Så enkelt å bli rik

Mange velger å være en struts når det kommer til økonomi. De stikker hodet i sanden og nekter og forholde seg til virkeligheten. Det kan være mange årsaker til det. Noen gjør det fordi de synes økonomi er vanskelig. Og det er trist, for økonomi er overhode ikke vanskelig. Joda, det er fullt mulig å lage lange og grisete regnestykker som oss dødelige ikke forstår mye av. Men helt ordinær dagligdags økonomi, som vi alle er avhengig av, er ikke vanskelig.

I sin aller enkleste form består vår privatøkonomi av følgende regnestykke:

Velstand = Inntekter – Kostnader

Din velstand, eller rikdom om du vil, er avhengig av inntekten din og hvilke kostnader du pådrar deg. Og til en viss grad kan du selv velge hvilke tall som skal inn i regnestykket. Hvis du sparer smart oppnår du etterhvert ønsket velstand. Det jeg egentlig sier er at noen har valgt å bli rik, mens andre har valgt å ikke bli det.

Nå er det helt sikkert noen av dere som rister på hodet og synes jeg er en tulling som kan si at rikdom er noe hvem som helst kan velge. ”Da hadde jo selvsagt alle valgt det da. Nei, Pengemannen, det er nok ikke så enkelt”.

Jeg påstår ikke at å bli rik er et valg du tar og så over natten har ønsket ditt gått i oppfyllelse. I de aller fleste tilfeller så tar det tid. Men dess bedre tid du har, dess lettere er det å bli rik. Det vil alltid være noen som drømmer om lett-tjente penger, og noen få klarer faktisk også å tjene penger raskt. Men det er unntakene. Velger du derimot å bygge velstanden din stein for stein kan du være ganske trygg på at du også når målet ditt.

Forutsetningen som ligger til grunn er at du er enig i formelen over som sier at velstanden din er differansen mellom inntektene og kostnadene dine. Og da snakker jeg ikke bare om årets inntekter og kostnader, men alle inntekter og kostnader du har gjennom hele livet.

Da ser du også at det er to måter du kan øke velstanden din på. Du kan enten øke inntektene dine, eller du kan redusere kostnadene dine. Mange av innleggene jeg har skrevet tidligere har fokusert på å redusere kostnadene. Og inn til et visst punkt er det den meste effektive måten å øke velstanden din på. Må du ha den kaffen? Kan du klarer deg med den sofaen ett år til?

De aller fleste av oss kan med enkle grep redusere levekostnadene våre i dag, og derigjennom få muligheten til enda større velstand i morgen.

Å få kostnadene helt ned i null er verken mulig eller ønskelig. Vi må alle ha tak over hode og mat på bordet. I tillegg skal vi også kjenne på følelsen av å leve, ikke bare overleve. Utfordringen for mange av oss er at vi i perioder lever over evne. Vi lever rett og slett så godt at det går ut over vår langsiktige velstand. For å stjele et uttrykk fra miljøbevegelsen; mange har en livsstil som ikke er bærekraftig. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på global oppvarming. Jeg tenker mer på kredittkortene som går varm.

Dersom du må leve på kreditt, så er kostnadene dine større enn inntektene dine. Det betyr at regnestykke over er negativt, og dermed blir også velstanden din negativ. Jeg kaller det kunstig velstand, og du har sikkert sett det i ditt eget nabolag. Folk som på død og liv skal ha det siste av tekniske duppeditter, nyeste bilmodell, klær kastes etter to gangers bruk og de er avhengig av minst tre sydenturer i året.

Ikke noe galt i verken duppeditter eller sydenturer. Problemet for mange er at dette er en kunstig velstand (finansiert ved kreditt) framfor reell velstand (finansiert ved at inntekten er større enn kostnaden).

Nå er det mange som aldri har hatt kredittkort eller på annen måte levd over evne, som likvel ikke opplever rikdom. Da har de mest sannsynlig latt seg lure av leve-etter-evne-bløffen.

Den andre delen av regestykket består av inntekten din. Kan du gjøre noen som øker inntekten din, så øker du også din egen velstand. Ikke alle har mulighet til det på kort sikt, men på lengre sikt kan alle som ønsker det øke inntekten sin.

Enkelt sagt finnes det to typer inntekter. Aktiv og passiv. Aktiv inntekt er penger du må jobbe for, og for de fleste vil det si lønn fra en arbeidsgiver. Passiv inntekt er penger som du ikke direkte jobber for å få. Det er ikke du som jobber for pengene, men pengene som jobber for deg. Eksempel på det er renteinntekter fra bankinnskudd, eller om du eier aksjer i en bedrift som betaler ut utbytte (utbytte er en andel av bedriftens overskudd som blir utbetalt til eierne). Har du en leilighet som du leier ut er det også et eksempel på passiv inntekt.

Passiv inntekt kommer altså ikke helt av seg selv. Du må først ha noen penger som du enten setter i banken, kjøper aksjer eller eiendom for, eller kjøper andre eiendeler som i neste omgang gir inntekt. Er du riktig smart bruker du den passive inntekten til å kjøpe enda flere eiendeler som gir ytterligere passiv inntekt.

Døgnet har bare 24 timer og lager dermed en naturlig begrensing i hvor stor aktiv inntekt du kan ha. Passiv inntekt derimot. Det eneste som setter begrensningen i hvor mye passiv inntekt du kan ha er hvor mange kronestykker du klarer å sette i arbeid.

Og hvor mange kroner du klarer å sette i arbeid er avhengig av hvor lave kostnader du klarer å holde i forhold til inntekten din (både den aktive og den passive inntekten). Ser du sammenhengen? (Hvis du ikke ser den, så er det mest sannsynlig bare meg som ikke er flink nok til å forklare.)

Har du et ønske om økt velstand på sikt handler det ganske enkelt om å finne måter hvor du kan øke inntektene dine, eller redusere kostnadene dine. Fortrinnsvis begge deler. Så enkelt…og likevel så vanskelig.


Foto: Marco Michelini, sxc.hu

Derfor er ikke du rik

Har du av og til lurt på hvorfor noen mennesker tilsynelatende vasser i penger, mens din bankkonto er faretruende nær null? Her skal du få svaret.

Det handler om atferden din. Hver eneste dag gjør vi mange ting som har økonomiske konsekvenser – uten at vi tenker så nøye over det. Og det er akkurat det som er problemet for de fleste av oss. Vi glemmer hvor viktig alle de små beløpene er på lang sikt. Jeg har skrevet om det flere ganger før – og kommer sikkert til å minne deg på det senere også.

Jeg skal gi deg et eksempel på hvor stor betydning små beløp har på din langsiktige økonomi. La oss tenke oss to personer, Herr Sparesen og Fru Shopalot. Begge to har 100 000 kroner stående på en bankkonto som de får 5 % rente på. Jeg aner ikke hvordan Fru Shopalot har klart å få så mye penger på konto, men det spiller for så vidt ingen rolle akkurat nå. Renteinntekter fra bank beskattes med 28 % hvert år, slik at renten de reelt sett får er 3,6 %.

Fru Shopalot er ingen storshopper, for hun handler aldri for store pengebeløp – derimot er hun en ofteshopper (hey, der tror jeg at jeg fant opp et nytt ord – google gir hvertfall null treff på ofteshopper). Fru Shopalot handler ofte, og i snitt gjør hun det for 40 kroner hver dag, eller 14 600 kroner i året. Ikke det helt store beløpet med andre ord. Herr Sparesen derimot sparer opp 40 kroner for hver dag som går. Disse pengene setter han inn i banken ved hvert årsskifte.

To personer, samme utgangspunkt. Eneste forskjellen er ulik atferd, men det er også den eneste forskjellen som skal til for å lage dramatiske konsekvenser. Og konsekvensene vil bare øke for hvert eneste år som går.

Etter at ett år er passert sitter nå Herr Sparesen med 118 200 kroner i banken. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt + 14 600 i sparing). Bankkontoen til Fru Shopalot har falt til 89 000 kroner. (100 000 + 5000 i renter – 1 400 i skatt – 14 600 i forbruk).

Etter to år har Herr Sparesen 137 055 kroner i banken. (118 200 fra året før + 5910 i rente – 1 655 i skatt + 14 600 i sparing). Fru Shopalot er nede i 77 604 kroner. (89 000 fra året før + 4 450 i renter – 1 246 i skatt – 14 600 i forbruk).

Vi forstår fort at det ikke kommer til å gå særlig bra med Fru Shopalot om hun skal fortsett å sløse bort 40 kroner hver dag. Merkelig i grunnen at alle skjønner det når de får presenter tallene slik, når det er så mange som ikke forstår det i hverdagen.

Etter sju år har Fru Shopalot kun skarve 77 kroner igjen på konto. Resten er bruk opp. Tror dere hun sitter igjen med noen ting av særlig verdi eller betyding? Ikke vet jeg, men det er neppe mye av varig verdi du får kjøpt for 40 kroner dagen.

På samme tid har bankkontoen til Herr Sparesen vokst til over 265 000 kroner. Og hele forskjellen skyldes 40 kroner dagen!

La oss videre anta at Fru Shopalot ikke har forstått tegningen. Hun forstår rett og slett ikke konsekvensen av å sløse bort småpenger. Dette gjelder selvsagt ikke deg, kjære leser, for du har selvsagt forstått hva ei krone egentlig koster (Håper jeg). Fru Shopalot fortsetter å shoppe selv om kontoen havner over på minussiden. Og det er ikke noe problem siden hun selvsagt har kredittkort, må vite. Renten på kredittkortet er 18 %. Og kredittkort er ikke noe problem å få. Det kan du lese mer om på dette innlegget skrevet av Formuebygging.

Nå finnes det selvsagt kredittkort med lavere rente enn dette, men så er jo ikke Fru Shopalot så veldig interessert i krig og fred og politikk og penger og sånn… (18 % er for øvrig lik overtrekksrenten i Nordea).

Etter ytterligere 10 år med hemningsløs shopping (Hemningsløs?? Hallo! Vi snakker kun om 40 kroner dagen!) er saldoen til Fru Shopalot 343 000 kroner i minus. (OK, så var det kanskje litt hemningsløst likevel da) Nå er det selvsagt ingen banker, selv ikke de ivrigste lånehaiene, som ville latt henne holdt på så lenge uten å kreve en eneste tilbakebetaling, for ikke å snakke om alt hun ville pådratt seg av purregebyr og inkassosalær. Men la oss være litt snill med Fru Shopalot og se bort fra slike kostnader. Hun har det tøft nok som det er.

Hvordan har det så gått med vår gode venn Herr Sparesen i samme periode? Jo bankkontoen hans viser nå pene 550 000 kroner. Og etter 30 år sitter han igjen med 1 055 000 kroner. Samme året passerer vår venninne Fru Shopalot 3 millioner i gjeld.

Hele forskjellen skyldes ulik holdning til helt dagligdagse ting som en kopp kaffe her, en ny bluse der. Og det helt uten at Herr Sparesen har vært særlig smart. For det har han overhode ikke vært. Det er bare det at når vi plasserer ham ved siden av vår venninne så virker det slik.

Med så lang sparehorisont burde han plassert pengene i aksjefond for å få høyere avkastning. På lang sikt må vi regne med at han da vil få rundt 10 % avkastning på pengene sine. Da ville han også sluppet å betale skatt på avkastningen hvert eneste år. Først når han selger aksjefondet etter 30 år må han betale skatt av gevinsten. I mellomtiden får han låne skattekronene helt gratis av staten, slik at han har enda flere penger som jobber for seg.

Hvordan er det med deg? Jobber dine penger for deg eller mot deg?
Hvis du føler at pengene jobber mot deg bør du snarest finne ut hvordan du kan snu utviklingen. Start med å sette opp et budsjett. Det er gjerne heller ikke så dumt å bli bevisst hva du egentlig ønsker deg i livet ditt.

Status per 01. august 2009

Det er på tide å gjøre opp status for juli måned. Forrige måned sank egenkapitalen min med 3 000 kroner. Det største fallet kom i kontant-beholdningen med 12 000 kroner. Dette var jeg forberedt på, men fallet ble noe større enn jeg hadde ventet for en måned siden. Det er flere årsaker til dette.

For det første ble inntekten noe lavere enn jeg trodde. Antall arbeidstimer i begynnelsen av juli var en god del lavere enn beregnet. Dette var den samme perioden hvor vi virkelig hadde et nydelig sommervær med temperaturer opp mot tretti grader. Med andre ord en fantastisk herlig tid å ha ferie på. Så jeg er ikke så veldig lei meg for at det ikke ble så mye jobbing akkurat da. Men litt surt er det likevel at budsjettet sprekker.

Jeg må visst også sette meg ned å sjekke om budsjettet mitt faktisk oppfyller alle tre krav til et godt budsjett. Det kan nemmelig se ut som jeg selv har syndet mot krav nr. 1. Budsjettet trenger uansett en oppdatering etter at vi har fått to nye familiemedlemmer.

Den andre årsaken er at vi har hatt noen utgifter som jeg ikke kunne forutse da jeg skrev forrige statusrapport. Vi er i ferd med å overta huset til min bestefar, og i den forbindelse har vi hatt en del utlegg til oppussing. Det er ikke noe omfattende arbeid, men det koster likevel noen tusenlapper å kjøpe maling, sparkel, verktøy og så videre. Og som om ikke det er nok ble det en del sløsing med penger i løpet juli måned.

Neste betaling av studielånet er først 15. august. Siden jeg ikke betaler inn ekstra på lånet, men kun betaler det jeg skal – når jeg skal, så øker gjelden min i Lånekassen ved hvert månedsskifte.

Status per 01. august var som følger:

Sum eiendeler: kr 308 000 (- 0,3 % siste måned)
Sum gjeld: kr 389 000 (+ 0,4 % siste måned)
Sum formue: - kr 81 000 (- 3,6 % siste måned)

Mesteparten av fallet i kontantbeholdningen er blitt kompensert ved at verdien på aksjer og aksjefond har økt med 7 000 kroner. Pensjonssparingen har også økt litt i verdi slik at sluttresultatet ble et fall i egenkapitalen på 3 000 kroner.

Likviditetsmessig blir august en katastrofe. Inntekten blir tilnærmet lik null, mens alle faste kostnader løper som normalt. Og så er jo august en av månedene hvor Lånekassen skal ha sine tusenlapper. Vi vil nok trolig også få en del ekstra utgifter i forbindelse med flytting til ny og større bolig. Det kreves tross alt noe mer møbler å innrede to fulle etasjer enn tre rom og kjøkken. Nå er det slett ikke sikkert at vi kommer til å kjøpe alle møblene i løpet av denne måneden, men noe blir det sikkert. Vi kommer heller ikke til å kjøpe alt nytt. Det finnes utrolig mye bra til salgs på finn.no, og to nye sofaer har vi alt kjøpt på Fretex. 1 450 kroner for én treseter og én toseter som er helt feilfrie synes jeg var et godt kjøp.

Selv om jeg kommer til å gå med dundrende underskudd i august sover jeg godt om natten, for jeg har etter hvert fått en brukbar buffer. Jeg har lenge visst hvordan inntektssituasjonen vil bli og derfor lagt penger til side jevnt og trutt gjennom hele året. Om nødvendig kan jeg i øyeblikket frembringe 85 000 kroner i kontanter uten å selge aksjer eller bryte BSU-kontrakten. Skulle jeg finne på å selge aksjer og aksjefond øker beløpet til over 200 000 kroner – fortsatt uten å bryte BSU-kontrakten. Nå er det riktig nok svært lite aktuelt å selge aksjer eller fond med det første.

Ser jeg litt lenger frem vil også september bli en måned med inntekt langt under gjennomsnittet. Først fra oktober av, og ut året, vil inntekten mest sannsynlig bli meget behagelig. Disse siste månedene av året må jeg altså bruke til å bygge opp igjen bufferkontoen. Men selv om jeg tror at dette er slik høsten vil bli kan jeg aldri vite sikkert. Derfor kommer det nok til å bli lenge til du hører meg si at bufferkontoen min er stor nok.

Penger er et spørsmål om holdninger

Jeg har flere ganger hevdet at hvor mye penger du har eller hvor mye penger du en dag kommer til å få, er et spørsmål om holdninger. Dine holdninger. Holdninger til penger, forbruk, gjeld, nøysomhet, sparing, investering og statussymboler er det som tilslutt avgjør hvor rik du blir. Det er ikke hvor mye du arver som avgjør. Heller ikke om du er advokat og tjener én million, eller om du er hjelpepleier og tjener 300 000 kroner.

Selvsagt er det lettere å bli økonomisk uavhengig om inntekten er høy. Forutsatt at du har de rette holdningene. Men uten rett innstilling spiller det ingen rolle hvor mye penger du tjener, du kommer aldri til å bli rik. Tenk bare på alle kjendiser som har tjent millioner på millioner og likevel går konkurs.

Friidrettsstjerne Marion Jones tok 3 gullmedaljer i OL (som hun senere mistet pga. doping) og tjente på toppen av sin karriere 45 millioner i året. Hun gikk konkurs i 2008.

John Arne Riise har tjent langt over 100 millioner på å sparke ball. Likevel klarte han å bli slått konkurs i 2007.

Mike Tyson tjente ufattelige 2,3 milliarder kroner. Brukte opp rubbel og bit og enda litt til.

Og det er ikke bare idrettsstjerner som går konk. Neida, musikere er ikke så mye bedre de heller. Billy Joel, Cyndi Lauper, David Crosby, Jerry Lee Lewis, LaToya Jackson, Marvin Gaye, Mick Fleetwood, Natalie Cole, Tom Petty, Toni Braxton og Willie Nelson har alle det til felles at de har tjent grisemye penger og likevel gått konkurs.

Det finnes selvsagt mange årsaker til at hver av disse kjendisene har gått konkurs. Felles for dem alle er likevel at de på en eller annen måte har latt økonomien gå over styr. De har mistet kontrollen, brukt mer penger enn de hadde, sløst bort både store og små pengebeløp og aldri tenkt på at bankkontoen faktisk ikke er utømmelig. De har gått i luksusfellen.

Det må være bittert en gang å ha vasset i penger for så å oppleve at alt du eier og har havner på tvangsauksjon. Det kan fort bli litt vanskelig å gi en fornuftig forklaring på hvor alle pengene har tatt veien.

Det er likevel en forklaring som skiller seg ut. Legendariske George Best, med 14 år på Manchester United, tjente rundt 600 millioner i løpet av sine år som fotballspiller. Han gikk konkurs han også, og forklaringen: ”I spent a lot of money on booze, birds and fast cars. The rest I just squandered”

Foto: Wikipedia

Sparesmart.no

Jeg har grublet og tenkt en del i det siste på hvilken bankforbindelse jeg bør holde meg til. I innlegget ”Bør jeg bytte bank?” konkluderte jeg med at jeg ville forbli kunde i Skandiabanken og heller flytte en større andel av pengene mine over til rentefondet Skagen Høyrente. Begrunnelsen min var at Skandiabanken slett ikke har de beste rentebetingelsene lenger, mens Skagen Høyrente derimot er konkurransedyktig med de beste innskuddsrentene.

I skrivende stund er effektiv rente i Skagen Høyrente på 2,23 %. Effektiv rente i et rentefond er den avkastningen fondet vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg. Den effektive renten er dermed ingen garanti for hva den faktiske avkastningen kommer til å bli. Den kan bli høyere eller lavere enn det den effektive renten uttrykker i dag.

I Sparesmart.no er renten i øyeblikket 3,35 % (ned fra 3,60 % i juni). Renten er med andre ord over én prosentpoeng høyere enn effektiv rente i Skagen Høyrente. Sparesmart.no kan selvsagt heller ikke garantere at denne rentesatsen blir stående. Den vil opplagt endre seg i takt med resten av rentemarkedet. Det Sparesmart.no derimot gjør er å garantere at de alltid vil være blant de fem beste på innskuddsrente i oversikten til finansportalen.no

Jeg har derfor opprettet konto hos Sparesmart.no. Om du bruker BankID fra før så er det gjort på noen øyeblikk å opprette ny konto, men av en eller annen grunn tar det opp til to virkedager før du kan ta kontoen i bruk. Ventetiden er over for min del, og jeg har nettopp overført de første kronene til min sparesmartkonto. Jeg har ikke tenkt å bytte til sparesmart.no helt, men en del av bufferen min kommer til å bli plassert i denne banken.

Er det noen grunn til å tro at Sparesmart.no kommer til å fortsette å ha de beste innskuddsrentene? Ja faktisk, det tror jeg. Den er en helt ny aktør på markedet, etablert så sent som 15.mai 2009, og er fullstendig avhengig av å opparbeide seg et godt rykte. Det finnes om lag 130 banker i Norge, med stort og smått. Om Sparesmart.no skal han noen mulighet til å opparbeide seg en markedsandel er de rett og slett nødt til å være best.

Tilbyr de noe middelmådig vil ingen gidde å bli kunde og dermed vil veien til skifteretten bli kort. DnBNor derimot er så stor og vel etablert at de trygt kan levere produkter som ligger langt under middelmådighet, noe de også gjør, og fortsatt oppleve at kundene er lojale. Norske bankkunder er alt for sløve (meg selv inkludert).

Nettbanken til Sparesmart.no er veldig enkel. Her finnes ingen fancy grafikk eller finurlige tekniske løsninger. Alt er laget så enkelt som mulig, og det er tydelig at de anstrenger seg for å holde kostnadene lave. De tilbyr heller ingen andre produkter en Sparesmartkonto. Ingen boliglån, ingen billån, ingen kredittkort. Keep it Simple, Stupid.

Vi har fått nytt familiemedlem

For noen uker siden kom jeg over en liten kattepus som satt i veikanten et lite stykke unna der vi bor. Den så ut som en bitte liten ulldott der den satt helt forskremt og så på meg da jeg stanset bilen. Jeg kunne ikke se tegn til hverken kattemamma eller folk, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta kattungen med meg. Pus kunne ikke være mer en ca tre uker gammel, så den var hvert fall alt for liten til å være på tur på egenhånd. Alternativet til å ta med meg Pus ville være å la han ligge igjen for å dø.

Og det er det visst mange som gjør nå i ferietiden. I følge Dagbladet er sommeren høysesong for å dumpe kjæledyr. Om det er dette Pus er blitt et offer for er jeg ikke sikker på, men jeg klarer ikke finne så mange andre forklaringer. Det er hvert fall ingen som har tatt kontakt selv om vi har lagt lapp om funnet kattunge i samtlige postkasser i området.

Og dermed så har vi altså fått et nytt familiemedlem. Jeg har ingen erfaring med katt fra før, men Fruen hadde katt store deler av barndommen. Og hun er mildt sagt begeistret over at vi har fått Pus i hus. Til å begynne med var jeg mest bekymret over at Pus egentlig burde vært hos mammaen sin, men nå ser det ut til å gå veldig bra. Han vokser for hver dag som går, hopper og leker, og maler som en katt (bokstavelig talt). Og når han kommer krypende opp i halsgropen min og legger seg godt til rette mens jeg ligger på sofaen så er også jeg solgt. Pus er blitt en del av familien.

Alt første kvelden jeg fant Pus bar det av sted til dyrebutikken for å kjøpe morsmelkerstatning og fôr til kattunger. Til å begynne med måtte Pus mates med tåteflaske før vi gikk over til at han slurpet i seg fra en teskje. Nå eter han snart som en hest. Og dermed må vi også opprette en ny post i budsjettet. Men hva koster det i året å ha katt? Noen som har en formening om det?

Her finner vi også noe av forklaringen på at vi ikke har klart å hente oss inn igjen med fast handledag. Plutselig kommer vi på at det er noe Pus bare må ha, og så er det avsted til kjøpesenteret igjen. Og når vi først er der så kan vi jo bare stikke innom den butikken og den butikken. Vi er blitt utrolig flinke til å lure oss selv i det siste...

Jeg ser hvert fall alt nå at det ikke blir billig. Først så har det vært en del engangskostnader som kattehus, reisekasse, kattetoalett, matskåler og leketøy og jeg vet ikke hva. Så er det all kattematen vi må kjøpe. Og så er det ormekur og snart skal den vaksineres og sikkert kastreres. Er det forresten smart å kastrere katten? På den ene siden er det langt flere katter i verden enn det er etterspørsel etter, hvilket Pus er et levende bevis på. Og kastrering gjør hankatter roligere. Men på den andre side…skal ikke en mann få lov til å være mann?

Og veterinær er heller ikke billig. Det fikk vi erfare da Pus spiste av ene terrasseplanten til min mor. Det gikk ikke lang tid før Pus begynte å kaste opp og hive etter pusten. I løpet av de neste minuttene ble han helt slapp og livløs, og vi trodde rett og slett at han skulle dø i armene på oss. I hui og hast kastet vi oss i bilen og rakk akkurat nærmeste veterinær før stengetid. Pus ble straks lagt på operasjonsbordet hvor han fikk sprøyte og ble puttet full av kull som motgift. Deretter fikk han intravenøs næring for å komme til hektene igjen. Pris: 1 100 kroner.

Om det var verdt pengene? Mange vil si at det er tullete å bruke så mye penger på en katt. Du kan jo finne en ny kattunge helt gratis i grøftekanten… Jeg synes absolutt det er verdt pengene. Pus er tross alt blitt en del av familien.

Foto: Pengemannen