BSU er gratis penger – også for den som ikke kjøper bolig

Økogym er en blodfersk blogg om personlig økonomi. Den ble faktisk startet i går. I sitt første innlegg skriver Onkel Skrue (mannen bak Økogym) om Boligsparing for Ungdom (BSU) og hvorfor alle bør benytte seg av denne spareordningen.

Onkel Skrue er overrasket over at mange av dem som ikke har planer om å kjøpe bolig senere i livet ikke utnytter de muligheten som en BSU-konto gir. Og jeg er helt enig med ham.

Selv om de fleste velger å kjøpe seg en bolig før eller senere, er det noen som velger å leve livet sitt som leieboere. Og det er helt greit. De prioriterer bare høyere den friheten og mulighetene for mobiliteten et leieforhold har kontra det å eie.

Bruk BSU som krisebuffer
Selv om du ikke regner med å kjøpe bolig på et senere tidspunkt i livet vil det likevel være fornuftig å spare i BSU. Som et alternativ bør du rett og slett bruke BSU-kontoen som en krisebuffer.

I utgangspunktet kan du bare ta pengene ut fra en BSU-konto dersom beløpet brukes til boligformål. Det er med andre ord ingen fare for at du skal la deg friste til å bruke opp pengene på januarsalget. Ikke kan du bruke pengene til en spontan sydentur heller. Med andre ord et genialt sted å plassere pengene dine om du litt for ofte lar deg friste av muligheten til å gjøre røverkjøp.

Eneste måten å få ut pengene uten å bruke dem på boligformål er å bryte BSU-kontakten. Da må du betale tilbake skattefradraget du har fått for hvert år. Med dagens regler er skattefradraget 20 % av årlig sparebeløp, maks 4 000 kroner per år.

Men gjør det noe om du må betale tilbake skattefradraget da?

Bestem deg for at pengene på BSU kontoen er buffersparing. Havner du i en økonomisk krise bryter du kontrakten, tar ut pengene, og betaler tilbake skattefradraget. Restbeløpet bruker du til å håndtere krisen du har havnet i.

Sparer du i BSU uten planer om å kjøpe bolig må du bare mentalt innstille deg på at de 4 000 kronene du får i skattefradrag er et lån fra staten. Og det er faktisk det billigste lånet du kan få. Det er helt gratis - null rente! Uansett hvor lang tid det går fra du får skattefradrag til du eventuelt bryter kontrakten skal du bare betale tilbake selve fradraget. I tidsrommet du låner pengene av staten får du derimot god rente av banken.

Du får med andre ord godt betalt for å låne penger av staten. Det er så sjelden kost at ingen bør la muligheten gå fra seg.

Dess flere år du sparer og dess lengre tid du lar pengene bli stående etterpå – dess større blir gevinsten du får fra staten.

La oss ta et eksempel:
Du sparer maksbeløpet (20 000 kroner i året) i fem år, og får 4 000 kroner i skattefradrag for hvert av de fem årene. Da har du altså fått et skattefradrag på 20 000 kroner til sammen. Deretter lar du bare pengene stå urørt som en krisebuffer. Når du velger hvilken bank du skal ha BSU-konto i bruker du listen til DinePenger og finner ut at Nesset Sparebank har det beste tilbudet med 4,5 % p.a. Og la oss for enkelthets skyld leke at dette rentenivået blir stående til evig tid.

Tjue år etter at du startet sparingen oppstår det en krise og du trenger BSU-pengene. Du velger da å bryte BSU-kontrakten slik at du får ut igjen innskuddet ditt. Skattefordelen må da betales tilbake.

De første 4 000 kronene du fikk i skattefradrag har nå stått og forrentet seg i 20 år med 4,5 % og har derfor vokst til 9 647 kroner. De siste 4 000 kronene har stått urørt i 16 år og beløper seg nå til 8 089 kroner. Til sammen har bare skattepengene dine vokst til hele 44 250 kroner.

Så kommer staten, sur og sint, og sier: ”Hey din skurk! Du har ikke brukt BSU pengene til boligformål. Se til og betal tilbake skattefordelen du har fått – og det på røde rappen!”

Og hva gjør du da? Jo, du betaler tilbake de 20 000 kronene med et stort smil, for fortsatt sitter du igjen med 24 250 kroner som du har fått helt gratis og helt risikofritt.

Skulle snittrenta i perioden bli på 5,5 %, hvilket slett ikke er urealistisk, sitter du igjen med nesten 33 000 kroner som en gave til deg fra staten.

Og som Onkel Skrue skriver har du ingen mulighet til å kreve skattefradrag senere om du velger å ikke spare i BSU, men likevel ombestemmer deg og kjøper bolig.

Velger du bort BSU så lukker du døren. Sparer du i BSU står døren vidåpen og du har full frihet. En frihet som gir større og større gevinst dess lengre tid det går uten at du må bruke av BSU-krisebufferen din. En buffer må du uansett ha, så hvorfor ikke bruke BSU som buffer?

Husk på en viktig ting!
Du kan bare inngå BSU-kontrakt én gang i livet. Bryter du kontrakten fordi du trenger pengene kan du ikke starte sparing i BSU på nytt. Så tenk deg grundig om før du bryter kontrakten. Du kan derimot flytte en eksisterende BSU til en annen bank med høyere rente. (Du kan selvsagt flytte den til en bank med lavere rente også, men hvorfor i all verden skulle du ønske det…)

Foto: kristian stokholm, sxc.hu

Hva er overkurs og underkurs?

Dersom du har inngått avtale om fast rente på lånet ditt – det være seg boliglån eller studielån – må du forholde deg til begrepene overkurs og underkurs. Det ene kan gi deg en gevinst, det andre kan påføre deg en stor ekstraregning. Men hvilket gir hva, og hvorfor?

Her skal du få et kræsjkurs i overkurs og underkurs sånn at du ikke plutselig får deg en ubehagelig overraskelse.

Utgangspunktet er at du har fastrenteavtale på lånet ditt, og så ønsker du å betale inn ekstra på lånet. Eventuelt at du ønsker å innfri hele lånet før tiden. (Har du flytende rente trenger du ikke tenke på hverken overkurs eller underkurs.)

Hva er overkurs?
Dersom fastrenten du betaler er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder taper banken penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs.

Hva er underkurs?
Dersom fastrenten du betaler er lavere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder tjener banken penger på at du betaler inn ekstra. Denne gevinsten får du. Banken kaller dette for underkurs og det kommer som fratrekk i restgjelden din.

Hvorfor tjener eller taper banken på at jeg betaler ekstra?
Tenk deg at du er banken. Så kommer jeg til deg og ber om å få et lån til fast rente. Ut i fra markedsforholdene og min økonomi finner du ut at du kan tilby meg et fastrentelån til for eksempel 5 % rente i tre år.

Tiden går og markedsforholdene endrer seg. Etter en tid tilbyr du fastrente til 4 % til nye kunder. Det har altså vært en rentenedgang. Er du happy for at du lånte ut penger til meg til 5 % rente? Selvsagt er du det. Du får jo én prosent bedre betalt på pengene du lånte til meg enn det du får fra nye kunder.

Blir du glad om jeg vil betale inn ekstra på lånet mitt? Nei. For pengene som jeg betaler inn (som du hit til har tjent 5 % på) må du låne ut igjen til en lavere rente til nye kunder. Tapet du får må jeg som lånekunde dekke.

Dersom rentenivået øker ville situasjonen vært helt motsatt. Tenk deg at renten øker til 10 %. Du får altså 10 % på alle fastrenteavtaler du inngår med nye kunder. Er du nå glad for at du lot meg låne penger til 5 % rente? Neppe! Trolig sitter du og river deg i håret over at Pengemannen fikk låne penger av deg i fjor når du kunne fått dobbelt så godt betalt om du lånte ut pengene i dag. Følgelig blir du også i meget godt humør om jeg sier at jeg vil betale inn en tusenlapp ekstra. Du kan jo bare snu deg rundt til neste kunde og låne ut igjen tusenlappen til en mye høyere rente.

Hvor mye i overkurs eller underkurs?
Hvor mye du får i overkurs eller underkurs er avhengig av flere faktorer:

• Hvor mye du betaler inn ekstra på lånet


• Hvor lang gjenstående bindingstid du har


• Hvor mye høyere eller lavere dagens fastrente er i forhold til din fastrente

Dersom du har to år igjen av en fastrenteavtale med for eksempel Lånekassen og du betaler inn 10 000 kroner ekstra vil lånet ditt øke (reduseres) med ca 200 kroner dersom dagens fastrente er én prosent lavere (høyere) enn det du har avtalt.

Din ekstra innbetaling på 10 000 kroner medfører altså at lånet kun reduseres med 9 800 dersom rentenivået har sunket med én prosent, mens den samme ekstra innbetalingen reduserer lånet ditt med hele 10 200 kroner dersom rentenivået har økt.

Et par hundre kroner til eller fra spiller kanskje ikke så stor rolle. Velger du derimot å bryte fastrenteavtalen med banken din for å flytte boliglånet ditt på et par millioner til annen bank snakker vi fort om flere titusener i overkurs eller underkurs.

Hvis du vil regne på hvor mange kroner dette kan utgjøre for deg anbefaler jeg denne kalkulatoren laget av Bjørn Einarsen, høyskolelektor i økonomi og IT ved Høyskolen i Oslo.

Foto: Bob Smith, sxc.hu

Tjener penger på AdSense

En aldri så liten milepæl i historien til Veien til Rikdom ble nådd på lille nyttårsaften. Den aller første utbetalingen fra Googles AdSense fant sted. 657 kroner og 21 øre tikket inn på bankkontoen.

Det er hva jeg har tjent på nettstedet fra det ble startet i februar og frem til utgangen av november. Treghet i systemet til Google er årsaken til at utbetalingen kommer først nå.

Jeg aner ikke hva som er vanlig å tjene på en blogg, men jeg ligger hver fall langt unna de summene som Emilie Nereng (14) og Ida Wulff (19) tjener. I desember oppgir Wulff å ha tjent 68 000 kroner på salg av annonser på bloggen sin. Det er nesten hundre kroner i timen, døgnet rundt.

Hvor mye Nereng, a.k.a. Voe, tjener på sin blogg er uvisst. Men i følge blogglisten har hun 138 000 daglige besøk mot Wulffs 38 000 så jeg vil tro hun har litt mer lommepenger enn de fleste andre 14-åringer. For å si det mildt.

Da blir det nesten litt komisk at jeg har klart å tjene 657 kroner og 21 øre på 10 måneder. Wulff tjente det samme på litt over tre timer i desember. Jeg bøyer meg i støvet, og innser at sminke, hair extensions og kjærlighetssorg er hottere enn budsjetter, aksjefond og strømsparing.

Motivet bak Veien til Rikdom er absolutt penger - dog ikke reklameinntekter. Det er bare for moroskyld. Da jeg startet bloggen var det ikke for å tjene penger på selve bloggingen, men for å øke min egen motivasjon til fornuftig styring av privatøkonomien.

I så måte har Veien til Rikdom vært en stor personlig suksess. Aldri før har jeg klart å øke formuen (eller mer presist: redusere underskuddet) så mye på ett år som det jeg gjorde i løpet av 2009. Tallene kommer på bloggen om noen dager. Jeg kan likevel alt nå avsløre at jeg ikke nådde målet om formuesøkning på 170 000 kroner, men det var ikke så veldig langt unna.

Foto: julosstock, sxc.hu

Siste frist for BSU

Det begynner å haste om du vil ha med deg skattefradraget for sparing i BSU. Og det vil du jo selvsagt. Forutsetningen er at du er 33 år eller yngre, og at du har skattbar inntekt.

Du kan spare inntil 20 000 kroner hvert år, og dette vil gi deg et skattefradrag på 4 000 kroner (Tilsvarer 20 %). Kombinasjonen av skattefradrag og høy rente på BSU-konto gjøre dette til en ekstremt gunstig spareform.

Faktisk er det så gunstig at det kan lønne seg å låne penger. Men med mindre du har meget god kontroll, og ikke minst selvdisiplin, vil jeg ikke anbefale deg å bruke kredittkortet til å betale BSU. Har du derimot foreldre, besteforeldre eller andre nærstående som kan yte deg et kortsiktig lån bør du absolutt gjøre det.

Klarer du ikke skrape sammen 20 000 kroner uansett hvordan du snur og vrir deg, så spar det du klarer. Du får 20 % skattefradrag for hver eneste krone du setter inn på BSU før nyttår.

For å få skattefradraget for inneværende år MÅ betalingen være registrert av banken før årsskiftet. Det er ikke nok at du har lagt den inn til betaling i nettbanken. De ulike bankene har ulike frister for registrering av regninger før nyttår. Nedenfor følger en oversikt over fristene i noen av bankene:

Handelsbanken
Handelsbanken kommer (sammen med Sparebanken Vest og Sparebanken Øst) dårligst ut i denne uhøytidlige testen av betalingsfrister. Her må betalingene være registrert i nettbanken innen kl. 11.30 den 31.12 for at du skal være sikker på å få betalingen godkjent for 2009.

Sparebanken Vest
Betalinger som skal bokføres hos betaler og oversendes betalingsmottaker i 2009, må være registrert i nettbanken eller telefonbanken FØR kl 11.30 torsdag den 31.12.2009. Dette gjelder også overføringer mellom egne konti, som f.eks sparing til BSU.

Sparebanken Øst
Alle betalinger som skal betales i 2009 må registreres i nettbank og telebank innen 31.12.2009 kl. 11.30

Skandiabanken
Frist for vanlig regningsbetaling er kl. 12.15 nyttårsaften. For overføring til BSU-konto fra en av dine egne konti (i Skandiabanken) er fristen kl. 21.30. Om du har tenkt å flytte BSU-kontoen din fra annen bank til Skandiabanken, anbefaler de på sine nettsider, at du først betaler inn årets sparebeløp i ”gammel” bank før du ber om at kontoen flyttes.

Jeg vil tro at det sammen skulle gjelde også om du skulle ønske å flytte BSU-konto mellom andre banker.

DnBNor
Betalinger innenlands som ønskes postert på mottakers konto i 2009, må være registrert i nettbanken innen kl. 12.00 torsdag 31. desember og ha dato samme dag. For BSU er fristen kl. 20.

Fokus Bank
Siste nettbankbelastning før nyttår skjer kl. 12.00 den 31. desember.

Nordea
Nordea er testens vinner. Betalingsfristen for ordinære regninger er kl. 13 nyttårsaften. For overføring til egen BSU kan du drøye helt til kl 22.

Sjekk med egen bank
Som du ser så har de ulike bankene ulike frister. Er du kunde i en annen bank bør du derfor sjekke hvilken frist som gjelder for deg.

Vil du betale inn ekstra på bil- eller boliglån før nyttår kan det tenkes at du alt er for sent ute. Fristen for slike betalinger i Skandiabanken var i går. Betalinger etter dette registreres først i 2010.

Foto: Chris Johnson, sxc.hu

Da vil jeg ønske alle lesere av Veien til Rikdom et riktig god nytt spareår.

Halv skatt i desember – trodde du!

Mange går rundt i den villfarelse og tror at staten er snill og gir oss halv skatt i desember. Du trodde kanskje det du også? I så fall tar du feil.

Nå tenker du kanskje at jeg er på villspor, for du ble da vitterlig trukket halv skatt i desember. Og du kan bare slappe av! Du ble trukket mindre i skatt i desember. Men den eneste grunnen til at så skjedde var at du betalte for mye skatt resten av året. Jepp, det er sant. Fra januar til november blir du trukket mer i skatt enn det inntekten din skulle tilsi, slik at du slipper å betale full skatt i desember.

Hvorfor?
Svaret er at dette er en tvungen sparing til jul slik at staten skal slippe å få halve befolkningen rekendes inn dørene på sosialkontoret i desember. Erfaring viser at en viss andel av befolkningen er dårlige til å planlegge økonomien sin, og derfor er ute av stand til å spare opp en buffer til de økte utgiftene som desember og julefeiring normalt fører med seg – på tross av at alle vet i god tid hvor desember er plassert i kalenderen.

Ekstra skatt resten av året er altså statens måte å gi befolkingen en livbøye slik at den skal komme seg helskinnet gjennom juleshoppingen.

Lurer seg selv
Jeg har noen kollegaer som var svært gira på å jobbe overtid i denne siste måneden av året, for som de sa: ”det er jo halv skatt!”. Resten av året er det så som så med viljen til å jobbe ekstra. De har rett og slett ikke forstått hvordan skatten beregnes.

Når du får tilsendt skattekortet fra likningskontoret er det beregnet at du vil ha en stabil inntekt gjennom hele året. På det grunnlaget blir det beregnet hvor mange kroner du skal betale for mye i skatt fra januar til november. Om du så jobber ekstra mye i desember ender du bare opp med å ha blitt trukket for lite de foregående månedene. Resultat: Baksmell til neste år.

Konklusjon
Det spiller ingen rolle om du tjener lønna di i en måned med full eller halv skatt. Skatten du må betale for hele året blir den samme uansett.

Du kan selvsagt argumentere med at mye jobbing i desember gir deg et forskudd, siden du ikke trenger å betale inn restskatten før langt ut i neste år. Og det er jo til en viss grad korrekt – gitt at du setter pengene til side og lar de forente seg i mellomtiden.

Men da vil jeg argumentere med at om alle lærte seg å spare fornuftig kunne vi sluppet halv skatt i desember, og heller fått lavere skatt resten av året. Med sunn fornuft og gode sparerutiner ville du tjent på det økonomisk. Sagt med andre ord: Du som er flink å spare betaler prisen for at andre er noen rotehoder.

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

PS! Akkurat det samme gjelder når det kommer til feriepenger.

Status for min økonomi per 1.desember

De økonomiske pilene peker i riktig retning for tiden. Verdien på eiendelene mine var ved månedsskiftet 16 000 kroner høyere enn måneden før. Samtidig er gjelden redusert med nesten 7 000 kroner. Formuen har dermed økt med pene 23 000 kroner på én måned.

Status
Status for min økonomi per 1.desember var:

Sum eiendeler: kr 312 000 (+ 5,4 %)
Sum gjeld: kr 379 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 67 000 (+ 25 %)

Langt til mål
Målsetningen min for inneværende år er å øke formuen med 170 000 kroner. For å få det til må jeg ha en økning på hele 39 000 nå i desember. Og som jeg skrev i forrige statusrapport blir det vanskelig. Ikke umulig – men vanskelig. Lønnen i desember ligger godt over gjennomsnittet for året, og gir dermed et viktig bidrag til å nå målet. Men lønn minus faste kostnader ligger likevel langt under det magiske beløpet på 39 000.

Det betyr at eneste måten jeg kan nå målsetningen er om noen av aksjene eller aksjefondene stiger vesentlig i verdi frem mot årsskiftet. Det er jo lov å håpe, men uansett hvordan jeg snur og vrir på det så er det forhold som ligger utenfor min kontroll.

Faktisk håper jeg på det motsatte – at aksjemarkedet synker. Kontantbeholdningen er stor nok til at jeg kan sette flere penger i arbeid gjennom investeringer i aksjer. Jeg har vurdert å øke den månedlige sparingen i aksjefond, men kommet frem til at jeg heller vil kjøpe meg opp i enkeltaksjer.

Langsiktighet
Fordelen med sistnevnte er at jeg slipper unna det årlige forvaltningsgebyret til fondsforvalteren. Dess lengre tid en sitter med andeler i et aksjefond, dess større betydning har de årlige kostnadene. Og siden jeg regner med selv som en langsiktig investor vil det absolutt være en fordel for meg å bygge opp en liten portefølje av aksjer ved siden av fondsinvesteringene.

Ulempen er at jeg ikke har noen å skylde på om jeg foretar en feilinvestering.

Fordelingen mellom fond og enkeltaksjer er i øyeblikket ca 80/20. Slik sett er det nok fornuftig å investere i enkeltaksjer.

Selv om det finnes de som mestrer daytrading og klarer å gjøre raske penger på den måten så foretrekker jeg den trygge og sikre veien til rikdom – å bygge stein på stein.

Veien videre
Innimellom alle juleforberedelsene har jeg en plan om å sette nye mål for 2010, samt sette opp nytt budsjett. Så får tiden vise om jeg klarer å lokke Fruen med i budsjettprosessen. Det er til tider noe vanskelig å få henne engasjert i økonomi, men siden vi skal gifte oss til sommeren er vi bare nødt til å ha et godt og oversiktelig budsjett. Og når det kommer til bryllupsforberedelser er hun sjelden vanskelig å be, så jeg får bruke det som innfallsvinkel.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.