobber likevel oppleve oppsigelser. Dette bør være et argument for mange om likevel å øke sparingen selv om de tror at renten vil holde seg lav lenge. Unntaket vil selvsagt være for dem som har svært sikre jobber også i nedgangstider, slik som mange i offentlig sektor har.

Sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen mener at folk bør benytte rentenedgangen til å betale ned ekstra på boliglånet. Begrunnelsen er at du har høyere rente på boliglånet enn det du har i innskuddsrente. Følgelig vil du komme bedre ut av det ved å nedbetale gjeld. Dette har selvsagt Andreassen helt rett i. Men han glemmer noe veldig viktig. Hva skjer om du mister jobben? Tror du banken kommer til å være ekstra snill med deg om du mister jobben i 2010, fordi du betalte ned ekstra på lånet ditt i 2009? Neppe! Hans Petter Skogstad, daglig leder i analysebyrået Makrosikt, mener at folk heller bør utnytte lavere lånekostnader til å styrke sin egen buffer, nettopp for å ha noe i reserve om du skulle risikere å bli arbeidsledig.

Her tror jeg Skogstad er inne på noe veldig fornuftig. La meg vise hvorfor ved et lite eksempel: Fru Gjeldfri og Herr Sparesen kjøper hver sin halvpart av en tomannsbolig. Ingen av dem har egenkapital så begge låner hele kjøpesummen på 2 millioner. Gjeldfri og Sparesen er kollega i samme firma og tjener akkurat like mye. Mens Gjeldfri er livredd boliglån, og betaler ned så mye ekstra hun klarer hver måned, er Sparesen livredd for ikke å ha penger i bakhånd. Sparesen betaler derfor bare akkurat det han må på lånet, og sparer resten som en krisebuffer i banken. Etter en viss periode sitter Sparesen med et boliglån på kr 1,9 mill og kr 300 000,- i banken. Fru Gjeldfri har i samme periode klart å redusere sitt boliglån til kr 1,6 mill, mens bankkontoen fortsatt er tom. Begge to har altså spart kr 300 000,- ekstra, men de har spart på ulik måte. Samtidig som dette har skjedd har boligmarkedet havarert, og begge to opplever at boligen deres har falt med 20 % i verdi.

Så skjer det tragiske at arbeidsgiveren til Gjeldfri og Sparesen går konkurs. Begge blir arbeidsledige, og ingen av dem klarer å finne nytt arbeid på kort sikt. Og siden de for tiden er uten inntekt, så er det heller ingen av dem som får ta opp nye lån i banken. Sparesen har penger i en krisebuffer og klarer fortsatt å betjene lånet sitt i noen måneder. Gjeldfri har ingenting i reserve og misligholder lånet sitt alt ved neste forfall.

Hvem sitt hus tror du havner først på tvangssalg? Det er helt opplagt at Gjeldfri mister huset sitt først. Og det kunne faktisk skjedd også om Sparesen ikke var flink å spare opp en buffer, men tvert i mot hadde ”sløst bort” de tre hundretusen på sydenturer og flatskjerm. Hvorfor? Jo, tenk deg saken fra bankens side. To kunder har misligholdt låneforpliktelsene sine. I det ene tilfelle skylder kunden oss 1,6 millioner kroner som er omtrent det samme vi kan få for boligen på tvangssalg (2 mill minus 20 %). Ved å sende Gjeldfris hus på tvangssalg får vi med andre ord tilbake hele lånebeløpet. Den andre kunden skylder oss 1,9 millioner kroner, men om vi begjærer huset tvangssolgt så kommer vi til å tape tre hundretusen (1,9 mill minus 1,6 mill). Vil du tape null, eller vil du tape tre hundretusen? Selvsagt ønsker vi ikke å tape mer penger enn vi må. Derfor tvangsselger vi først Gjeldfri sitt hus, og så håper vi i det lengste at markedet bedrer seg slik at vi slipper å realisere et tap på huset til Sparesen. Resultatet kan faktisk bli at den flittige og pliktoppfyllende bankkunden må gå fra gård og grunn lenge før kunden som brukte alle pengene sine på sydenturer og flatskjermer.

Om du nå tror at moralen er å kjøpe flatskjerm fremfor å nedbetale lån så har du dessverre missforstått. Moralen er at en krisebuffer er noe av det viktigste du kan skaffe deg her i livet. Og den bør være stor!

Leke med penger

I Skandiabanken slipper du å vente til 31. desember med å få utbetalt rente på pengene dine. Du får faktisk utbetalt rentene hver eneste måned. Dette var jeg ikke klar over da jeg skiftet til Skandiabanken for noen år siden, men i dag er jeg svært fornøyd med den ordningen. Hver første dag i måneden er liksom lønningsdag.

Til å begynne med forsvant de månedlige renteutbetalingene i det store sluket sammen med resten av pengene. Etter hvert begynte jeg å filosofere over hvor mye jeg fikk i renter, og hvor mye dette ville vokst til om jeg hadde latt rentene stå urørt. Så i tillegg til den vanlige brukskontoen og en regningskonto som jeg hadde fra før, opprettet jeg en egen konto for renteinntekter. For hver måned som gikk flyttet jeg renteinntektene over fra både bruks- og sparekontoen til rentekontoen. Og dermed så begynte jo rentekontoen også å gi renter. Jeg får altså renter på rentene mine.

Den aller første overføringen gjorde jeg i februar 2005, og den måneden gav rentekontoen den fantastiske sum av fem øre i renter. Trofast fortsatte jeg å flytte renteinntekten over på rentekontoen hver eneste måned. Saldoen vokste sakte men sikkert, og dermed så vokste også den månedlige renteinntekten fra denne kontoen. På slutten av 2005 hadde renteinntekten vokst til 36 øre. Summen av all rentesrente ble kr 2,16 dette første året.

Allerede neste år vokste dette beløpet til kr 7,18. Men det var først i januar 2007 at rentesrenten passerte en hel krone på en måned. Totale renteinntekter for rentekontoen ble kr 26,47 dette året, og kr 76,46 i 2008. Fortsatt ikke de store pengebeløp å snakke om. Men husk at dette bare er renter på renter. Penger som tidligere bare forsvant i det store intet. Saldoen på kontoen har nå vokst til kr 2180,-. Dette er altså summen av de rentene jeg har fått fra brukskontoen og regningskontoen siden jeg startet denne lille pengeleken. Totale renteinntekter for rentekontoen er kr 112,27.

Det som vel i grunnen er mer interessant enn selve kronebeløpet, er hvor mye raskere rentene vokser etter hvert som de får litt tid på seg. Kraften av rentesrente er formidabel. Det som startet med en renteinntekt på fem øre gir nå en 8-9 kroner i rente per måned.

Se stigningen på grafen. Beløpet vokser bare fortere og fortere.

Som dere ser i figuren så er inntekten gått litt ned på slutten. Dette skyldes den kraftige rentenedgangen vi hadde før jul. Jeg kunne med noen tastetrykk fått mer rente på pengene om jeg hadde flyttet dem til en annen bank. Skandiabanken har i dag langt fra så bra betingelser som de engang hadde. Før var de blant de aller beste bankene i landet - nå er de mer midt på treet. Derfor prøver jeg også å beholde så liten saldo som mulig på brukskonto og regningskonto, men renteskontoen er der mest for moroskyld så den kommer jeg ikke til å flytte. Hvert fall ikke før noen andre banker kan tilby meg månedlig utbetaling av rentene.

Selv om dette bare er en liten lek med penger så har renteskontoen vært god å ha. To ganger har jeg vært nødt til å rane den; en gang i 2005 der jeg rett og slett var tom for kontanter, og rentekontoen var den eneste bufferen jeg hadde; den andre gangen var i 2008 der jeg hadde glemt å overføre penger fra et pengemarkedsfond til regningskontoen i tide. Dermed så måtte jeg bruke av rentepengene for å betale en regning ved forfall. Dette er forklaringen på den store "dumpen" i grafen i begynnelsen av 2008. I dag regner jeg denne kontoen for å være en liten, men viktig del av bufferen min. Og jeg vet ikke helt hva det er, men jeg får en sånn barnlig glede av å se kontoen vokse for hver måned som går.

Fast handledag

Vi har ikke alltid vært så flinke til å planlegge alle innkjøp - Fruen og meg. Derfor har vi også endt opp med å sløse en god del på mat. Akkurat hvor stort beløp vi sløser for er ikke så enkelt å tallfeste, men jeg har en følelse av at beløpet er mye høyere enn det jeg finner komfortabelt. Vi kaster mat mer eller mindre daglig. Ofte kan jeg finne varer i kjøleskapet som er gått ut på dato, på tross av at de ikke er åpnet en gang. Impulshandling må ta mye av skylden.

La oss si at jeg på vei hjem fra jobb en dag kommer på at det er tomt for majones. I mitt kosthold er majones en viktig ingrediens og absolutt ikke noe vi bør gå tomt for. Så dermed svinger jeg rett innom butikken. For å kjøpe majones. Og kommer ut igjen med majones og fem-seks andre varer. Fersk leverpostei, røkelaks, potetsalat og hva annet som falt i smak akkurat den dagen. Problemet er jo at det allerede finnes masse mat i kjøleskapet. Og resultatet er at vi ikke klarer å sette til livs all maten før den ender sine dager i søppelbøtta.

I et forsøk på å hindre denne ukontrollerte ødslingen med penger har jeg fått Fruen med på at vi innfører lørdagen som en fast handledag. Alle andre dager i uka har vi begge forbud mot å oppsøke en dagligvareforretning. Dette krever selvsagt litt planlegging om det skal fungere, men ikke veldig mye. Vi brukte en liten halvtime på å bli enige om hva vi skal ha til middag i den kommende uken, og deretter sette opp handleliste over hva vi trengte å handle inn. Siden det har vært veldig mye småhandling i den siste tiden, og tilsvarende lenge siden vi har hatt en storhandel, så benyttet vi også dagen i dag til å fylle opp i skuffer og skap med en del varer som har lang holdbarhet; hermetikk, suppeposer, frysevarer og så videre. Dermed så har vi handlet en god del mer enn én ukes forbruk, og forhåpentligvis vil det vises på lavere handlebeløp senere.

Kassalappen i dag kom på ca 970,-, og det gir et håp om at vi skal klare å holde oss innenfor kr 4000,- i husholdningutgifter per måned. Det vil i såfall være en kraftig reduksjon i forhold til fjoråret, og også godt under hva vi har budsjettert med for i år. I følge standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning trenger et voksent par kr 4 210,- per måned til mat og drikke pluss kr 640,- til andre dagligvarer/husholdningsartikler. Utfordingen fremover blir å gjennomføre en handledag per uke i praksis. Vi prøvde å gjøre det samme en gang for lenge siden, men det skle raskt ut. Planleggingen ble gjort for dårlig, slik at vi alt for ofte gikk tom for nødvendige varer, og dermed måtte vi innom butikken for å fylle på. Og når vi først var på butikken var det jo bare dumt å ikke handle de andre tingene vi visste at vi trengte, ikke sant. Sånn at det ble litt mindre å bære når "handledagen" kom. Yeh right! Sånn kan en holde på å lure seg selv ganske lenge. Men nå er det slutt!

Hver uke skal jeg avgi rapport her på Veien til Rikdom om hvor mye penger som er brukt på dagligvarer. Og skulle jeg eller Fruen mot formodning sprekke og foreta noen impulskjøp så lover jeg at det også skal bli rapportert. Det er nå rikelig med majones i kjøleskapet så inntil videre bør det gå bra!

Foto: Rafal Swidzinski sxc.hu

Hvor ble det av fokus?

Jeg driver stadig vekk og forteller meg selv hvor viktig det er å ha fokus på et mål, slik at ikke spontane innfall hindrer meg på veien. Innimellom har jeg noen ekstra lange arbeidsdager, og i dag har vært en slik dag. Vanligvis pleier jeg da å spise gratis middag på en café rett rundt hjørnet hvor arbeidsgiver har bedriftsavtale, noe som også var planen min i dag.

Slik gikk det dog ikke. Like før jeg skulle ut for å spise ringte Fruen og fortalte at hun var rett i nærheten av jobben min. Hun har hatt fri i dag, og hadde brukt mesteparten av tiden på shopping. Nå ville hun at vi to skulle spise sammen. Og jeg er i grunnen ikke vanskelig å be når det kommer til mat. Så det som kunne blitt en gratis middag endte i stedet opp på kr 280,-. Under middagen viste Fruen meg noe av det hun hadde shoppet, og jeg nikket og smilte og var helt enig i at det var fine ting hun hadde kjøpt.

Klok av skade stillte jeg ikke de avgjørende kontrollspørsmålene: 1. Trengte du/jeg/vi disse tingene? 2. Var det noe som helst av det som ble kjøpt som stod oppført på handlelisten eller budsjettet? 3. Hva kostet dette?

Jeg tror Fruen ville svart et klart og tydelig ja på spørsmål 1, men det skyldes nok at hun ikke helt har sett forskjellen mellom ønsker og trenger. På spørsmål 2 måtte nok også Fruen svart nei. Det siste spørsmålet vil jeg helst ikke tenke på.

Men nå skal ikke jeg sitte her og late som om jeg er så mye bedre selv. Senest i går kjøpte jeg nye Ilse Jakobsen støvler til Fruen. Der gikk det en god tusenlapp ut av kontoen. Ikke det - hun trengte virkelig støvler, men kjøpet var overhode ikke planlagt. Det var en ren impulshandling. Impulshandel er et tegn på dårlig selvdisiplin, og med dårlig selvdisiplin kommer veien til rikdom til å bli fryktelig bratt. Det er på tide at jeg tar meg selv i nakken og finner igjen fokus.

Sett pengene i arbeid

Penger kan brukes på mange forskjellige måter. Du kan gi de bort til andre, eller du kan kjøpe noe for dem. Om du velger å kjøpe noe for dem, så kan du enten kjøpe noe som faller i verdi og tilslutt blir brukt opp, eller du kan kjøpe noe som over tid øker i verdi og samtidig genererer enda flere penger.

Aksjer kan være et eksempel på sist nevnte. Hvis du bruker av pengene dine til å kjøpe aksjer så kjøper du eierandeler i en bedrift. Og som deleier av bedriften eier du også en andel av bedriftens overskudd. Så om dette er en solid bedrift som med stor grad av sannsynlighet vil tjene godt med penger i fremtiden ligger der en god mulighet for at pengene dine kan vokse ”av seg selv”. Forutsetningen er selvsagt at bedriftens aksjer selges til en fornuftig pris i dag.

Dette er noe av det jeg finner mest fascinerende med penger – de kan jobbe for deg. Du kan ligge på sofaen og se på Frustrerte fruer, eller du kan leke med ungene mens pengene dine er ute og produserer. Og det pengene produserer er flere penger. Dette kalles for kapitalinntekter, i motsetning til lønnsinntekt som du får av å selge arbeidskraften din.

Hvem er det som blir rik i samfunnet? De som har kapitalinntekt, eller de som har lønnsinntekt? All erfaring tilsier at det er førstnevnte. Døgnets 24 timer setter en grense for hvor mye du kan jobbe, og dermed også en grense for hva som er realistisk at du kan ha i lønnsinntekt. Jo da, du kan selvsagt ha en ekstremt høy timebetaling, men bare de færreste har en kompetanse som gjør at de havner i denne kategorien. Har du derimot kapital som jobber for deg, så er det ingen grense for hvor mye det kan jobbes. Hvert eneste kronestykke kan jobbe 24/7 for deg. Spørsmålet er bare hvor mange kronestykker du kan sette i arbeid.

Jeg innser at om jeg noensinne skal nå målet om økonomisk frihet så trenger jeg flere kronestykker som jobber for meg. Lave levekostnader blir et nøkkelord for å frigjøre flere kroner som kan settes i arbeid. Og muligheten til å jobbe overtid, eller ta en og annen ekstrajobb bør utnyttes bedre. Etter hvert som pengene produserer flere penger, så er det ekstremt viktig at også disse settes i arbeid.

Omtrent 15 % av eiendelene mine er i dag plassert som eierandeler i ulike bedrifter verden over. Det betyr at 15 % av pengene mine er ute og jobber for meg akkurat nå. Først når denne andelen er kommet nærmere 100 % samtidig som kapitalinntekten er stor nok til at jeg kan opprettholde ønsket levestandard kan jeg virkelig kalle meg økonomisk fri.

Veien til rikdom kommer til å bli lang og lærerik.

Foto: Clix sxc.hu