18 tegn på at du har dyskalkuli

Var du en av dem som hatet matematikk på skolen? Forstod du aldri hva læreren snakket om? Satt du igjen med følelsen av å være dum og teit som ikke fikk til det alle andre klarte? Kanskje er forklaringen at du har dyskalkuli. Enkelt sagt vil det si å ha dysleksi med tall.

Spesialpedagog Renee M. Newman har laget en liste med kjennetegn på at du har dyskalkuli. Nedenfor ser du de 18 symptomene som tyder på at du har dyskalkuli:

1. Du har inkonsekvent bruk av metoder for å beregne addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
   
2. Du er lite flink med penger og kreditt. Kontoer, kredittkort, fordelskort, bonuskort og lignende er uorganiserte og uoversiktlige. Overtrekt konto er ikke uvanlig.
   
3. Du har problemer med å forstå summen av mange små beløp. Forståelsen av rentesrente er svak eller fraværende. Greier ikke å skjønne begreper som renter, gjeld, annuitet og andre uttrykk fra finansverden.
   
4. Du har svak forestillingsevne for matematiske problemer. Redsel for penger og betalingstransaksjoner er ikke uvanlig. Greier ikke å regne ut hvor mye vekslepenger du skal ha igjen på et gitt beløp når du handler.
   
5. Du har ofte en kortsiktig økonomisk tenkning, fremfor en langsiktig. Greier ikke å planlegge økonomien og sette opp budsjett. Har ingen helhetsbilde over økonomien. Tilbøyelighet til å misligholde regninger og kreditt, og lite flink til å avgjøre hva som er lønnsomt eller fornuftig i forhold til kjøp og salg.
   
6. Når du leser, skriver og memorerer tall er disse feilene vanlig: legger sammen tall feil, erstatter eller endrer tall, overfører tall feil, utelater tall, bytter tall. Er sjelden klar over feilene selv, da du rett og slett ikke ser dem. Samme type feil med bokstaver er sjeldne.
   
7. Dårlig hukommelse for matematikk og tall. Greier ikke skjønne og huske matematiske konsepter, regler, formler, og rekkefølge av operasjoner, inkludert grunnleggende addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
   
8. Dårlig langtidshukommelse, lagring og bruk av matematiske konsepter. Du kan lære å utføre en matematisk utregning én dag og ha glemt det den neste!
   
9. Kan ha problemer med å skjønne musikalske konsepter, hvordan musikk er bygd opp. Vanskeligheter med å lære noter.
   
10. Du er dårlig til å forestille deg mekaniske prosesser. Ser ikke helhetsbildet. Liten evne til å visualisere den geografiske plassering av land, byer, hav, gater osv.
    
11. Dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut i virkeligheten, tekniske tegninger av bygninger etc. Du har veldig dårlig stedssans. Kan oppleve angst/stress når du blir tvunget til å finne frem under tidspress. Som for eksempel når du er sent ute til et møte på ukjent sted.
    
12. Du har dårlig retningssans. Nord, sør, øst, og vest gir liten mening. Vansker med å skille venstre fra høyre. Husker ikke breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal etc.
    
13. Vanskeligheter med å holde følge med resultatene i sport og spill. Mister oversikten over hvem sin tur det er i for eksempel kortspill og brettspill. Begrenset strategisk planlegging i spill som sjakk.
    
14. Normal eller rask språklig utvikling. Både verbalt og skriftlig. Poetisk anlagt, god hukommelse for det skrevne ord. Flink med vitenskap (inntil et nivå hvor det behøves matematiske kunnskaper) og kreativ kunst.
    
15. Problemer med tidsskjemaer, kan ikke huske tabeller, ruter eller rekkefølgen av tidligere eller fremtidige hendelser. Kan ikke passe tiden, er kronisk for sen. Kan ikke huske rekkefølgen av historiske hendelser, fakta og årstall/ datoer. Historiske tidslinjer er vage.
    
16. Forveksling av navn. Dårlig hukommelse for navn/ansikt. Bytter om navn med samme forbokstav.
    
17. Tendens til å personliggjøre statistikk, odds og muligheter grunnet manglende forståelse for store tall relative for en situasjon.
18. Tendens til å drastisk undervurdere frekvensen av tilfeldigheter. Tendens til å tilskrive stor viktighet til sammentreff av forskjellig art, men tildeler for liten betydning for helt avgjørende, men mindre prangende statistiske bevis.

Svært mange vil kjenne seg igjen i en del av punktene. Noen vil kjenne seg igjen i alle. Dyskalkuli er heller ingen eksakt vitenskap. Det er en glidende overgang fra dem som er helt uten symptomer til dem som har store vansker med matematikk.

Listen fant jeg først på dyskalkuli.net – en side om å leve med matematikkvansker. Originalkilden til listen er Renee M Newman, og hele hennes forskningsrapport på 118 sider kan du finne på hennes egen side; The Dyscalculia Syndrome

I en rapport fra Kunnskapsdepartementet anslås det at ca 10 % av alle elever i grunnskolen har dyskalkuli, ca 10 % har dysleksi og ca 5 % har begge deler. Det er med andre ord omtrent like mange ”dyskalkulikere” som det er dyslektikere i samfunnet. Dyskalkulikere har derimot ikke klart å få samme oppmerksomhet og hjelp som dyslektikere.

Solskygge har lagt ut sin historie om hvordan det har vært å leve med matematikkvansker og hvordan hun tilslutt ble testet og fikk en diagnose. Kjenner du deg igjen i mange av punktene kan det godt tenkes at du har dyskalkuli. I så fall bør du la deg teste du også sånn at du kan få den hjelpen som er nødvendig. Uansett hva som er ditt mål her i livet trenger du å beherske et minimum av matematikk i hverdagslivet.

Foto: Miguel Ugalde, sxc.hu

En tøff måned så langt

Mai har vært en svært vanskelig måned så langt - både økonomisk og følelsesmessig. Da jeg skrev forrige månedsrapport for knappe to uker siden antydet jeg at service på bilen ville komme på rundt 10 000 kroner. Jeg tok feil. Regningen kom på over 15 000 kroner da mekanikeren underveis oppdaget noe ekstra som bare måtte fikses. Jeg er ingen ekspert på bil eller tekniske duppeditter så det er nok ikke så veldig vanskelig å lure meg på dette området – om noen skulle ønske det. Er jeg blitt lurt?

Jeg tror ikke det. Mekanikeren har jeg kjent i mange år, og han er en person jeg har stor tillit til. Det er også hovedgrunnen til at jeg har brukt det samme verkstedet i flere år. Vi har også mange felles venner, så jeg tviler på om jeg er den første han ville prøvd å lure. Men prisen synes jeg likevel er så pass høy at neste gang bilen skal på service eller reparasjon vil jeg hente inn pris fra flere andre verksted.

Dette er også en erfaring som Formuebyggern har gjort seg etter at også han fikk høyere verkstedsregning enn beregnet. En ulykke kommer sjelden alene skriver han – og der må jeg si meg helt enig. I mitt tilfelle kom den i form av en punktering her om dagen. Det har med andre ord blitt en kjempesprekk i bilbudsjettet denne måneden.

Dette er likevel for uvesentligheter å regne i forhold til hva annet mai måned har hatt å by på. Et nært familiemedlem har gått bort så alt for tidlig. En lang og slitsom kamp mot kreften er over. Selv om vi i flere måneder har visst hvilken vei det bar så klarer man aldri å bli helt forberedt på det som skal skje. Det føles så tomt og rart. Vakuum er kanskje det ordet som best beskriver min egen sinnstilstand om dagen. Samtidig føler jeg en enorm lettelse over at det nå er slutt – og det gir meg fryktelig dårlig samvittighet. Er det lov å føle slik når et menneske dør tretti år for tidlig?

Den siste tiden er vi flere familiemedlemmer som mer eller mindre har bodd på sykehuset og byttet på å våke ved sykesengen. Følelsesmessig var dette en veldig sterk opplevelse for både Fruen og meg selv. Og når døden kommer så nær gir det også et helt annet perspektiv på livet.

Dette er sikkert noe jeg kommer til å skrive mer om ved en senere anledning. Men akkurat nå tror jeg ikke at jeg klarer å sette ord på det. Jeg vet ikke helt om det er fordi opplevelsene er så ferske og sterke, eller om det er fordi det føles så privat.

Det har i hvert fall vært en slitsom periode. Vi har stort sett bare vært hjemme for å dusje og skifte klær. I over en uke tror jeg vi bare spiste ett eller to måltider hjemme, mens resten er blitt inntatt på sykehuskafeen eller en bensinstasjon i forbifarten. Det har med andre ord vært full skjærings når det kommer til ukemeny og fast handledag. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å summere opp enda, men det virker ganske åpenbart at også husholdningsbudsjettet får seg en kraftig knekk denne måneden. Alt det skal ordnes opp i. Men akkurat nå er økonomi og budsjetter og regninger så lite interessante som de kan få blitt. Planlegging av begravelse og tid sammen med familien er det som betyr noe nå.

Du får økt skatt

I morgen senker trolig Norges Bank styringsrenta enda en gang. Siden rentetoppen i fjor høst har sentralbanksjef Svein Gjedrem redusert syringsrenta med 3,75 %, og bankene har fulgt opp med tilsvarende kutt i renta på boliglån. Når renta går ned har du rett på mindre skattefradrag. Skattekortet du fikk tilsendt i desember er beregnet ut fra at snittrenta for hele 2009 skulle bli 6 prosent. Så langt har den faktiske snittrenta vært 3,9 % i følge Dine Penger.

Det betyr at om du har 2 millioner kroner i boliglån så ligger du i øyeblikket an til å få redusert renteutgiftene dine med 42 000 kroner i år i forhold til det Skatteetaten så for seg i desember. Dermed vil også skattefradraget ditt, alt annet likt, bli 11 760 kroner lavere enn beregnet.

De reduserte renteutgiftene vil nok komme godt med for mange familier. Noen vil bruke pengene til å betale ned ekstra på boliglånet. Andre vil pusse opp huset, eller ta seg en velfortjent ferietur. Alt dette kan, i gitte situasjoner, være svært fornuftig bruk av penger. Det som er viktig å huske på er at Staten vil ha en tusenlapp ekstra av deg i skatt per måned dette året – inkludert de månedene som alt er passert. Det betyr at om du endrer skattetrekket ditt først i juni så må du betale ca 1 700 kroner ekstra i skatt per måned resten av året.

Dersom Norges Bank setter ned renta som forventet i morgen, og bankene følger opp med nye reduksjoner i utlånsrenta, vil skatteskjerpelsen bli enda større for deg.

Per 1. april hadde 522 000 skatteytere bedt om nytt skattekort. Samtidig er det om lag 2,5 millioner nordmenn som har gjeld. Det er med andre ord svært mange som ligger an til lavere skattefradrag i år enn i fjor.

Så da er mitt spørsmål til deg: Har du husket å justere skattetrekket ditt?

Så lenge du ønsker å sette opp skattetrekket trenger du ikke bestille nytt skattekort. Da holder det å gi beskjed til arbeidsgiver om hvor mye mer du vil trekkes i skatt. Velger du ikke å endre skattetrekket ditt får du hele skatteskjerpelsen som baksmell til neste år. Da håper jeg for din del at du ikke har pusset opp boligen for hele rentegevinsten.

Status per 01. mai 2009

Da er april gått over i historiebøkene, og det er på tide å gjøre opp status. Det har vært en god måned på flere måter. Kostnadene har stort sett vært under kontroll, inntekten har vært god, og det samme har avkastningen på aksjer og aksjefond vært. Renta på studielånet løper selvsagt også i de månedene hvor det ikke er innbetaling, noe som har resultert i en liten oppgang i gjeld.

Netto formue har likevel forbedret seg med kr 24 000 i løpet av april, hvor av kr 16 000 er økning i aksjefond og enkeltaksjer. Om lag halvparten av dette er nyinvesteringer, mens resten er avkastning på eksisterende kapital. Håpet mitt nå er at aksjemarkedene skal holde seg på et lavt nivå en god stund til, sånn at jeg rekker å få handlet mest mulig på tilbud før prisene stiger.

Status per 01. mai var som følger:

• Sum eiendeler: kr 252 000 (+ 11,5 %)


• Sum gjeld: kr 393 000 (+ 0,5 %)


• Sum formue: kr - 141 000 (+ 14,5)

Formuen har styrket seg med kr 67 000 siden nyttår, hvilket tilsvarer kr 16 750 i snitt for hver av årets fire første måneder. Dersom den utviklingen fortsetter vil finansformuen min være positiv i løpet av januar 2010. Det er nok et anslag som er mer optimistisk enn hva jeg har grunn til å håpe på.

Som nevnt i tidligere statusrapporter kommer sommermånedene til å bli vanskelige. I øyeblikket kan det også se ut til at mai vil bli en tøff måned. Jeg har flere store regninger som ligger og venter, i tillegg til at bilen skal på hovedservice. Det skal også skiftes en del slitasjedeler, så jeg tviler på at sluttregningen kommer på under 10 000 kroner. Det er dermed ikke usannsynlig at mai vil gi en negativ cashflow, selv om jeg fortsatt har et håp om å avsluttet måneden med positivt fortegn.

Hvordan lage budsjett, del 2

Dette er den andre delen av hvordan du kan lage budsjett for deg og din familie og vil omhandle den praktiske gjennomføringen av å lage et budsjett. I tillegg vil jeg prøve å gi deg noen tanker og ideer til hvordan du bør forholde deg til tallene som kommer frem i budsjettet ditt. Og jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg som leser. Den første delen om hvordan lage budsjett finner du her.

I går sa jeg at du bør starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Du kan enten starte med en oversikt for et helt år som du siden bryter ned på den enkelte måned. Eller du kan fordele inntektene og utgiftene på hver av årets måneder fra starten av. Dersom du har en viss minimumskunnskap i bruk av regneark vil jeg på det sterkeste anbefale deg å bruke dette til å sette opp budsjettet ditt. På nettet finnes det i tillegg flere gratis budsjettmaler du kan bruke.

• På Økonomiguiden finner du en slik mal både for Excel og OpenOffice.


• Eller du kan bruke Sparebank1 sitt standardbudsjett.


• Et annet nyttig budsjettprogram er Buddi. Dette er et gratis budsjett og regnskapsprogram beregnet for personlig økonomi. Programmet kommer med norsk språk og er, i følge Kai H (mannen bak Økonomiguiden), enkelt å bruke. Her kan du lese Kai H sin anmeldelse av programmet, og her gir han deg instruksjoner til hvordan du skal installere og bruke Buddi.

Men det funker helt fint å bruke penn og papir også. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, men at du faktisk gjør det!

Å lage budsjett for bare én måned og tro at du nå har et budsjett du kan bruke hver måned blir fiasko, fordi inntektene og utgiftene dine varierer i løpet av året. Feriepengene kommer vanligvis i juni, veiavgiften kommer i mars, NRK-lisensen kommer i januar og juli, forsikringene dine kan komme én eller 12 ganger i året, og julefeiringen har en lei tendens til å komme i desember.

Husk å få med alle inntekter som lønn, feriepenger, barnetrygd, andre typer stønader og eventuelle kapitalinntekter. Lønnen du fører opp skal være nettolønn (etter skatt) av den enkle grunn at du ikke kan kjøpe mat eller betale regninger med de pengene du alt har betalt i skatt. Det er med andre ord uinteressant hva du tjener før skatt.

Lag deretter en oversikt over alle utgifter du har. Velger du å begynne med en årsoversikt så ganger du alle månedsbeløp med 12. Går du rett på månedsoversikten må du lage deg 12 kolonner, én for hver måned, og så fylle inn utgiftene på rett plass. Lista nedenfor kan være et eksempel på utgifter en standard familie har:

• Husleie


• Boliglån


• Billån


• Forbrukslån


• Studielån


• Strøm: Husk at du bruker mest strøm i vinterhalvåret


• Forsikringer; hus, innbo, bil, reise, liv osv.


• Barnehage/SFO


• Helseutgifter: lege, medisiner, tannlege, kiropraktor, fysioterapi osv.


• Driftsutgifter til bil: bensin, bompenger, parkering, veiavgift, EU-kontroll, vedlikehold, service og reparasjoner


• Kollektivtransport


• Mat og andre husholdningsutgifter


• Telefon/Mobil


• TV/ Internett: NRK-lisens, digital-tv, satellitt, bredbånd osv.


• Klær og sko


• Personlig velvære: kosmetikk, solarium, aromaterapi osv.


• Medlemskap/kontingenter


• Gaver til jul og bursdager


• Spise ute: Restauranter, kafé, fastfood, take-away, jobbmat osv.


• Fornøyelser: Uteliv, bar, kino, konserter osv


• Oppussing: Materialer, maling, verktøy


• Møbler


• Interiør: gardiner, sengetøy, håndklær, duker, lysestaker, nips osv.


• Fritidsaktiviteter


• Ferie


• Sparing. Selv om sparing er en betaling til deg selv bør du ta den med i budsjettet ditt. Har du plassert 1 000 kroner i langsiktig sparing denne måneden, bør du ikke ta pengene ut igjen neste måned for å betale strømregningen.


• Diverse: Alle må ha en post for diverse utgifter i budsjettet sitt. Og for de fleste bør den være romslig.

Det sier seg selv at denne lista ikke passer for alle. Dette er bare et eksempel. Du må gjøre de endringene som får det til å passe for deg og din familie. Har du ikke barn så skal du selvsagt ikke budsjettere med utgifter til barnehage, og tilsvarende om du ikke har bil. Derimot er det stor sannsynlighet for at du har en del utgifter som ikke står på lista over. Har du hytte eller campingvogn så går det en del til drift og vedlikehold der. Samme om du har båt. Abonnerer du på avis eller kjøper regelmessig ukeblad/magasiner så bør det være med i budsjettet ditt. Det står ingenting om frisør i lista. En familie på fire hvor alle skal klippe seg hos frisør hver sjette uke vil bruke flerfoldige tusen kroner i året. Finn ut hvilke utgifter din husholdning har!

Når du har gjort de endringene som er nødvendig for deg og din familie summerer du alle inntektene og alle utgiftene. Tallet du sitter igjen med etter at du har trukket utgiftene fra inntektene kalles for likviditetsoverskudd (eventuelt likviditetsunderskudd om tallet er negativt). Du skal finne likviditetsoverskuddet for hver enkelt måned og totalt for hele året.

Dette tallet forteller hvor mye bankkontoen din skal vokse med i løpet av en bestemt måned, eller året sett under ett, dersom virkeligheten blir akkurat slik du har budsjettert. Tallet sier ingenting om hvor mye rikere eller fattigere du er blitt, for huset ditt kan jo enten ha steget eller sunket i verdi. Det samme kan ha skjedd med en lang rekke andre eiendeler du har. Tallet forteller utelukkende hvor mye mer eller mindre kontanter du har tilgjengelig til å betale dine løpende utgifter.

Og forhåpentligvis går budsjettet ditt i pluss slik at altså inntektene dine større enn utgiftene. Hvis ikke må du gå kritisk gjennom alle utgiftene og se hvor du kan kutte ned. Trenger du virkelig den dyreste kanalpakken? Trenger du TV i det hele tatt? Kan du klare deg uten bil? Kjøper du nye klær fordi du trenger det, eller fordi du ønsker det? Kan du få lavere forsikringspremie? Kan du kutte strømutgiftene dine? Kan du spare inn på bensinforbruket? Må det stå Gilde, Delikat, Prior osv. på matvarene dine, eller kan du bytte til et av billigmerkene? Det er utrolig mye penger å spare på å være litt nøysom og endre litt på holdningene.

Mange vil også oppleve at budsjettet viser et stort overskudd, men vet likevel av erfaring at bankkontoen aldri vokser med like mye som budsjettet indikerer. Kanskje er du i den situasjonen at bankkontoen stort sett er tom like før lønning, selv om budsjettet dit viser at det (i teorien) skulle være rikelig å gå på?

Da har du en budsjettlekkasje ett eller annet sted. Du bruker mer penger enn du er klar over. En av utgiftspostene dine er satt for lavt i forhold til det du faktisk har brukt tidligere, eller så er det en utgiftspost du rett og slett har glemt. En av mine store budsjettlekkasjer tidligere var kjøp av jobbmat. I løpet av et år forsvant det godt over 20 000 kroner bare til dette formålet. Hva er det som skaper lekkasje i ditt budsjett?

Kjøper du normalt en CD eller to i uka så er det klart at det må med i budsjettet – gitt at du har tenkt å fortsette å kjøpe like mye musikk. Finn ut hvor pengene dine tar veien, og tett igjen uønskede hull. Klarer du det kommer bankkontoen din til å vokse med like mye som du har regnet ut at likviditetsoverskuddet ditt skal være. Har du forresten husket å føre opp røyk/tobakk i budsjettet ditt? Kanskje like greit å slutte å røyke når du ser hva det faktisk koster deg…

De aller fleste vil oppleve at noen måneder går i pluss og noen måneder går i minus. Men det at du har penger til overs en måned betyr ikke at nå er det bare å bestille sydentur eller gå i gang med oppussing. Overskuddet den ene måneden skal brukes til å dekke underskuddet du har i andre måneder.

Overskuddet du sitter igjen med på årsbasis kan du selvsagt bruke til å øke forbruket ditt. Men med mindre overskuddet er svært stort eller du har levd et svært stusselig liv vil jeg ikke anbefale deg det. Sørg først for at du får bygget opp en romslig og langsiktig buffer som sikrer at du har penger i bakhånd også det året hvor du går på en skikkelig smell og budsjettet ditt sprekker så det synger. Det kommer til å skje en gang. Kanskje ikke i år, kanskje ikke neste år. Men før eller siden…

Når du har fått på plass en krisebuffer er det på tide å tenke på hvordan du vil disponere pengene dine på mellomlang sikt. Vet du at poden skal konfirmeres neste år kan du like godt begynne å sette av penger til dette alt nå - fremfor å ty til kredittkort eller forbrukslån til neste år. Tilsvarende kan en del av det månedlige likviditetsoverskuddet brukes til å spare til neste års ferie, eller til det planlagte skifte av bil om tre år.

Når bufferen har fått en behagelig størrelse, og du ser at utgiftene på mellomlang sikt er under kontroll, kan det være på tide å sette av en del av likviditetsoverskuddet ditt til virkelig langsiktig sparing. Hvordan ser livet ditt ut om 10 år? 20 år? Har du tenkt å jobbe til du blir 67 år? Jeg har fortsatt ikke fått egne barn, men jeg vet alt nå at jeg en dag vil bruke mye tid sammen med barnebarna (om lykken står oss bi). Hvordan tror du din alderdom blir?

Det du (forhåpentligvis) er i gang med nå er en prosess hvor du, og eventuelt resten av familien, tenker grundig gjennom hva som er viktigst for dere. Vil dere reise til Syden i sommer, eller vil dere pusse opp kjellerstua til neste år? Det er ikke sikkert dere har råd til begge deler. Kanskje drømmer du om å gå ned i stillingsprosent for å få mer tid sammen med barna, eller mer tid til å drive på med en hobby?

Og dette er en av de viktigste grunnene til at du trenger et skikkelig budsjett: Det hjelper deg til å få en oversikt over hvilke av dine ønsker som er gjennomførbare, og det synliggjør konsekvensene av å valgene du gjør. Dermed blir det lettere å prioritere de tingene som virkelig er viktig for deg og dine. Jeg kan garantere at livskvaliteten din kommer til å øke etter hvert som du begynner å ta valg som er i tråd med dine innerste drømmer og ikke bare et resultat av et øyeblikks spontanitet.

Foto: linusb4, sxc.hu

Hvordan lage budsjett, del 1

Jeg traff på en gammel venn for noen dager siden og vi pratet en del om løst og fast før vi kom inn på tema budsjett og personlig økonomi. Du vet, den situasjonen hvor det ene tema tar det andre og så ender man opp med å snakke om noe helt annet enn det man startet med.

Fly fløy lavt over Manhattan blablabla, Air Force One blablabla, Obama vs. Bush, Obama vs. finanskrisen, finanskrisen vs. rente og forbruk, rente og forbruk vs. Luksusfellen, Luksusfellen vs. personlig budsjett. Omtrent på denne måte kom vi altså inn på tema. Det var da min gamle venn sa til meg:

- Jeg må forresten få takke deg for at jeg har så god råd for tiden
- Åh, svarer jeg mens jeg skanner harddisken for spor etter om jeg har lånt bort penger til vedkommende uten å kreve dem tilbake. For hvorfor skal det ellers være min ære at han har god råd? Han ser at jeg ser ut som et spørsmålstegn.
- Husker du den gangen vi tok den siste utepilsen i høst? Du ble sittende å fortelle meg om hvordan du satt opp ditt budsjett og hvordan du ble inspirert til å ta fornuftige økonomiske avgjørelser bare ved at du hadde et budsjett.

Jeg måtte ærlig innrømme at jeg ikke husket akkurat den delen av samtalen, men jeg tviler ikke ett øyeblikk på at jeg har fortalt noe slikt. Av en eller annen grunn ender mange av mine samtaler opp i akkurat dette temaet. Min venn kunne videre fortelle at han alt dagen etter vår utepils satte opp et budsjett for sin egen økonomi, og at også han opplevde det som mye lettere å spare penger når bare budsjettet først var på plass.

Flere ganger hadde han stått inne i en butikk med ett eller annet fristende i hånden, og etter å ha minnet seg selv på at det ikke stod noe om denne fristelsen på budsjettet la han den pent på plass igjen. Før han satte opp budsjettet ville han ikke en gang tenkt tanken på å legge noe fristende tilbake. Den gang fantes det ikke noe skille mellom hva han ønsket seg og hva han faktisk trengte.

Dette er en situasjon jeg kjenner meg svært godt igjen i selv. Før jeg begynte å sette opp budsjett forsvant pengene mine ut gjennom en hel rekke med små ”hull” i økonomien min. Jeg har tidligere skrevet om det i innlegget Summen av små beløp.

Budsjettet hjalp min venn til å gjøre forskjellen mellom å ønske seg og å trenge noe veldig tydelig, og det hendte visst noen ganger at han hadde ønsket meg dit pepperen gror. Men det gikk fort over i følge ham selv. Særlig når han kunne se at bankkontoen vokste for hver eneste måned som gikk.

Vokser din bankkonto hver måned? Har du kontroll på alle utgifter og inntekter? Hvis ikke bør du lese videre. Nedenfor skal jeg gi deg noen tips og ideer til hvordan du kan sette opp et budsjett for din husholdning.

Hva som er den beste fremgangsmåten for å sette opp et personlig budsjett er litt avhengig av hvordan du har styrt økonomien din frem til i dag. For enkelthets skyld kan vi dele inn i to grupper av mennesker:

a)De som har oversikt over hva de har brukt pengene sine på tidligere, eller som er i stand til å rekonstruere pengestrømmene. Noen mennesker er veldig flinke til å ta vare på kviteringer, både fra butikker og betalte regninger, og disse har en stor fordel når de skal finne ut hva de egentlig har brukt av penger tidligere. Noen bruker også nesten utelukkende bankkort når de skal betale, og har derved den fordelen at kontoutskriften i nettbanken gir en meget god oversikt over hvor pengene har tatt veien.

b)Den andre gruppen er i en situasjon hvor rekonstruksjon av tidligere forbruk er svært vanskelig. Det kan for eksempel skyldes utstrakt bruk av kontanter i kombinasjon med at kviteringer ikke er blitt tatt vare på. Dermed viser kontoutskriften at du for eksempel tok ut 6 000 kroner i minibank i november, men du har ingen anelse om hvor mye av dette som er blitt brukt på mat, klær, bensin eller byturer.

For denne gruppen tar det litt lenger tid å lage et realistisk budsjett, men det er overhode ikke noe vanskeligere. Driver du i tillegg og betaler regninger kontant over disk (det finnes fortsatt noen som ikke har tatt i bruk nettbank) uten at du etterpå arkiverer kviteringene blir selv det å finne fjorårets strømutgifter en utfordring.

For å sette opp et budsjett bør du starte med en oversikt over alle inntekter og utgifter du og din familie har i dag. Og det er akkurat dette punktet som byr på en ekstra utfordring for de som ikke klarer å rekonstruere tidligere pengestrømmer. Kjøp deg en liten notisblokk og skriv ned absolutt alt du bruker penger på. Start nå! Hvert minste kronestykke du bruker fører du opp i notisboken etter hvert som pengene renner ut. Noter ned dato for kjøp/regningsbetaling og om pengene er brukt til dagligvarer, mobil, klær osv.

Etter noen uker begynner du å få en rimelig god oversikt over de daglige utgiftene dine. Dermed blir du også i stand til å gjøre et anslag på omtrent hvor mye penger du bruker på mat eller byturer per måned og år. Er du i den situasjonen at du ikke husker hvilke regninger som kommer når, eller hvor stor den enkelte er, så vil det kanskje gå så mye som et år før du har skaffet deg full oversikt over økonomien din. Nok en god grunn til at du bør starte i dag.

I tillegg vil jeg anbefale alle, både de med og de uten oversikt, om å bruke Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett som hjelpemiddel når du setter opp budsjettet ditt. Bare husk på at dette er et minimumsbudsjett helt uten utskeielser.

Nedenfor har jeg listet opp tre krav til et godt budsjett.

1. Budsjettet må være realistisk. Det sier seg selv at budsjettet må inneholde realistiske tall dersom det skal ha en hensikt. Spørsmålet blir selvsagt hva som er realistisk? Dersom du kartlegger hvor pengene dine tar veien i dag, har du et mye bedre utgangspunkt for å sette opp en fornuftig og realistisk oversikt over hvor du vil at pengene skal ta veien i fremtiden. For det er nettopp det et budsjett er: En oversikt over hva du skal bruke penger på i fremtiden.

De fleste mennesker er optimistiske av natur, og det betyr at vi ikke har så lett for å sette opp et realistisk budsjett sånn uten videre. Vi har en lei tendens til å overvurdere inntekter og undervurdere kostnader. Det betyr at du aldri skal budsjettere med lønn fra for eksempel overtidstimer som du håper at du skal få. Det finnes faktisk de som budsjetterer med tippegevinster. Galskap! Kun sikre inntekter skal med i budsjettet. De fleste av oss erfarer også at det i løpet av et år kommer en hel rekke kostnader som vi ikke hadde planlagt. Sånn er det hvert eneste år, så du kan like gjerne smøre ekstra tykt på når du stipulerer utgiftene dine.

2. Budsjettet må være romslig nok til utskeielser. En av hensiktene med et budsjett er at det skal virke motiverende på deg og din familie til å ta fornuftige beslutninger. Budsjettet er ditt verktøy for å sikre at du alltid har nødvendige midler på bankkonto til å betale alle løpende forpliktelser du har, samtidig som det skal hjelpe deg til å sette av penger til mer langsiktige målsetninger.

Dersom budsjettet er satt opp så stramt at det ikke finnes noe rom for kos og hygge så vil ikke budsjettet virke motiverende særlig lenge. Det kommer rett og slett til å bli en tvangstrøye for deg, og dermed øker også sannsynligheten for at du gir pokker i hele budsjettet. I tillegg: Du skal leve – ikke bare overleve! Sørg derfor for at du har rom for noen utskeielser en gang i blant.

3. Budsjettet må være stramt nok til at det går i pluss. Som hovedregel vil jeg si at du ikke har lov til å budsjettere med underskudd. Enkelt måneder kan gjerne gå i minus, det er en situasjon som de aller fleste oppleve fra tid til annen. Men året sett under ett bør absolutt ikke gå med underskudd. Da er du på en ekstremt farlig vei, som i beste fall fører til at du får hjelp av Luksusfellen, og i verste fall fører deg inn i bunnløs gjeld, samlivsbrudd og personlig konkurs.

Går budsjettet ditt likevel i minus bør du anstrenge deg ekstremt hardt for å finne måter å kutte kostnader. Kutt ut TV, si opp alt av abonnement og medlemskap (gjerne med unntak av fagforening), slutt å røyk, spar på strømutgiftene, reduser bensinutgiftene, spis mindre kjøtt og mer poteter eller makaroni, selg om mulig bilen, selg ting og tang på finn.no eller ebay.com. I tillegg bør du vurdere muligheten for å ta en ekstrajobb.

Hva ville det bety for din økonomi om du kunne hentet hjem et par tusen kroner ekstra hver måned? Et budsjett som går i pluss sikrer deg muligheten til å drive langsiktig sparing, og dermed også muligheten til at du kan realisere dine mål og drømmer. Og husk: Det er alltid et lys i enden av tunnelen.

Dette var den første av to deler om hvordan du kan lage er personlig budsjett for deg og din familie. I morgen kommer del 2 som går mer i detalj på hvordan du kan sette opp budsjettet og ikke minst hvordan du skal forholde deg til tallene som kommer frem der.

Gå rett videre til Hvordan lage budsjett, del 2

Foto: Sigurd Decroos, sxc.hu