Fast handledag gir økt motivasjon

Vi er nå snart halvveis inni vår andre måned med fast handledag. Summen av de fire første lørdagene kom på ca 3 500 kroner – hvilket er omtrent 40 % under budsjett. Forrige uke kjøpte vi inn dagligvarer for ca 350 kroner, inkluderer en ekstra tur på butikken.

På onsdag gikk vi tom for smertestillende og vi ble derfor nødt til å bryte vårt selvpålagte forbud mot å oppsøke dagligvarebutikker utenom den faste handledagen. Dette er selvsagt et resultat av dårlig planlegging, men dog en god nok grunn til å bryte besøksforbudet. Vi var heldigvis disiplinert nok til ikke å handle noe mer enn høyst nødvendig.

På lørdag stoppet kassaapparatet på 550 kroner. Med andre ord har vi handlet inn en halv måneds forbruk til utrolige 900 kroner. Kjøleskapet er stappfullt, og det samme er frysen. Det kan dermed se ut som om vi nå får igjen for at vi ved flere anledninger har handlet mer mat enn vi egentlig trenger. Jeg regner med at vi må ha en litt større handlerunde neste uke, eller senest uka deretter, så hvordan denne andre måneden med fast handledag blir totalt sett er litt tidlig å si. Skulle de to neste ukene bli som de to foregående ender vi opp 70 % under budsjett.

Jeg synes det er utrolig artig å ha en sånn liten konkurransen med oss selv om hvor mye vi klarer å spare på husholdningsbudsjettet. Det virker rett og slett motiverende på meg. Etter at vi startet med dette er både Fruen og meg blitt mye flinkere til å sjekke dato på varene i kjøleskapet sånn at vi rekker å spise opp maten - før den går rett i søpla. Men en ting er hvert fall sikkert – vi kommer ikke ned i null.

I går bakte jeg også brød igjen. Denne gangen var resultatet langt fra like vellykket som forrige gang jeg bakte brød. Havrebrødene fra Regal ville rett og slett ikke heve skikkelig, og den angitte steiketiden på 30-35 minutter er alt for kort. Det smaker rett og slett deig av brødene. Så det kan se ut som om jeg må bake på nytt igjen i løpet av uka – alternativt at vi bryter butikkbesøksforbudet enda en gang.

Oljefondet støtter Veien til Rikdom

Yngve Slyngstad, leder av Oljefondet, rykker i DN Lørdag ut med full støtte til Veien til Rikdom, etter at vi for noen uker tilbake skrev at tap i oljefondet er bra.

Eller, det var det Slyngstad kunne ha gjort, om han bare hadde lest Veien til Rikdom – noe han neppe har gjort. Men absolutt burde. I hvert fall – etter å ha lest intervjuet med Slyngstad i DN kan vi slå fast at Oljefondet og Veien til Rikdom har et ganske sammenfallende syn på verden og fremtiden.

En slik mulighet til selvskryt kan vi selvsagt ikke la gå fra oss, og når det samtidig gir oss muligheten til å rekke tunge til Øysten Stray Spetalen enda en gang så er det rett og slett høytidsstemning her i redaksjonen. Og av en eller annen merkelig grunn finner vi det mest naturlig å omtale oss selv i flertall i akkurat dette innlegget, i tillegg til at laptoppen og kjøkkenbordet plutselig er blitt til "redaksjonen". Sikkert fordi vi føler oss litt stor når vi liksom er på lag med Oljefondet og wonderboyen Yngve Slyngstad.

Akkurat som vi skrev den 13. mars sier nå Yngve Slyngstad til DN at det bare er en fordel om aksjemarkedene ikke stiger for raskt, slik at Oljefondet rekker å få kjøpt mest mulig på dagens tilbudspriser.

Og det er jo nettopp det som er viktig: å få kjøpt mest mulig av verdens bedrifter billigst mulig. Spørsmålet er altså hvor mye bedrift klarer vi å kjøpe for hver tønne med olje. I Nordsjøen finnes det en gitt mengde med olje, og det kan da ikke være noe å gråte over at bytteforholdet mellom olje og bedrifter for tiden er svært gunstig for vårt vedkommende.

Grafen under viser at vi i dag kan kjøpe tre ganger så mye aksjer for hver tønne med olje som det vi kunne gjøre for ti år siden. En kort periode i løpet av fjoråret fikk vi faktisk fem ganger så mye bedrift for hver oljetønne som for ti år siden.

Så sutringen til Øystein Sprøyt Spetalen har vi fortsatt liten sans for. På dette området er vi helt på linje med Finansprofessor Espen Eckbo. Torsdag 26. mars stod følgende å lese i DN:

"all forskning viser at risikopremien for aksjer er positiv, og over tid vil gi bedre avkastning enn rentebærende papirer. De som ikke har forstått det, har ikke sett på tallene, sier Eckbo med klar henvisning til Øystein Stray Spetalen og andre som har tatt til orde for at aksjeandelen i fondet må senkes fra dagens 60 prosent."

Tvert i mot. Om Eckbo eller vi i Veien til Rikdom redaksjonen hadde fått bestemme så ville aksjeandelen i Oljefondet blitt økt ytterligere fra dagens målsetning om 60 prosent. Vår egen aksjeandel er fortsatt på latterlig lave 15 % av totale verdier. Og i likhet med Oljefondet får også vi tilført friske midler hver eneste måned. Dog i noe mindre omfang enn Oljefondet, men så lenge verdens børser er på tilbud er vi på shopping.

Jordtimen – suksess eller fiasko?

Earth Hour gikk av stabelen i går, og Statnett kan rapportere om en nedgang i strømforbruket på 200 millioner watt. I forhold til det totale strømforbruket er dette riktignok en gangske liten nedgang. Dette skyldes at det meste av strømforbruket går til oppvarming og industrien, og ikke til belysning. Symbolverdien av at folk kunne være med å bidra til lavere energiforbruk er nok mye større.

For min kjære Fru og meg fikk jordtimen et litt annet utfall. I går annonserte jeg med brask og bram her på Veien til Rikdom at jeg ikke bare skulle slukke lyset en time – jeg skulle koble ut hovedsikringen slik at strømforbruket kom ned i null. Tidlig på kvelden i går fant vi ut at vi skulle kjøre oss en liten tur inn til byen, og vel fremme i byen var vi begge to enige om at vi var sultne og trengte mat. Dermed bar det på restaurant. Maten var riktig god, og siden bilnøklene lå i Pengemannens lommer kunne Fruen også nyte noe godt i glasset. Klokken tikket mot 2030 og jeg begynte å mase om at nå kom vi til å gå glipp av Earth Hour.

Straks etter begynte servitørene å fylle hele lokalet med mengder av stearinlys, før lyset ble slukket av. Det ble rett og slett en utrolig romantisk stemning – og vi to var ikke de eneste som ble sittende å kysse hverandre. Riktig så vakkert var det.

Nå kan nok miljøaspektet ved å erstatte elektrisk lys med stearinlys diskuteres. Eller – det er i grunnen ikke noe å diskutere. Du trenger veldig mye mer energi for å lage et stearinlys enn det du får tilbake i form av lys. Sammenlignet med elektrisk lys så er stearin en ren klimabombe.

Vel hjemme litt senere på kvelden kunne vi konstatere at vår bolig hadde vært totalt mørklagt både før, under og etter Earth Hour. Men miljøaspektet og den økonomiske siden ved å slukke lyset, for så å sette seg i bilen å kjøre en tur er vel regelrett en katastrofe. Pengemannens bidrag til klimaet under Earth Hour var med andre ord ikke noe å skryte av.

På den romantiske siden derimot må vi kunne si at jordtimen var en suksess.

Foto: Jay :D og Laura Morariu sxc.hu

Earth Hour

Verdens største klimakampanje går av stabelen i dag. Kl 2030 skrur verden av lyset i én time, som en symbolsak for å markere at hver enkelt av oss spiller en rolle i klimasaken. Det er så fryktelig lett å tenke at det spiller ingen rolle om jeg lar lyset brenne på badet, eller kjører bil til butikken, for jeg er jo bare lille meg - og lille meg har ingen betydning for verdens utslipp av klimagasser og annet faenskap.

Jordtimen - kl 2030 til 2130 - skal altså markere at atferden til selv deg og meg er av betydning. Målsetningen er at en milliard mennesker skal delta på verdensbasis. Oppfordringen går ut på å slå av lyset, men Pengemannen har tenkt å ta steget ett hakk lenger. Jeg tar rett og slett og kobler ut hovedsikringen denne timen, og dermed blir vårt bidrag enda litt større. Ingen av varene i hverken kjøl- eller fryseskap tar skade av at strømmen kuttes én time. Det skal i grunnen bli veldig deilig med en helt time uten TV, PC, musikk eller andre forstyrrelser. Tror rett og slett jeg tar med meg Fruen og går en tur den timen, så kan vi gå der hånd i hånd og se på et forhåpentligvis mørklagt nabolag. Eart Hour er godt for verden, det er godt for lommeboka, og det er godt for parforholdet.

Jeg lurer bare på om Guinness Rekord Bok har tenkt å trykke navnet på en milliard deltakere...

Brevet jeg alltid har drømt om å skrive

Kroner 21 000 tilbake på skatten

I går fikk jeg et hyggelig brev fra Skatteetaten hvor de kunne informere meg om at jeg i år ligger an til å få tilbake i overkant av 21 000 kroner på skatten. Det var jo selvsagt hyggelig, men dog ingen overraskelse.

De siste årene har jeg jevnlig vært inne på nettsidene til Skatteetaten og lekt meg med funksjonen Enkel skatteberegning. Her er det bare å fylle inn opplysninger om inntekt, formue og fradrag og så får du straks svar på hvor mye du skal betale i skatt for inneværende år. Legg inn opplysninger om hvor mye du har betalt i skatt hittil og så ser du hvor mye som gjennstår resten av året.

På bakgrunn av disse opplysningene har jeg enten bedt arbeidsgiver øke skattetrekket mitt, eller jeg har fått endret skattekortet. Jobben min er slik at det kan være en del svingninger i inntektene fra år til år, og derfor er det også vanskelig å si på forhånd hva jeg vil tjene i løpet av året. For å unngå å komme på etterskudd med skatten endrer jeg alltid skattekortet i januar, og starter da med et anslag på egen inntekt i øvre sjikt av hva som er sannsynlig. Dermed betaler jeg forholdsvis mye i skatt tidlig på året, og slipper å betale en skyhøy skatteprosent mot slutten, og jeg kan føle meg trygg på at utbetalingene er til å leve av også siste del av året.

I september 2007 var jeg inne og brukte den enkle skatteberegningen til skattetaten, og kunne da se at jeg alt var ferdig med å betale skatt for det året. Bestillte straks nytt skattekort og betalte kroner null i skatt i oktober, november og desember - pluss at jeg fikk noen hundrelapper igjen året etter. Jeg synes denne tjenesten fra skatteetaten rett og slett er genial, og anbefaler den på det sterkeste til de som ikke har prøvd den enda. Etter at jeg begynte å bruke den har jeg aldri fått restskatt.

Nå finnes det helt sikkert en del situasjoner som dette programmet ikke tar hensyn til, og derfor er det nok en del personer som kan ende opp med høyere eller lavere skatt enn det programmet indikerer. Men for 95 % av oss vil jeg tro at programmet treffer meget godt. Og dermed har vi også kun oss selv å takke om vi ender opp med restskatt.

Nå kan det jo selvsagt tenkes at enkelte ønsker/trenger ekstra kapital i løpet av året og derfor spekulerer i å få restskatt. Og det er jo for så vidt greit nok det så lenge vedkommende er klar over hva han gjør, og har pengene tilgjengelig for å betale restskatten når den tid kommer.

Da er det verre å gjøre som en kollega av meg. Han tok en del ekstrajobber i fjor, uten å øke skattetrekket, og endte opp med 25 000 i baksmell. Det var tydelig at dette kom som et sjokk på ham, og i dag vekslet humøret hans mellom sinne og ren fortvilelse. Han er ikke i nærheten av å ha 25 000 kroner liggende til å betale restskatten, for pengene han tjente på ekstrajobbingen er rett og slett brukt opp på to sydenturer, ny flatskjerm og et eller annet oppussingsprosjekt.

I et øyeblikk eller to syntes jeg faktisk litt synd på ham, men det er det strengt tatt ingen grunn til. Han er en oppegående mann med høy utdannelse og burde visst bedre enn å la seg friste av øyeblikkets glede. Nå er det ingenting galt i å la seg friste dersom du bare forstår konsekvensene av det, og har både vilje og evne til å bære dem. Det har ikke min kollega.

Foto: Steve Woods sxc.hu

Pass på fra mandag

På mandag starter Skatteetaten utsendelse av selvangivelsen for 2008. Da får du en god pekepinn på om du får restskatt eller penger tilbake. For de aller fleste av oss er selvangivelsen nå ferdig utfylt, men det betyr ikke at det du får tilsendt i posten er feilfritt. Så pass på og kontroller alle tallene opp i mot årsoppgavene du har fått fra arbeidsgiver, banker, forsikringsselskaper, fondsselskaper og så videre.

I tillegg til feil i årsoppgavene så finnes det noen andre feil som rett og slett skyldes deg selv. I noen tilfeller må du selv varsle ligningskontoret om endringer for at de i det hele tatt skal kunne vite hva som er riktig skatt for deg. De vanligste områdene hvor folk trenger å gjøre endringer er i følge DineSider:

• Skatteklasse
• Sykdomsfradrag
• Reisefradrag
• Renter
• Valutalån
• Aksjer
• Bolig i utlandet
• Privat barnepass
• Lønns- og trekkoppgaver
• Gaver til veldedige organisasjoner

Det er to grunner til at det er svært viktig at du melder fra om endringer innenfor disse områdene:For det første ender du opp med å betale mer i skatt enn du trenger å gjøre dersom endringene er til din fordel. Dersom endringene ikke er til din fordel, altså at skatten din øker som følge av dem, så kan du bare glemme å prøve å lure Skatteetaten. Det er bare et spørsmål om tid før de finner ut av det, og da sitter du der med straffeskatt og tom bankkonto. Og skulle det vise seg at du faktisk klarer å lure ligningskontoret, så stjeler du samtidig penger fra meg og alle andre som betaler den skatten vi er pålagt å gjøre.

Ingen av oss ønsker å betale mer skatt enn det vi må, men det er nå en gang skattepengene som finansierer velferdstilbudet vi alle nyter godt av, og dermed er det å undra seg skatt det samme som å stjele fra fellesskapet.

Gode rutiner gav 40 % under budsjett

I går var fjerde gangen vi handlet mat for en hel uke, og totalt har vi brukt 3 500 kroner på disse handleturene. Vår lille familie, som består av Fruen og meg selv, har i år satt opp et husholdningsbudsjett på kr 6 000 per måned, hvilket er under hva vi faktisk brukte i fjor.

For noen uker tilbake ble vi enige om at lørdagen skulle være vår faste handledag, og alle andre dager har vi forbud mot å oppsøke dagligvareforretninger. Vi har rett og slett idømt oss selv besøksforbud - med stor suksess! Vi har kuttet kostnadene til mat med over 40 % i forhold til vårt eget budsjett. Besparelsen i forhold til 2008 er enda større. Beløpet som spares overføres delvis til bufferkonto og delvis til sparing til neste års bryllup. De gode rutinene vi er i ferd med å innføre vil altså gi seg utslag i andre fordeler på et senere tidspunkt, og det bør jo gi oss ekstra motivasjon til å fortsette. Jeg er likevel fortsatt litt avventende til om vi klarer å gjennomføre dette prosjektet like konsekvent i ukene og månedene som kommer, men så langt har det vært en ubetinget suksess.

Faktisk har det vært så vellykket at Fruen er begynnt å snakke om handledag kun hver 14. dag. Jeg ser ikke bort i fra at vi kan spare enda mer ved kun å handle annen hver uke, men det kreves nok enda mer trening og planlegging. Noen av dere lesere som har erfaring i å handle kun hver 14. dag? Eller kanskje enda skjeldnere?

At det er effektivt er det ingen tvil om. Vi merker allerede i dag at vi sparer mye tid ved å handle kun én dag i uka, og jeg er mer enn gjerne med på én stressende lørdagshandel når jeg vet at det er to uker til neste gang jeg trenger å sette mine bein i butikken.

Tiden som blir frigjort ved effektiv ukeshandling har faktisk en mye større verdi for meg enn hva jeg tenkte over før vi startet dette lille eksperimentet. Jeg, som så mange andre, har lett for å ty til bortforklaringer for hvorfor jeg ikke har fått tid til å gjøre dette eller hint, når den egentlige forklaringen er at det handler om mine egne prioriteringer. Vil jeg bruke tiden min i handlekø én eller fire ganger per uke? Svaret er veldig enkelt når jeg bare først kom på å stille spørsmålet... Jeg merker at jeg nå rett og slett har mer tid til overs til de viktige tingene her i livet.

Og når vi samtidig sparer penger på å få mer fritid - finnes det da noe bedre?

Men hva er det egentlig som har vært annerledes i disse ukene vi har hatt fast handledag? Har vi spist mindre mat? Har vi spist dårligere mat?

Overhode ikke. Vi har spist stort sett det samme som vi pleier. Den største forskjellen har vært at vi har planlagt innkjøpene før vi befinner oss i butikken. Dette har eliminert (nesten) alle impulskjøp. Samtidig er vi blitt "tvunget" til å tenke gjennom hva vi egentlig ønsker å spise i kommende uke. Dermed har vi faktisk endt opp med større variasjon i kostholdet enn det vi pleier å ha. Riktignok har vi ikke vært helt superflinke til å følge handlelista til punkt og prikke. Vi har kjøpt alt som stod på den - pluss litt til. I enkelte av tilfellene har det vært en nødvendighet, som den ene uka hvor vi først inni butikken oppdaget at toalettpapir manglet på handlelista. Tror ikke det ville blitt verken enkelt eller behagelig å gjennomføre én handledag per uke om den tabben ikke hadde blitt oppdaget...

Det andre vi har kjøpt utenom handlelista er i hovedsak fornuftige og gode mat- og husholdningsprodukter som i dag ligger i skap og fryser og bare venter på å bli spist eller brukt. Det betyr at disse varene vil redusere behovet for fremtidige innkjøp, og det gir et håp om av vi også i fremtiden skal klare å holde oss under budsjett. Forutsetningen er selvsagt at disse varene blir spist opp før de går ut på dato - hvis ikke har vi kastet penger ut vinduet på samme måte som vi har gjort så ofte før.

Selv om dette så langt ser ut som en fornuftig endring i rutinene våre, så er det ingen grunn til å stoppe der. Vi er stadig på jakt etter nye måter å kutte utgiftene på uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten eller sunnheten på maten. En av måtene er å bake mer av brødet selv, og i går bakte jeg brød for andre uke på rad. Ved bruk av Møllerens 1-2-3 brød kommer prisen ned i ca 8-9 kroner per stykk, og det er vesentlig billigere enn butikkjøpt. Og så smaker og lukter det så utrolig mye bedre!

Jeg fikk også en liten aha-opplevelse om at vi bruker unødvendig mye penger på middagsmat da jeg leste tråden "Hva er en rimelig pris på et måltid?" inne på forumet Pengevett.com. Det er tydelig at vi fortsatt har en del å hente ved å finne flere gode rimelige oppskrifter, og har du noen favorittretter du vil dele med andre så hører jeg gjerne fra deg.

Å kutte utgifter er ikke noe problem. Det er å kutte utgifter uten samtidig å kutte i livskvaliteten som er utfordringen. Jeg tror at å leve et liv med mindre sløsing og mer nøysomhet er en forutsetning, både for å opprettholde livskvaliteten på lang sikt og for å nå målet om økonomisk frihet. Men hva er den beste måten å gjøre det på?

Foto: Dominik Gwarek sxc.hu

Ut og handle mat

Nok en uke har passert uten sprekk i budsjettet. I dag er det Lørdag og det betyr at det er handledag i det pengemannske hjem. Forrige uke handlet vi en del mer enn bare dagligvarer, så denne uka klarer vi oss veldig godt med bare Rema 1000.

Ja, det er ikke uten grunn at vi handler mat akkurat på Rema 1000. I det lange løp er den rett og slett billigst. Dette viser også DinSides store pristest. I følge DinSide vil en familie på fire spare over 7 600 kroner ved å konsekvent velge Rema 1000 fremfor den dyreste butikken. Baksiden ved å velge Rema 1000 er at vi går glipp av en del veldig gode tilbud på de dyrere forretningene.

Jeg må nok ha en diskusjon med Fruen om vi ikke skal begynne å utforske tilbudsmulighetene litt bedre i fremtiden. Etter at jeg fikk viljen min for vel ett år siden har vi ikke fått reklame i postkassen, så jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv for at vi ikke får med oss alle tilbudene. Det frister ikke å gå tilbake til den tiden hvor postkassen var stappfull av reklame, så da må det vel bli tilbusaviser på mail tenker jeg.

Foto: Mette Finderup sxh.hu

Tap i Oljefondet er bra

Det har de siste dagene blitt slått stort opp i media at Oljefondet har tapt mye penger. Årsrapporten som ble lagt frem onsdag viser at avkastningen var på minus 633 milliarder kroner. Dette utgjør omtrent kroner 300 000,- per husholdning, og betyr at all gevinst siden 1998 fordunstet i løpet av fjoråret.

Ikke uventet har dette ført til et hylekor uten like. Alle er sure og sinte på Regjering og Norges Bank for at de har rotet bort pengene våre. Legg ned Oljefondet, roper Per Valebrokk i en kommentar på E24.no. ”De har tatt sparepengene våre, sprunget til Wall Street og spilt dem bort,” sier Øystein Stray Spetalen til Aftenposten. ”En tragedie”, er kommentaren til økonomiredaktør i Aftenposten Ola Storeng.

Men er det noen grunn til dette hylekoret da? Etter min mening er det ikke det. Tvert i mot burde vi jublet. Vi burde alle sammen jublet over at internasjonale aksjemarkeder har gått ”i dass” siste år, og jeg skal forklare deg hvorfor.

Da Oljefondet startet sine investeringer hadde det et mandat om at 40 % av fondet skulle være i aksjer og 60 % i obligasjoner. Det er allment akseptert at over tid så vil aksjer gi høyere avkastning enn obligasjoner, og derfor vil Oljefondet kunne øke sin avkastning ved å øke andelen som er investert i aksjer. I 2007 ble det vedtatt at aksjeandelen skulle økes til 60 % mens obligasjonsandelen skulle reduseres til 40 %. Siden fondet er så gigantisk stort er det ikke gjort over natta å kvitte seg med sånne mengder obligasjoner for å øke aksjeandelen tilsvarende. Dette tar selvsagt tid. Faktisk tar det så lang tid at ved årsskiftet så var aksjeandelen fortsatt ikke kommet høyere enn 49,6 %. Fallet i aksjeverdiene i 2008 er selvsagt en del av forklaringen på hvorfor en fortsatt ikke er ferdig med å øke aksjeandelen.

Men konsekvensen er at Oljefondet nå kjøper aksjer i stor stil til en mye billigere penge enn det kunne gjøre for ett eller to år siden. Alternativet til finanskrisen og børsnedgangen ville vært at Oljefondet hadde kjøpt seg inn i stort sett de samme selskapene til en mye høyere pris. Og på ett eller annet tidspunkt kommer børsene til å stige igjen, og så lenge vi ikke er dum nok til å selge oss ut nå vil gevinsten i fremtiden blir meget behagelig. Hylekoret er altså forbannet over av vi nå kan kjøpe store internasjonale selskaper på tilbud.

La oss ta et litt mer hverdagslig eksempel. Tenk deg at du har en utslitt garderobe som trenger fornyelse. Siden du føler at det blir litt voldsomt å skifte ut hele garderoben på en dag bestemmer du deg for å gjøre det gradvis de neste månedene etter hvert som du får lønn. I desember finner du en fin genser på H&M til kr 300,- som du kjøper. Genseren viser seg å være så behagelig å gå med at du etter en tid bestemmer deg for at du skal ha to til av samme type. Derfor tar du med deg 600 kroner og stikker innom H&M på nytt. Nå viser det seg at den genseren som du kjøpte i desember er satt ned i pris til 100 kroner. Blir du glad eller lei deg?

I følge Øystein Sprøyt Spetalen bør du bli lei deg, siden du betalte 200 kroner mer i desember enn du ville gjort om du hadde ventet til i dag. De fleste fornuftige mennesker derimot ville blitt overlykkelige. Du har jo alt bestemt deg for at du skal ha to gensere til, og du er i utgangspunktet villig til å betale 300 kroner per stykk. Nå kan du enten kjøpe seks gensere til for samme pris, eller du kan kjøpe de to ekstra genserne du hadde planlagt og fortsatt ha 400 kroner til overs. Nei og nei så trist…

Ved begynnelsen av 2008 eide Oljefondet ca 0,75 % av alle børsnoterte selskap i Europa. I dag er tilsvarende eierandel ca 1,5 %. Vi har med andre ord doblet eierandelen vår i store solide selskaper hvorav de fleste etter all sannsynlighet vil produsere behaglige overskudd i flere generasjoner fremover.

Det kan godt argumenteres for at timingen for å starte opptrappingen av aksjeandelen var dårlig, siden dette startet mens aksjene var på sitt dyreste. På samme måte kan vi nå i ettertid også argumentere for at starttidspunktet for hele Oljefondet var lite heldig. De første kronene ble tilført fondet i 1996, men det var først på sluttet av 1990-tallet at fondet fikk en størrelse av særlig betydning, med andre ord midt under dotcom-feberen.

Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond – Utland som det egentlig heter, er det suverent største fondet i Europa og ett av de aller største i verden. Mesteparten av fondet skal stå urørt i 30 – 50 år, før vi gradvis begynner å hente pengene hjem for å betale pensjonene til en aldrende befolkning. Avhengig av fremtidig oljepris og hvor mye mer olje vi klarer å hente opp fra Nordsjøen så kan det godt tenkes at den totale levetiden på Oljefondet blir på nærmere 150 – 200 år. Med andre ord vesentlig lenger tidshorisont enn den gjennomsnittlige aksjeeier. Og med en slik tidshorisont blir det meningsløst å prøve å time topper og bunner i markedet. Etter all sannsynlighet vil Oljefondet kom best ut av det ved å handle verdipapirer i omtrent samme tempo som pengene føres inn i fondet.

Og i 2008 ble fondet tilført 384 friske oljemilliarder, og samtlige ble brukt til å kjøpe aksjer. Som nå har falt enda mer i verdi. Bedriftene er altså blitt enda billigere, og for hver måned som går bruker vi nye oljemilliarder til å kjøpe en større andel av dem. Er ikke det herlig å tenke på?

Er du opptatt av dine fremtidige pensjoner – og ikke minst dine barnebarns pensjoner - så bør du håpe på at børsoppgangen lar vente på seg lenge nok til at vi får kjøpt så mye som mulig av verdens bedrifter til tilbudspris.

Foto: rore_d sxc.hu

Pengemannen baker brød

I helgen har det skjedd en aldri så liten revolusjon hjemme hos oss. Jeg, Pengemannen, har bakt brød. I mange andre familier er ikke det noe å rope hurra for i det hele tatt, men det er det altså hos oss. Sist jeg bakte brød tror jeg var i heimkunnskapstimene på ungdomsskolen.

Nå er det i grunnen ikke så ofte det blir bakt brød hjemme hos oss i det hele tatt. Både Fruen og jeg er glad i å lage mat, men der hvor hun er en mesterkokk er jeg en skarve amatør. Men selv ikke Fruen er noe særlig begeistret for baking. I lengre tid har jeg pratet om at jeg sikkert kunne bake gode brød om jeg bare hadde prøvd. Det har ikke manglet på oppmuntring og støtte så jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv for at det har bare har blitt med snakket.

Men i helgen skjedde det altså. Jeg ble rett og slett inspirert av damene inne på pengevett.com som i denne tråden har diskutert brødbaking. Mulig at jeg har jukset etter pengevettdamenes standard siden jeg brukte en 1-2-3 pakke, men ett sted må jo en nybegynner starte. Juks eller ikke - to stk brød ble egenhendig bakt av undertegnede. Og her i huset finnes verken bakemaskin eller foodprosessor så deigen måtte eltes og knas med ren håndmakt. Det må da kompensere for bruk av 1-2-3 pakke? Ekstra lang tid til heving fikk den også. Jeg vet at mange påstår at forheving er unødvendig, men her aksepteres ikke noe slurv. Skal det gjøres, så skal det gjøres. Dermed fikk deigen også to omganger med etterheving før brødene ble penslet med egg etter alle kunstens regler.

Fruen var strålende fornøyd med resultatet, og utnevnte meg resolutt til familiens baker - med forventning om nybakt brød hver dag. I didn’t see that one coming…

Men i all beskjedenhet må jeg gi Fruen rett i at resultatet ble strålende, så nå prøver jeg å forhandle meg ned fra daglig til ukentlig brødbaking.

Foto: Pengemannen

Kvinner roter bort pengene sine

Jeg er litt usikker på om kvinnedagen fortsatt har en misjon i samfunnet, eller om den fullstendig har utspilt sin rolle. Men siden det er kvinnedagen i dag har jeg en unnskyldning for å skrive en liten artikkel med utgangspunkt i kvinner og økonomi.

Det er nemlig stor forskjell på holdningen til personlig økonomi mellom menn og kvinner, viser en undersøkelse Synovate har gjort for Postbanken. Kvinner mellom 20 og 35 år har mye sjeldnere penger igjen på konto når måneden er slutt i forhold til sine jevngamle brødre. Det betyr med andre ord at de fullstendig mangler enn buffer for å dekke inn uforutsette utgifter.

I tillegg kjøper de også oftere ting de egentlig ikke har råd til. Kvinner lever altså over evne. Å kjøpe ting man ikke har råd til kan over tid bare føre ett sted hen – gjeldskrise. Så hvorfor gjør noen, og da særlig kvinner, dette? Vet de ikke bedre?

På ett eller annet tidspunkt virker det som om enkelte fullstendig mister kontrollen over egen økonomi, og langsomt synker de dypere og dypere ned i ei hengemyr av purringer, inkasso, gjeld og sosiale tilleggsproblemer.

Jeg sitter ikke på svaret, men jeg synes det er interessant å filosofere over problemet. Her er noen av de årsakene jeg tror er viktigst:

1. Samlivsbrudd. Å skille seg kan bli fryktelig dyrt. Det er ikke mulig å etablere seg på nytt etter et samlivsbrudd uten å pådra seg en del kostnader. De fleste familier har bare en komfyr og ett kjøleskap osv., etter bruddet trenger begge parter en av hver.

2. Barnefordeling. Henger selvsagt sammen med nr. 1, men bidragsgjeld kan være fryktelig tung å bære. Samtidig vil transportkostnadene ved besøk, og det at barnet får to hjem føre til masse ekstra utgifter for mor og far.

3. Selvstendig næringsdrivende som går konkurs. Ære være dem som prøvde - selv om de ikke fikk det til. Uten slike folk hadde ikke vi andre hatt en arbeidsplass å gå til.

4. Langvarig sykdom/uførhet. Jo da, vi har gode trygdeordninger i Norge som fungerer som et godt sikkerhetsnett om vi får problemer. Inntektsbortfallet ved uførhet kan likevel være betydelig. Og inntreffer dette på et tidspunkt hvor vedkommende nettopp har pådratt seg store faste kostnader, som familieforøkelse eller ny bolig, så kan veien til økonomisk ruin bli kort.

5. Avhengighet. Det kan være spilleavhengighet, eller rusavhengighet. Mange som har mistet gård og grunn pga. en sykelig avhengighet.

6. Manglende forståelse for verdien av penger. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mange folk som ikke har råd til en flatskjerm i dag, som likevel tror at de vil ha råd til flatskjermen pluss 15 % rente om et halvt år - og derfor kjøper den på kreditt i dag.

De første fem punktene skal jeg ikke si så mye om. Dette er uheldige omstendigheter som kan ramme de fleste. Punkt seks derimot… kan jeg driste meg til å si at det har med dumskap å gjøre?

Og i følge nevnte undersøkelse fra Synovate så gjelder dette altså flere unge kvinner enn unge menn. Det er i grunnen fryktelig rart at dette gjelder flere kvinner enn menn, all den tid dagens unge kvinner tar mer utdanning enn menn. Kan det skyldes at kvinner er blitt mer statusbevisste enn før? Og mer statusbevisst enn menn?

I tenårene er det liten tvil om at motepresset er størst på jentene. Det er også de som løper den største risikoen for å bli utstøtt av flokken om de ikke tilpasser seg ved å kjøpe de riktige klesmerkene, reise på de riktige feriene, delta på de riktige festene osv. Er dette holdninger jentene tar med seg inn i voksen alder?

Forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken hevder at unge kvinner er økonomisløve, og stiller seg spørsmålet om kvinnene bare venter på at noen skal komme og redde dem etter at de har rotet til økonomien. Mulig at Dokk Holm har rett i det. I så fall er kvinnefrigjøringen kommet mye kortere enn vi skulle trodd. Dette kan ikke bety annet enn at kvinnene selv ønsker å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster med mannen som forsørger og foresatt. Hvorfor skulle de ellers med åpne øyne la økonomien gå over styr?

Menn oppsøker oftere enn kvinner risikofylte situasjoner, og tar generelt flere sjanser her i livet enn sine søstre. Men tre av fire kvinner har ikke penger igjen på konto når måneden er over. Det kaller jeg å leve risikofylt! Likevel er det ”bare” 48 % av dem som selv opplever å ha litt eller meget dårlig råd. Jeg får bare ikke dette regnestykket til å gå opp. 75 % er blakk ved månedens slutt, men bare 48 % opplever det som et problem… Kanskje kvinner i større grad enn menn er offer for leve-etter-evnen-bløffen.

Jeg vet fortsatt ikke om Dokk Holm har rett i at kvinner er økonomisløve. Om du tror at du har en forklaring så lytter jeg mer enn gjerne.

Foto: Kathryn McCallum sxh.hu

Fast handledag - en suksess?

Testprosjektet med én fast handledag skrider videre, og foreløpig ser det lovende ut. I går var tredje gangen vi handlet alt vi trengte for en hel uke fremmover. I motsetning til tidligere var vi i går innom flere butikker enn bare dagligvaren. Først var vi innom BILTEMA og handlet med oss noen småting som helt sikkert vil komme til nytte en dag. Deretter bar det inn på Europris hvor vi handlet noen utvalgte varer i store kvanta.

Bakdelen med å dra Fruen inn på en slik butikk er at vi har en lei tendens til å komme ut igjen med mye mer enn det som står på handlelisten - så også denne gangen.

Ingen av varene vi kjøpte var noe vi MÅTTE ha i kommende uke, men mesteparten var varer som vil redusere kommende ukers behov for innkjøp til husholdningen. Regningen kom på litt over 700 kroner, hvorav ca 200 kroner var helt bortkastet - etter min vurdering... Og dette var tydeligvis en av de dagene hvor mine vurderinger ikke stod høyt i kurs. Fruen påstår at jeg er blitt fanatisk opptatt av penger og sparing etter at jeg begynnte å blogge - og det kan vel ikke nektes for at hun kanskje har litt rett i det.

Deretter gikk turen til IKEA hvor vi fikk med oss en del fornuftige ting til en rimelig penge. Som for eksempel slike skåler på tilbud til kr 1,- per stykk. Dette må da være et røverkjøp! Og til den prisen gjør det liksom ikke så mye om noen av dem knuses etterhvert. Sluttregningen fra IKEA kom på ca 400 kroner, men siden dette er varige gjenstander holder jeg dem utenfor regnestykket for ukeshandlingen.

Dagens handletur ble avsluttet på Rema 1000. Og siden vi fylte litt ekstra i handlevognen de to foregående gangene vi handlet der, trengte vi nå bare en liten etterfylling av noen få varer. Kassalappen sluttet på beskjedne 172 kroner, hvilket jeg er strålende fornøyd med. Totalt for disse tre ukene har vi nå brukt ca kr 2 550,- på dagligvarer. Foreløpig ser det altså lovende ut med én fast handledag, men jeg tenker vi skal la prosjektet gå i noen uker til før jeg feller en endelig dom.

Foto: Davide Guglielmo sxc.hu

Hvor skal jeg gjøre av pengene mine?

Veien til rikdom går ikke via lønnsinntekt alene. Til det har døgnet alt for få timer og de fleste av oss, meg selv inkludert, alt for liten arbeidskapasitet. Det har jo ikke noen hensikt å bli rik og uavhengig om helsa blir ødelagt på veien.

Skal jeg nå målet mitt om økonomisk frihet må jeg leve et liv med nøysomhet slik at kostnadene er mindre enn inntektene. Jeg må altså ha en positiv kontantstrøm, eller Cashflow som det heter på nynorsk. Dette er jeg godt i gang med, og inntekten min har vært en del høyere enn utgiftene mine en tid nå. Det betyr ikke at det er slik hver eneste måned – langt der i fra. Det er flere måneder i året hvor jeg går kraftig i minus, men totalt sett for hele året er kontantstrømmen godt over på plussiden.

Overskriften kan kanskje få enkelte lesere til å tro at jeg vasser i penger uten anelse for hvordan jeg skal bli kvitt dem. Det er ikke tilfelle – dessverre. Poenget er at overskuddspengene som kommer inn på bankkonto ikke bør bli værende akkurat der særlig lenge. Pengene må settes i arbeid slik at de kan være med å skape enda mer inntekt. Kapitalen kan settes i arbeid på mange forskjellige måter. Den vanligste – og minst lønnsomme er å la pengene stå på en vanlig bankkonto. Men selv da jobber pengene for deg. Du får betalt, i form av renteinntekt, for å låne bort pengene dine til banken, som igjen låner penger videre til andre. Selvsagt er det mindre lønnsomt å gå rundt med pengene i lommeboka, for da jobber jo ikke pengene i det hele tatt.

På lang sikt er det mye mer lønnsomt å eie aksjer. Kortsiktig kan selvsagt tapene bli stor, men på lang sikt kan vi regne med at aksjer vil gi rundt 10 % avkastning, mens penger i banken kanskje gir 4 %. Muligheten til å tape mye penger på kort tid er også grunnen til at jeg aldri vil gå inn i aksjemarkedet for å prøve å hente en kortsiktig gevinst. Hver gang jeg blir fristet av kortsiktige og risikofylte prosjekter, som skal føre til raske penger, må jeg minne meg selv på Warren Buffett sine to viktigste regler for pengeplassering: Regel nummer 1; ”Tap aldri penger”, og regel nummer 2: ”Glem aldri regel nummer 1.” Jeg vil derimot mer enn gjerne være i aksjemarkedet for å ta del i den langsiktige verdiskapningen som bedriftene står for.

Størsteparten av eiendelene mine er en boligtomt. Pengene som er bundet opp i den kan øke i verdi, men de kan like fullt synke. Hva verdien er akkurat nå er i grunnen høyst usikkert. Den nest største posten av eiendeler er ulike former for kontanter; bankkonto, BSU og pengemarkedsfond. BSU er bundet opp langsiktig, men kombinasjonen høy rente og skattefradrag gjør dette til en svært gunstig spareform. Brukskonto og pengemarkedsfond gir begge deler moderat til lav avkastning, men de har den fordelen at pengene er tilgjengelig på kort varsel om jeg skulle ha behov for det. Det er altså her jeg har plassert bufferen min. Aksjer og aksjefond, som gir høyest langsiktig avkastning, utgjør under 15 % av alle mine eiendeler. (11 % i enkeltaksjer og aksjefond pluss at 70 % av pensjonsmidlene er plassert i aksjer.) Denne andelen må jeg øke kraftig i årene som kommer, men først må jeg få på plass en buffer som er tilstrekkelig stor til at jeg aldri blir tvunget til å selge aksjer på et ugunstig tidspunkt. Akkurat her kunne nok eks-milliardær Idar Vollvik ha litt å lære.

Verdien på boligtomten er som sagt usikker, mens alle de andre eiendelene kan jeg finne eksakt verdi på hver eneste dag. Dette har fått meg til å tenke på om tomten burde vært trukket ut av hele regnestykket. Det har ikke så stor hensikt å ha med verdien av boligtomten så lenge verdien er fastsatt etter tenk-på-et-tall-metoden. Om jeg gjør det ser fordelingen av eiendelene mine ut som på figuren til venstre. Aksjeandelen stiger da til om lag 1/3 av de totale verdiene (27 % pluss 70 % av 9 %), mens kontantene utgjør hele 64 %. Ideelt sett burde aksjeandelen vært på nærmere 90 % av min finansformue. Det skal den også bli – men det tar litt tid når en skal bygge framtiden stein på stein.

Foto: rore_d sxc.hu

Gratis varerprøver

Her om dagen kom jeg over en side på Internett hvor du finner linker til gratis varerprøver av ulike ting. Husker ikke hvordan jeg havnet inn på siden, men jeg ble da værende der inne og rote rundt for å se om jeg fant noe spennende.

Mills hadde visstnok veldig lyst til å sende meg en pakke Vita hjertego' - helt gratis. Jeg er glad i både Mills og margarin jeg, så jeg fylte ut både navn og adresse. Nå sitter jeg og venter i spenning på at postmannen skal komme med en pakke margarin. Og det verste er at jeg gleder meg.

Uke 2 med fast handledag

Middagsmenyen for kommende uke er klar, og vi har gjort alle nødvendige innkjøp nå i ettermiddag. Regningen kom på kr 707,-. Neste handledag er lørdag 7.mars. Forrige lørdag handlet vi for ca kr 970,- slik at vi nå er oppe i ca kr 1 680,- på to uker.

Dette er nesten for godt til å være sant. Beløpet ligger godt under det vi normalt handlet for i en tilsvarende periode i fjor. Fortsetter det på denne måten så kommer vi til å spare tusenvis av kroner i året. Jeg regner nesten med at det ligger noen skjulte husholdningsutgifter lenger fremme i tid, som jeg ikke har tenkt på enda. I tillegg er det vel en fare for at det nye handlemønsteret vårt slår sprekker en eller flere ganger i året som kommer. Jeg må jobbe hardt med den mentale innstillingen for at så ikke skal skje.

Status per 01. mars 2009

Økonomisk sett har februar vært en svært god måned. Det har vært en god strøm av penger inn på konto, samtidig som jeg har vært flink til å redusere utgiftene. Egenkapitalen har dermed økt med kr 38 000,- fra 01. februar og frem til i dag.

Februar var også en av de månedene hvor Statens Lånekasse skulle ha sitt. Dermed er studielånet redusert med ca kr 6 000,-. Tidligere har jeg også lånt bort noe penger til familie og venner. En del av veksten i eiendeler denne måneden skyldes at dette er blitt tilbakebetalt. Egentlig burde disse pengene vært ført opp som eiendeler i form av fordringer på andre i forrige måned, men det ble altså ikke gjort. Dermed er heller ikke økningen i egenkapital så stor som den ser ut til å være. Jeg noterer meg for fremtiden at penger jeg eventuellt låner bort blir ført opp som fordringer, slik at endringen i egenkapital blir mest mulig korrekt.

Status per 01.mars var som følger:

• Sum eiendeler: kr 510 000,- (+ 6,5 %)
• Sum gjeld: kr 390 000,- (- 1,5 %)
• Sum egenkapital: kr 120 000,- (+ 46 %)

Sum eiendeler fordeler seg med ca kr 135 000,- i bankinnskudd og rentefond. Dette har gitt et godt bidrag til å styrke bufferen. Både aksjefondene og enkeltaksjer har falt noe den siste måneden. Samtidig har jeg fast sparing på kr 3 000,-, og dermed ligger fortsatt totalverdien på rundt kr 55 000,-. Også den obligatoriske tjenestepensjonen har falt noe i verdi i februar.

Resultatet for hele måneden er at egenkapitalen har økt med hele 46 % til kr 120 000,-. Det synes jeg er en meget pen økning på kun én måned. Og selv om jeg skulle ønske det kan jeg nok ikke regne med at det kommer til å bli slik hver måned fremover. Jeg er smertelig klar over at budsjettet mitt inneholder flere måneder som går i minus når vi kommer til sommeren. I den perioden blir jeg også mest sannsynlig nødt til å bruke av bufferen. Derfor er det ekstra viktig at jeg er flink å spare nå.