Siste frist for BSU

Det begynner å haste om du vil ha med deg skattefradraget for sparing i BSU. Og det vil du jo selvsagt. Forutsetningen er at du er 33 år eller yngre, og at du har skattbar inntekt.

Du kan spare inntil 20 000 kroner hvert år, og dette vil gi deg et skattefradrag på 4 000 kroner (Tilsvarer 20 %). Kombinasjonen av skattefradrag og høy rente på BSU-konto gjøre dette til en ekstremt gunstig spareform.

Faktisk er det så gunstig at det kan lønne seg å låne penger. Men med mindre du har meget god kontroll, og ikke minst selvdisiplin, vil jeg ikke anbefale deg å bruke kredittkortet til å betale BSU. Har du derimot foreldre, besteforeldre eller andre nærstående som kan yte deg et kortsiktig lån bør du absolutt gjøre det.

Klarer du ikke skrape sammen 20 000 kroner uansett hvordan du snur og vrir deg, så spar det du klarer. Du får 20 % skattefradrag for hver eneste krone du setter inn på BSU før nyttår.

For å få skattefradraget for inneværende år MÅ betalingen være registrert av banken før årsskiftet. Det er ikke nok at du har lagt den inn til betaling i nettbanken. De ulike bankene har ulike frister for registrering av regninger før nyttår. Nedenfor følger en oversikt over fristene i noen av bankene:

Handelsbanken
Handelsbanken kommer (sammen med Sparebanken Vest og Sparebanken Øst) dårligst ut i denne uhøytidlige testen av betalingsfrister. Her må betalingene være registrert i nettbanken innen kl. 11.30 den 31.12 for at du skal være sikker på å få betalingen godkjent for 2009.

Sparebanken Vest
Betalinger som skal bokføres hos betaler og oversendes betalingsmottaker i 2009, må være registrert i nettbanken eller telefonbanken FØR kl 11.30 torsdag den 31.12.2009. Dette gjelder også overføringer mellom egne konti, som f.eks sparing til BSU.

Sparebanken Øst
Alle betalinger som skal betales i 2009 må registreres i nettbank og telebank innen 31.12.2009 kl. 11.30

Skandiabanken
Frist for vanlig regningsbetaling er kl. 12.15 nyttårsaften. For overføring til BSU-konto fra en av dine egne konti (i Skandiabanken) er fristen kl. 21.30. Om du har tenkt å flytte BSU-kontoen din fra annen bank til Skandiabanken, anbefaler de på sine nettsider, at du først betaler inn årets sparebeløp i ”gammel” bank før du ber om at kontoen flyttes.

Jeg vil tro at det sammen skulle gjelde også om du skulle ønske å flytte BSU-konto mellom andre banker.

DnBNor
Betalinger innenlands som ønskes postert på mottakers konto i 2009, må være registrert i nettbanken innen kl. 12.00 torsdag 31. desember og ha dato samme dag. For BSU er fristen kl. 20.

Fokus Bank
Siste nettbankbelastning før nyttår skjer kl. 12.00 den 31. desember.

Nordea
Nordea er testens vinner. Betalingsfristen for ordinære regninger er kl. 13 nyttårsaften. For overføring til egen BSU kan du drøye helt til kl 22.

Sjekk med egen bank
Som du ser så har de ulike bankene ulike frister. Er du kunde i en annen bank bør du derfor sjekke hvilken frist som gjelder for deg.

Vil du betale inn ekstra på bil- eller boliglån før nyttår kan det tenkes at du alt er for sent ute. Fristen for slike betalinger i Skandiabanken var i går. Betalinger etter dette registreres først i 2010.

Foto: Chris Johnson, sxc.hu

Da vil jeg ønske alle lesere av Veien til Rikdom et riktig god nytt spareår.

Halv skatt i desember – trodde du!

Mange går rundt i den villfarelse og tror at staten er snill og gir oss halv skatt i desember. Du trodde kanskje det du også? I så fall tar du feil.

Nå tenker du kanskje at jeg er på villspor, for du ble da vitterlig trukket halv skatt i desember. Og du kan bare slappe av! Du ble trukket mindre i skatt i desember. Men den eneste grunnen til at så skjedde var at du betalte for mye skatt resten av året. Jepp, det er sant. Fra januar til november blir du trukket mer i skatt enn det inntekten din skulle tilsi, slik at du slipper å betale full skatt i desember.

Hvorfor?
Svaret er at dette er en tvungen sparing til jul slik at staten skal slippe å få halve befolkningen rekendes inn dørene på sosialkontoret i desember. Erfaring viser at en viss andel av befolkningen er dårlige til å planlegge økonomien sin, og derfor er ute av stand til å spare opp en buffer til de økte utgiftene som desember og julefeiring normalt fører med seg – på tross av at alle vet i god tid hvor desember er plassert i kalenderen.

Ekstra skatt resten av året er altså statens måte å gi befolkingen en livbøye slik at den skal komme seg helskinnet gjennom juleshoppingen.

Lurer seg selv
Jeg har noen kollegaer som var svært gira på å jobbe overtid i denne siste måneden av året, for som de sa: ”det er jo halv skatt!”. Resten av året er det så som så med viljen til å jobbe ekstra. De har rett og slett ikke forstått hvordan skatten beregnes.

Når du får tilsendt skattekortet fra likningskontoret er det beregnet at du vil ha en stabil inntekt gjennom hele året. På det grunnlaget blir det beregnet hvor mange kroner du skal betale for mye i skatt fra januar til november. Om du så jobber ekstra mye i desember ender du bare opp med å ha blitt trukket for lite de foregående månedene. Resultat: Baksmell til neste år.

Konklusjon
Det spiller ingen rolle om du tjener lønna di i en måned med full eller halv skatt. Skatten du må betale for hele året blir den samme uansett.

Du kan selvsagt argumentere med at mye jobbing i desember gir deg et forskudd, siden du ikke trenger å betale inn restskatten før langt ut i neste år. Og det er jo til en viss grad korrekt – gitt at du setter pengene til side og lar de forente seg i mellomtiden.

Men da vil jeg argumentere med at om alle lærte seg å spare fornuftig kunne vi sluppet halv skatt i desember, og heller fått lavere skatt resten av året. Med sunn fornuft og gode sparerutiner ville du tjent på det økonomisk. Sagt med andre ord: Du som er flink å spare betaler prisen for at andre er noen rotehoder.

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

PS! Akkurat det samme gjelder når det kommer til feriepenger.

Status for min økonomi per 1.desember

De økonomiske pilene peker i riktig retning for tiden. Verdien på eiendelene mine var ved månedsskiftet 16 000 kroner høyere enn måneden før. Samtidig er gjelden redusert med nesten 7 000 kroner. Formuen har dermed økt med pene 23 000 kroner på én måned.

Status
Status for min økonomi per 1.desember var:

Sum eiendeler: kr 312 000 (+ 5,4 %)
Sum gjeld: kr 379 000 (- 1,8 %)
Sum formue: - kr 67 000 (+ 25 %)

Langt til mål
Målsetningen min for inneværende år er å øke formuen med 170 000 kroner. For å få det til må jeg ha en økning på hele 39 000 nå i desember. Og som jeg skrev i forrige statusrapport blir det vanskelig. Ikke umulig – men vanskelig. Lønnen i desember ligger godt over gjennomsnittet for året, og gir dermed et viktig bidrag til å nå målet. Men lønn minus faste kostnader ligger likevel langt under det magiske beløpet på 39 000.

Det betyr at eneste måten jeg kan nå målsetningen er om noen av aksjene eller aksjefondene stiger vesentlig i verdi frem mot årsskiftet. Det er jo lov å håpe, men uansett hvordan jeg snur og vrir på det så er det forhold som ligger utenfor min kontroll.

Faktisk håper jeg på det motsatte – at aksjemarkedet synker. Kontantbeholdningen er stor nok til at jeg kan sette flere penger i arbeid gjennom investeringer i aksjer. Jeg har vurdert å øke den månedlige sparingen i aksjefond, men kommet frem til at jeg heller vil kjøpe meg opp i enkeltaksjer.

Langsiktighet
Fordelen med sistnevnte er at jeg slipper unna det årlige forvaltningsgebyret til fondsforvalteren. Dess lengre tid en sitter med andeler i et aksjefond, dess større betydning har de årlige kostnadene. Og siden jeg regner med selv som en langsiktig investor vil det absolutt være en fordel for meg å bygge opp en liten portefølje av aksjer ved siden av fondsinvesteringene.

Ulempen er at jeg ikke har noen å skylde på om jeg foretar en feilinvestering.

Fordelingen mellom fond og enkeltaksjer er i øyeblikket ca 80/20. Slik sett er det nok fornuftig å investere i enkeltaksjer.

Selv om det finnes de som mestrer daytrading og klarer å gjøre raske penger på den måten så foretrekker jeg den trygge og sikre veien til rikdom – å bygge stein på stein.

Veien videre
Innimellom alle juleforberedelsene har jeg en plan om å sette nye mål for 2010, samt sette opp nytt budsjett. Så får tiden vise om jeg klarer å lokke Fruen med i budsjettprosessen. Det er til tider noe vanskelig å få henne engasjert i økonomi, men siden vi skal gifte oss til sommeren er vi bare nødt til å ha et godt og oversiktelig budsjett. Og når det kommer til bryllupsforberedelser er hun sjelden vanskelig å be, så jeg får bruke det som innfallsvinkel.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Språk er makt – et par viktige ord om økonomi

Dragen har vært ute og reist med jobben. Igjen. Denne gangen gikk turen til Utlandet. Utlandet er verdens største land, både hva folketall og areal angår.

Ettersom det var et formål med turen, og opptil mange timers arbeid hver dag, var alle utgifter dekket. Det er likevel ikke til å unngå at det går noen kroner underveis. Ikke så mange, men litt ble det da. En kjole, hverdagskjole denne gangen, og den er flittig brukt. Jeg har den på meg i skrivende stund. Den kostet 40 euro. Ingen formue, i hvert fall ikke for meg som bare går i kjoler på jobb, og som er forpliktet til å kle meg litt skikkelig. Jeg står inne for kjøpet av kjolen.

Nuvel – det jeg skulle snakke om, var de to utenlandske ordene jeg lærte meg på turen. Det ene så jeg på en minibank. Minibank er jo et bra og forståelig ord på norsk, men i denne avdelingen av Utlandet heter minibank noe langt mer talende, nemlig Geldautomat.

Tar du ut penger du egentlig ikke har, fra dette hullet i veggen, setter du deg i enda mer gjeld.

Jeg syns det var et veldig bra navn på en innretning vi er så vant til å se rundt oss at vi knapt nok legger merke til den. Nå for tiden tror nemlig ikke barna at penger vokser på trær lenger, de tror penger kommer ut av hull i veggen. Det er jo sant det – gitt at man faktisk har pengene på konto.

Det å hente penger fra kredittkort og ut av et hull i veggen trenger jeg vel ikke kommentere en gang. Det er dyrt og unødvendig..

Totalt bedrag

Jeg har en stor last – designerkaffe. Designerkaffe er kaffe som er blandet med varm melk. Noen ganger inneholder den sjokoladesirup i tillegg til espresso og melk. Navnet designerkaffe kommer av at den er oppskrytt og overpriset, samtidig som mange gjerne vil ha sånt. Undertegnede er intet unntak. Koffein er det beste av de lovlige rusmidler, og lastenes sum er konstant. Men likevel. Jeg burde gjøre noe med denne lasten.

Der stod jeg da, i Utlandet, og bestilte denne overprisede herligheten, på en verdensomspennende kjede. Riktignok lager de god mokka, men 4 euro? Det er mye penger for en skvett kakao blandet med espresso.

På kvitteringen stod det andre utenlandske ordet jeg merket meg; Betrag. Det er sikkert sant det som stod på kvitteringen for designerkaffen: total Betrag.

Pengemannens anm.: Siden Dragen sikkert har sendt både kvitteringer og betrag videre til arbeidsgiver for utgiftsdekning ble jeg nødt til å stjele et bilde fra nettet. Og det viser på en utmerket måte at også pengespillet Keno er det reneste betrag.

Her kan du lese tidligere gjesteinnlegg fra Dragen.

Derfor betaler jeg ikke ekstra ned på studielånet

I kommentarfeltet til den siste månedsrapporten for min økonomi fikk jeg et spørsmål fra Abeltveit om hvorfor jeg ikke betaler ned ekstra på lånet mitt. Det finnes mange argumenter både for og mot å bruke sparepengene til å nedbetale gjeld. Tilbake i februar gav jeg noen argumenter for hvorfor det kunne være lurt å bruke det lave rentenivået til å bygge en buffer fremfor å betale ekstra ned på boliglånet.

Studielån eller boliglån?
Årsaken til at jeg ikke betaler ekstra ned på studielånet mitt er at vi (Fruen og meg) etter all sannsynlighet kommer til å ta opp boliglån lenge før jeg klarer å betale ned hele studielånet.

La oss si at jeg klarer å betale ned 100 000 kroner ekstra på studielånet frem til den tid. Da må vi i så fall ha et boliglån som er 100 000 kroner høyere når den tid kommer.

Og i valget mellom 100 000 i studielån eller 100 000 i boliglån er det rimelig opplagt at førstnevnte er å foretrekke.

Gratis gjeldsforsikring
Årsaken til det er at studielån har rekke fordeler innebygget. Bl.a. rett til betalingsutsettelse uavhengig av årsak. Det er også rentefritak ved arbeidsledighet, sykdom, eller omsorgsansvar over tre mnd. Skulle jeg bli mer enn 50 % ufør vil også hele eller deler av gjelden bli slettet.

Og skulle jeg dø før lånet er ferdig betalt så slettes restgjelden. Slike betingelser får du ikke noen steder på boliglånet ditt uten å kjøpe en gjeldsforsikring.

Alle disse elementene av innebygget "gjeldsforsikring" er så gunstige at jeg foretrekker et høyere studielån i dag og heller et lavere fremtidig boliglån.

Egenkapital
Som om ikke det er nok; 100 000 kroner i sparepenger kan brukes som egenkapital ved lån til bolig. 100 000 i nedbetalt studielån teller ikke som egenkapital.

Status for min økonomi per 1. november

Etter tre måneder med nedgang i formuen kom det en etterlengtet oppgang i oktober måned. Formuen min økte med 6 000 kroner, hvilket er en god del mindre enn planlagt. Jeg sløser fortsatt for mye med penger.

Den siste måneden har det foregått mye både på jobben og i privatlivet som har krevd tid og krefter (og penger). Dermed har det blitt lite tid igjen til å lese, skrive og filosofere over økonomi, og resultatet er at pengene ser ut til å få egne ben å gå på.

Binde meg til masten
Jeg tror at noen av det viktigste jeg kan gjøre for å bedre økonomien min er å sette av mer tid til akkurat slike aktiviteter; lese, skrive og filosofere over både min egen og andres privatøkonomi. Når jeg leser om andres fiaskoer så tenker jeg ”den fellen der skal hvert fall ikke jeg gå i!”, og når jeg leser om andres suksess så tenker jeg ”så genialt! Det der skal jeg også lære meg/prøve å gjøre”. Begge deler gir meg inspirasjon til å styre mine egne penger på en mer fornuftig måte.

Og jeg merker at jeg har vært alt for lite inne på forumet pengevett.com den siste tiden. Akkurat nå er det 147 diskusjonstråder med nye innlegg jeg ikke har fått tid til å lese, og langt mindre kommentere.

Å skrive om økonomi hjelper meg å omsette inspirasjonen i praktiske handlinger. Jeg er jo tvunget (selvpålagt sådan) til å rapportere om mine egne økonomiske suksesser og fiaskoer hver eneste måned i statusrapportene. Slik prøver jeg å binde meg selv til masten.

Og den siste tiden har altså min mentale innsats vært rettet inn mot andre ting enn økonomi, med den konsekvens at hjernen min overhode ikke har følt seg bundet til noen mast. Dette er ren psykologi, men så er jo også penger i stor grad et psykologisk fenomen.

Status
Status for min privatøkonomi per 1. november var som følger:

Sum eiendeler: kr 296 000,- (+ 2,8 %)
Sum gjeld: kr 386 000,- (+ 0,5 %)
Sum formue: - kr 90 000,- (+ 6,2 %)

Siden nyttår har formuen økt med litt over 118 000 kroner, eller omtrent 12 000 kroner per måned. Det er ikke så aller verst, men jeg tror likevel jeg kan vinke farvel til målet mitt om en økning på 170 000 kroner for året sett under ett. Hver av årets to siste måneder må føre til en økning i formuen min på 26 000 kroner om jeg skal nå målet, og når snittet hittil ligger under det halve av dette så er dette ikke lenger realistisk. Særlig ikke når vi tar i betraktning at det er to dyre måneder som ligger foran oss; julegavene vil gjøre et innhugg på bankkontoen i november og selve julefeiringen vil kreve sitt i desember.

Nytt mål?
Bør jeg sette meg et nytt mål for hva formuen skal øke med i 2009 all den tid jeg erkjenner at eksisterende mål ikke lar seg innfri? Kanskje burde jeg det. Men vil ikke det bare være en måte å lure meg selv?

La oss si at jeg setter et nytt mål om å øke formuen med 120 000 kroner totalt for 2009. Da mangler jeg kun 2 000 kroner for å nå målet. I januar kan jeg høylytt proklamere at jeg har vært flink og levert et resultat som overgår målsetningen, alle har glemt den opprinnelige målsetningen jeg satte meg, og jeg får muligheten til å sole meg i glansen av min egen dyktighet.

Jeg tror ikke det vil sette meg i bedre stand til å nå nye mål for 2010 (som snart skal settes). Kanskje tvert i mot. Da blir det jo ikke så viktig å nå målet da – jeg kan jo bare sette meg et nytt om det ikke funker.

Nei, jeg holder fast på målsetningen om å øke formuen med 170 000 kroner i inneværende år, og så håper jeg at min egen frykt for ydmykelsen ved å rapportere fiasko ved årsskiftet vil binde meg fastere til masten enn noen gang.

Her kan du lese tidligere statusrapporter.

Foto: Kriss Szkurlatowski, sxc.hu