17 dager uten å handle mat!

I dag var Fruen og jeg og handlet mat for første gang på 17 dager. Det tror jeg må være ny rekord for oss to. Vi har tidligere snakket om å endre matinnkjøpene fra én gang per uke til kun én gang hver annen uke, og det gikk helt uten problemer.

Det var faktisk ikke engang planlagt at vi skulle gå så lang tid uten å handle, men etterhvert som tiden gikk og det fortsatt var rikelig med mat igjen så har vi bare utsatt og utsatt handleturen.

Mangel på mat har det overhode ikke vært. Tvert i mot. Senest for noen dager siden måtte jeg kaste kjøttpålegg som var blitt dårlig før vi rakk å spise det opp. Vi gikk riktignok tom for melk i slutten av forrige uke, men siden både Fruen og meg fint kan gå noen dager uten så var ikke det god nok grunn til å dra på butikken.

En svært positiv side ved at det gikk så lang tid mellom innkjøpene er at vi endelig har fått spist litt ut av fryseren, men det ser ikke ut som om den ville gått tom med det første uansett. Lurer på om det finnes en bunn i den fryseren i det hele tatt? Lenge siden jeg har sett den hvert fall.

Forrige handletur var lørdag før Palmesøndag, og da endte kassalappen på 1050 kroner. Og den handlevogna har altså holdt i 17 dager for oss to voksne. Det betyr med andre ord at hver av oss har spist mat for 30 kroner og 90 øre per dag - inkludert godteri og påskeegg. Slå den da folkens! Ikke har vi spist simpel mat heller. Kostholdet har vært variert, sunt og godt.

Handlevognen i dag var stor og velfylt, men likevel stoppet kassaapparatet på 1 210 kroner. Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Jeg har et håp om at vi kan drøye med neste innkjøp til langt ut i neste uke en gang. Det forutsetter riktig nok at jeg kaster meg rundt og begynner å bake brød igjen. Det har vært litt slapt på den fronten i det siste, så her trengs det en skjerpings.

Jeg undrer meg bare mer og mer over hva i all verden det var vi sløste bort pengene våre på før? I øyeblikket ser det ut som at matbudsjettet blir halvert i forhold til i fjor. Det er mye penger spart!

Årsaken er like enkel som den er genial. Vi setter opp meny over hva vi skal ha til middag kommende uke sånn at det blir enklere å planlegge hva vi trenger å kjøpe inn. Og vi skriver alltid en detaljert handleliste før vi drar butikken.

Hvis du ikke allerede gjør det, så prøv det du også. Få med deg din bedre halvdel, eller bare gjør det på egenhånd, og så skal du se hvor mye penger du kan spare ved å ta noen helt enkle grep i hverdagen.

Foto: Robbie Owen-Wahl, sxc.hu

Man blir ikke mett av gratis vareprøver

For en del uker tilbake fortalte jeg om et reklametilbud om å få gratis Vita hjertego’ sendt hjem i postkassen. Rett før påske kom pakken. Først ble det en stor skuffelse. Tre små porsjonspakker med margarin var alt Mills ville sende til meg. Dette ble liksom ikke den store besparelsen på husholdningsbudsjettet som jeg hadde fantasert om. Jeg er ikke helt sikker på hva det var jeg egentlig fantasert om, men jeg tror det innebar en liten lastebil fra DHL.

Men så dukket det opp noe annet i pakken som fanget min oppmerksomhet: En handleliste med kjøleskapsmagnet. Ikke det store bidraget til budsjettet dette heller, men desto mer praktisk. Takk til Mills for den sjenerøse gaven.

Nei, jeg må nok finne en annen måte å bli rik på, for det er tvilsomt at veien til rikdom går via gratis vareprøver. Men det skal innrømmes at andre har gjort dette med større suksess enn meg før. På nittitallet fantes det en studentgruppe ved NTNU i Trondheim hvis formål var å snylte til seg mest mulig på kortest mulig tid – til mest mulig egen vinning. NTNU Snyltegruppa som gjengen kalte seg satte snylting inn i et befriende herlig system. De tok kontakt med bedrifter og organisasjoner som de trodde kunne ha noe av verdi å gi bort, og tigget og ba om ikke de også kunne få. Her er lista over det de satt igjen med etter tiggerferden:

53 T-skjorter, skopussesett, minisekker, sparebøsser, våtservietter,
klistremerker, lekebiler, isskraper, tannpirkere, målebånd, fargeblyanter,
reflekser, ballonger, øljekker, ølhåndklær, ølbrikker, postkort, almanakker,
kalendere, nøkkelringer, en sekk, en akvarell, klistremerker, pins, tøymerker,
brosjyrer, nåler, en SOHO-sjokolade, fyrstikker, multifunskjonelle verktøy, 143
penner, bankkort-holdere, KRUS, brosjyrer, innmeldingsblanketter, lightere,
flere T-skjorter, masse drops, store klistremerker, finere penn-etui, 12 glass,
rumpetasker, skyggeluer, bukseseler, Parker-penner, 6 gratis
internett-abonnement, kortstokker, musmatter, kombinerte
kalender/bindersholdere, visittkortholdere med ringelyd, lappeholdere full av
lapper, Makaroni, ost, spaghettisaus, cornflakes, brus, CDer !! (6 stk),
mintdrops, skriveblokker, nøkkelringer med lys, bæreposer, pizza, lommelykter,
pengebøker, slips, sjokoladekake, 10 gratis OLC-medlemskap (verdi kr 1000),
linjaler, blyanter, viskelær, pannebånd, nuppefjernere, solbriller, en
Oakley-cap, en videofilm, samt 2 kasser Flux Soda Brus.

Dette viser hvert fall at det er mulig å oppnå økonomisk vinning ved å tigge rundt omkring, men jeg tror likefullt at jeg skal satse på en annen metode for fremtiden enn gratis vareprøver.

Luksusfellen

I likhet med tusenvis av andre har også jeg fulgt med på Luksusfellen på TV3 om onsdagskveldene. Programmet er både lærerikt, skremmende og til tider morsomt. Selv om vi har ganske god kontroll på vår privatøkonomi så lærer både Fruen og jeg stadig vekk noe nytt ved å se på Luksusfellen. Ikke minst blir vi inspirert til fortsatt å holde stø kurs mot en trygg økonomisk fremtid.

Av og til når jeg ser på programmet blir jeg rett og slett skremt over hvordan noen av deltakerne har rotet seg opp i bunnløs gjeld. Tror de virkelig at kredittkortet er en utømmelig minibank?

Tidlig i programmet får deltakerne alltid spørsmål fra Luksusfellens økonomer om hvor stor gjeld de egentlig har. Alle sammen har en formening om hvor mye de skylder, og når det kommer til bil- og boliglån så viser det seg også at deltakerne har rimelig god kontroll på hvor mye gjeld de har. Når det kommer til forbrukslån og overtrekte kredittkort så bommer de fleste stygt. Flere av dem får fullstendig hakeslepp når økonomene kan opplyse at den totale gjelden er flere hundre tusen kroner høyere enn hva deltakeren selv trodde.

Tilsvarende er det når deltakerne skal sette opp en oversikt over hva de bruker pengene sine på. Folk vet hva de betaler i husleie, og det vet hva bilen koster. Men mange av dem har ingen anelse om hvor mye penger de bruker på mat, klær og andre dagligdagse småting. Det vil si: det fleste har en formening om hvor stort forbruket er, men de fleste bommer stygt også her.

En ting som slår meg hver eneste gang jeg ser programmet: Det er ikke kjøp av boblebad, cabriolet og Munch-malerier som gjør at folk havner i luksusfellen. Det er rett og slett at de ikke forstår hvor stor summen av små beløp er. I tillegg virker det også på meg som deltakerne i luksusfellen fullstendig mangler forståelsen av hva ei krone egentlig koster. Ja, for du vet vel at ei krone koster mye mer en ei krone? Nøysomhet er visst et fremmedord for mange.

Så også for kveldens deltaker, Sean Helge Hoem. I lengre tid har han levd et utsvevende liv med svært høyt personlig forbruk. Middag på restaurant, taxi, ferieturer. Med andre ord forbruket er rettet mot objekter som kun har en økonomisk verdi akkurat i konsumøyeblikket. Ingenting av det han har brukt penger på kan selges etterpå. Det er ikke de som har kjøpt en litt for stor hytte som havner i luksusfellen. Ei hytte kan selges. Sean Helge kjørte taxi for 120 000 kroner på ett år! Dette er penger rett ut vinduet. I likhet med de fleste andre deltakerne manglet også Sean Helge oversikt over egen gjeld. Han trodde selv at gjelda var på ca 300 000 kroner uten om boliglånet, mens i virkeligheten var skattekrav og inkassogjeld vokst til over 900 000.

Alle episodene av luksusfellen har en happy ending, og det er jo fint og flott. Deltakerne får opp øynene for hvordan forbruket deres totalt har ødelagt privatøkonomien, de får hjelp til å håndtere gjeld og kreditorer, og de får hjelp til å sette opp et realistisk budsjett. Det jeg lurer veldig på er om de over tid klarer å gjennomføre det de har lært i programmet. Tror det kunne vært interessant med en programserie til: Luksusfellen – ett år etter.

Skaff deg en hønsefarm - kjøp aksjefond

Etter regn kommer det alltid solskinn, og det vil det garantert gjøre etter finanskrisen og børsmassakren også. Om vi alt har sett bunnen eller om den fortsatt er et stykke unna er ikke så godt å si. For alt jeg vet så kan vi være flere år unna bunnen. Det som er viktig å huske på er at formuer skapes når markedet er på bunn og tapes på topp. Så om du har en plan om å skape deg en bedre økonomisk fremtid bør du vurdere å ta plass på toget nå.

Om du ikke har særlig med kunnskap om aksjer og vet hvordan du skal analysere et bedriftsregnskap bør du holde deg unna enkeltaksjer. Da bør du heller investere i et aksjefond, hvor du overlater til profesjonelle å studere regnskapene og foreta valg av investeringsobjekt.

Men selv investering i et aksjefond er ikke risikofritt. I tillegg til at det generelle aksjemarkedet kan synke finnes det mange forvaltere der ute som gjør en dårlig jobb.)

Mange småsparere, både de som investerer i aksjefond og de som investerer i enkeltaksjer, prøver å time markedet. De prøver med andre ord å kjøpe på bunn og selge på topp. Tanken er god og fornuftig, men i praksis er det en tilnærmet håpløs oppgave. Ingen kan vite hva som er toppen eller bunnen før etter at den er passert – naturligvis. Å time markedet handler altså om å forutsi eller spå noe som svært få andre klarer. Har du tenkt å bedrive den idretten bør du stille deg spørsmålet om hvilke forutsetninger du har for å lykkes som andre mangler.

En investeringstrategi som er langt lettere å lykkes med, og som i tillegg ikke krever noen spesiell kompetanse er å spare fast i aksjefond, for eksempel hver måned. Da er du med på alle topper og alle bunner i markedet, og over tid vil du ende opp med en avkastning som er rundt gjennomsnittet av det markedet gir. Sannsynligheten for at du skal tjene uhorvelige mengder med penger er ikke stor, og det er også en av grunnene til at så mange dropper denne strategien og heller prøver å plukke vinneraksjene selv. De aller fleste som prøver på det ender opp med lavere avkastning enn oss som sparer jevnt og trutt.

Når fondet stiger så stiger også verdien på andelene dine, men til gjengjeld får du færre nye andeler for hver måned som går (gitt at du sparer et fast beløp). Og når fondet synker i verdi så får du flere andeler hver måned, som igjen vil gi deg en større verdiøkning når fondet på nytt stiger til gamle høyder. Og det vil det! For aksjemarkedet består av en evigvarende rekke av kursrekorder – avbrutt av midlertidige nedturer.

La oss ta et lite eksempel. Du sparer 100 kroner fast hver måned i et fond hvor andelsverdien også er 100 kroner. Med andre ord så kjøper du én andel hver måned. La oss leke at fondet ikke endrer seg i verdi de første 10 månedene. Da sitter du altså med 10 andeler som totalt er verdt 1 000 kroner, og i øyeblikket har du verken gevinst eller tap. Så synker andelsverdien til 50 kroner. Nå er dine 10 andeler kun verdt 500 kroner, og du har et (urealisert) tap på 500 kroner. Avisene skriver at ragnarok er nær, og i panikk selger folk andelene sine for i hvertfall å redde de siste hundrelappene fra å fordufte.

Du er heldigvis fornuftig og har lært deg at du skal være langsiktig i aksjemarkedet. I tillegg er du svært glad i å handle ting på tilbud, og derfor bestemmer du deg for å holde fast på strategien om å spare fast 100 kroner hver måned. Så la oss videre anta at verdien på andelene holder seg på 50 kroner i ytterligere 10 måneder. I denne perioden får du to nye andeler hver måned, og tilslutt sitter du nå med 30 andel som til sammen er verdt kr 1 500. Tapet er fortsatt kr 500, eller 25 % av en total investering på kr 2000. Så stiger andelskursen tilbake til det opprinnelige beløpet på kr 100. Dine 30 andeler er da plutselig verdt 3000 kroner, hvilket faktisk utgjør en (urealisert) gevinst på 50 % - på tross av at aksjemarkedet kun er tilbake der sparingen din opprinnelig startet.

Eksemplet beskriver en situasjon hvor du handler på topp, så synker markedet til bunns, før det på ny stiger til toppen igjen. Vi kan selvsagt tenke oss en motsatt situasjon. Du starter på bunn, markedet stiger til topps, før det kræsjer inn i en bunn.

Regnestykket kan da se ut som følger: Du sparer 100 kroner i måneden i ti måneder. Andelskursen er kr 100 og du sitter da med 10 andeler som til sammen er verdt 1 000 kroner. Så stiger andelsverdien til kr 200 (og blir der i 10 måneder). I perioden hvor andelsverdien er på topp får du kun en halv andel for hver hundrelapp du investere, så ved periodens slutt sitter du totalt på 15 andeler til en verdi av kr 3 000. Investeringen din er fortsatt bare 2 000 kroner (kr 100 ganger 20 måneder). Så kræsjer markedet og andelsverdien synker tilbake til kr 100. Nå er dine 15 andeler bare verdt 1 500 kroner, og du har et tap på 25 %. So what?

Dersom du har tenkt til (eller blir tvunget til) å selge andelene dine på dette tidspunktet så er det jo trist. Derfor bør du heller aldri være i aksjemarkedet med penger som du trenger i overskuelig fremtid. Men så lenge sparehorisonten din er tilstrekkelig lang bør du fortsette å spare selv om markedet stuper, for du kan være trygg på at det atter vil komme solskinn etter regn.

For enkeltaksjer kan dette slå fullstendig feil. Solen vil aldri mer skinne for Lehman Brothers, Kaupthing, Exense eller Norsk Data… Dette er enda en grunn til at du ikke bør investere i enkeltaksjer uten at du besitter et minimum av kunnskaper. Sprer du derimot pengene dine ut i et aksjefond blir du deleier i en lang rekke selskaper, og du er ikke lenger så sårbar om ett av selskapene skulle svikte totalt.

Før påske sluttet hovedindeksen på Oslo Børs på 220 poeng. Ingen av oss kan med sikkerhet si om bunnen er nådd i aksjemarkedet, eller om vi fortsatt står på kanten av stupet. Jeg har ingen anelse om den neste hundrepoengsendringen på børsen er opp eller ned, men jeg kan garantere deg at den neste 1000 poengsendringen vil være opp. Og den oppturen akter jeg å være med på. Derfor blir også nå en stor andel av overskuddslikviditeten min pløyd inn i aksjemarkedet.

En fornuftig strategi for en langsiktig investor er å gå langsomt inn og langsomt ut av aksjemarkedet. Kjøp deg gradvis inn i et aksjefond. Om du så bare har et par hundrelapper til overs hver måned så er det en fantastisk begynnelse. Du skal se at over tid så bygger selv små beløp seg opp til store beløp.

Det er et gammelt ordtak som sier at du ikke skal selge høner i regnvær. Årsaken er enkel: i regnvær ser hønene syke og pjuskete ut, og derfor er det vanskelig å få høy pris på dem. Mens i virkeligheten er de akkurat like god og velsmakende som i solskinn. Så være heller litt smart og kjøp pjuskete høner (aksjer) når andre står der ute på torget (Oslo Børs) og byr dem ut for salg i regnvær til en billig penge. Men selv ikke pjuskete høner bør du kjøpe for mange av på en gang. Kjøp litt etterhvert og gradvis kan du bygge deg opp en hønsefarm. Eggene fra farmen kan du spise eller du kan bytte dem mot andre ting du trenger.

Når det igjen blir solskinn og alle ser at de fleste hønene faktisk var friske og fine, så vil selgerne angre på at de solgte og de kommer løpende til deg for å kjøpe tilbake hønene sine.

Og er du fornøyd med mengden egg fra hønsefarmen kan du bare pent si nei takk til å selge. Er du ikke fornøyd med mengden egg kan du i solskinn fint selge hele hønseflokken tilbake til full pris – og vel så det.

Foto: Malgorzata Litorowicz, sxc.hu

Handletur kom inn på budsjett

Denne ukas lørdagshandel endte på 1050 kroner - en skarve femtilapp over budsjettet. Med tanke på at vi har lagt vesentlig under budsjett de siste ukene så var vel ikke det noe annet enn ventet. Handlekurven inkluderte også mye ekstra kos til påskeuka, som brus og sjokolade og pils og diverse annet småsnacks. Sånn sett er det i grunnen godt gjort at det ikke ble enda dyrere. Årsaken til det er rett og slett at fryseren inneholder middag for lang tid fremover. Vi har fortsatt igjen både pinnekjøtt og ribbe fra julehelga, så vi fant ut at var unødvendig med innkjøp av noe ekstra festmat til langhelga.

I dag har Pengemannen droppet brødbaking til fordel for kjøttkakelaging. Og kjøttkakene har jeg laget av kyllingkjøttdeig. Kyllingkjøttkaker er ikke den mest utbredte middagsretten, og må nok regne med å være lillebror til de tradisjonelle kjøttkakene i lang tid. Googler du kyllingkjøttkaker får du 290 treff - mot ca 57 200 for bare kjøttkaker, og det er nok en grunn til det også. For å sitere Fruen: ”Det er ikke det at det smaker vondt. Det er bare det at det smaker annerledes.” Det må innrømmes at kjøttkaker av vanlig kjøttdeig smaker bedre.

En ikke fullt så bra nyhet er at vi har brutt vårt selvpålagte midt-i-uka-butikk-besøksforbud. Først fordi forrige ukes brødbakst rett og slett ikke ble særlig vellykket. Vi spiste av brødet én dag før vi gav opp og Fruen gikk til bakeren og skaffet ekte vare. Andre gangen var rett og slett fordi vi var godtesyke begge to. OK da, jeg var mest godtesyk, og så overtalte jeg Fruen til at vi kunne unne oss noen søtsaker. Og vips så ble 150 kroner overført til Kiwi i bytte mot en pose med chips og sjokolade og brus og lakris. Og det smakte utrolig godt – men det gikk ikke så veldig lang tid før det var tomt. Rart det der. Holdbar til august 2009 står det på pakken - og så holder det ikke en hel kveld en gang.

Status per 01.april 2009

Mars måned ble nok en god måned for min personlige økonomi, selv om formuen er omtrent 286 000 kroner lavere enn hva jeg rapporterte for en måned siden. Årsaken til det er rett og slett at jeg har besluttet å trekke en boligtomt ut av regnestykke.

Alle andre verdier jeg oppgir er målbare dag for dag, mens verdien på boligtomten fremkom ved ”tenk på et tall” metoden. Da tror jeg det blir mer korrekt å fjerne hele boligtomten fra oversikten min, selv om det sender meg langt over på den negative siden når det gjelder formue. Formuen min er nå minus kr 165 000. Når jeg justerer de foregående månedene for verdien av boligtomten viser mars en økning i verdiene på kr 14 000, mens økningen siden nyttår har vært kr 43 000.

Status per 01.april var som følger:

• Sum eiendeler: kr 226 000 (+ 7,6 %)


• Sum gjeld: kr 391 000 (+ 0,3 %)


• Sum formue: - kr 165 000 (+ 7,9 %)

Økningen i formue siste måned fordeler seg med omtrent 7 000 kroner hver på bank og aksjer. Av eiendelene utgjør bufferen nå ca 50 000 kroner. Dette er nok til å dekke de fleste uforutsette utgifter som kan dukke opp, men like fullt synes jeg beløpet er for lavt i det lange løp. Den langsiktige målsetningen om å bygge opp en buffer på ca 6 måneders levekostnader ligger fortsatt fast. Men jeg tror nok at det kommer til å gå en god del tid å komme dit. En av grunnene er at jeg tror svært mange selskaper på verdens børser nå er meget lavt priset. Jeg vil derfor øke sparingen i aksjer og fond i tiden som kommer, og hastigheten på buffersparingen vil derfor bli merkbart lavere i de kommende månedene.