Fast handledag gir økt motivasjon

Vi er nå snart halvveis inni vår andre måned med fast handledag. Summen av de fire første lørdagene kom på ca 3 500 kroner – hvilket er omtrent 40 % under budsjett. Forrige uke kjøpte vi inn dagligvarer for ca 350 kroner, inkluderer en ekstra tur på butikken.

På onsdag gikk vi tom for smertestillende og vi ble derfor nødt til å bryte vårt selvpålagte forbud mot å oppsøke dagligvarebutikker utenom den faste handledagen. Dette er selvsagt et resultat av dårlig planlegging, men dog en god nok grunn til å bryte besøksforbudet. Vi var heldigvis disiplinert nok til ikke å handle noe mer enn høyst nødvendig.

På lørdag stoppet kassaapparatet på 550 kroner. Med andre ord har vi handlet inn en halv måneds forbruk til utrolige 900 kroner. Kjøleskapet er stappfullt, og det samme er frysen. Det kan dermed se ut som om vi nå får igjen for at vi ved flere anledninger har handlet mer mat enn vi egentlig trenger. Jeg regner med at vi må ha en litt større handlerunde neste uke, eller senest uka deretter, så hvordan denne andre måneden med fast handledag blir totalt sett er litt tidlig å si. Skulle de to neste ukene bli som de to foregående ender vi opp 70 % under budsjett.

Jeg synes det er utrolig artig å ha en sånn liten konkurransen med oss selv om hvor mye vi klarer å spare på husholdningsbudsjettet. Det virker rett og slett motiverende på meg. Etter at vi startet med dette er både Fruen og meg blitt mye flinkere til å sjekke dato på varene i kjøleskapet sånn at vi rekker å spise opp maten - før den går rett i søpla. Men en ting er hvert fall sikkert – vi kommer ikke ned i null.

I går bakte jeg også brød igjen. Denne gangen var resultatet langt fra like vellykket som forrige gang jeg bakte brød. Havrebrødene fra Regal ville rett og slett ikke heve skikkelig, og den angitte steiketiden på 30-35 minutter er alt for kort. Det smaker rett og slett deig av brødene. Så det kan se ut som om jeg må bake på nytt igjen i løpet av uka – alternativt at vi bryter butikkbesøksforbudet enda en gang.

Oljefondet støtter Veien til Rikdom

Yngve Slyngstad, leder av Oljefondet, rykker i DN Lørdag ut med full støtte til Veien til Rikdom, etter at vi for noen uker tilbake skrev at tap i oljefondet er bra.

Eller, det var det Slyngstad kunne ha gjort, om han bare hadde lest Veien til Rikdom – noe han neppe har gjort. Men absolutt burde. I hvert fall – etter å ha lest intervjuet med Slyngstad i DN kan vi slå fast at Oljefondet og Veien til Rikdom har et ganske sammenfallende syn på verden og fremtiden.

En slik mulighet til selvskryt kan vi selvsagt ikke la gå fra oss, og når det samtidig gir oss muligheten til å rekke tunge til Øysten Stray Spetalen enda en gang så er det rett og slett høytidsstemning her i redaksjonen. Og av en eller annen merkelig grunn finner vi det mest naturlig å omtale oss selv i flertall i akkurat dette innlegget, i tillegg til at laptoppen og kjøkkenbordet plutselig er blitt til "redaksjonen". Sikkert fordi vi føler oss litt stor når vi liksom er på lag med Oljefondet og wonderboyen Yngve Slyngstad.

Akkurat som vi skrev den 13. mars sier nå Yngve Slyngstad til DN at det bare er en fordel om aksjemarkedene ikke stiger for raskt, slik at Oljefondet rekker å få kjøpt mest mulig på dagens tilbudspriser.

Og det er jo nettopp det som er viktig: å få kjøpt mest mulig av verdens bedrifter billigst mulig. Spørsmålet er altså hvor mye bedrift klarer vi å kjøpe for hver tønne med olje. I Nordsjøen finnes det en gitt mengde med olje, og det kan da ikke være noe å gråte over at bytteforholdet mellom olje og bedrifter for tiden er svært gunstig for vårt vedkommende.

Grafen under viser at vi i dag kan kjøpe tre ganger så mye aksjer for hver tønne med olje som det vi kunne gjøre for ti år siden. En kort periode i løpet av fjoråret fikk vi faktisk fem ganger så mye bedrift for hver oljetønne som for ti år siden.

Så sutringen til Øystein Sprøyt Spetalen har vi fortsatt liten sans for. På dette området er vi helt på linje med Finansprofessor Espen Eckbo. Torsdag 26. mars stod følgende å lese i DN:

"all forskning viser at risikopremien for aksjer er positiv, og over tid vil gi bedre avkastning enn rentebærende papirer. De som ikke har forstått det, har ikke sett på tallene, sier Eckbo med klar henvisning til Øystein Stray Spetalen og andre som har tatt til orde for at aksjeandelen i fondet må senkes fra dagens 60 prosent."

Tvert i mot. Om Eckbo eller vi i Veien til Rikdom redaksjonen hadde fått bestemme så ville aksjeandelen i Oljefondet blitt økt ytterligere fra dagens målsetning om 60 prosent. Vår egen aksjeandel er fortsatt på latterlig lave 15 % av totale verdier. Og i likhet med Oljefondet får også vi tilført friske midler hver eneste måned. Dog i noe mindre omfang enn Oljefondet, men så lenge verdens børser er på tilbud er vi på shopping.

Jordtimen – suksess eller fiasko?

Earth Hour gikk av stabelen i går, og Statnett kan rapportere om en nedgang i strømforbruket på 200 millioner watt. I forhold til det totale strømforbruket er dette riktignok en gangske liten nedgang. Dette skyldes at det meste av strømforbruket går til oppvarming og industrien, og ikke til belysning. Symbolverdien av at folk kunne være med å bidra til lavere energiforbruk er nok mye større.

For min kjære Fru og meg fikk jordtimen et litt annet utfall. I går annonserte jeg med brask og bram her på Veien til Rikdom at jeg ikke bare skulle slukke lyset en time – jeg skulle koble ut hovedsikringen slik at strømforbruket kom ned i null. Tidlig på kvelden i går fant vi ut at vi skulle kjøre oss en liten tur inn til byen, og vel fremme i byen var vi begge to enige om at vi var sultne og trengte mat. Dermed bar det på restaurant. Maten var riktig god, og siden bilnøklene lå i Pengemannens lommer kunne Fruen også nyte noe godt i glasset. Klokken tikket mot 2030 og jeg begynte å mase om at nå kom vi til å gå glipp av Earth Hour.

Straks etter begynte servitørene å fylle hele lokalet med mengder av stearinlys, før lyset ble slukket av. Det ble rett og slett en utrolig romantisk stemning – og vi to var ikke de eneste som ble sittende å kysse hverandre. Riktig så vakkert var det.

Nå kan nok miljøaspektet ved å erstatte elektrisk lys med stearinlys diskuteres. Eller – det er i grunnen ikke noe å diskutere. Du trenger veldig mye mer energi for å lage et stearinlys enn det du får tilbake i form av lys. Sammenlignet med elektrisk lys så er stearin en ren klimabombe.

Vel hjemme litt senere på kvelden kunne vi konstatere at vår bolig hadde vært totalt mørklagt både før, under og etter Earth Hour. Men miljøaspektet og den økonomiske siden ved å slukke lyset, for så å sette seg i bilen å kjøre en tur er vel regelrett en katastrofe. Pengemannens bidrag til klimaet under Earth Hour var med andre ord ikke noe å skryte av.

På den romantiske siden derimot må vi kunne si at jordtimen var en suksess.

Foto: Jay :D og Laura Morariu sxc.hu

Earth Hour

Verdens største klimakampanje går av stabelen i dag. Kl 2030 skrur verden av lyset i én time, som en symbolsak for å markere at hver enkelt av oss spiller en rolle i klimasaken. Det er så fryktelig lett å tenke at det spiller ingen rolle om jeg lar lyset brenne på badet, eller kjører bil til butikken, for jeg er jo bare lille meg - og lille meg har ingen betydning for verdens utslipp av klimagasser og annet faenskap.

Jordtimen - kl 2030 til 2130 - skal altså markere at atferden til selv deg og meg er av betydning. Målsetningen er at en milliard mennesker skal delta på verdensbasis. Oppfordringen går ut på å slå av lyset, men Pengemannen har tenkt å ta steget ett hakk lenger. Jeg tar rett og slett og kobler ut hovedsikringen denne timen, og dermed blir vårt bidrag enda litt større. Ingen av varene i hverken kjøl- eller fryseskap tar skade av at strømmen kuttes én time. Det skal i grunnen bli veldig deilig med en helt time uten TV, PC, musikk eller andre forstyrrelser. Tror rett og slett jeg tar med meg Fruen og går en tur den timen, så kan vi gå der hånd i hånd og se på et forhåpentligvis mørklagt nabolag. Eart Hour er godt for verden, det er godt for lommeboka, og det er godt for parforholdet.

Jeg lurer bare på om Guinness Rekord Bok har tenkt å trykke navnet på en milliard deltakere...

Brevet jeg alltid har drømt om å skrive

Kroner 21 000 tilbake på skatten

I går fikk jeg et hyggelig brev fra Skatteetaten hvor de kunne informere meg om at jeg i år ligger an til å få tilbake i overkant av 21 000 kroner på skatten. Det var jo selvsagt hyggelig, men dog ingen overraskelse.

De siste årene har jeg jevnlig vært inne på nettsidene til Skatteetaten og lekt meg med funksjonen Enkel skatteberegning. Her er det bare å fylle inn opplysninger om inntekt, formue og fradrag og så får du straks svar på hvor mye du skal betale i skatt for inneværende år. Legg inn opplysninger om hvor mye du har betalt i skatt hittil og så ser du hvor mye som gjennstår resten av året.

På bakgrunn av disse opplysningene har jeg enten bedt arbeidsgiver øke skattetrekket mitt, eller jeg har fått endret skattekortet. Jobben min er slik at det kan være en del svingninger i inntektene fra år til år, og derfor er det også vanskelig å si på forhånd hva jeg vil tjene i løpet av året. For å unngå å komme på etterskudd med skatten endrer jeg alltid skattekortet i januar, og starter da med et anslag på egen inntekt i øvre sjikt av hva som er sannsynlig. Dermed betaler jeg forholdsvis mye i skatt tidlig på året, og slipper å betale en skyhøy skatteprosent mot slutten, og jeg kan føle meg trygg på at utbetalingene er til å leve av også siste del av året.

I september 2007 var jeg inne og brukte den enkle skatteberegningen til skattetaten, og kunne da se at jeg alt var ferdig med å betale skatt for det året. Bestillte straks nytt skattekort og betalte kroner null i skatt i oktober, november og desember - pluss at jeg fikk noen hundrelapper igjen året etter. Jeg synes denne tjenesten fra skatteetaten rett og slett er genial, og anbefaler den på det sterkeste til de som ikke har prøvd den enda. Etter at jeg begynte å bruke den har jeg aldri fått restskatt.

Nå finnes det helt sikkert en del situasjoner som dette programmet ikke tar hensyn til, og derfor er det nok en del personer som kan ende opp med høyere eller lavere skatt enn det programmet indikerer. Men for 95 % av oss vil jeg tro at programmet treffer meget godt. Og dermed har vi også kun oss selv å takke om vi ender opp med restskatt.

Nå kan det jo selvsagt tenkes at enkelte ønsker/trenger ekstra kapital i løpet av året og derfor spekulerer i å få restskatt. Og det er jo for så vidt greit nok det så lenge vedkommende er klar over hva han gjør, og har pengene tilgjengelig for å betale restskatten når den tid kommer.

Da er det verre å gjøre som en kollega av meg. Han tok en del ekstrajobber i fjor, uten å øke skattetrekket, og endte opp med 25 000 i baksmell. Det var tydelig at dette kom som et sjokk på ham, og i dag vekslet humøret hans mellom sinne og ren fortvilelse. Han er ikke i nærheten av å ha 25 000 kroner liggende til å betale restskatten, for pengene han tjente på ekstrajobbingen er rett og slett brukt opp på to sydenturer, ny flatskjerm og et eller annet oppussingsprosjekt.

I et øyeblikk eller to syntes jeg faktisk litt synd på ham, men det er det strengt tatt ingen grunn til. Han er en oppegående mann med høy utdannelse og burde visst bedre enn å la seg friste av øyeblikkets glede. Nå er det ingenting galt i å la seg friste dersom du bare forstår konsekvensene av det, og har både vilje og evne til å bære dem. Det har ikke min kollega.

Foto: Steve Woods sxc.hu