Hvordan lage budsjett, del 1

Jeg traff på en gammel venn for noen dager siden og vi pratet en del om løst og fast før vi kom inn på tema budsjett og personlig økonomi. Du vet, den situasjonen hvor det ene tema tar det andre og så ender man opp med å snakke om noe helt annet enn det man startet med.

Fly fløy lavt over Manhattan blablabla, Air Force One blablabla, Obama vs. Bush, Obama vs. finanskrisen, finanskrisen vs. rente og forbruk, rente og forbruk vs. Luksusfellen, Luksusfellen vs. personlig budsjett. Omtrent på denne måte kom vi altså inn på tema. Det var da min gamle venn sa til meg:

- Jeg må forresten få takke deg for at jeg har så god råd for tiden
- Åh, svarer jeg mens jeg skanner harddisken for spor etter om jeg har lånt bort penger til vedkommende uten å kreve dem tilbake. For hvorfor skal det ellers være min ære at han har god råd? Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn.
- Husker du den gangen vi tok den siste utepilsen i høst? Du ble sittende å fortelle meg om hvordan du satt opp ditt budsjett og hvordan du ble inspirert til å ta fornuftige økonomiske avgjørelser bare ved at du hadde et budsjett.

Jeg måtte ærlig innrømme at jeg ikke husket akkurat den delen av samtalen, men jeg tviler ikke ett øyeblikk på at jeg har fortalt noe slikt. Av en eller annen grunn ender mange av mine samtaler opp i akkurat dette temaet. Min venn kunne videre fortelle at han alt dagen etter vår utepils satte opp et budsjett for sin egen økonomi, og at også han opplevde det som mye lettere å spare penger når bare budsjettet først var på plass.

Flere ganger hadde han stått inne i en butikk med ett eller annet fristende i hånden, og etter å ha minnet seg selv på at det ikke stod noe om denne fristelsen på budsjettet la han den pent på plass igjen. Før han satte opp budsjettet ville han ikke en gang tenkt tanken på å legge noe fristende tilbake. Den gang fantes det ikke noe skille mellom hva han ønsket seg og hva han faktisk trengte.

Dette er en situasjon jeg kjenner meg svært godt igjen i selv. Før jeg begynte å sette opp budsjett forsvant pengene mine ut gjennom en hel rekke med små ”hull” i økonomien min. Jeg har tidligere skrevet om det i innlegget Summen av små beløp.

Budsjettet hjalp min venn til å gjøre forskjellen mellom å ønske seg og å trenge noe veldig tydelig, og det hendte visst noen ganger at han hadde ønsket meg dit pepperen gror. Men det gikk fort over i følge ham selv. Særlig når han kunne se at bankkontoen vokste for hver eneste måned som gikk.

Vokser din bankkonto hver måned? Har du kontroll på alle utgifter og inntekter? Hvis ikke bør du lese videre. Nedenfor skal jeg gi deg noen tips og ideer til hvordan du kan sette opp et budsjett for din husholdning.

Hva som er den beste fremgangsmåten for å sette opp et personlig budsjett er litt avhengig av hvordan du har styrt økonomien din frem til i dag. For enkelthets skyld kan vi dele inn i to grupper av mennesker:

a)De som har oversikt over hva de har brukt pengene sine på tidligere, eller som er i stand til å rekonstruere pengestrømmene. Noen mennesker er veldig flinke til å ta vare på kviteringer, både fra butikker og betalte regninger, og disse har en stor fordel når de skal finne ut hva de egentlig har brukt av penger tidligere. Noen bruker også nesten utelukkende bankkort når de skal betale, og har derved den fordelen at kontoutskriften i nettbanken gir en meget god oversikt over hvor pengene har tatt veien.

b)Den andre gruppen er i en situasjon hvor rekonstruksjon av tidligere forbruk er svært vanskelig. Det kan for eksempel skyldes utstrakt bruk av kontanter i kombinasjon med at kviteringer ikke er blitt tatt vare på. Dermed viser kontoutskriften at du for eksempel tok ut 6 000 kroner i minibank i november, men du har ingen anelse om hvor mye av dette som er blitt brukt på mat, klær, bensin eller byturer.

For denne gruppen tar det litt lenger tid å lage et realistisk budsjett, men det er overhode ikke noe vanskeligere. Driver du i tillegg og betaler regninger kontant over disk (det finnes fortsatt noen som ikke har tatt i bruk nettbank) uten at du etterpå arkiverer kviteringene blir selv det å finne fjorårets strømutgifter en utfordring.

For å sette opp et budsjett bør du starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Og det er akkurat dette punktet som byr på en ekstra utfordring for de som ikke klarer å rekonstruere tidligere pengestrømmer. Kjøp deg en liten notisblokk og skriv ned absolutt alt du bruker penger på. Start nå! Hvert minste kronestykke du bruker fører du opp i notisboken etter hvert som pengene renner ut. Noter ned dato for kjøp/regningsbetaling og om pengene er brukt til dagligvarer, mobil, klær osv.

Etter noen uker begynner du å få en rimelig god oversikt over de daglige utgiftene dine. Dermed blir du også i stand til å gjøre et anslag på omtrent hvor mye penger du bruker på mat eller byturer per måned og år. Er du i den situasjonen at du ikke husker hvilke regninger som kommer når, eller hvor stor den enkelte er, så vil det kanskje gå så mye som et år før du har skaffet deg full oversikt over økonomien din. Nok en god grunn til at du bør starte i dag.

I tillegg vil jeg anbefale alle, både de med og de uten oversikt, om å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett som hjelpemiddel når du setter opp budsjettet ditt. Bare husk på at dette er et minimumsbudsjett helt uten utskeielser.

Nedenfor har jeg listet opp tre krav til et godt budsjett.

1. Budsjettet må være realistisk. Det sier seg selv at budsjettet må inneholde realistiske tall dersom det skal ha en hensikt. Spørsmålet blir selvsagt hva som er realistisk? Dersom du kartlegger hvor pengene dine tar veien i dag, har du et mye bedre utgangspunkt for å sette opp en fornuftig og realistisk oversikt over hvor du vil at pengene skal ta veien i fremtiden. For det er nettopp det et budsjett er: En oversikt over hva du skal bruke penger på i fremtiden.

De fleste mennesker er optimistiske av natur, og det betyr at vi ikke har så lett for å sette opp et realistisk budsjett sånn uten videre. Vi har en lei tendens til å overvurdere inntekter og undervurdere kostnader. Det betyr at du aldri skal budsjettere med lønn fra for eksempel overtidstimer som du håper at du skal få. Det finnes faktisk de som budsjetterer med tippegevinster. Galskap! Kun sikre inntekter skal med i budsjettet. De fleste av oss erfarer også at det i løpet av et år kommer en hel rekke kostnader som vi ikke hadde planlagt. Sånn er det hvert eneste år, så du kan like gjerne smøre ekstra tykt på når du stipulerer utgiftene dine.

2. Budsjettet må være romslig nok til utskeielser. En av hensiktene med et budsjett er at det skal virke motiverende på deg og din familie til å ta fornuftige beslutninger. Budsjettet er ditt verktøy for å sikre at du alltid har nødvendige midler på bankkonto til å betale alle løpende forpliktelser du har, samtidig som det skal hjelpe deg til å sette av penger til mer langsiktige målsetninger.

Dersom budsjettet er satt opp så stramt at det ikke finnes noe rom for kos og hygge så vil ikke budsjettet virke motiverende særlig lenge. Det kommer rett og slett til å bli en tvangstrøye for deg, og dermed øker også sannsynligheten for at du gir pokker i hele budsjettet. I tillegg: Du skal leve – ikke bare overleve! Sørg derfor for at du har rom for noen utskeielser en gang i blant.

3. Budsjettet må være stramt nok til at det går i pluss. Som hovedregel vil jeg si at du ikke har lov til å budsjettere med underskudd. Enkelt måneder kan gjerne gå i minus, det er en situasjon som de aller fleste oppleve fra tid til annen. Men året sett under ett bør absolutt ikke gå med underskudd. Da er du på en ekstremt farlig vei, som i beste fall fører til at du får hjelp av Luksusfellen, og i verste fall fører deg inn i bunnløs gjeld, samlivsbrudd og personlig konkurs.

Går budsjettet ditt likevel i minus bør du anstrenge deg ekstremt hardt for å finne måter å kutte kostnader. Kutt ut TV, si opp alt av abonnement og medlemskap (gjerne med unntak av fagforening), slutt å røyk, spar på strømutgiftene, reduser bensinutgiftene, spis mindre kjøtt og mer poteter eller makaroni, selg om mulig bilen, selg ting og tang på finn.no eller ebay.com. I tillegg bør du vurdere muligheten for å ta en ekstrajobb.

Hva ville det bety for din økonomi om du kunne hentet hjem et par tusen kroner ekstra hver måned? Et budsjett som går i pluss sikrer deg muligheten til å drive langsiktig sparing, og dermed også muligheten til at du kan realisere dine mål og drømmer. Og husk: Det er alltid et lys i enden av tunnelen.

Dette var den første av to deler om hvordan du kan lage er personlig budsjett for deg og din familie. I morgen kommer del 2 som går mer i detalj på hvordan du kan sette opp budsjettet og ikke minst hvordan du skal forholde deg til tallene som kommer frem der.

Gå rett videre til Hvordan lage budsjett, del 2

Foto: Sigurd Decroos, sxc.hu

Få gratis skattetips av Hallgeir Kvadsheim

Er du en av dem som ikke har levert selvangivelsen enda? Siste frist er torsdag 30. april. Skatteekspert og forfatter av boka ”Spar skatt”, Hallgeir Kvadsheim stiller til nettmøte hos Dagbladet mandag 27. april klokken 11.

Selv om vi får en ferdig utfylt selvangivelse i posten så er det fortsatt mange av oss som kan spare mange tusen kroner på å gjøre endringer. Spørsmål til Hallgeir Kvadsheim kan sendes inn alt nå. Om du synes det er noe kjent med navnet Hallgeir Kvadsheim så har du nok helt rett. Han er den skallede økonomen i Luksusfellen på TV3.

I morgen stiger bensinprisen voldsomt

Ved lunsjtider i morgen kommer bensinprisen til å gjøre et plutselig hopp. Hvordan jeg vet det? Fordi det skjer hver eneste mandag, og det har det gjort siden påsken 2004. Ut over i uka synker prisen gradvis til den når en bunn søndag kveld eller mandag morgen, før den altså gjør et voldsomt byks opp midt på dagen på mandag.

Det er de to forskerne ved Norges Handelshøyskole Øystein Foros og Frode Steen som først avdekket dette prismønsteret i Norge. Undersøkelsene deres viser at prisbevisste bilister i snitt sparer 50 øre til 1,50 per liter på å handle i helgen eller mandag morgen før klokken 11.00. Før påsken 2004 var det torsdagen som var den dyreste bensindagen i Norge, men helt plutselig skiftet dette altså til mandag. Mønsteret gjelder alle bensinstasjoner fra alle kjeder, og Foros og Steen hevdet at dette var organisert prissamarbeid fra bensinselskapenes side. Påstanden deres underbygget de blant annet med at marginene til bensinstasjonene ble 14-23 prosent høyere etter påsken 2004.

Konkurransetilsynet har konkludert med at det ikke foreligger et ulovlig prissamarbeid, selv om også tilsynet ser at det foreligger et klart prismønster.

”Konkurransetilsynet har vurdert det slik at ukemønsteret kan virke skjerpende
på konkurransen, og komme forbrukerne til gode. Årsaken til dette er at
prisbevisste kunder lettere kan forutberegne når en kan fylle rimelig drivstoff,
og flytte sin etterspørsel til dager med lavere priser.”

Det er også noe jeg har forsøkt å gjøre siden jeg første gang leste om undersøkelsen til Foros og Steen for vel et år siden. En sjelden gang hender det likevel at jeg må fylle bensin andre dager, men i det store og hele tror jeg at jeg har spart en god del kroner på å fylle bensin på søndager og mandags morgen.

Hele forskningsartikkelen til Foros og Steen kan du laste ned fra NHH

Figuren er bare ment som en illustrasjon på prismønsteret.

Luksusfellen og forskjellen på å ønske og å trenge noe

Hver eneste dag bombarderes vi av både betalt og gratis reklame. Vi ser naboen bære inn kilovis med poser og kasser etter en runde på shoppingsenteret, men kjenner vi at det lukter Luksusfellen lang vei?

I mange tilfeller gjør vi det – når vi ser naboen lukter vi Luksusfellen, men ikke når vi ser på oss selv. For straks vi treffer venner som eier både det ene og det andre, får vi også en slik underlig trang til å skaffe oss både dette og hint.

Det er kanskje ikke så rart heller. Hva du eier og har av materielle goder er blitt en vesentlig del av din identitet – og en vesentlig del av hvordan naboen ser på deg. Hvem har ikke egentlig lyst på ny bil, båt, PC, stereoanlegg, TV, kjøkkenmaskin, bukse, ferietur, pupper, playstation, kjøkkenservise og annet snadder som koster penger? Selvsagt ønsker vi dette!

Men trenger vi alt dette? På forumet pengevett.com har det vært en diskusjon om du egentlig trenger TV. Flere har kvittet seg med TV-en for lenge siden, og dermed sparer de også utgiftene til både NRK-lisens og andre kanalpakker. Det blir noen tusenlapper i løpet av et år det. Ingenting galt i å kjøpe noen av tingene på lista over – dersom du trenger det og har råd til det. Problemet oppstår når du kjøper mer enn det du har råd til.

Vi lever i et kjøp og kast samfunn, og at kjøpepresset blir for stort for mange. Og det kan nok også diskuteres lenge og vel hva som er de ulike årsakene til at det er blitt slik. Jeg tror én viktig årsak rett og slett er at folk ikke er bevisst forskjellen på de to verbene å ønske og å trenge.

Så også med kveldens deltaker i Luksusfellen. Tommy Torsvik har i flere år kjøpt alt han har hatt lyst på uten å ofre en eneste tanke på om dette er ting han virkelig trenger – deriblant en ATV firhjuling. Når impulsene styrer over fornuften på denne måten blir ofte resultatet som i Tommy Torsvik sitt tilfelle; kjøpene blir finansiert ved hjelp av stadig nye kredittkort og forbrukslån med rente på opptil 30 %. I likhet med forrige deltaker i Luksusfellen driver Tommy og betaler på gammel moro. Denne gjelden har Tommy dratt med seg inn i et nytt samboerforhold med Bodil, noe som vanskeliggjør deres felles drøm om å eie egen bolig.

Om dette er noe Tommy virkelig ønsker seg ville det gitt ham svært stor glede på lang sikt. Likevel har denne drømmen bare blitt mer og mer urealistisk fordi Tommy har prioritert kortsiktig glede her og nå.

I tillegg til at mange mennesker har problemer med forskjellen på å ønske noe og å trenge noe, så er det også mange som sliter når det står overfor et valg mellom to gjensidig utelukkende alternativer. Altså en situasjon hvor det å velge et alternativ i dag hindrer deg i å ta et annet valg på et senere tidspunkt. (Kjøper du is for en tier i dag kan du ikke kjøpe sjokolade for den samme tieren i morgen). Undersøkelser viser at i slike situasjoner er folk tilbøyelige til å foretrekke det alternativet som gir mest mulig glede eller nytte på kort sikt. Og det gjør de også selv om gleden og nytten på lang sikt ville vært mye større om de valgte det andre alternativet.

Mennesket er ikke rasjonelt som mange økonomer hevder. Vi styres av impulser og lar kortsiktig glede overstyre det vi egentlig ønsker oss på lang sikt. Vil du unngå å gå i samme felle bør du sette opp et realistisk budsjett – et som går i pluss i løpet av året, og så tvinge deg til å følge budsjettet (tilnærmet) slavisk. Og det som er til overs må du spare slik at du en dag kan oppnå det du virkelig ønsker deg.

Foto: Michal Zacharzewski, sxc.hu

Bytt forsikringsselskap og spar penger

Jeg har nettopp skiftet forsikringsselskap, og det medførte en reduksjon på over 2 000 kroner per år. Denne gangen flyttet jeg forsikringene fra If til TrygVesta, men det kan godt tenkes at du sparer enda mer penger på å flytte dine forsikringer motsatt vei. Alt ble ordnet på telefon, og det hele var gjort på rundt en halvtime.

Årsaken til at det er så mye å spare er ganske enkel: De aller fleste forsikringsselskap gir deg introduksjonstilbud og spesielle rabatter for nye kunder, selv om selskapet benekter at kunden har fått spesialrabatt. Dette var noen en bekjent fortalte meg for en stund siden. Han har jobbet mesteparten av livet med forsikring og kunne videre fortelle at disse rabattene normalt trappes gradvis ned, men i noen tilfeller kuttes de tvert av allerede det andre året du er kunde.

De siste årene har vi nesten ikke hatt inflasjon i Norge, og den langsiktige målsetningen til myndighetene er at prisene skal stige med 2,5 % per år. Finn fram gamle kontoutskrifter, kviteringer eller forsikringspoliser og sjekk om din forsikringspremie har økt vesentlig mer enn inflasjonen. I så fall er det stor sannsynlighet for at det er noen rabatter du tidligere har hatt som selskapet nå har kuttet bort.

Da er det bare å løfte opp telefonrøret og begynne å ringe rundt til en håndfull forsikringsselskaper, eller bruke nettsidene deres. Det kan vises seg at du får svært god timebetaling for den enkle jobben.

I tillegg til introduksjonsrabatt er det flere av forsikringsselskapene som gir deg ett bonusnivå høyere når du flytter bilforsikringen. Er du ung sjåfør, eller har vært uheldig og hatt noen bonusreduserende skader, så kan du faktisk skifte forsikringsselskap hvert halvår med det resultat at du kommer dobbelt så fort opp i maks bonus.

Foto: zvon, sxc.hu

17 dager uten å handle mat!

I dag var Fruen og jeg og handlet mat for første gang på 17 dager. Det tror jeg må være ny rekord for oss to. Vi har tidligere snakket om å endre matinnkjøpene fra én gang per uke til kun én gang hver annen uke, og det gikk helt uten problemer.

Det var faktisk ikke engang planlagt at vi skulle gå så lang tid uten å handle, men etterhvert som tiden gikk og det fortsatt var rikelig med mat igjen så har vi bare utsatt og utsatt handleturen.

Mangel på mat har det overhode ikke vært. Tvert i mot. Senest for noen dager siden måtte jeg kaste kjøttpålegg som var blitt dårlig før vi rakk å spise det opp. Vi gikk riktignok tom for melk i slutten av forrige uke, men siden både Fruen og meg fint kan gå noen dager uten så var ikke det god nok grunn til å dra på butikken.

En svært positiv side ved at det gikk så lang tid mellom innkjøpene er at vi endelig har fått spist litt ut av fryseren, men det ser ikke ut som om den ville gått tom med det første uansett. Lurer på om det finnes en bunn i den fryseren i det hele tatt? Lenge siden jeg har sett den hvert fall.

Forrige handletur var lørdag før Palmesøndag, og da endte kassalappen på 1050 kroner. Og den handlevogna har altså holdt i 17 dager for oss to voksne. Det betyr med andre ord at hver av oss har spist mat for 30 kroner og 90 øre per dag - inkludert godteri og påskeegg. Slå den da folkens! Ikke har vi spist simpel mat heller. Kostholdet har vært variert, sunt og godt.

Handlevognen i dag var stor og velfylt, men likevel stoppet kassaapparatet på 1 210 kroner. Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Jeg har et håp om at vi kan drøye med neste innkjøp til langt ut i neste uke en gang. Det forutsetter riktig nok at jeg kaster meg rundt og begynner å bake brød igjen. Det har vært litt slapt på den fronten i det siste, så her trengs det en skjerpings.

Jeg undrer meg bare mer og mer over hva i all verden det var vi sløste bort pengene våre på før? I øyeblikket ser det ut som at matbudsjettet blir halvert i forhold til i fjor. Det er mye penger spart!

Årsaken er like enkel som den er genial. Vi setter opp meny over hva vi skal ha til middag kommende uke sånn at det blir enklere å planlegge hva vi trenger å kjøpe inn. Og vi skriver alltid en detaljert handleliste før vi drar butikken.

Hvis du ikke allerede gjør det, så prøv det du også. Få med deg din bedre halvdel, eller bare gjør det på egenhånd, og så skal du se hvor mye penger du kan spare ved å ta noen helt enkle grep i hverdagen.

Foto: Robbie Owen-Wahl, sxc.hu